Sivilingeniør/Masterprogram 5-årig

Materialteknologi

- Vi leter etter deg som vil utvikle morgendagens materialer!

Hvordan skape et miljøvennlig energisamfunn?
Materialer er viktige - de redder liv, skaper arbeidsplasser og sparer miljøet.


Hva er materialteknologi?
Materialteknologi er læren om materialer og hvordan man på best mulig måte kan benytte denne kunnskapen. Dette innebærer å forstå hvordan strukturen til ulike materialer er avgjørende for dets egenskaper og bruksområder. Materialteknologi er tverrfaglig og omfatter alt fra fremstilling av aluminium, stål og silisium – til utvikling av nye materialer for energiproduksjon og hydrogenlagring.
Materialteknologi er derfor et viktig satsningsområde for norsk industri. God kompetanse i materialteknologi og riktig materialvalg kan spare bedrifter for mye penger og arbeid!

I dag står materialteknologer overfor spennende utfordringer som miljøvennlig metallframstilling og resirkulering, avansert materialbruk innenfor olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen og i Nordområdene, samt utvikling av nye materialer basert på nanoteknologi for miljøvennlig og effektiv utnyttelse av våre nasjonale energiressurser. Les mer om hva materialteknologi er...

Bildet illustrerer noe av tverrfagligheten som ligger innebygget i materialteknologistudiet. Du har som materialteknologistudent mulighet til å spesialisere deg innenfor mange ulike områder som dekker hele kjeden fra metallproduksjon og anvendelse av silisium i solceller til bruk av aluminium i bil. Foto: Geir Mogen /NTNU

Hvorfor velge materialteknologi?
En sivilingeniørutdanning i materialteknologi gir kompetanse på områder som er viktige for Norge som industrinasjon, både i dag og i framtiden. NTNU har en av verdens beste profesjons- og forskerutdanninger innenfor dette fagområdet. Du vil som materialteknologistudent nyte godt av denne kompetansen, og få en utdannelse som oppleves både relevant og karrierefremmende i en senere jobbsituasjon.

Det er mange ulike bedrifter som trenger folk med kompetanse innenfor materialteknologi, og du vil som materialteknolog ha mange muligheter etter endt utdannelse.

Samtidig har dette studieprogrammet små klasser med ca. 30 studenter, noe som gjør at man raskt blir kjent med sine medstudenter. Klassefølelsen, samholdet og den personlige kontakten med faglærerne ved instituttet gjør materialteknologistudiet helt unikt, og skiller studiet fra de fleste andre universitetsstudier. Derfor bør du velge å studere materialteknologi ved NTNU!

Bilder fra smeltehallen ved Institutt for materialteknologi, foto: Geir Mogen /NTNUMetallfremstilling – utfordringer og muligheter
Visste du at metaller kan framstilles på ulike måter – fra naturlige råmaterialer eller ved resirkulering av skrapmetall? Aluminium og stål er eksempler på materialer som i økende grad resirkuleres, og som derfor byr på mange nye og spennende utfordringer for deg som materialteknolog. Solcellesilisium er et viktig materiale som i dag fremstilles ved resirkulering av kostbart silisium fra elektronikkindustrien. Nå satser norsk solcelleindustri stort på å masseprodusere dette materialet gjennom direkte reduksjon av SiO2 (kvarts) til Si ved bruk av karbon. Fremtidige materialteknologer får være med å utvikle denne viktige industrien i Norge.

Båter, biler, fly, oljeplattformer og skyskrapere – kompetanse i materialteknologi er viktig!
Har du tenkt over hvilke materialer en bil, båt, et fly eller en offshoreinstallasjon er laget av? Hvorfor er akkurat de materialene valgt? Hvilke materialegenskaper er viktige? Hva er det egentlig som bestemmer materialegenskapene? For å forståe dette, kreves det grunnleggende kunnskaper om hvordan nano- og mikrostrukturen til materialene påvirker bruksegenskapene. Som et verktøy for strukturkarakterisering benyttes avanserte elektronmikroskoper med en oppløsning helt ned på atomnivå. Bli med og lag fremtidens biler i aluminium, eller legg grunnlaget for sikker og miljøvennlig utnyttelse av olje- og gassressursene i Nordsjøen og Nordområdene.

Energiteknologi – materialteknologi og nanoteknologi
Bilde av en brenselcelleHar du tenkt på at økt bruk av hydrogen som energibærer forutsetter at det skjer et kvantesprang i utviklingen av såkalte funksjonelle materialer? Dette er smarte materialer som du finner i solceller, superledere, datamaskiner, batterier, brenselceller og katalysatorer, og som har en fysisk egenskap som kan utnyttes. Miljømessig sett er hydrogen en attraktiv energibærer. Derfor har elleve av de største bilprodusentene i verden utviklet brenselcelledrevne biler basert på hydrogen.

Med basis i nanoteknologi kan du utvikle billigere og mer robuste materialer til bruk i blant annet brenselceller, solceller, CO2-rensing og saltkraft – og dermed bidra til at denne teknologien blir mer konkurransedyktig i fremtiden. Da er materialteknologistudiet ved NTNU akkurat noe for deg. Les mer om nanoteknologi og materialer for energiproduksjon...


Tue, 10 Apr 2012 15:44:28 +0200

Læringsmål

Siden materialteknologi er tverrfaglig, må du ha solide basiskunnskaper innen matematikk, fysikk, kjemi og datafag. Samtidig må du forstå hvordan materialene framstilles, hvordan de er oppbygd, hvilke egenskaper de har og hvordan de formes og brukes. Det er dette du lærer de tre første årene. Fordypning starter i fjerde årskurs ved valg av hovedprofil, og avsluttes med en hovedoppgave på våren i femte klasse. Som ferdig utdannet materialteknolog skal du ha opparbeidet deg ferdigheter i bruk av vitenskapelige metoder for løsningen av større industri- og forskningsprosjekter innenfor ditt spesialområde.


Hovedprofiler

Fordypning begynner i fjerde årskurs når hovedprofil skal velges. De tre hovedprofilene som tilbys er:

Studieveileder kan hjelpe deg med å finne den hovedprofilen som passer akkurat for deg. Videre spesialisering frem mot en mastergrad skjer i femte årskurs ved at du velger fordypningsemner, prosjekt- og masteroppgave. Sistnevnte er knyttet opp mot løpende industri- og forskningsprosjekter.


Illustrasjonsbilde/FOTO: Agendum See Design/Commando Group/Rune Spaan

Fakta om studieprogrammet

Gradsnivå: Sivilingeniør/Master 5-årig
Studieprogramkode: MTMT
Studiepoeng: 300
Søknadskode: 194 755
Adgangsbegrensning: Ja
Fakultet: Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Informasjonens gyldighet:
Informasjonen om programmet er gyldig våren 2012.

Aktuelle nyhetssaker

Til deg som skal begynne på NTNU

Hvorfor valgte jeg å studere materialteknologi?

Marte Brynjulfsen går i 2. klasse på materialteknologi, og er kjempefornøyd med sitt studievalg!

- Jeg valgte å søke materialteknologi fordi jeg synes linjen virket allsidig med en god kombinasjon av fysikk og kjemi. Det tenkte jeg kunne være lurt når jeg senere skal søke jobb. Dette viste seg å stemme bra, og materialteknologi er kjempegøy. Vi lærer både om kjemiske og fysikalske sider ved metaller og andre materialer. Det er en veldig fin og praktisk kombinasjon av kunnskap, i tillegg til at det er gøy å lære i seg selv.

Jeg liker å lære om hvordan ting rundt meg fungerer, noe vi gjør på materialteknologi, for eksempel:

  • hvorfor en bil blir deformert på en spesiell måte under en kollisjon?
  • hvorfor ruster noen av materialene?
  • hvorfor kan ikke noen materialer benyttes i båtbygging fordi de sprekker i kaldt vann?

I tillegg til at en får svar på mange spørsmål er det et kjempebra miljø på materialteknologi. Vi er en liten klasse med rundt 35 studenter, vi blir derfor godt kjent og du får fort mange venner som du kan trene med og spørre om hjelp under studietiden. Det er hyggelig med eget pauserom hvor vi får gratis kaffe, innkjøpt av linjeforeningen. Vi blir også kjent med professorer som gjerne hjelper oss med oppgaver om vi trenger det. Les mer om hvorfor velge materialteknologi...

Bilde av Marthe, student ved sivilingeniørutdanning materialteknologi ved NTNU