Velg eksisterende webinnhold eller legg til webinnhold som skal vises i denne portleten.

Indecol banner

Program for industriell økologi (IndEcol)

Program for industriell økologi (IndEcol) er et tverrfaglig universitetsprogram etablert i 1998 ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Programmet omfatter et masterprogram opprettet i 2004 og et stort antall doktorgradsprosjekter og forskningsprosjekter. Tverrfaglig forskning og undervisning står sentralt ved IndEcol, og målet er å knytte sammen teknologiske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige bidrag i letingen etter bærekraftige løsninger på produksjon og forbruk av energi og ressurser.

Mer info - More information

Se våre engelske sider for mer informasjon.
See our pages in English for much more detailed information.

 

The Laudise Medal tildelt til førsteamanuensis Anders Hammer Strømman

The Laudise Medal deles ut hvert andre år av The International Society for Industrial Ecology (ISIE) til en forsker som har hatt fremdragende bidrag til utviklingen av fagfeltet i en tidlig del av sin karriere.

15 Juni 2011

The Laudise Medal tildelt til førsteamanuensis Anders Hammer Strømman

The Laudise Medal deles ut hvert andre år av The International Society for Industrial Ecology (ISIE) til en forsker som har hatt fremdragende bidrag til utviklingen av fagfeltet i en tidlig del av sin karriere.

Fikk prisen på Berkeley
Prisen ble overrakt av professor Marian Chertow fra Yale University under ISIE sin konferanse ved UC Berkeley i begynnelsen av juni.

I sin begrunnelse framhevet juryen at Strømman har gitt et betydelig bidrag til å forbedre metodikken for livsløpsanalyser. De la også vekt på hans arbeid innefor miljøanalyser av bioenergi og globale produksjonssystemer.

Miljøvurderinger
Førsteamanuensis Anders Hammer Strømman har bidratt til å bygge opp en forskningsaktivitet på miljøvurderinger av energi- og produksjonssystemer samt bærekraftig mobilitet som er internasjonalt anerkjent.

Det er femte gang prisen deles ut. Den første prisvinneren var Professor Edgar Hertwich . De andre tre vinnerne er i dag professorer ved UC Berkeley, UC Santa Barbara og Carnegie-Mellon University.

Hertwich var i sin tid veileder for Anders Hammer Strømman, og gjennom den siste prisutdelingen er NTNU eneste institusjon i verden som kan skilte med å ha mottatt denne prisen to ganger. Dette viser at NTNU har en ledende internasjonal posisjon innenfor industriell økologi.

Til minne om pioner i materialteknologi
The Laudise Medal deles ut til minne om Robert Laudise (1931-1998) som var en pioner innen materialteknologi og først og fremst dannelse av krystaller. Han en sentral bidragsyter i den tidlige utviklingen av industriell økologi som fagfelt. Prisen er donert av AT&T Environment.

Pressemelding: Ny doktorgrad på livsløpsanalyser av karbonfangst og lagring. Store framtidige miljøgevinster ved bruk av CCS-teknologier

Livsløpsanalyser av ulike teknologier for karbonfangst og lagring (Carbon Capture and Storage – CCS) viser ikke overraskende at de fører til betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser, men at det samtidig medfører betydelige økninger av andre miljøpåvirkninger. En utbredt bruk av CCS er dermed et spørsmål om en avveining mellom utslipp av drivhusgasser og andre miljøutfordringer. Analysene viser også store forskjeller mellom de ulike CCS teknologiene. 

11 april 2011

Pressemelding: Ny doktorgrad på livsløpsanalyser av karbonfangst og lagring. Store framtidige miljøgevinster ved bruk av CCS-teknologier

Livsløpsanalyser av ulike teknologier for karbonfangst og lagring (Carbon Capture and Storage – CCS) viser ikke overraskende at de fører til betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser, men at det samtidig medfører betydelige økninger av andre miljøpåvirkninger. En utbredt bruk av CCS er dermed et spørsmål om en avveining mellom utslipp av drivhusgasser og andre miljøutfordringer. Analysene viser også store forskjeller mellom de ulike CCS teknologiene. 

Stipendiat Bhawna Singh ved Program for Industriell Økologi ved NTNU har i sin avhandling brukt livsløpsanalyser (LCA) for å studere ulike CCS teknologier anvendt på energiproduksjon basert på kull og naturgass. CCS er betraktet som en av de mest realistiske måtene for å få ned utslippene av klimagasser og samtidig møte den økende etterspørselen etter energi.

Singh viser i sin avhandling at CCS kan bidra med å redusere uslippene av klimagasser med 74-78% fra kullkraftverk og 64-73% fra gasskraftverk, men at påvirkningen fra nesten alle andre miløpåvirkningskategorier øker betydelig. Økningen på human toksisitet er 40-75%, terrestrisk økotoksisitet er 60-120% og for eutrofiering 60-200%.

For kullbaserte kraftverk viser analysene at det er anlegg som er basert på såkalt IGCC-teknologi (integrert gassifisering med kombinert syklus) som har best miljøprofil, mens det for gassbaserte anlegg er teknologier basert på delvis oksidering eller bruk av oxyfuel som har best miljøprofil. Dette skyldes lavt energiforbruk, høy fangseffektivitet og ingen utslipp av tokisiskeforbindelser fra disse anleggene. En utfordring med disse teknologiene er imidlertid at de fortsatt kun er på forsøksstadiet.

I sine analyser har Singh også brukt LCA til å analysere framtidige scenarioer. Her blir viktige parametre som energieffektivitet og utslippskontroll endret i tråd med en antatt teknologisk utvikling. Disse analysene viser at det er sannsynlig at den samlede miljøpåvirkningen kan reduseres betydelig fram mot 2050 slik at problemstillingen med avveining mellom klimaproblemer og andre miljøpåvirkninger blir mindre etter hvert som teknologiene utvikles videre.

For mer informasjon, kontakt

  • Professor Edgar Hertwich, tlf 91 89 75 68
  • Førsteamanuensis Anders Hammer Strømman,       tlf   91 89 79 93
  • Stipendiat Bhawna Singh, tlf 735 98957

IndEcol logo

Program for industriell økologi

Besøksadresse:
Sem Sælands vei 7
IT-bygget, Sydfløy
Gløshaugen

Tlf:     + 47 73 59 89 40
E-post:

Postadresse:
Program for industriell økologi
Sem Sælands vei 7
NTNU - NO-7491 TRONDHEIM

IndEcol i media

 Nyhetssaker på engelsk finner du her.