<h1 class="display-custom pb-4">Studiets oppbygning</h1>

Bygg- og miljøteknikk - masterstudium (sivilingeniør) (5-årig)

Studiets oppbygning

Bygg- og miljøteknikk

Sivilingeniørutdanningen i Bygg- og miljøteknikk gjennomføres på fem år. Se studieplan for Bygg- og miljøteknikk nederst på siden.

1. og 2. studieår

De to første årene av studiet består av generelle realfag, ingeniørfag og introduksjonsemner innen bygg- og miljøteknikk. Disse emnene skal gi nødvendig teoretisk grunnlag for videre studier.

3. studieår

Etter to år med obligatoriske emner skal du velge studieretning ut fra dine interesser. På Bygg- og miljøteknikk kan du velge mellom fem studieretninger.

Studieretninger mtbygg

På denne studieretningen lærer du hvordan planlegge, utforme, lede, bygge, forvalte og utvikle alle typer bygninger og anlegg. Byggeprosjektene spenner fra enkle bolighus til veger, broer, tunneler, vann- og avløpssystemer, oljeplattformer og større samferdselsanlegg som jernbane og flyplass.

Du lærer også om utfordringer knyttet til eiendomsledelse, ombygging, rehabilitering, bygningsvern og utvikling av eksisterende bygninger knyttet til byområder og tettsteder.

Du spesialiserer deg ytterligere innenfor studieretningen ved å velge en av fire hovedprofiler:

  • Anleggsteknikk
  • Prosjektledelse
  • Bygnings- og materialteknikk 
  • Eiendom - utvikling og forvaltning

Studenter på besøk hos byggeprosjekt på Sluppen. Foto: Geir Mogen/NTNU

Studieretningen konstruksjon handler om hvordan vi utformer og beregner bygninger, broer og andre byggverk.

Du får lære om de vanligste byggematerialene som treverk, betong, stål, aluminium og plast, og hvordan vi beregner materialenes oppførsel, hvor sterke de er og hvordan de kan benyttes til å lage bygningsdeler og konstruksjoner.

For å kunne bygge trygge hus og konstruksjoner må vi ha innsikt i kreftene og påkjenningene som virker fra miljøet og hvordan fundamenteringen kan være. Formgiving og styrkeberegning står sentralt i konstruksjonsfaget, sammen med utvikling og bruk av informasjonsteknologi og avanserte regneprogrammer.

Gjennom studiet brukes laboratorier og verksteder aktivt for å vise og forklare oppførselen til materialer, konstruksjonsdeler og sammenføyninger. 

I studieretningen kan du spesialisere deg ved å velge mellom to hovedprofiler:

  • Konstruksjonsteknikk
  • Geoteknikk

To studenter gjør forsøk i laboratorie. Foto: Geir Mogen/NTNU

På studieretningen vann og miljø får du lære om vann- og miljøtekniske problemstillinger, særlig knyttet til bruk av vannressursene og vern om disse. Tiltak for vern av naturmiljøet og vassdragene er sentralt i spesialiseringen.

Du kan fordype deg videre innen en av følgende hovedprofiler:

Vannforsynings- og avløpsteknikk

Vannforsynings- og avløpsteknikk handler om planlegging, prosjektering og drift av anlegg som forsyner samfunnet med bærekraftige løsninger for rent vann. Du får innsikt i forsvarlig håndtering av avløpsvann (oppsamling og rensing) slik at forurensning av naturen ikke forekommer og håndtering av nedbør og flom i tettbygde strøk.

Du lærer om kjemiske og biologiske prosesser i vann for å kunne velge gode vannkilder og verne vannmiljøet mot forurensning. Du får kompetanse i beregning og prosjektering, bygging og drift av vannledningsnett og avløpsnett og anlegg for rensing av drikkevann og avløpsvann.

Vassdragsteknikk

Med hovedprofilen Vassdragsteknikk kan du bidra til å redusere skader av flom og øke produksjonen av fornybar energi fra vann på en miljøvennlig måte.

Vassdragsteknikk handler om planlegging, utbygging og drift av vassdragsanlegg som benyttes til regulering av fornybar energiproduksjon, vannforsyning og vern mot flom. 

Du lærer:

  • hvordan du finner gode løsninger for vassdrag
  • om vannets kretsløp og hvordan dette påvirkes av klima, nedbør og avrenning
  • å utføre flomberegninger
  • hvordan dammer, flomløp og andre vassdrags- og vannkraftanlegg skal konstrueres og overvåkes

Du får undervisning i basisemnene hydrologi og hydraulikk, samt i anvendte fagfelt som vassdragsregulering, vannkraftutbygging og flomvern.

Se videoer om hovedprofilen vassdragsteknikk og hva en vassdragsingeniør gjør.

Studieretningen har hovedfokus på kunnskap om planlegging, utforming, bygging og vedlikehold av infrastrukturen på samferdselssektoren, samt geomatikk som omfatter registrering, behandling, anvendelse og presentasjon av målinger på land og til havs.

Alle transportformer dekkes, det vil si veg, jernbane, luft- og sjøtransport, men vegtrafikk og bytransport har størst vekt.

I studieretningen kan du spesialisere deg ved å velge mellom fire hovedprofiler:

  • Veg
  • Jernbane
  • Transport
  • Geomatikk

Tre studenter gjør landmåling. Foto: Geir Mogen/NTNU

Mange av Norges nye utfordringer er langs kysten og i nord, og det trengs infrastruktur som bidrar til en fornuftig og bærekraftig utnyttelse og forvaltning av ressursene i disse områdene. På denne studieretningen lærer du om design og drift av infrastruktur langs kysten og i nord. Hovedvekten i det du lærer baserer seg på infrastrukturens interaksjon med bølger, vind og is.

Klimaendringer fører til endringer i det fysiske miljøet og du lærer om tiltak og tilpasning med tanke på dette. Infrastrukturen spenner fra kaier, moloer og andre kystkonstruksjoner til ferjefri E39, offshore vind, havbruk og installasjoner og operasjoner i kaldt klima.

Du kan ta emner eller et semester ved Universitetssenteret på Svalbard.

I studieretningen kan du spesialisere deg ved å velge mellom tre hovedprofiler:

  • Kystteknikk
  • Offshore vind
  • Arktisk teknologi

Båter som ligger til havn med hus og fjell i bakgrunnen

Studets oppbygning 4. og 5. år

4. studieår

I fjerde studieår spesialiserer du deg videre med å velge hovedprofil. Du velger hovedprofil innenfor din studieretning.

5. studieår

I femte og siste studieår skriver du prosjekt- og masteroppgave. 

studyprogramme-planner-portlet

Studieplan

Forskerlinjen

Forskerlinjen

Les mer om forskerlinjen ved Institutt for bygg- og miljlteknikk.

Dette er ett tilbud til forskningsinteresserte studenter som ønsker å bruke mer tid på å dyrke sine egne faglige interesser. 

UROP

UROP

Som student på bygg- og miljøteknikk får du mulighet til å være med i forskningsprogrammet UROP!

Programmet har som mål å gi studentene et tidlig innblikk i forskningens verden ved å løse praktiske oppgaver med en forskningsmessig tilnærming.

UROP