Kategorier
Bokutgivelse

Boka «Hvordan krenkende barn bli syke voksne» – nå på dansk

Boka til Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss «Hvordan krenkede barn blir syke voksne», 4.utgave,  er nå oversatt til dansk med tittelen «Hvordan krænkede børn bliver syge voksne» og utgis på Samfundsslitteratur i august 2023.

Den første utgaven av bok ble utgitt i Norge i 2005 og har solgt i mer enn 11.000 eksemplarer. Denne danske oversettelse følger 4.utgave.

Fra omtalen av boka på nettsiden til forlaget:

Forskning har vist, at mishandling og krænkelser i barndommen kan resultere i fysiske lidelser senere i livet, men hvordan dette sker, har længe været underbelyst. Med denne bog introduceres til et tværfagligt forskningsfelt, som viser, hvordan belastninger i barndommen – og endda i fostertilstanden – har dyb indvirkning på kroppens fysiologi og celler.

Denne bog handler om samspillet mellem de tre fænomener krop, erfaring og erfaringens betydning. Eller sagt på anden vis, den omhandler medicinens store dilemma: forholdet mellem den objektive, medicinske sandhed og patientens subjektive erfaringer. Traditionelt set har medicinens grundlag for handling og behandling hvilet på en viden, som anskuer mennesket som et forskningsobjekt. Men en sådan tilgang favner ikke det, som gør hvert enkelt menneske unikt, nemlig personlige erfaringer i deres specifikke kontekst. I dag ved vi, at samspillet mellem det objektiviserbare – det biologiske – ikke kan adskilles fra det subjektive – det biografiske – og at disse aspekter af det menneskelige påvirker hinanden i et samspil. Bogens forfattere påpeger, at den kliniske praksis stadig ikke tager tilstrækkeligt hensyn til dette samspil, og de spørger, om det medicinske fag besidder tilstrækkelig viden til at kunne behandle mennesker, der er blevet syge som følge af krænkelser.

Bogen henvender sig til studerende og praktikere inden for sundhedsfag såvel som medicin og psykologi. Det er desuden forfatternes håb, at personer, som selv har oplevet krænkelser, kan drage nytte af bogen på to måder: til selv at forstå sammenhænge i eget liv samt til at hjælpe deres behandlere til at forstå, hvilke følger deres erfaringer har fået.

Kategorier
Mediebidrag

Hvem bør ta HPV-vaksine? Hør gynekolog Ingrid Baasland i podcasten Familierådet

Ingrid Baasland, gynekolog og forsker ved AFE Trondheim og Livmorhalsprogrammet er intervjuet i en episode i podcasten Familierådet. Ingrid forklarer og svarer på en rekke spørsmål om HPV, celleforandringer og livmorhalskreft: Hvordan er forløpet fra HPV-infeksjon til livmorhalskreft? Hva er fordelene med HPV-vaksine? Og er det noen symptomer på celleforandring?

Ingrid Baasland Foto: privat

Nedenunder finner du noen faktaopplysninger om HPV og livmorhalskreft.

Livmorhalskreft-sykdommen kan utryddes

HPV (humant papillomavirus) er en gruppe virus som det er vanlig å være smittet med en eller flere ganger i løpet av livet. Som ved en lett forkjølelse, vil de fleste infeksjoner gli over av seg selv uten at vi merker noe til det. Noen typer av viruset smitter ved seksuell kontakt. Infeksjonen kan medføre celleforandringer, som over tid kan gi kreft i livmorhals, endetarmsåpning, skjede, munnhule, svelg, penis og vulva (kjønnslepper).

Hvem bør ta HPV-vaksine?

Dette kan FOREBYGGES! Kondom beskytter til en viss grad mot smitte, men mest effektivt er det å ta HPV-vaksine. Den største effekten ser vi ved vaksinasjon hos jenter og gutter før seksuell debut, men også voksne og eldre kan ha nytte av vaksinen. Det er ingen øvre aldergrense for å ta HPV-vaksinen!

Verdens helseorganisasjon (WHO) har som mål å utrydde livmorhalskreft, definert som færre enn 4 nye tilfeller per 100.000 kvinner per år.

Jo flere som tar vaksinen, desto mindre smitte blir det i samfunnet. HPV-vaksinen beskytter ikke mot alle HPV-infeksjoner, så det er fremdeles viktig at alle kvinner 25-69 år følger screeningprogrammet mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet).

Du finner lenke til episoden i podcasten Familierådet HER

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny studie viser effekt av intervensjon på foreskrivning av vanedannende legemidler

En ny studie med tittelen Prescription of potentially addictive medications after a multilevel community intervention in general practice  ble nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfatter er fastlege Muhunthan Navaratnam fra Molde. Studien er et resultat av et lokalt prosjekt i Molde kommune hvor det i 2018 og etter initiativ fra fastlegene, ble igangsatt tiltak i lokalsamfunnet for å redusere foreskrivning av vanedannende medisiner. Intervensjonen var rettet mot fastleger, pasienter og publikum og viste seg å ha god effekt på foreskrivning av vanedannende medisiner. Sammendrag av studien finnes du lenger ned i innlegget.

Bilde av Muhunthan Navaratnam
Foto: Privat

Høy forskrivning av vanedannende legemidler er både et folkehelseproblem og en hyppig utfordring i allmennpraksis. Ved feil bruk kan vanedannende legemidler gi alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient, dens nære relasjoner og samfunnet for øvrig.

I Molde ble det satt fokus på dette gjennom intervensjoner rettet mot fastleger, pasienter og lokalsamfunnet. Etter intervensjonen i Molde ble det foreskrevet 26% mindre opioider, 38% mindre benzodiazepiner og 16% mindre z-hypnotika.

Både antall daglige brukere og samtidig bruk av vanedannende legemidler ble redusert, og reduksjonen i forskrivning vedvarte i tre år. I artikkelen finner du en grundig oversikt over tiltakene som ble gjennomført i Molde som vi håper kan inspirere andre kommuner.

Medforfattere på studien er Gunnhild Vie, Thea Brevik, Bjarne Austad, Cato Innerdal, Linn Getz og Håvard Skjellegrind.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Hvordan opplever fastleger endringene i Livmorhalsprogrammet?

En ny artikkel med tittelen «Do they cope or mope? A survey of GPs’ experiences with the changes in the Norwegian Cervical Cancer Screening Programme» ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfattere er de nyutdannede NTNU-legene Sofie Afseth og Anna Bowe og artikkelen bygger på deres hovedoppgave i medisin. Veiledere/medforfattere er Ingrid Baasland, Bente Prytz Mjølstad og Gunnhild Åberge Vie, alle ved AFE Trondheim. Et norsk sammendrag av studien finner du nedenunder.

Førsteforfatterne Anna Bowe og Sofia Afseth

Bakgrunn

Siden Livmorhalsprogrammet ble introdusert i 1995 har det gjennomgått flere endringer. I 2015 startet man med et prøveprosjekt for bestemte fylker hvor man gikk over fra cytologibasert til HPV-basert screening for kvinner mellom kvinner mellom 34-69 år. Med overgangen til en mer sensitiv testmetode, som HPV-basert screening er, har testintervallet for denne aldersgruppen økt fra 3 til 5 år. Fastlegen har en essensiell rolle i Livmorhalsprogrammet. Sett i lys av at kompleksiteten i oppfølgingsalgoritmene har økt betydelig, kan faglig oppdatering være en utfordring for fastlegene. Målet med studien var å undersøke om fastlegene syntes endringene har vært utfordrende å henge med på, samt å  identifisere utfordringer knyttet til endringer i Livmorhalsprogrammet.

Metode

Vi sendte et elektronisk spørreskjema til deltakerne på Oppdalsuka i 2020, et årlig kurs som gir et bredt spekter av kurs for både ALIS og spesialister. I spørreskjemaet svarte de på både kvalitative og kvantitative spørsmål om deres erfaring med Livmorhalsprogrammet.

Resultater

De fleste av fastlegene syntes ikke det var utfordrende å holde tritt med endringene i Livmorhalsprogrammet. Dette var uavhengig av om de var fra fylker som hadde gått over til HPV-testing som primær screeningmetode eller ikke. På spørsmål om hvilke utfordringer fastlegene hadde med programmet, var utfordringer knyttet til oppfølging av pasienter som hadde unormale testresultater, hyppig rapportert. Det var heller ikke her forskjell mellom fastleger fra fylker som hadde startet med HPV-basert screening sammenlignet med fastleger som fortsatt hadde cytologibasert screening.

Konklusjon

Dette er en av få studier som har undersøkt fastlegers erfaringer med overgangen fra cytologi- til HPV-basert screening. Den gir en verdifull innsikt i hvordan fastleger har opplevd endringene i Livmorhalsprogrammet. Det at fastlegene ikke fant endringene spesielt utfordrende, kan forklares med at innføringen av HPV-basert screening i Norge har vært en gradvis prosess. I tillegg gir laboratorier og gynekologer ofte anbefalinger om tidsintervall for oppfølging av unormale prøver. I mer kompliserte tilfeller, som ved tidligere unormal prøve, referer laboratoriene av og til kun til nasjonale retningslinjer eller ber kliniker selv vurdere videre tiltak. Noen fastleger i vår studie rapporterte disse tilfellene som den største utfordringen. Det kan derfor synes ønskelig at norske laboratorier og gynekologer gir konkrete anbefalinger om tid for neste prøvetaking sammen med pasientenes prøvesvar.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Hvordan skaper unge enslige flyktninger god helse?

Stipendiat Gjertrud Moe har publisert sin første artikkel med tittelen «Health and meaning through “doings”: A qualitative study with young unaccompanied refugees in Norway». Artikkelen er publisert i Social Science & Medicine i november 2022.

Gjertrud Moe

Ingen helse uten aktivitet, tilhørighet og mening

Unge enslige bosatte flyktninger trenger å delta på inkluderende møteplasser for å skape en sunn og meningsfull hverdag. Unge enslige flyktninger som bosetter seg i et nytt land har en økt risiko for å utvikle helseproblemer som depresjon, angst og PTSD. Dette er ungdommer som har flyktet fra krig og konflikt, men hatt ressurser til å flykte for å forsøke å få et godt liv et nytt sted. Å bosette seg i et nytt og fremmed land uten sine nærmeste og med minimalt nettverk gjør det utfordrende å skape et meningsfylt liv. I denne studien utforsket vi hvordan disse ungdommene skaper helse i hverdagen og hva de opplever at fremmer deres helse.

I denne studien fant vi at de unge enslige bosatte flyktningene skaper helse gjennom å delta og bidra inn i aktiviteter som gir anerkjennelse og verdsettelse. For å få til dette er de avhengig av at strukturer som skole, jobb, treningssenter og lokalmiljø gir de muligheter til å delta. Hjemmet var for dem et sted som de ønsket å tilbringe minst mulig tid ettersom dette var et sted de følte på ensomhet. Våre funn peker på at helse er ikke noe disse ungdommene kan skape alene. Helse er et relasjonelt fenomen og skapes gjennom aktiv deltagelse i sosiale fellesskap som engasjerer.

Kategorier
Mediebidrag

To dagsaktuelle podcaster med Anna Luise Kirkengen

Anna Luise Kirkengen, professor emerita i allmennmedisin ved AFE Trondheim, er dagsaktuell og invitert som gjest i to ulike podcaster høsten 2022.

I en episode av podcasten Kaffedoktor forteller Anna Luise Kirkengen om sitt liv og hva som drev henne i retning av forskning. Podcasten er laget av allmennlege Lina Linnestad og psykiater Kristin Lie Romm.

Du kan lytte til episoden HER.

Episoden har tittelen Traumatiserte mennesker blir syke i kroppen – med Anna Luise Kirkengen – med følgende introduksjon;

«Professor emerita Anna Luise Kirkengen, har en dagsaktuell, personlig historie å fortelle. Verden er preget av uro, og barn vokser opp med krig og traumer tett på livet. Det er problematisk, uavhengig av hvilken side familiene befinner seg på. Anna Luise vokste selv opp i en liten tysk landsby med familier som var på begge sider under krigen. Hennes egen far var ved fronten, og både fortielse og skam farget barndommen. Den påvirket også hennes virke som fastlege på Frogner for deler av motstandsbevegelsen, og senere forskning på traumatiserte mennesker, og deres kroppslige plager. Vi har vært så heldige å få bli med på en spennende reise i etterkrigshistorie og Anna Luises kamp for å øke bevisstheten rundt traumers betydning for utvikling av kroppslige plager.«

Den andre podcasten heter «Barndommen varer i generasjoner» og er laget av Inga Marte Thorkildsen. Anna Luise er med i tredje episode som har fått med tittelen «Kroppen husker» som du kan høre HER med følgende introduksjon:

«Anna Luise Kirkengen, Anders Dovran, Carolina Øverlien, Kari Killén og Iris Steine forklarer hva det er med traumatiske barndomserfaringer som gjør dem så spesielle. En mor forteller hvordan det som beskrives i forskningen ser ut i det virkelige livet, når overgrep i egen barndom preger svangerskapet og tilværelsen som nybakt mamma.«

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Hvordan forstår fastleger den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer?

Marianne Rønneberg, fastlege, spesialist i allmennmedisin og stipendiat ved AFE Trondheim har publisert sin første artikkel med tittelen; «Perceptions of the medical relevance of patients` stories of painful and adverse life experiences: a focus group study among Norwegian General Practitioners»

Illustrasjonsbilde Foto: Anne LIne Bakken, NTNU

Det er godt dokumentert at belastende og krenkende livserfaringer øker risikoen for å utvikle helseproblemer og sykdom. Fastleger som treffer sine pasienter over tid, er i en unik posisjon til å kunne observere og utforske hvordan pasienters liv og helse påvirker hverandre. Imidlertid vet vi lite om hvilke erfaringer fastleger har med å jobbe med å håndtere disse sammenhengene. I denne studien utforsket vi hvordan allmennleger forstår den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer og hvilke faktorer som hindrer eller fremme arbeidet med slike historier.

Vi fant blant annet at deltakerne i studien har ulike syn på den medisinske relevansen av pasientenes historier om vonde og krenkende opplevelser. Vår analyse avdekket to distinkte tilnærminger til slike historier, henholdsvis en ‘confident-accepting stance’ og en ‘ambivalent-conditional stance’. Fastlegene støtte på flere barrierer mot å utforske belastende historier: skepsis på vegne av den medisinske disiplin, skepsis på vegne av pasientene og usikkerhet knyttet til hvordan de kunne adresserer historier om vonde og krenkende erfaringer i konsultasjonene. Arbeid med vonde historier ble best fasilitert dersom fastlegen fremstod åpen og tilgjengelig og der pasientene hadde et tillitsfullt forhold til sin fastlege.

Marianne Rønneberg. Foto; AFE Trondheim
Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Blir det lettere å jobbe som fastlege når man får mer erfaring?

I en nylig publisert studie fra AFE Trondheim med tittelen The impact of clinical experience on working tasks and job-related stress: a survey among 1032 Norwegian GPs ble dette undersøkt blant norske fastleger i 2018. Studien viser at arbeidsmengden var stor, og nesten sammenliknbar, blant erfarne og uerfarne leger. Det samme gjaldt nivået av arbeidsrelatert stress. Derimot ser det ut til at mer erfaring gjør at legene opplever færre konfliktfylte konsultasjoner der det er uenighet om forskrivning av vanedannende medisiner, sykmelding og forespørsler om undersøkelser som ikke er medisinsk indisert. Funnene er nyttige som diskusjonsgrunnlag i tilknytning til norske allmennlegers videreutdanning, konkluderer forskere.

Førsteforfatter av studien som ble publisert i BMC Primary Care er fastlege Tor Magne Johnsen (på bildet nedenunder), medforfattere er Børge Lønnebakke Norberg, Frode Helgetun Krogh, Hanne Dahl Vonen, Linn Okkenhaug Getz & Bjarne Austad.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny studie; Hva tenker fastleger om egen rolle i palliasjon?

Foto: Anne-Line Bakken

Stipendiat, spesialist i allmennmedisin og overlege i palliasjon Anne Fasting har nylig publisert en ny artikkel med tittelen: “Finding their place – General Practitioners’ experiences with palliative care – a Norwegian qualitative study». Artikkelen belyser fastlegers erfaringer med palliasjon i allmennpraksis.

Foto: Anne-Line Bakken

I studien deltok tilsammen 25 fastleger fra Midt-Norge i 4 ulike fokusgrupper. Målsetningen med studien var å få innblikk i hvordan fastlegene er involvert i omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter, og hvordan de ser på rollen sin i dette arbeidet.

Fastlegene var generelt positive til palliasjon som fagfelt, og fremholdt flere styrker de mente kunne være nyttig for de palliative pasientene, deriblant kontinuitet, koordinator-rollen, og at de hadde personlig kjennskap til pasientene og også familiemedlemmer. Likevel varierte graden av involvering i palliasjon fra å være sterkt involvert, svakt involvert, eller svært lite involvert i dette arbeidet. Fastlegenes syn på rollen så ut til å bestemmes av en rekke ulike faktorer i et komplekst samspill, deriblant hvordan de palliative teamene spesielt samhandlet med kommunehelsetjenesten.

Studien er den 2. artikkelen i Anne Fasting sin doktorgrad – den første artikkelen har tittelen: «Palliative care in general practice; a questionnaire study on the GPs role and guideline implementation in Norway»

Anne Fasting

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Kan gamle psykoterapeutiske begreper ha relevans på fastlegekontoret i dag? 

En artikkel med  tittelen « Å se mennesket. Kan innsikt i psykoterapi bidra til bedre møter hos fastlegen?» ble publisert i Michael Journal  nr 2, juni 22. Kari Thori Kogstad er fastlege og førsteforfatter med AFU-stipend. Hennes veileder, Linn Getz NTNU, er medforfatter.

 

Kari Thori Kogstad, spesialist i allmennmedisin og fastlege på Gjerdrum

Artikkelen tar sikte på å forklare de psykoterapeutiske begrepene i en språkdrakt tilpasset allmennleger og andre med interesse for faget. Videre følger kasuistikker fra førsteforfatters praksis , som illustrerer begrepene. 

Budskapet i artikkelen er situasjoner der fenomener som bekreftelse, tilknytning, motstand, overføring og motoverføring, spiller seg ut hos fastlegen hver dag. Ved å erverve seg innsikt i  begrepene vil norske fastleger både kunne møte den enkelt pasienten på en mer hensiktsmessig måte og legen vil også kunne forstå mer av seg selv og sin egen fungering. Dette har igjen flere gevinster: Pasientene føler seg sett og akseptert og faren for feil fra legens side minsker når irrasjonelle krefter i større grad er avdekket. 

I artikkelen spørres det også om dette finnes det også et mer hverdagslig språk  for de psykoterapeutiske fenomenene som fastleger selv kan oppdage å videreutvikle. «Å slå seg på såret» kan være et folkelig uttrykk for for sårbarhet,  som fastlegen kan bruke i kommunikasjonen med pasientene . 

Les mer i artikkelen som ligger åpent på nett – lenke HER