Steinar Hunskår, UiB, er redaktør og i reaksjonskomiteen har han hatt med seg Anja Brænd, UiO, Peder Halvorsen UiTø og Håvard Skjellegrind fra NTNU.
Den nye utgaven er redivert og det er også kommet til noen nye kapitler. Håvard Skjellegrind har i tillegg til å sitte i redaksjonskomiteen også bidratt til kapitler om eldres helse, mens Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad har nyskrevet et kapittel om Livsbelastninger, helse og sykdom. Boka ble tatt i bruk ved semesterstart i høst ved NTNU-
Les mer om lanseringen av boka ved Universitetet i Bergen HER
Den første utgaven av bok ble utgitt i Norge i 2005 og har solgt i mer enn 11.000 eksemplarer. Denne danske oversettelse følger 4.utgave.
Fra omtalen av boka på nettsiden til forlaget:
Forskning har vist, at mishandling og krænkelser i barndommen kan resultere i fysiske lidelser senere i livet, men hvordan dette sker, har længe været underbelyst. Med denne bog introduceres til et tværfagligt forskningsfelt, som viser, hvordan belastninger i barndommen – og endda i fostertilstanden – har dyb indvirkning på kroppens fysiologi og celler.
Denne bog handler om samspillet mellem de tre fænomener krop, erfaring og erfaringens betydning. Eller sagt på anden vis, den omhandler medicinens store dilemma: forholdet mellem den objektive, medicinske sandhed og patientens subjektive erfaringer. Traditionelt set har medicinens grundlag for handling og behandling hvilet på en viden, som anskuer mennesket som et forskningsobjekt. Men en sådan tilgang favner ikke det, som gør hvert enkelt menneske unikt, nemlig personlige erfaringer i deres specifikke kontekst. I dag ved vi, at samspillet mellem det objektiviserbare – det biologiske – ikke kan adskilles fra det subjektive – det biografiske – og at disse aspekter af det menneskelige påvirker hinanden i et samspil. Bogens forfattere påpeger, at den kliniske praksis stadig ikke tager tilstrækkeligt hensyn til dette samspil, og de spørger, om det medicinske fag besidder tilstrækkelig viden til at kunne behandle mennesker, der er blevet syge som følge af krænkelser.
Bogen henvender sig til studerende og praktikere inden for sundhedsfag såvel som medicin og psykologi. Det er desuden forfatternes håb, at personer, som selv har oplevet krænkelser, kan drage nytte af bogen på to måder: til selv at forstå sammenhænge i eget liv samt til at hjælpe deres behandlere til at forstå, hvilke følger deres erfaringer har fået.
Nordisk kongress i allmennmedisin (22nd Nordic congress of general practice) ble i juni 2022 arrangert i Stavanger. 870 deltagere fra 17 nasjoner var samlet i tre dager for å dele og høre det siste innen allmennmedisinsk forskning.
NTNU var sterkt representert med forskere fra ulike forskningsgrupper; Allmennmedisinsk forskningsenhet, Helsetjenesteforskning, Epidemiologi, Barn og unges helse og velferd og HUNT.
Deler av Trønder-delegasjonen fra venstre; Kristine Pape, Ellen Rabben Svedahl, Bjarne Austad, Linn Getz, Johan Håkon Bjørngaard, Bente P Mjølstad, Børge Nordberg, Christine Agdestein, Tor Magne Johnsen og Håvard Skjellegrind
Johann Sigurdsson, leder av Nordic Federation of General Practice og professor emeritus ved AFE Trondheim, deltok i åpningen av kongressen. Der deltok også helsedirektør Bjørn Gulvog, tidligere helseminister og nåværende statsforvalter i Rogaland Bent Høie, og WONCA-president Anna Stavdal.
Johann Sigurdsson
Programmet for kongressen var rikholdig med bl.a. en rekke spennende key note speakers med internasjonale størrelser som Trisha Greenhalgh, Christopher Dowrick og Deborah Swingelhurst – se programmet her NCGP 2022
Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad fra AFE Trondheim var begge invitert som key note speakers fra Norge og holdt sine innlegg hhv under åpningssermonien og på kongressens siste dag.
Linn Getz åpnet kongressen presenterer sin key note; «Juming off and flying high»
Bente Prytz Mjølstad presenterer key note om tema «Continuity of care»
Her er noen glimt fra ulike bidrag fra NTNU under kongressen – tema favnet bredt – noen stikkord; Unge enslige flyktninger, psykoterapi på fastlegekontoret, B-preparat forskrivning, barselkontroll, fedme og belastende livserfaring, video- og e-konsultasjoner, utdanning/ rekruttering, PraksisNett, fastlegeordningen, syndemier, palliasjon, bruk av TV skjerm på venteværelset etc
Gjertrud Moe presenterer sitt prosjekt om unge enslige flyktninger
Kari Kogstad presenterer sitt prosjekt
Muhunthan Navaratnam presenterer prosjekt om forskrivning av B-preparater
Christine Agdestein presenterer prosjekt om barselkontroll hos fastlegen
Linn Getz og Bjarne Austad ledet work shop om video- og E-konsultasjoner
Bente Prytz Mjølstad og Halfdan Petursson deltok i workshop om fedme som ble arrangert av Nordic group of managment of patients with high BMI in general practice
Håvard Skjellegrind. NTNU sammen med Knut Eirik Eliassen, UiB deltok i workshop om rekruttering av allmennleger
PraksisNett var godt representert under kongressen. Egil Fors fra NTNU til venstre i bildet.
I 2017 gjennomførte Helvik en studie om bruken av psykofarmaka blant 1.163 sykehjemsbeboere. Den viste at bruken er høy – 73 % av sykehjemsbeboerne fikk slike legemidler. Bruken var høyere blant de med demens, enn de uten. Undersøkelsen viste også vedvarende høy bruk over tid. Den høye forekomsten viser at bruken ikke er i samsvar med de anbefalinger som gis til behandling av eldre med demens og psykiske utfordringer, sier Helvik.
Utdrag fra intervjuet nedenunder hele intervjuet kan du lese HER
«Det er dessverre ikke uvanlig at eldre i sykehjem ofte står på ulike former for psykofarmaka, sier professor Anne-Sofie Helvik ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU.Psykofarmaka er legemidler som påvirker psykiske funksjoner, og dermed brukes i behandlingen av psykiske lidelser.Studier viser at slike legemidler har generelt begrenset effekt og kan gi alvorlige bivirkninger på personer med demens. Legemidlene kan i stedet forverre den kognitive svikten ved demens, svekke muligheten til å klare daglige aktiviteter og øke risikoen for at pasienten kan falle.Høy forekomst av antipsykotika også øker risikoen for død.Så bruk av slike midler over lang tid er alarmerende, advarer Helvik»
Året 2020 har vært preget av koronapandemien. Totalt har det blitt noen forsinkelser i AFEs aktiviteter, men ikke verre enn at vi regner med å hente oss inn. Samtidig har vi også lært mye, ikke minst om potensialet i digitale samarbeidsformer. Og vi er stoltere enn noen gang av areanene vi arbeider for å styrke og videreutvikle; den norske primærhelsetjenesten og velferdsstaten 2020.
Årsmeldingen 2020 fra AFE Trondheim viser at vi har mange og gode resultater både innen forskning og formidling. Noen nøkkeltall: 22 vitenskapelige originalartikler, 3 lederartikler/kronikker i vitenskapelig tidsskrift, 5 publiserte protokoller, proceedings, postere, abstracts, 1 fagbok (norsk), 7 vitenskapelige bokkapitler (1 norsk, 6 engelsk), 2 rapporter, 28 faglige foredrag / konferansebidrag, 34 Kronikker i media/ forskerportretter – sammen med en rekke andre bidrag i sosiale media.
Den overordnede forskningsstrategien for AFE Trondheim har ligget fast siden oppstarten i 2006, er todelt og inkluderer både praksisnær empirisk forskning og primærmedisinsk teoriutvikling.
Den praksisnære forskningen spenner fra store registerstudier (bl.a. Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT) via surveyundersøkelser blant fastleger til kvalitative studier av pasienters og fagfolks erfaringer. Tema i 2020 har inkludert svangerskapsomsorg i allmennpraksis, fastlegens rolle overfor ungdom inkludert unge asylsøkere, årsaksfaktorer bak overvekt, diagnostikk av medisinsk uforklarte sympromer og plager, palliative forløp, dren i ørene hos barn og kognitive terapiteknikker ved utmattelse. Dertil kommer flere tilknyttede prosjekt relatert til aldring.
Primærmedisinsk teoriutvikling. Ved å framheve begrepet teori, retter vi oppmerksomheten mot den vitenskapsteoretiske tenkningen og de foreståelsesmodeller som ligger til grunn for klinisk arbeid i primærhelsetjenesten. Kort oppsummert undersøker vi premissene for «den biosykososiale modellen» som generelt anbefales som utgangspunkt for god allmennmedisin. Hva innebærer bio-psyko-sosial tenkning for en fastlege? Og, i den sammenheng, i hvilken grad er dagens praksis og retningslinjer i samsvar med et oppdatert og valid biopsykososialt kunnskapgrunnlag?
Her følger noen utvalgte eksempler på aktuelle prosjekter fra 2020.
Studie av hvordan primærhelsetjensten evnet å tilpasse driften til COVID-pandemien
Det AFE-veiledete AFU prosjektet Fastlegeordningen 2.0 (Børge Norberg og Tor Magne Johnsen) ble i April 2020 videreført i form av en dugnads-basert survey omnorske fastlegers arbeidssituasjon under pandemien, med vekt på: 1) pandemiens påvirkning på fastlegers praksis, inkludert håndtering av mulig smitte, 2) erfaringer med bruk av videokonsultasjoner (vitenskapelig publikasjon registrert i Cristin 2021). Dataene om fastlegers arbeidsformer og håndtering av smitteutfordringene ble vurdert som så tidsaktuelle at de ble delt via massemedia
Sammenhenger mellom vonde og vanskelige livserfaringer og helse har vært et sentralt tema innen AFEs strategi for å bidra til teoriutvikling i allmennmedisinen. Da artikkelen om belastende livserfaringers betydning for utvikling av sykelig overvekt ble publisert, ble fastlege og overlege ved Fedmepoliklinikken i Bodø, Kai Brynjar Hagen, intervjuet i Dagens medisin. Han skrev også et bokkapittel om tema, i bokaRethinking Causality som også ble utgitt i 2020, av tre vitenskapsfilosofer ledet av Rani Lill Anjum. Anna Luise Kirkengen bidro også med et kapittel til den samme boka og har i tillegg i 2020 utgitt bokaSammensatte lidelser. Et samfunnsspeil(Fagbokforlaget, 2020) sammen med fysioterapeut ElineThornquist.
Kompleksitetsteoretisk tilnærming til klinisk allmennpraksis
Sammen med norske og internasjonale kolleger fra hhv Danmark, Australia, Canada, USA og Skottland har Linn Getz arbeidet med teoriutvikling der målet er å belyse klinisk allmennmedisin fra et kompleksitetsperspektiv. Samarbeidet innen disse gruppene har senere ledet til tre vitenskapelige artikler.
TenkeTanken ved AFE Trondheim – en vitenskapsteoretisk tankesmie
Et spesielt teoriutviklingsprosjekt innen AFE er den interdisiplinære «TenkeTanken» som ble etablert i 2008 med Anna Luise Kirkengen som prosjektleder. Dette teoretiske arbeidet omfatter en kritisk analyse av medisinens modeller for å forstå person, kropp og kunnskap. I 2020 publiserte tre av Tenketankens medlemmer Getz, Kirkengen og Ulvestad et bokkapittel om livserfaringers innvirkning på biologien i boka Sykdommers sosiale røtter, redigert av prof. emeritus ved UiB John Gunnar Mæland.
«For å møte utfordringene om valgfrihet, hjemmetid og hjemmedød, må det satses både i primærhelsetjenesten – der pasienten oppholder seg – og på spesialistnivå – som har spisskompetansen. Styrking av kompetanse og forskning i eksisterende helsetjeneste må til for å lykkes».
Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten ble opprettet i 2018 med midler fra Allmennmedisinsk Forskningsfond. Nettverket jobber for å styrke forskningen innen palliativ medisin og palliativ omsorg i primærhelsetjenesten. Deltakere jobber med ulike prosjekter tilknyttet palliasjon; pårørendes erfaringer med det palliative forløpet, fastlegens rolle i palliasjon, verdighets-bevarende omsorg, palliativ plan/forhåndssamtaler, hjemmedød, og hjemmesykehus.
Møte i Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i pimærhelsetjenesten
Anne Fasting, som er stipendiat ved AFE Trondheim, er spesialist i allmennmedisin og overlege ved palliativt team i Kristiansund og Molde.
En ny studie blant over 1400 gravide i Norge viser at selvopplevd helse og psykisk helse faller betydelig under graviditeten – og at opplevelser fra barndommen, økonomisk trygghet og utdanning spiller en viktig rolle.
Foto: Anne-Line Bakken
Hovedfunn fra studien
Selvrapportert helse falt fra 95 % før graviditet til 68 % under graviditet.
Kvinner som rapporterte en vanskelig barndom, hadde betydelig lavere sannsynlighet for å oppleve god helse i svangerskapet.
Økonomisk trygghet, høyere utdanning og det å være førstegangsfødende var alle knyttet til bedre selvrapportert helse og psykisk helse.
Selvrapportert psykisk helse falt fra 90 % før graviditet til 73 % under graviditet.
De fleste deltok i svangerskapsomsorgen og var fornøyde, men kvinner med dårligere helse hadde oftere behov for legekonsultasjoner i tillegg til jordmor.
Studien gir viktig innsikt i hvordan helsepersonell kan møte gravide med ulike behov – og hvorfor det er viktig å se hele livsløpet når vi snakker om helse.
Dette er den andre artikkelen som er publisert fra et datamaterialet som ble samlet inn i 2022 i forbindelse med en hovedoppgave i medisin.
Den første artikkelen Worries and information seeking during pregnancy viste at bekymringer i svangerskapet og for barseltiden er svært utbredt – særlig blant førstegangsfødende og kvinner med økonomisk usikkerhet. De største bekymringene i svangerskapet handlet om at noe kunne være galt med barnet, spontanabort og fødsel. I barselperioden var det kroppslige endringer, amming og økonomi som skapte mest uro. De fleste gravide søkte informasjon fra kvalitetssikrede kilder og helsepersonell – svært få brukte bloggere eller influensere. Studien viste at gravide som bruker sosiale medier har stort informasjonsbehov, og at svangerskapsomsorgen bør tilpasses bedre, særlig for dem som er mest sårbare.
Kirsti Wahlberg forsvarte 22.mai 2025 sin doktoravhandling for graden ph.d. i medisin og helsevitenskap ved NTNU. Avhandlingen har tittelen: «The health service use of adolescents and young adults – trends, policy change and mental health help seeking»
Avhandlingen undersøker hvordan ungdom og unge voksne bruker helsetjenester, med særlig fokus på psykisk helse. Den analyserer trender over tid, effekten av politiske endringer (den såkalte «fraværsgrensa»), og hva som påvirker unges vilje til å søke hjelp. Funnene viser at selv om behovet for psykisk helsehjelp øker, er det fortsatt mange unge som ikke får den hjelpen de trenger. Studien peker på viktige barrierer og gir innsikt i hvordan helsesystemet kan tilpasses bedre for å møte unges behov.
Kirsti Wahlberg presenterer sin avhandling
Arbeidet er utført ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie der veilederne har vært førsteamanuensis Gunnhild Åberge Vie, førsteamanuensis Kristine Pape og førsteamanuensis Bjarne Austad (se bildet nedenunder).
Fra venstre; Bjarne Austad, Kirsti Wahlberg, Kristine Pape og Gunnhild Åberg Vie
Fakultetet oppnevnte følgende komité til å bedømme avhandlingen: Professor Øystein Hetlevik, Universitetet i Bergen Lektor Mette Bliddal, Syddansk Universitet Professor Unni Karin Moksnes, NTNU
Førsteamanuensis Bente Prytz Mjølstad ledet prøveforelsning og disputas
Fra venstre; Unni K Moksnes, Øystein Hetlevik, Kirsti Wahlberg, Mette Bliddal og Bente Prytz Mjølstad
Kirsti Wahlberg fikk følgende tittel på prøveforelesningen; «Sammenhengen mellom sosial ulikhet i ungdomstiden og psykisk helse i voksen alder: hvilken betydning har helsetjenesten?»
Nedenunder følger norsk sammendrag av avhandlingen:
Hva handler avhandlingen om? Ungdom og unge voksne er en frisk gruppe, som sjelden besøker fastlegen i forhold til mange andre aldersgrupper. Likevel sees en økende trend i legebesøk, og ungdommene har i økende grad angitt psykiske plager de siste tiårene. I 2016 kom fraværsgrensen i videregående skole, som førte til at ungdommer trenger attest fra helsepersonell i forbindelse med sykefravær, som førte til økt trykk på en allerede presset fastlegestand. Vi ønsket å se på trender i helsetjenestebruk for denne aldersgruppen over en 15-års periode, samt trender for alder og kjønn. Vi ønsket også å analysere fraværsgrensens effekt på allmennpraksis og spesialisthelsetjeneste, samt eventuelle læringseffekter etter endt eksponering. Et gjennomgående tema i artikler og sammenskrivingen er ungdommers psykiske helse og dens sammenheng med helsetjenestebruken. Hva fant vi ut? I første artikkel Use of general practitioner services among youth and young adults in Norway from 2006 to 2021 – PubMed så vi hvordan fastlegebruken øker med alderen, med en topp mot slutten av videregående skole, og hvordan jentene bruker fastlegen mer enn guttene i ungdomsårene. Vi så at hvor ofte ungdommene går til legen økte siden 2006, og vi så hvordan diagnoser og prosedyrer relatert til psykiske lidelser økte i den samme perioden, mens prosedyrer relatert til seksuell og gynekologisk helse hadde en synkende trend. I andre artikkel School absence policy and healthcare use: a difference-in-difference cohort analysis – PubMed viste vi at ungdommene besøkte fastlegen mer på grunn av fraværsgrensa, og vi så særlig at konsultasjoner for luftveisinfeksjoner økte som en konsekvens av regelen. Konsultasjoner for psykisk helse økte ikke betydelig som følge av fraværsregelen. Vi fant ingen helhetlig økning i kontakter hverken til somatisk eller psykiatrisk spesialisthelsetjeneste som en konsekvens av fraværsgrensen, men konsultasjoner for noen utvalgte øre-nese-halsdiagnoser så ut til å øke noe av denne årsaken. I tredje artikkel så vi på Ung-HUNT4-deltakeres skårer i SDQ, en skår som beskriver psykisk symptomtrykk, i form av eksternaliserende og internaliserende symptomer. Vi undersøkte hvordan symptomtrykket hang sammen med bruk av fastlegekonsultasjoner og kontakter i psykisk helsevern, inkludert med konsultasjoner eller kontakter for utvalgte psykiske diagnosegrupper. I tillegg ønsket vi å se om denne sammenhengen viste sosiale forskjeller. Vi fant at sannsynligheten for å ha vært i kontakt økte med økende symptomtrykk, men at sammenhengen stort sett var uavhengig av sosioøkonomisk status. I sammenskrivingen tolker jeg prosjektets funn i lys av to rammeverk for faktorer som påvirker helsetjenestebruk, og hvordan trender kan være påvirket av forskjellige faktorer, hvordan en politisk fattet regel som fraværsgrensen påvirker etterspørselen etter helsetjenester, og hvordan de forskjellige faktorene kan ha virket inn på de gjennomgående funnene om ungdommers psykisk helse-relaterte helsetjenestebruk.
Hvordan har vi funnet det ut? Vi har brukt nasjonale registre i alle tre artiklene. I artikkel 1 og 2 gjorde vi analyser på hele ungdomsbefolkningen, henholdsvis i tidsperiodene 2006-2021 og 2010-2019. I tredje artikkel fulgte vi helsetjenestebruken i nasjonale registre ett år etter deltakelse i Ung-HUNT4, som ble gjennomført i 2017-2019. I første artikkel inkluderte vi ungdommer og unge voksne i aldersgruppen 13-25, i andre artikkel 14-21, og i tredje artikkel var deltakerne 12-19 år på deltagelsestidspunktet. Vi har brukt forskjellige regresjonsbaserte modeller for å analysere tidstrendene i artikkel 1 og 2, og i sistnevnte en forskjell-i-forskjells-analyse. I artikkel 3 brukte vi logistisk regresjon i analysen av symptomtrykk og helsetjenestebruk inkludert analysene med interaksjon for sosioøkonomisk status
Forskningsgruppa og Tankesmia Blikk på Barn ledes av professor Borgunn Ytterhus ved ISM, som også var møteleder på ettermiddagens arrangement.
Barneombud Mina Gerhardsen og hennes rådgivere ønsket innblikk i forskningsgruppas arbeid – og fikk presentert flere «Snap-Shot»-presentasjoner om forskning ved flere av gruppas medlemmer. Forskningen gjenspeilet fastlegen, helsestasjon, barnehage og skolens rolle overfor barn og unge – og det ble presentert data både fra nasjonale (Ung-HUNT) og internasjonale studier.
Deretter fulgte en engasjert diskusjon under overskriften «Hvordan kan forskergruppa i samarbeid med Barneombudet bidra til at alle barn og unges rett til å utvikle sitt fulle potensiale, realiseres? »
Bakteppet for møtet var Barneombudets nye stategi;
Vi takker Barneombudet for et interessant og engasjert møte!
Forskergruppa «Barn og unges helse og velferd» er tverrfaglig sammensatt og har bred solide metodekompetansen. Forskerne har bakgrunn i allmennmedisin, sykepleie, fysioterapi, helsevitenskap, epidemiologi, sosiologi, psykologi og spesialpedagogikk. Metodisk strekker arbeidene seg fra kvantitative epidemiologiske studier og registerbaserte studier til kvalitative fortolkende studier. Forskergruppa har en ambisjon om å ta mangfoldet i den oppvoksende generasjon på alvor ved at studier og utvalg reflekterer den oppvoksende generasjons sammensetning av kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå.
Du kan lese mer om Forskningsgruppas medlemmer og publikasjoner HER
Barneombud Mina Gerhardsen (til venstre) i engasjert diskusjon med forskergruppas medlemmer. Leder Borgunn Ytterhus står lengst ned på høyre side.
Tittel på prøveforelesningen; “Sykepleiere i primærhelsetjenesten i krysspress mellom bredde og spiss, sentralisering og desentralisering – betydning for roller, ansvar og kompetanse”
Komiteen; Førsteopponent: Centerleder Mette Elkjær, Tværsektionelt Forskningssenter Region Syddanmark Andre opponent: Avdelingsleder Anette Fosse, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Administrator: Forsker og lege Lars Christian Naterstad Lervik, NTNU
Opponentene (fra venstre) Mette Elkjær og Anette Fosse i samtale med kandidaten
Førsteamanuensis Miriam Gustafsson var settedekan og ledet prøveforelesning og disputas.
Lillian sammen med førsteopponent Mette Elkjær og settedekan Miriam Gustafsson
Kandidatens arbeid er utført ved Institutt for samfunnsvitenskap og sykepleie Veiledere har vært professor Anne-Sofie Helvik (hovedveileder), førsteamanuensis Bente Prytz Mjølstad og forsker Bjarte Bye Løfaldli (medveiledere)
Kandidaten sammen med veiledere (fra venstre) Bente Prytz Mjølstad, Anne Sofie Helvik og Bjarte Bye Løfaldli
Nedenunder kan du lese det norske sammendraget av avhandlingen:
Helsevesen over hele verden møter økende press på grunn av demografiske endringer, noe som utfordrer deres kapasitet og bærekraft. Det er et økende behov for nye løsninger som «hjemmesykehus» for å dempe etterspørselen etter sykehussenger. Denne omsorgsmodellen tilbyr sykehustjenester i hjemmet for pasienter med akutte eller subakutte tilstander. Til tross for potensialet til hjemmesykehus, er erfaringene fra de som er kritiske for implementering og drift lite utforsket.
Denne studien fokuserer på et norsk hjemmesykehus-program som integrerer slik behandling og omsorg i primærhelsetjenesten for å forbedre tilgangen for den geografisk spredte befolkningen.
Hovedmålet var å utvikle ny kunnskap og utdype vår forståelse av implementering og levering av hjemmesykehus-tjenester for voksne. Dette innebar å utforske flere sentrale områder.
Først fokuserte vi på å forstå involveringen og rollen til pårørende i hjemmesykehus for voksne fra perspektivene til pasienter og pårørende. For det andre utforsket vi sykehuspersonalets opplevelse av beslutningsprosessen som gjelder overføring av pasienter til slike tjenester. Til slutt innhentet vi innsikt i primærhelsetjenestens ansattes refleksjoner angående integrering av hjemmesykehus for voksne i deres tjenester.
Et kvalitativt forskningsdesign ble benyttet, med utgangspunkt i en hermeneutisk fenomenologisk metodikk.
Data ble samlet inn gjennom individuelle intervjuer og fokusgrupper med deltakere rekruttert fra et hjemmesykehus-program i Midt-Norge. Forskningen inkluderte 76 deltakere, bestående av 37 individuelle intervjuer, 1 parintervju og 10 fokusgrupper utført i perioden mellom august 2021 og mai 2022.
Studien avdekket positive holdninger til hjemmesykehus, hovedsakelig på grunn av pasientfordelene sammenlignet med tradisjonell sykehusinnleggelse for langvarig intravenøs antibiotikabehandling. Pasientfordelene motiverte deltakerne til å yte behandling og omsorg i hjemmesykehus.
Å realisere disse fordelene krevde imidlertid betydelig innsats fra både uformelle og formelle omsorgspersoner, og det var også avhengig av at sykehuspersonell navigerte i en kompleks og dynamisk beslutningsprosess for å evaluere pasientenes egnethet.
Å integrere hjemmesykehus-tjenester i primærhelsetjenesten ble oppfattet som et viktig aspekt blant de formelle omsorgspersonene, særlig for å utvide tilgangen til pasienter i distriktene i Norge. Dette var mulig på grunn av kommunal dedikasjon og engasjement.
Oppsummert så tyder resultatene fra denne studien på at implementering av hjemmesykehus hovedsakelig er motivert av fordelene for pasientene. For å oppnå disse fordelene er det nødvendig med betydelig innsats fra både formelle og uformelle omsorgspersoner, som må tilpasse seg nye roller og ansvar. Det er viktig å forstå de ulike behovene til alle som yter behandling og omsorg, og å etablere støttende tiltak for å fremme vekst og bærekraft i disse tjenestene.
Artikkelen baserer seg på data fra hovedoppgaven i medisin ved NTNU som de to førsteforfatterne skrev sammen i 2022.
Mari Hegnes Hansen og Hanne Sandbakk Mørkved
Bakgrunn: Gravide må ofte navigere i en jungel av informasjon fra både, noe som kan skape usikkerhet og uro. Å forstå gravide kvinners informasjonsbehov og hvilke kilder de benytter – er vesentlig for å få til god svangerskapsomsorg
Formål: Denne studien har utforske bekymringer og informasjonssøking blant gravide kvinner i Norge som bruker sosiale media
Metode: En anonym spørreundersøkelse ble gjennomført blant 1402 gravide kvinner i Norge. Deltagerne ble rekruttert i januar – mars i 2022 via Facebook og Instagram. Studien undersøkte bekymringer knyttet både til svangerskap- og barselperioden, samt informasjonsbehov og kilder.
Funn: Nesten alle deltagerne rapportere bekymringer, i svangerskapet var dette hovedsaklig relatert til at noe skulle være galt med barnet (99%), spontan abort (95%) og fødsel (85%). Bekymringer for barselperioden inkluderte fysisk endringer av kroppen (90%), amming (85%) og økonomi (74%). Å ha store bekymringer var mest vanlig blant førstegangsfødende og kvinner med en økonomisk usikker situasjon. De fleste kvinner oppsøkte informasjon fra kvalitetssikrede kilder (74%) og helsepersonell (74%) mens bare 2% søkte informasjon hos bloggere/influencere.
Konklusjon; Bekymringer i svangerskap og for barselperioden er utbredt blant gravide som bruker sosiale media, særlig blant førstegangsfødende og de med økonomisk usikkerhet. De fleste gravide kvinner oppsøker kvalitetssikret informasjon. Svangerskapsomsorgen kan forbedres ved i større grad skreddersy informajson og oppfølging av gravide, særlig førstegangsfødende og de med økonomisk usikkerhet
Vi gratulerer fastlege og stipendiat Kari T Kogstad ved AFE Trondheim som ble tildelt AFUs forskningspris 2024 for sitt nyskapende PhD-prosjekt; «Fastlegekontoret som organisasjon; en etnografisk studie av samspill og samarbeid i praksis». Prosjektet ble presentert på Forskningsdagen på Primærmedisinsk Uke i Oslo og har fått midler fra både AFU og Allmennmedisinsk Forskningsfond (AMFF).
Hovedveileder er Linn O. Getz, ved AFE/NTNU, biveiledere Anne Kveim Lie, lege og idehistoriker, og Halvard Vike, sosialantropolog, UiO
Prisen ble delt ut av NFA-leder Marte Kvittum Tangen på festmiddagen på PMU. Nednunder bilde av prisvinneren og begrunnelsen for prisen
Onsdag 4.september 2024 arrangerte AFE Trondheim et seminar om «Nye perspektiv på funksjonelle lidelser: hjernenettverk, livserfaringer og helse». Seminaret springer ut fra et samarbeid mellom AFE leder Linn Getz og Sverre Myren som er spesialist i nevrologi, overlege og forsker, Ålesund sjukehus/NTNU.
Fra venstre; Sverre Myren og Linn Getz som ledet seminaret
Linn Getz åpnet seminaret ved å introdusere «de fire U-ene», som AFE Trondheim har brukt som rettesnor for å komme fram til faglig relevante forskningsspørsmål. U-ene henviser til faglige opplevelser av Undring, Uro, Ubehag og/eller Utilstrekkelighet. Det var professor emerita Irene Hetlevik, grunnlegger og første leder av AFE Trondheim, som introduserte disse i sin tid, sammen med to akser for den akademiske aktiviteten ved forskningsenheten; praksisnær empirisk forskning og teoriutvikling. Du kan lese mer om dette i Utposten-artikkelen; Liten ‘hub’ med store tema.
Irene publiserte i 2008 sammen med Linn Getz og Anna Luise Kirkengen en kronikk i tidsskriftet med tittelen «Til å bli trett av» om kronisk tretthetssyndrom, også kalt kronisk utmattelsessyndrom; en lidelse som av mange er assosiert med utilstrekkelighet og avmektighet; ikke bare hos pasientene, men også hos hjelperne.
Årets seminar konsenterte seg om å utforske og se sammenhengen mellom funksjonelle lidelser, livserfaringer og helse. Over 20 deltagere fra ulike fagdispliner og fra både primær- og spesialisthelsetjenesten deltok.
Ulike fagpersoner var invitert til å holde innlegg:
Helene Helgeland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse psykosomatiske lidelser hos barn og unge, OUS
Guttorm Eldøen. Spesialist i nevrologi og ØNH-sykdommer, overlege, Molde sjukehus
Sverre Myren. Spesialist i nevrologi, overlege og forsker, Ålesund sjukehus/NTNU.
Egil Fors. Professor i allmennmedisin, NTNU
Ane Brandtzæg Næss. Konstituert overlege i psykiatri, Nidelv DPS, avdeling Tiller, St. Olavs hospital. Forfatter (med Anna Luise Kirkengen) av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne»
Ylva Stokke Westad. Sykepleier og filosof/høyskolektor, Molde sjukehus/HiM
Bilde av alle som deltok på seminaret. Fremst på bildet er fra venstre Helene Helgeland, Anna Luise Kirkengen – og fra høyre Linn Getz, Sverre Myren og Guttom Eldøren.
Foredragene favnet mange ulike tema og perspektiver; hvordan forstå funksjonell lidelse hos barn og voksne, tilnærming til pasienter med svimmelhet, kasuistikk fra et primærmedisinsk perspektiv, om hjernenettverk ved funksjonelle nevrologiske lidelser, om funksjonell lidelse finnes i psykiatrien og om et filosofiske perspektiv kan bidra til økt forståelse av funksjonell lidelse. Nedenunder bilder av noen av foredragsholderne.
Helene Helgeland, barne-ungdomspsykiater Ane Brandtzæg Ness, psykiaterSverre Myren, nevrolog, forklarer om hjernenettverkYlva Stokke Westad, sykepleier og filosof, har ordet
Funksjonell nevrologisk lidelse er en tilstand som kjennetegnes av endret funksjon av nervesystemet hvor man ikke kan påvise en entydig patofysiolog. Diagnosen har ofte blitt satt ved «eksklusjon» av andre lidelser – men mye tyder på at man i stedet bør legge vekt på positive tegn ved diagnostisering. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen i Tidsskriftet for Den norske legeforening, skrevet av Sverre Myren og Helene Helgeland; «Legg vekt på positive tegn ved diagnostisering ev fuinksjonell nevrologisk lidelse».
Psykolog Ben Kamsvåg disputerte for phd graden 21. august 2024. Doktorgraden utgår fra Fakultet for Medisin og Helsevitenskap ved NTNU og er finansiert av Sykehuset Innlandet HF.
Avhandlingens tittel er: «Alcohol Consumption among Older Adults seeking Assessment for Cognitive Impairment and Dementia».
Doktoranden Ben Kamsvåg under disputasen Foto: Anne-S Helvik
Hans første og andre opponent var: Katarina Nägga, professor/overlege, Linköpings universitet/Uni.sjuk. Linköping og Jørgen G. Bramness, professor/seniorforsker, UiT/Folkehelseinstituttet/
Hoved og biveiledere var: Anne-S Helvik, professor, NTNU (hovedveileder) og Sverre Bergh, forskningsleder, AFS og Kjerstin Tevik, postdoktor, Nasjonalt Senter for Aldring og Helse. Mentor har vært: Geir Selbæk, professor/forskningssjef, Nasjonalt Senter for Aldring og Helse
Doktoranden sammen med to stolte veiledere, hovedveileder professor Anne -S Helvik (til venstre) og Sverre Bergh, forskningsleder AFS.
Studien brukte data som i Norsk register for personer som utredes for kognitive symptom i spesialisthelsetjenesten. Det overordnede målet var å få mer kunnskap om alkoholbruk blant eldre (≥60 år) henvist til utredning av kognitiv svikt, og utforske om deres drikkevaner kunne påvirke utredningen og behandlingen de mottok. Pasientene svarte på hvor ofte de drakk, ikke mengden de drakk, og ca 20% drakk 1-3 ganger per uke, og litt i overkant av 10% drakk 4 ganger per uke eller mer. Dette er ganske samsvarende med funn fra norske populasjonsstudier. Det er godt samsvar mellom det pasienten selv sier, og det pårørende sier om pasientens hyppighet av alkohol bruk. Pårørende ser således ut til å være en like gyldig kilde til informasjon om pasientens drikkevaner. Frekvensen av alkoholbruk var ikke assosiert med tiden mellom debut av demenssymptomer og utredning eller med helsetjenestekostnader før eller etter utredning i spesialisthelsetjenesten.
Lenke til NTNUs offentliggjøring av disputas: https://innsida.ntnu.no/start/feed/253a9d71-d61f-3e6c-8ee5-61acbe39c6e1
Den 23. nordiske kongressen i allmennmedisin (NCGP 2024) gikk av stablelen 11-14.juni 2024 i Turku, Finland. Over 11 00 deltagere fra mer enn 20 land deltok på konferansen.
NTNU var godt representert med en delegasjon bestående av forskere både fra Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Helsetjenesteforskningsgruppa og samfunnsvitere. Se bilde av hele delegasjonen nedenunder;
Nedenunder følger noen smakebiter fra kongressen
Nordic Risk Group (NRG) som flere av AFE Trondheims forskere tilhører, hadde møte i forkant av kongressen. To gruppas medlemmer var blant årets plenumsforelesere på kongressen; Halfdan Petursson og Minna Johansson. Engasjement rundt overdrevet risiko-fokus i medisinen og bærekraft i helsetjenesten, synes å være i vinden som aldri før.
Core value no 2:We provide timely diagnosis and avoid unnecessary tests and overtreatment. Disease prevention and health promotion are integrated into our daily activities
Core value No 3: We prioritise those whose needs for healthcare are greatest
Professor i allmennmedisin Johann Sigurdsson, tidligere leder av Nordic Federation for General Practice, fikk utdelt en hederspris for sitt internasjonale arbeid, fra nåværende leder Roar Ruby Maagaard.
Her avbildet sammen med sin kone Linn Getz, som er professor og leder av AFE Trondheim
AFE Trondheim var involvert i flere workshop og symposier under kongressen innen en rekke ulike temaer.
Symposium om prosjektet «Bærekraft på legekontoret» som ble arrangert av Linn Getz (AFE/NTNU), Stefan Hjørleifsson (UiB) og Marte Kvittum Tangen (NFA) samlet mange interesserte deltagere på kongressen. Phd-stipendiat Magnhild Reiso (AFE/NTNU) presentere for første gang preliminære data fra sitt phd-prosjekt
Nordic group for weight and health in general practice arrangerte workshop Defining Obesity -changing standards and the impact on general practice hvor Norge var representert ved Bente Prytz Mjølstad (AFE/NTNU). Her deltok også flere av medlemmene fra Nordic Risk Group (Minna Johansson, Halfdan Petursson og Karin Mossberg, alle fra Sverige) mens Danmark var representert ved Rasmuss Køster-Rasmussen.
Borgunn Ytterhus, NTNU, ledet et symposium om kvalitet i kvalitative forskning. Deltagerne kom fra både Norge/NTNU og Finland, fikk godt oppmøte og interesserte deltagere. Her er bilde av Borgunn som innleder:
Nedenunder bilde av PhD-stipendiat Marianne Rønneberg som presenterer refleksjoner rundt å gjøre kvalitativ forskning i sitt PhD-prosjekt;
Linn Getz deltok i en workshop om artifisiell intelleigens (AI) i allmennpraksis sammen med finske og danske kollega (se bilde nedeunder):
Det var også flere gode abstact-presentasjoner på kongressen, bla. presenterte Bjarne Austad og Gunnhild Vie begge funn fra to ulike studier om svangerskapsomsorg (spørreundersøkelse og registerdata) :
Helsetjenestegruppa hadde også flere bidrag til konferansen blant annet workshop om Continuity of Care within General Practice. Organisatorer var professor Johan Håkon Bjørngaard, NTNU og professor Øystein Hetlevik, UiB samt Anders Prior fra Aarhus universitet. Det var stor interesse og oppmøte – og deltagerne fikk ta del i god akademisk diskusjon rundt ulike forskningsfunn knyttet til tema. Her følger to bilder av arrangørene samt Johan Håkon i dialog med Anna Stavdal, tidligere presdident i Wonca world, etter seansen.
Her er en fin film som oppsummerer hele kongressen – med ett dikt fremført av Magnus Isacson, Sfam-ordförande, under avslutningenssesjonen
Nedenunder gjengir vi forordet, skrevet av leder Linn O. Getz, som oppsummerer året 2023:
Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Trondheim ble etablert i 2006 med finansiering fra Helsedirektoratet, på linje med tilsvarende enheter i Tromsø, Bergen og Oslo. Enheten er organisert som et eksternfinansiert prosjekt ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM) under NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap.
I 2023 var vår stab av seniorer omtrent den samme som foregående år. Både internt og i samarbeid med andre er vi involvert i en rekke prosjekt i samarbeid med både stipendiater og andre forskere, innad i eget fagmiljø og på tvers av forskningsgrupper, institutt og institusjoner. Fagfolkene inkluderer både fastleger sykepleiere, jordmødre, sosiologer, samt en psykolog og en språkforsker. Vi har dernest voksende samarbeid med helsetjenesteforskere.
Trange økonomiske rammebetingelser er fortsatt en utfordring. Samtidig er vi høyt motiverte for å fortsette arbeidet med å styrke og videreutvikle norsk allmennmedisin og primærhelsetjeneste som bærebjelker i den norske velferdsstaten.
Blant faglige høydepunkter i 2023 var tre disputaser med AFE-seniorer på veiledersiden og bred deltakelse i verdenskongressen i allmennmedisin Wonca World i Sydney i oktober. Der var AFE Trondheim involvert i flere workshops og symposier, blant annet i samarbeid med WONCA Worlds avtroppende president fastlege Anna Stavdal. I tillegg leverte vi flere frittstående vitenskapelige foredrag. Andre gode nyheter inkluderer videreutvikling av samarbeid om innovasjonsprosjektet Bærekraft på legekontoret som i 2023 ble formelt forankret i Norsk Forening for Allmennmedisin.
Blant miljø vi samarbeidet med i 2023 er ellers Helsetjeneste-forskningsgruppa ved ISM, Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund og Senter for faglig kommunikasjon ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. AFE Trondheim er, sammen med resten av det lokale allmennmedisinmiljøet, ajour med våre oppdrag knyttet til fellesprosjektene PraksisNett og Nasjonal Forskerskole i Allmennmedisin.
