Vi gratulerer fastlege og stipendiat Kari T Kogstad ved AFE Trondheim som ble tildelt AFUs forskningspris 2024 for sitt nyskapende PhD-prosjekt; «Fastlegekontoret som organisasjon; en etnografisk studie av samspill og samarbeid i praksis». Prosjektet ble presentert på Forskningsdagen på Primærmedisinsk Uke i Oslo og har fått midler fra både AFU og Allmennmedisinsk Forskningsfond (AMFF).
Hovedveileder er Linn O. Getz, ved AFE/NTNU, biveiledere Anne Kveim Lie, lege og idehistoriker, og Halvard Vike, sosialantropolog, UiO
Prisen ble delt ut av NFA-leder Marte Kvittum Tangen på festmiddagen på PMU. Nednunder bilde av prisvinneren og begrunnelsen for prisen
Onsdag 4.september 2024 arrangerte AFE Trondheim et seminar om «Nye perspektiv på funksjonelle lidelser: hjernenettverk, livserfaringer og helse». Seminaret springer ut fra et samarbeid mellom AFE leder Linn Getz og Sverre Myren som er spesialist i nevrologi, overlege og forsker, Ålesund sjukehus/NTNU.
Fra venstre; Sverre Myren og Linn Getz som ledet seminaret
Linn Getz åpnet seminaret ved å introdusere «de fire U-ene», som AFE Trondheim har brukt som rettesnor for å komme fram til faglig relevante forskningsspørsmål. U-ene henviser til faglige opplevelser av Undring, Uro, Ubehag og/eller Utilstrekkelighet. Det var professor emerita Irene Hetlevik, grunnlegger og første leder av AFE Trondheim, som introduserte disse i sin tid, sammen med to akser for den akademiske aktiviteten ved forskningsenheten; praksisnær empirisk forskning og teoriutvikling. Du kan lese mer om dette i Utposten-artikkelen; Liten ‘hub’ med store tema.
Irene publiserte i 2008 sammen med Linn Getz og Anna Luise Kirkengen en kronikk i tidsskriftet med tittelen «Til å bli trett av» om kronisk tretthetssyndrom, også kalt kronisk utmattelsessyndrom; en lidelse som av mange er assosiert med utilstrekkelighet og avmektighet; ikke bare hos pasientene, men også hos hjelperne.
Årets seminar konsenterte seg om å utforske og se sammenhengen mellom funksjonelle lidelser, livserfaringer og helse. Over 20 deltagere fra ulike fagdispliner og fra både primær- og spesialisthelsetjenesten deltok.
Ulike fagpersoner var invitert til å holde innlegg:
Helene Helgeland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse psykosomatiske lidelser hos barn og unge, OUS
Guttorm Eldøen. Spesialist i nevrologi og ØNH-sykdommer, overlege, Molde sjukehus
Sverre Myren. Spesialist i nevrologi, overlege og forsker, Ålesund sjukehus/NTNU.
Egil Fors. Professor i allmennmedisin, NTNU
Ane Brandtzæg Næss. Konstituert overlege i psykiatri, Nidelv DPS, avdeling Tiller, St. Olavs hospital. Forfatter (med Anna Luise Kirkengen) av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne»
Ylva Stokke Westad. Sykepleier og filosof/høyskolektor, Molde sjukehus/HiM
Bilde av alle som deltok på seminaret. Fremst på bildet er fra venstre Helene Helgeland, Anna Luise Kirkengen – og fra høyre Linn Getz, Sverre Myren og Guttom Eldøren.
Foredragene favnet mange ulike tema og perspektiver; hvordan forstå funksjonell lidelse hos barn og voksne, tilnærming til pasienter med svimmelhet, kasuistikk fra et primærmedisinsk perspektiv, om hjernenettverk ved funksjonelle nevrologiske lidelser, om funksjonell lidelse finnes i psykiatrien og om et filosofiske perspektiv kan bidra til økt forståelse av funksjonell lidelse. Nedenunder bilder av noen av foredragsholderne.
Helene Helgeland, barne-ungdomspsykiater Ane Brandtzæg Ness, psykiaterSverre Myren, nevrolog, forklarer om hjernenettverkYlva Stokke Westad, sykepleier og filosof, har ordet
Funksjonell nevrologisk lidelse er en tilstand som kjennetegnes av endret funksjon av nervesystemet hvor man ikke kan påvise en entydig patofysiolog. Diagnosen har ofte blitt satt ved «eksklusjon» av andre lidelser – men mye tyder på at man i stedet bør legge vekt på positive tegn ved diagnostisering. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen i Tidsskriftet for Den norske legeforening, skrevet av Sverre Myren og Helene Helgeland; «Legg vekt på positive tegn ved diagnostisering ev fuinksjonell nevrologisk lidelse».
Den 23. nordiske kongressen i allmennmedisin (NCGP 2024) gikk av stablelen 11-14.juni 2024 i Turku, Finland. Over 11 00 deltagere fra mer enn 20 land deltok på konferansen.
NTNU var godt representert med en delegasjon bestående av forskere både fra Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Helsetjenesteforskningsgruppa og samfunnsvitere. Se bilde av hele delegasjonen nedenunder;
Nedenunder følger noen smakebiter fra kongressen
Nordic Risk Group (NRG) som flere av AFE Trondheims forskere tilhører, hadde møte i forkant av kongressen. To gruppas medlemmer var blant årets plenumsforelesere på kongressen; Halfdan Petursson og Minna Johansson. Engasjement rundt overdrevet risiko-fokus i medisinen og bærekraft i helsetjenesten, synes å være i vinden som aldri før.
Core value no 2:We provide timely diagnosis and avoid unnecessary tests and overtreatment. Disease prevention and health promotion are integrated into our daily activities
Core value No 3: We prioritise those whose needs for healthcare are greatest
Professor i allmennmedisin Johann Sigurdsson, tidligere leder av Nordic Federation for General Practice, fikk utdelt en hederspris for sitt internasjonale arbeid, fra nåværende leder Roar Ruby Maagaard.
Her avbildet sammen med sin kone Linn Getz, som er professor og leder av AFE Trondheim
AFE Trondheim var involvert i flere workshop og symposier under kongressen innen en rekke ulike temaer.
Symposium om prosjektet «Bærekraft på legekontoret» som ble arrangert av Linn Getz (AFE/NTNU), Stefan Hjørleifsson (UiB) og Marte Kvittum Tangen (NFA) samlet mange interesserte deltagere på kongressen. Phd-stipendiat Magnhild Reiso (AFE/NTNU) presentere for første gang preliminære data fra sitt phd-prosjekt
Nordic group for weight and health in general practice arrangerte workshop Defining Obesity -changing standards and the impact on general practice hvor Norge var representert ved Bente Prytz Mjølstad (AFE/NTNU). Her deltok også flere av medlemmene fra Nordic Risk Group (Minna Johansson, Halfdan Petursson og Karin Mossberg, alle fra Sverige) mens Danmark var representert ved Rasmuss Køster-Rasmussen.
Borgunn Ytterhus, NTNU, ledet et symposium om kvalitet i kvalitative forskning. Deltagerne kom fra både Norge/NTNU og Finland, fikk godt oppmøte og interesserte deltagere. Her er bilde av Borgunn som innleder:
Nedenunder bilde av PhD-stipendiat Marianne Rønneberg som presenterer refleksjoner rundt å gjøre kvalitativ forskning i sitt PhD-prosjekt;
Linn Getz deltok i en workshop om artifisiell intelleigens (AI) i allmennpraksis sammen med finske og danske kollega (se bilde nedeunder):
Det var også flere gode abstact-presentasjoner på kongressen, bla. presenterte Bjarne Austad og Gunnhild Vie begge funn fra to ulike studier om svangerskapsomsorg (spørreundersøkelse og registerdata) :
Helsetjenestegruppa hadde også flere bidrag til konferansen blant annet workshop om Continuity of Care within General Practice. Organisatorer var professor Johan Håkon Bjørngaard, NTNU og professor Øystein Hetlevik, UiB samt Anders Prior fra Aarhus universitet. Det var stor interesse og oppmøte – og deltagerne fikk ta del i god akademisk diskusjon rundt ulike forskningsfunn knyttet til tema. Her følger to bilder av arrangørene samt Johan Håkon i dialog med Anna Stavdal, tidligere presdident i Wonca world, etter seansen.
Her er en fin film som oppsummerer hele kongressen – med ett dikt fremført av Magnus Isacson, Sfam-ordförande, under avslutningenssesjonen
Nedenunder gjengir vi forordet, skrevet av leder Linn O. Getz, som oppsummerer året 2023:
Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Trondheim ble etablert i 2006 med finansiering fra Helsedirektoratet, på linje med tilsvarende enheter i Tromsø, Bergen og Oslo. Enheten er organisert som et eksternfinansiert prosjekt ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM) under NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap.
I 2023 var vår stab av seniorer omtrent den samme som foregående år. Både internt og i samarbeid med andre er vi involvert i en rekke prosjekt i samarbeid med både stipendiater og andre forskere, innad i eget fagmiljø og på tvers av forskningsgrupper, institutt og institusjoner. Fagfolkene inkluderer både fastleger sykepleiere, jordmødre, sosiologer, samt en psykolog og en språkforsker. Vi har dernest voksende samarbeid med helsetjenesteforskere.
Trange økonomiske rammebetingelser er fortsatt en utfordring. Samtidig er vi høyt motiverte for å fortsette arbeidet med å styrke og videreutvikle norsk allmennmedisin og primærhelsetjeneste som bærebjelker i den norske velferdsstaten.
Blant faglige høydepunkter i 2023 var tre disputaser med AFE-seniorer på veiledersiden og bred deltakelse i verdenskongressen i allmennmedisin Wonca World i Sydney i oktober. Der var AFE Trondheim involvert i flere workshops og symposier, blant annet i samarbeid med WONCA Worlds avtroppende president fastlege Anna Stavdal. I tillegg leverte vi flere frittstående vitenskapelige foredrag. Andre gode nyheter inkluderer videreutvikling av samarbeid om innovasjonsprosjektet Bærekraft på legekontoret som i 2023 ble formelt forankret i Norsk Forening for Allmennmedisin.
Blant miljø vi samarbeidet med i 2023 er ellers Helsetjeneste-forskningsgruppa ved ISM, Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund og Senter for faglig kommunikasjon ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. AFE Trondheim er, sammen med resten av det lokale allmennmedisinmiljøet, ajour med våre oppdrag knyttet til fellesprosjektene PraksisNett og Nasjonal Forskerskole i Allmennmedisin.
I forbindelse med lansering av den danske oversettelsen av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne», intervjuet lektor ved Roskilde Universitet, Anne Anthonsen Andersen, forfatterne Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss. Intervjuet ble publisert på nettsiden Socialt Indblik den 16. november 2023 og satte årets leserrekord.
Denne massive oppmerksomheten førte til at bokens forfattere er invitert til årets danske Folkemøte på Bornholm i juni 2024 (et arrengement som likner Almedals-uken i Sverige og Arendalsuka i Norge).
Det danske lærebokforlaget Samfundslitteratur ved forlagsredaktør Thomas Bestle, kjøpte rettigheten for en dansk oversettelse av boken «Hvordan krenkede barn blir syke voksne» av Universitetsforlaget i Oslo, som har hatt rettigheten for denne boken siden 1. utgave i 2005. Bestle var sammen med språkviter Pernille Køster og manusredaktør Anna Bonde Møllerhøj ansvarlig for bokens danske utgave.
Socialt Indblik er et medie, der vil skabe bedre journalistik om socialt arbejde og indsatsen for socialt og psykisk sårbare børn, unge og voksne.
Den allmennmedisinske verdenskongresenn WONCA world 2023 ble arrangert av Royal Australian College of General Practitioners (RACGP) i Sydney, Australia 26.-29.oktober.
Kongress senteret International Convention Centre Sydney
NTNUs delegasjon bestod av Linn Getz, Johann Sigurdsson, Bjarne Austad, Børge Nordberg, Marianne Rønneberg og Bente Prytz Mjølstad.
Fra venstre: Børge Nordberg, Johann Sigursson, Linn Getz, Marianne Rønneberg, Bente Prytz Mjølstad og Bjarne Austad
Kongressen hadde flere kjente navn som keynote speakers blant annet Iona Heath og Trish Greenhalgh – se programmet HER
President for WONCA world Anna Stavdal ble takket av med en flott avslutningssermoni etterfulgt av en sammenkomst hvor blant annet en stolt norsk delegasjon deltok. Takk til Anna for mangeårig flott innsats både nasjonalt og internasjonalt for allmennmedisinen.
Anna Stavdal takkes av som president i WONCA world
Her kommer en oppsummeringen av våre presentasjoner på kongressen
Studien viser at administrasjon av smertestillende intranasalt trolig kan være et godt alternativ til intramuskulær smertestillende hos barn – og et alternativ til i.v adm. Det var et tema som engasjerte med mange spørsmål fra en fullsatt sal. Artikkelen er basert på en hovedoppgave i medisin av Marcus Glenton Prescott som er førsteforfatter.
Marianne Rønneberg, fastlege og phd-student, presenterte i dag funn fra sin første artikkel på Wonca World 2023:
Hovedkonklusjon av studien; Fastleger strever med å integrere pasienters historier om vonde livserfaringer og krenkelser i det kliniske arbeidet, og flere er i tvil om den medisinske relevansen ved pasientens historie.
DAG 2:
«Hva tenker gravide kvinner i Norge om foreldreskapet sett i lys av egne oppvekstserfaringer – på godt og vondt?» Det var tema for Bente Prytz Mjølstad sin presentasjon. Innlegget ble presentert med bakgrunn i Anders Forsdahls banebrytende livsløpsperspektiv og vakte livlig diskusjon
Børge Norberg presenterte sitt phd-prosjekt om norske fastlegers erfaring med digitale konsultasjoner, ett tema som også brakte mange spørsmål fra et engasjert publikum.
DAG 3: Denne dagen bidro vi til tre ulike workshops;
Linn Getz og Johann Sigurdsson arrangerte sammen med Anna Stavdal og Karen Flegg, (hhv president og president elect for Wonca world ) workshop om: «Family Medicine Core Values and UN Sustainable Development Goal: a guide to advocacy»
Bente Prytz Mjølstad, Linn Getz og Marianne Rønneberg arrangerte workshop’en: «Working with patients’ painful lifestories: why, when, how»
Linn Getz bidro sammen med Chris Dowrick i Johanna Lynch sin workshop om «Sense of Safety:A whole person approach to distress»
DAG 4:
AFEs emeriterte professor Johann Sigurdsson presenterer ferske data fra Island. Tema: hvilke diagnoser har pasienter som mottar svake opioider og benzodiazepiner i minst 3 år? Svaret er: mange og varierte diagnoser fra flere organsystemer. Funnene påkaller ettertanke. Har disse pasientene rett og slett pådratt seg ennå et helseproblem, medikament-avhengighet på tynn faglig indikasjon? Mangler en helhetlig tilnærming til denne pasientgruppen idet forskrivning gen starter?
Steinar Hunskår, UiB, er redaktør og i reaksjonskomiteen har han hatt med seg Anja Brænd, UiO, Peder Halvorsen UiTø og Håvard Skjellegrind fra NTNU.
Den nye utgaven er redivert og det er også kommet til noen nye kapitler. Håvard Skjellegrind har i tillegg til å sitte i redaksjonskomiteen også bidratt til kapitler om eldres helse, mens Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad har nyskrevet et kapittel om Livsbelastninger, helse og sykdom. Boka ble tatt i bruk ved semesterstart i høst ved NTNU-
Les mer om lanseringen av boka ved Universitetet i Bergen HER
En ny studie med tittelen Prescription of potentially addictive medications after a multilevel community intervention in general practice ble nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfatter er fastlege Muhunthan Navaratnam fra Molde. Studien er et resultat av et lokalt prosjekt i Molde kommune hvor det i 2018 og etter initiativ fra fastlegene, ble igangsatt tiltak i lokalsamfunnet for å redusere foreskrivning av vanedannende medisiner. Intervensjonen var rettet mot fastleger, pasienter og publikum og viste seg å ha god effekt på foreskrivning av vanedannende medisiner. Sammendrag av studien finnes du lenger ned i innlegget.
Bilde av Muhunthan Navaratnam Foto: Privat
Høy forskrivning av vanedannende legemidler er både et folkehelseproblem og en hyppig utfordring i allmennpraksis. Ved feil bruk kan vanedannende legemidler gi alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient, dens nære relasjoner og samfunnet for øvrig.
I Molde ble det satt fokus på dette gjennom intervensjoner rettet mot fastleger, pasienter og lokalsamfunnet. Etter intervensjonen i Molde ble det foreskrevet 26% mindre opioider, 38% mindre benzodiazepiner og 16% mindre z-hypnotika.
Både antall daglige brukere og samtidig bruk av vanedannende legemidler ble redusert, og reduksjonen i forskrivning vedvarte i tre år. I artikkelen finner du en grundig oversikt over tiltakene som ble gjennomført i Molde som vi håper kan inspirere andre kommuner.
Medforfattere på studien er Gunnhild Vie, Thea Brevik, Bjarne Austad, Cato Innerdal, Linn Getz og Håvard Skjellegrind.
Siden Livmorhalsprogrammet ble introdusert i 1995 har det gjennomgått flere endringer. I 2015 startet man med et prøveprosjekt for bestemte fylker hvor man gikk over fra cytologibasert til HPV-basert screening for kvinner mellom kvinner mellom 34-69 år. Med overgangen til en mer sensitiv testmetode, som HPV-basert screening er, har testintervallet for denne aldersgruppen økt fra 3 til 5 år. Fastlegen har en essensiell rolle i Livmorhalsprogrammet. Sett i lys av at kompleksiteten i oppfølgingsalgoritmene har økt betydelig, kan faglig oppdatering være en utfordring for fastlegene. Målet med studien var å undersøke om fastlegene syntes endringene har vært utfordrende å henge med på, samt å identifisere utfordringer knyttet til endringer i Livmorhalsprogrammet.
Metode
Vi sendte et elektronisk spørreskjema til deltakerne på Oppdalsuka i 2020, et årlig kurs som gir et bredt spekter av kurs for både ALIS og spesialister. I spørreskjemaet svarte de på både kvalitative og kvantitative spørsmål om deres erfaring med Livmorhalsprogrammet.
Resultater
De fleste av fastlegene syntes ikke det var utfordrende å holde tritt med endringene i Livmorhalsprogrammet. Dette var uavhengig av om de var fra fylker som hadde gått over til HPV-testing som primær screeningmetode eller ikke. På spørsmål om hvilke utfordringer fastlegene hadde med programmet, var utfordringer knyttet til oppfølging av pasienter som hadde unormale testresultater, hyppig rapportert. Det var heller ikke her forskjell mellom fastleger fra fylker som hadde startet med HPV-basert screening sammenlignet med fastleger som fortsatt hadde cytologibasert screening.
Konklusjon
Dette er en av få studier som har undersøkt fastlegers erfaringer med overgangen fra cytologi- til HPV-basert screening. Den gir en verdifull innsikt i hvordan fastleger har opplevd endringene i Livmorhalsprogrammet. Det at fastlegene ikke fant endringene spesielt utfordrende, kan forklares med at innføringen av HPV-basert screening i Norge har vært en gradvis prosess. I tillegg gir laboratorier og gynekologer ofte anbefalinger om tidsintervall for oppfølging av unormale prøver. I mer kompliserte tilfeller, som ved tidligere unormal prøve, referer laboratoriene av og til kun til nasjonale retningslinjer eller ber kliniker selv vurdere videre tiltak. Noen fastleger i vår studie rapporterte disse tilfellene som den største utfordringen. Det kan derfor synes ønskelig at norske laboratorier og gynekologer gir konkrete anbefalinger om tid for neste prøvetaking sammen med pasientenes prøvesvar.
Det er godt dokumentert at belastende og krenkende livserfaringer øker risikoen for å utvikle helseproblemer og sykdom. Fastleger som treffer sine pasienter over tid, er i en unik posisjon til å kunne observere og utforske hvordan pasienters liv og helse påvirker hverandre. Imidlertid vet vi lite om hvilke erfaringer fastleger har med å jobbe med å håndtere disse sammenhengene. I denne studien utforsket vi hvordan allmennleger forstår den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer og hvilke faktorer som hindrer eller fremme arbeidet med slike historier.
Vi fant blant annet at deltakerne i studien har ulike syn på den medisinske relevansen av pasientenes historier om vonde og krenkende opplevelser. Vår analyse avdekket to distinkte tilnærminger til slike historier, henholdsvis en ‘confident-accepting stance’ og en ‘ambivalent-conditional stance’. Fastlegene støtte på flere barrierer mot å utforske belastende historier: skepsis på vegne av den medisinske disiplin, skepsis på vegne av pasientene og usikkerhet knyttet til hvordan de kunne adresserer historier om vonde og krenkende erfaringer i konsultasjonene. Arbeid med vonde historier ble best fasilitert dersom fastlegen fremstod åpen og tilgjengelig og der pasientene hadde et tillitsfullt forhold til sin fastlege.
