Stikkord: Allmennmedisin

Kategorier
Årsmelding

Nysgjerrig på hva AFE Trondheim har drevet med i 2023?

Da bør du ta en kikk i AFE Trondheims årsmelding 2023 som nå er tilgjengelig på våre nettsider.

Nedenunder gjengir vi forordet, skrevet av leder Linn O. Getz, som oppsummerer året 2023:


Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Trondheim ble etablert i 2006 med finansiering fra Helsedirektoratet, på linje med tilsvarende enheter i Tromsø, Bergen og Oslo. Enheten er organisert som et eksternfinansiert prosjekt ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM) under NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap.

I 2023 var vår stab av seniorer omtrent den samme som foregående år.
Både internt og i samarbeid med andre er vi involvert i en rekke prosjekt i samarbeid med både stipendiater og andre forskere, innad i eget fagmiljø og på tvers av forskningsgrupper, institutt og institusjoner. Fagfolkene inkluderer både fastleger sykepleiere, jordmødre, sosiologer, samt en psykolog og en språkforsker. Vi har dernest voksende samarbeid med helsetjenesteforskere.

Trange økonomiske rammebetingelser er fortsatt en utfordring. Samtidig er vi høyt motiverte for å fortsette arbeidet med å styrke og videreutvikle norsk allmennmedisin og primærhelsetjeneste som bærebjelker i den norske velferdsstaten.

Blant faglige høydepunkter i 2023 var tre disputaser med AFE-seniorer på
veiledersiden og bred deltakelse i verdenskongressen i allmennmedisin Wonca World i Sydney i oktober. Der var AFE Trondheim involvert i flere workshops og symposier, blant annet i samarbeid med WONCA Worlds avtroppende president fastlege Anna Stavdal. I tillegg leverte vi flere frittstående vitenskapelige foredrag. Andre gode nyheter inkluderer
videreutvikling av samarbeid om innovasjonsprosjektet Bærekraft på legekontoret som i 2023 ble formelt forankret i Norsk Forening for Allmennmedisin.

Blant miljø vi samarbeidet med i 2023 er ellers Helsetjeneste-forskningsgruppa ved ISM, Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund og Senter for faglig kommunikasjon ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. AFE
Trondheim er, sammen med resten av det lokale allmennmedisinmiljøet, ajour med våre oppdrag knyttet til fellesprosjektene PraksisNett og Nasjonal Forskerskole i Allmennmedisin.

Kategorier
Bokutgivelse

Lansering av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne» førte til leserrekord i Danmark

I forbindelse med lansering av den danske oversettelsen av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne», intervjuet lektor ved Roskilde Universitet, Anne Anthonsen Andersen, forfatterne Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss. Intervjuet ble publisert på nettsiden Socialt Indblik den 16. november 2023 og satte årets leserrekord.

Du kan lytte til intervjuet her:

Fysiske sygdomme kan skyldes oversete barndomstraumer. Norske læger mener, vi står foran en revolution i sundhedsvæsenet

Denne massive oppmerksomheten førte til at bokens forfattere er invitert til årets danske Folkemøte på Bornholm i juni 2024 (et arrengement som likner Almedals-uken i Sverige og Arendalsuka i Norge).

Det danske lærebokforlaget Samfundslitteratur ved forlagsredaktør Thomas Bestle, kjøpte rettigheten for en dansk oversettelse av boken «Hvordan krenkede barn blir syke voksne» av Universitetsforlaget i Oslo, som har hatt rettigheten for denne boken siden 1. utgave i 2005. Bestle var sammen med språkviter Pernille Køster og manusredaktør Anna Bonde Møllerhøj ansvarlig for bokens danske utgave.

Socialt Indblik er et medie, der vil skabe bedre journalistik om socialt arbejde og indsatsen for socialt og psykisk sårbare børn, unge og voksne.

Socialt Indblik er tilmeldt Pressenævnet

Kategorier
Deltakelse på kurs og konferanser

Team NTNU allmennmedisin på WONCA World kongressen 2023, Sydney, Australia

Den allmennmedisinske verdenskongresenn WONCA world 2023 ble arrangert av Royal Australian College of General Practitioners (RACGP) i Sydney, Australia 26.-29.oktober.

Kongress senteret International Convention Centre Sydney

NTNUs delegasjon bestod av Linn Getz, Johann Sigurdsson, Bjarne Austad, Børge Nordberg, Marianne Rønneberg og Bente Prytz Mjølstad.

Fra venstre: Børge Nordberg, Johann Sigursson, Linn Getz, Marianne Rønneberg,
Bente Prytz Mjølstad og Bjarne Austad

Kongressen hadde flere kjente navn som keynote speakers blant annet Iona Heath og Trish Greenhalgh – se programmet HER

President for WONCA world Anna Stavdal ble takket av med en flott avslutningssermoni etterfulgt av en sammenkomst hvor blant annet en stolt norsk delegasjon deltok. Takk til Anna for mangeårig flott innsats både nasjonalt og internasjonalt for allmennmedisinen.

Anna Stavdal takkes av som president i WONCA world

Her kommer en oppsummeringen av våre presentasjoner på kongressen

DAG 1:

Bjarne Austad presenterte studien; Intranasal analgesia for acute moderate to severe pain in children: a systematic review and meta-analysis

Studien viser at administrasjon av smertestillende intranasalt  trolig kan være et godt alternativ til intramuskulær smertestillende hos barn – og et alternativ til i.v adm. Det var et tema som engasjerte med mange spørsmål fra en fullsatt sal. Artikkelen er basert på en hovedoppgave i medisin av Marcus Glenton Prescott som er førsteforfatter.

Marianne Rønneberg, fastlege og phd-student, presenterte i dag funn fra sin første artikkel på Wonca World 2023:

Perceptions of the medical relevance of patients` stories of painful and adverse life experiences: a focus group study among Norwegian General Practitioners

Hovedkonklusjon av studien; Fastleger strever med å integrere pasienters historier om vonde livserfaringer og krenkelser i det kliniske arbeidet, og flere er i tvil om den medisinske relevansen ved pasientens historie.

DAG 2:

«Hva tenker gravide kvinner i Norge om foreldreskapet sett i lys av egne oppvekstserfaringer – på godt og vondt?» Det var tema for Bente Prytz Mjølstad sin presentasjon. Innlegget ble presentert med bakgrunn i Anders Forsdahls banebrytende livsløpsperspektiv og vakte livlig diskusjon

Børge Norberg presenterte sitt phd-prosjekt om norske fastlegers erfaring med digitale konsultasjoner, ett tema som også brakte mange spørsmål fra et engasjert publikum.

DAG 3: Denne dagen bidro vi til tre ulike workshops;

Linn Getz og Johann Sigurdsson arrangerte sammen med Anna Stavdal og Karen Flegg, (hhv president og president elect for Wonca world ) workshop om: «Family Medicine Core Values and UN Sustainable Development Goal: a guide to advocacy»

Bente Prytz Mjølstad, Linn Getz og Marianne Rønneberg arrangerte workshop’en: «Working with patients’ painful lifestories: why, when, how»

Linn Getz bidro sammen med Chris Dowrick i Johanna Lynch sin workshop om «Sense of Safety:A whole person approach to distress»

DAG 4:

AFEs emeriterte professor Johann Sigurdsson presenterer ferske data fra Island. Tema: hvilke diagnoser har pasienter som mottar svake opioider og benzodiazepiner i minst 3 år? Svaret er: mange og varierte diagnoser fra flere organsystemer. Funnene påkaller ettertanke. Har disse pasientene rett og slett pådratt seg ennå et helseproblem, medikament-avhengighet på tynn faglig indikasjon? Mangler en helhetlig tilnærming til denne pasientgruppen idet forskrivning gen starter?

Kategorier
Bokutgivelse

Ny utgave av boka Allmennmedisin (4.utgave) høsten 2023

Den norske læreboka i klinisk allmennmedisin, Allmennmedisin, kom 30.august 2023 i sin fjerde utgave. Boka er beregnet på grunnutdanning av leger og for allmennleger i klinisk praksis.

Steinar Hunskår, UiB, er redaktør og i reaksjonskomiteen har han hatt med seg Anja Brænd, UiO, Peder Halvorsen UiTø og Håvard Skjellegrind fra NTNU.

Den nye utgaven er redivert og det er også kommet til noen nye kapitler. Håvard Skjellegrind har i tillegg til å sitte i redaksjonskomiteen også bidratt til kapitler om eldres helse, mens Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad har nyskrevet et kapittel om Livsbelastninger, helse og sykdom. Boka ble tatt i bruk ved semesterstart i høst ved NTNU-

Les mer om lanseringen av boka ved Universitetet i Bergen HER

4. utgave av læreboka Allmennmedisin.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny studie viser effekt av intervensjon på foreskrivning av vanedannende legemidler

En ny studie med tittelen Prescription of potentially addictive medications after a multilevel community intervention in general practice  ble nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfatter er fastlege Muhunthan Navaratnam fra Molde. Studien er et resultat av et lokalt prosjekt i Molde kommune hvor det i 2018 og etter initiativ fra fastlegene, ble igangsatt tiltak i lokalsamfunnet for å redusere foreskrivning av vanedannende medisiner. Intervensjonen var rettet mot fastleger, pasienter og publikum og viste seg å ha god effekt på foreskrivning av vanedannende medisiner. Sammendrag av studien finnes du lenger ned i innlegget.

Bilde av Muhunthan Navaratnam
Foto: Privat

Høy forskrivning av vanedannende legemidler er både et folkehelseproblem og en hyppig utfordring i allmennpraksis. Ved feil bruk kan vanedannende legemidler gi alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient, dens nære relasjoner og samfunnet for øvrig.

I Molde ble det satt fokus på dette gjennom intervensjoner rettet mot fastleger, pasienter og lokalsamfunnet. Etter intervensjonen i Molde ble det foreskrevet 26% mindre opioider, 38% mindre benzodiazepiner og 16% mindre z-hypnotika.

Både antall daglige brukere og samtidig bruk av vanedannende legemidler ble redusert, og reduksjonen i forskrivning vedvarte i tre år. I artikkelen finner du en grundig oversikt over tiltakene som ble gjennomført i Molde som vi håper kan inspirere andre kommuner.

Medforfattere på studien er Gunnhild Vie, Thea Brevik, Bjarne Austad, Cato Innerdal, Linn Getz og Håvard Skjellegrind.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Hvordan opplever fastleger endringene i Livmorhalsprogrammet?

En ny artikkel med tittelen «Do they cope or mope? A survey of GPs’ experiences with the changes in the Norwegian Cervical Cancer Screening Programme» ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfattere er de nyutdannede NTNU-legene Sofie Afseth og Anna Bowe og artikkelen bygger på deres hovedoppgave i medisin. Veiledere/medforfattere er Ingrid Baasland, Bente Prytz Mjølstad og Gunnhild Åberge Vie, alle ved AFE Trondheim. Et norsk sammendrag av studien finner du nedenunder.

Førsteforfatterne Anna Bowe og Sofia Afseth

Bakgrunn

Siden Livmorhalsprogrammet ble introdusert i 1995 har det gjennomgått flere endringer. I 2015 startet man med et prøveprosjekt for bestemte fylker hvor man gikk over fra cytologibasert til HPV-basert screening for kvinner mellom kvinner mellom 34-69 år. Med overgangen til en mer sensitiv testmetode, som HPV-basert screening er, har testintervallet for denne aldersgruppen økt fra 3 til 5 år. Fastlegen har en essensiell rolle i Livmorhalsprogrammet. Sett i lys av at kompleksiteten i oppfølgingsalgoritmene har økt betydelig, kan faglig oppdatering være en utfordring for fastlegene. Målet med studien var å undersøke om fastlegene syntes endringene har vært utfordrende å henge med på, samt å  identifisere utfordringer knyttet til endringer i Livmorhalsprogrammet.

Metode

Vi sendte et elektronisk spørreskjema til deltakerne på Oppdalsuka i 2020, et årlig kurs som gir et bredt spekter av kurs for både ALIS og spesialister. I spørreskjemaet svarte de på både kvalitative og kvantitative spørsmål om deres erfaring med Livmorhalsprogrammet.

Resultater

De fleste av fastlegene syntes ikke det var utfordrende å holde tritt med endringene i Livmorhalsprogrammet. Dette var uavhengig av om de var fra fylker som hadde gått over til HPV-testing som primær screeningmetode eller ikke. På spørsmål om hvilke utfordringer fastlegene hadde med programmet, var utfordringer knyttet til oppfølging av pasienter som hadde unormale testresultater, hyppig rapportert. Det var heller ikke her forskjell mellom fastleger fra fylker som hadde startet med HPV-basert screening sammenlignet med fastleger som fortsatt hadde cytologibasert screening.

Konklusjon

Dette er en av få studier som har undersøkt fastlegers erfaringer med overgangen fra cytologi- til HPV-basert screening. Den gir en verdifull innsikt i hvordan fastleger har opplevd endringene i Livmorhalsprogrammet. Det at fastlegene ikke fant endringene spesielt utfordrende, kan forklares med at innføringen av HPV-basert screening i Norge har vært en gradvis prosess. I tillegg gir laboratorier og gynekologer ofte anbefalinger om tidsintervall for oppfølging av unormale prøver. I mer kompliserte tilfeller, som ved tidligere unormal prøve, referer laboratoriene av og til kun til nasjonale retningslinjer eller ber kliniker selv vurdere videre tiltak. Noen fastleger i vår studie rapporterte disse tilfellene som den største utfordringen. Det kan derfor synes ønskelig at norske laboratorier og gynekologer gir konkrete anbefalinger om tid for neste prøvetaking sammen med pasientenes prøvesvar.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Hvordan forstår fastleger den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer?

Marianne Rønneberg, fastlege, spesialist i allmennmedisin og stipendiat ved AFE Trondheim har publisert sin første artikkel med tittelen; «Perceptions of the medical relevance of patients` stories of painful and adverse life experiences: a focus group study among Norwegian General Practitioners»

Illustrasjonsbilde Foto: Anne LIne Bakken, NTNU

Det er godt dokumentert at belastende og krenkende livserfaringer øker risikoen for å utvikle helseproblemer og sykdom. Fastleger som treffer sine pasienter over tid, er i en unik posisjon til å kunne observere og utforske hvordan pasienters liv og helse påvirker hverandre. Imidlertid vet vi lite om hvilke erfaringer fastleger har med å jobbe med å håndtere disse sammenhengene. I denne studien utforsket vi hvordan allmennleger forstår den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer og hvilke faktorer som hindrer eller fremme arbeidet med slike historier.

Vi fant blant annet at deltakerne i studien har ulike syn på den medisinske relevansen av pasientenes historier om vonde og krenkende opplevelser. Vår analyse avdekket to distinkte tilnærminger til slike historier, henholdsvis en ‘confident-accepting stance’ og en ‘ambivalent-conditional stance’. Fastlegene støtte på flere barrierer mot å utforske belastende historier: skepsis på vegne av den medisinske disiplin, skepsis på vegne av pasientene og usikkerhet knyttet til hvordan de kunne adresserer historier om vonde og krenkende erfaringer i konsultasjonene. Arbeid med vonde historier ble best fasilitert dersom fastlegen fremstod åpen og tilgjengelig og der pasientene hadde et tillitsfullt forhold til sin fastlege.

Marianne Rønneberg. Foto; AFE Trondheim
Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Blir det lettere å jobbe som fastlege når man får mer erfaring?

I en nylig publisert studie fra AFE Trondheim med tittelen The impact of clinical experience on working tasks and job-related stress: a survey among 1032 Norwegian GPs ble dette undersøkt blant norske fastleger i 2018. Studien viser at arbeidsmengden var stor, og nesten sammenliknbar, blant erfarne og uerfarne leger. Det samme gjaldt nivået av arbeidsrelatert stress. Derimot ser det ut til at mer erfaring gjør at legene opplever færre konfliktfylte konsultasjoner der det er uenighet om forskrivning av vanedannende medisiner, sykmelding og forespørsler om undersøkelser som ikke er medisinsk indisert. Funnene er nyttige som diskusjonsgrunnlag i tilknytning til norske allmennlegers videreutdanning, konkluderer forskere.

Førsteforfatter av studien som ble publisert i BMC Primary Care er fastlege Tor Magne Johnsen (på bildet nedenunder), medforfattere er Børge Lønnebakke Norberg, Frode Helgetun Krogh, Hanne Dahl Vonen, Linn Okkenhaug Getz & Bjarne Austad.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny studie; Hva tenker fastleger om egen rolle i palliasjon?

Foto: Anne-Line Bakken

Stipendiat, spesialist i allmennmedisin og overlege i palliasjon Anne Fasting har nylig publisert en ny artikkel med tittelen: “Finding their place – General Practitioners’ experiences with palliative care – a Norwegian qualitative study». Artikkelen belyser fastlegers erfaringer med palliasjon i allmennpraksis.

Foto: Anne-Line Bakken

I studien deltok tilsammen 25 fastleger fra Midt-Norge i 4 ulike fokusgrupper. Målsetningen med studien var å få innblikk i hvordan fastlegene er involvert i omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter, og hvordan de ser på rollen sin i dette arbeidet.

Fastlegene var generelt positive til palliasjon som fagfelt, og fremholdt flere styrker de mente kunne være nyttig for de palliative pasientene, deriblant kontinuitet, koordinator-rollen, og at de hadde personlig kjennskap til pasientene og også familiemedlemmer. Likevel varierte graden av involvering i palliasjon fra å være sterkt involvert, svakt involvert, eller svært lite involvert i dette arbeidet. Fastlegenes syn på rollen så ut til å bestemmes av en rekke ulike faktorer i et komplekst samspill, deriblant hvordan de palliative teamene spesielt samhandlet med kommunehelsetjenesten.

Studien er den 2. artikkelen i Anne Fasting sin doktorgrad – den første artikkelen har tittelen: «Palliative care in general practice; a questionnaire study on the GPs role and guideline implementation in Norway»

Anne Fasting

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Kan gamle psykoterapeutiske begreper ha relevans på fastlegekontoret i dag? 

En artikkel med  tittelen « Å se mennesket. Kan innsikt i psykoterapi bidra til bedre møter hos fastlegen?» ble publisert i Michael Journal  nr 2, juni 22. Kari Thori Kogstad er fastlege og førsteforfatter med AFU-stipend. Hennes veileder, Linn Getz NTNU, er medforfatter.

 

Kari Thori Kogstad, spesialist i allmennmedisin og fastlege på Gjerdrum

Artikkelen tar sikte på å forklare de psykoterapeutiske begrepene i en språkdrakt tilpasset allmennleger og andre med interesse for faget. Videre følger kasuistikker fra førsteforfatters praksis , som illustrerer begrepene. 

Budskapet i artikkelen er situasjoner der fenomener som bekreftelse, tilknytning, motstand, overføring og motoverføring, spiller seg ut hos fastlegen hver dag. Ved å erverve seg innsikt i  begrepene vil norske fastleger både kunne møte den enkelt pasienten på en mer hensiktsmessig måte og legen vil også kunne forstå mer av seg selv og sin egen fungering. Dette har igjen flere gevinster: Pasientene føler seg sett og akseptert og faren for feil fra legens side minsker når irrasjonelle krefter i større grad er avdekket. 

I artikkelen spørres det også om dette finnes det også et mer hverdagslig språk  for de psykoterapeutiske fenomenene som fastleger selv kan oppdage å videreutvikle. «Å slå seg på såret» kan være et folkelig uttrykk for for sårbarhet,  som fastlegen kan bruke i kommunikasjonen med pasientene . 

Les mer i artikkelen som ligger åpent på nett – lenke HER