Forskningsgruppa og Tankesmia Blikk på Barn ledes av professor Borgunn Ytterhus ved ISM, som også var møteleder på ettermiddagens arrangement.
Barneombud Mina Gerhardsen og hennes rådgivere ønsket innblikk i forskningsgruppas arbeid – og fikk presentert flere «Snap-Shot»-presentasjoner om forskning ved flere av gruppas medlemmer. Forskningen gjenspeilet fastlegen, helsestasjon, barnehage og skolens rolle overfor barn og unge – og det ble presentert data både fra nasjonale (Ung-HUNT) og internasjonale studier.
Deretter fulgte en engasjert diskusjon under overskriften «Hvordan kan forskergruppa i samarbeid med Barneombudet bidra til at alle barn og unges rett til å utvikle sitt fulle potensiale, realiseres? »
Bakteppet for møtet var Barneombudets nye stategi;
Vi takker Barneombudet for et interessant og engasjert møte!
Forskergruppa «Barn og unges helse og velferd» er tverrfaglig sammensatt og har bred solide metodekompetansen. Forskerne har bakgrunn i allmennmedisin, sykepleie, fysioterapi, helsevitenskap, epidemiologi, sosiologi, psykologi og spesialpedagogikk. Metodisk strekker arbeidene seg fra kvantitative epidemiologiske studier og registerbaserte studier til kvalitative fortolkende studier. Forskergruppa har en ambisjon om å ta mangfoldet i den oppvoksende generasjon på alvor ved at studier og utvalg reflekterer den oppvoksende generasjons sammensetning av kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå.
Du kan lese mer om Forskningsgruppas medlemmer og publikasjoner HER
Barneombud Mina Gerhardsen (til venstre) i engasjert diskusjon med forskergruppas medlemmer. Leder Borgunn Ytterhus står lengst ned på høyre side.
Tittel på prøveforelesningen; “Sykepleiere i primærhelsetjenesten i krysspress mellom bredde og spiss, sentralisering og desentralisering – betydning for roller, ansvar og kompetanse”
Komiteen; Førsteopponent: Centerleder Mette Elkjær, Tværsektionelt Forskningssenter Region Syddanmark Andre opponent: Avdelingsleder Anette Fosse, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Administrator: Forsker og lege Lars Christian Naterstad Lervik, NTNU
Opponentene (fra venstre) Mette Elkjær og Anette Fosse i samtale med kandidaten
Førsteamanuensis Miriam Gustafsson var settedekan og ledet prøveforelesning og disputas.
Lillian sammen med førsteopponent Mette Elkjær og settedekan Miriam Gustafsson
Kandidatens arbeid er utført ved Institutt for samfunnsvitenskap og sykepleie Veiledere har vært professor Anne-Sofie Helvik (hovedveileder), førsteamanuensis Bente Prytz Mjølstad og forsker Bjarte Bye Løfaldli (medveiledere)
Kandidaten sammen med veiledere (fra venstre) Bente Prytz Mjølstad, Anne Sofie Helvik og Bjarte Bye Løfaldli
Nedenunder kan du lese det norske sammendraget av avhandlingen:
Helsevesen over hele verden møter økende press på grunn av demografiske endringer, noe som utfordrer deres kapasitet og bærekraft. Det er et økende behov for nye løsninger som «hjemmesykehus» for å dempe etterspørselen etter sykehussenger. Denne omsorgsmodellen tilbyr sykehustjenester i hjemmet for pasienter med akutte eller subakutte tilstander. Til tross for potensialet til hjemmesykehus, er erfaringene fra de som er kritiske for implementering og drift lite utforsket.
Denne studien fokuserer på et norsk hjemmesykehus-program som integrerer slik behandling og omsorg i primærhelsetjenesten for å forbedre tilgangen for den geografisk spredte befolkningen.
Hovedmålet var å utvikle ny kunnskap og utdype vår forståelse av implementering og levering av hjemmesykehus-tjenester for voksne. Dette innebar å utforske flere sentrale områder.
Først fokuserte vi på å forstå involveringen og rollen til pårørende i hjemmesykehus for voksne fra perspektivene til pasienter og pårørende. For det andre utforsket vi sykehuspersonalets opplevelse av beslutningsprosessen som gjelder overføring av pasienter til slike tjenester. Til slutt innhentet vi innsikt i primærhelsetjenestens ansattes refleksjoner angående integrering av hjemmesykehus for voksne i deres tjenester.
Et kvalitativt forskningsdesign ble benyttet, med utgangspunkt i en hermeneutisk fenomenologisk metodikk.
Data ble samlet inn gjennom individuelle intervjuer og fokusgrupper med deltakere rekruttert fra et hjemmesykehus-program i Midt-Norge. Forskningen inkluderte 76 deltakere, bestående av 37 individuelle intervjuer, 1 parintervju og 10 fokusgrupper utført i perioden mellom august 2021 og mai 2022.
Studien avdekket positive holdninger til hjemmesykehus, hovedsakelig på grunn av pasientfordelene sammenlignet med tradisjonell sykehusinnleggelse for langvarig intravenøs antibiotikabehandling. Pasientfordelene motiverte deltakerne til å yte behandling og omsorg i hjemmesykehus.
Å realisere disse fordelene krevde imidlertid betydelig innsats fra både uformelle og formelle omsorgspersoner, og det var også avhengig av at sykehuspersonell navigerte i en kompleks og dynamisk beslutningsprosess for å evaluere pasientenes egnethet.
Å integrere hjemmesykehus-tjenester i primærhelsetjenesten ble oppfattet som et viktig aspekt blant de formelle omsorgspersonene, særlig for å utvide tilgangen til pasienter i distriktene i Norge. Dette var mulig på grunn av kommunal dedikasjon og engasjement.
Oppsummert så tyder resultatene fra denne studien på at implementering av hjemmesykehus hovedsakelig er motivert av fordelene for pasientene. For å oppnå disse fordelene er det nødvendig med betydelig innsats fra både formelle og uformelle omsorgspersoner, som må tilpasse seg nye roller og ansvar. Det er viktig å forstå de ulike behovene til alle som yter behandling og omsorg, og å etablere støttende tiltak for å fremme vekst og bærekraft i disse tjenestene.
Artikkelen baserer seg på data fra hovedoppgaven i medisin ved NTNU som de to førsteforfatterne skrev sammen i 2022.
Mari Hegnes Hansen og Hanne Sandbakk Mørkved
Bakgrunn: Gravide må ofte navigere i en jungel av informasjon fra både, noe som kan skape usikkerhet og uro. Å forstå gravide kvinners informasjonsbehov og hvilke kilder de benytter – er vesentlig for å få til god svangerskapsomsorg
Formål: Denne studien har utforske bekymringer og informasjonssøking blant gravide kvinner i Norge som bruker sosiale media
Metode: En anonym spørreundersøkelse ble gjennomført blant 1402 gravide kvinner i Norge. Deltagerne ble rekruttert i januar – mars i 2022 via Facebook og Instagram. Studien undersøkte bekymringer knyttet både til svangerskap- og barselperioden, samt informasjonsbehov og kilder.
Funn: Nesten alle deltagerne rapportere bekymringer, i svangerskapet var dette hovedsaklig relatert til at noe skulle være galt med barnet (99%), spontan abort (95%) og fødsel (85%). Bekymringer for barselperioden inkluderte fysisk endringer av kroppen (90%), amming (85%) og økonomi (74%). Å ha store bekymringer var mest vanlig blant førstegangsfødende og kvinner med en økonomisk usikker situasjon. De fleste kvinner oppsøkte informasjon fra kvalitetssikrede kilder (74%) og helsepersonell (74%) mens bare 2% søkte informasjon hos bloggere/influencere.
Konklusjon; Bekymringer i svangerskap og for barselperioden er utbredt blant gravide som bruker sosiale media, særlig blant førstegangsfødende og de med økonomisk usikkerhet. De fleste gravide kvinner oppsøker kvalitetssikret informasjon. Svangerskapsomsorgen kan forbedres ved i større grad skreddersy informajson og oppfølging av gravide, særlig førstegangsfødende og de med økonomisk usikkerhet
Vi gratulerer fastlege og stipendiat Kari T Kogstad ved AFE Trondheim som ble tildelt AFUs forskningspris 2024 for sitt nyskapende PhD-prosjekt; «Fastlegekontoret som organisasjon; en etnografisk studie av samspill og samarbeid i praksis». Prosjektet ble presentert på Forskningsdagen på Primærmedisinsk Uke i Oslo og har fått midler fra både AFU og Allmennmedisinsk Forskningsfond (AMFF).
Hovedveileder er Linn O. Getz, ved AFE/NTNU, biveiledere Anne Kveim Lie, lege og idehistoriker, og Halvard Vike, sosialantropolog, UiO
Prisen ble delt ut av NFA-leder Marte Kvittum Tangen på festmiddagen på PMU. Nednunder bilde av prisvinneren og begrunnelsen for prisen
Onsdag 4.september 2024 arrangerte AFE Trondheim et seminar om «Nye perspektiv på funksjonelle lidelser: hjernenettverk, livserfaringer og helse». Seminaret springer ut fra et samarbeid mellom AFE leder Linn Getz og Sverre Myren som er spesialist i nevrologi, overlege og forsker, Ålesund sjukehus/NTNU.
Fra venstre; Sverre Myren og Linn Getz som ledet seminaret
Linn Getz åpnet seminaret ved å introdusere «de fire U-ene», som AFE Trondheim har brukt som rettesnor for å komme fram til faglig relevante forskningsspørsmål. U-ene henviser til faglige opplevelser av Undring, Uro, Ubehag og/eller Utilstrekkelighet. Det var professor emerita Irene Hetlevik, grunnlegger og første leder av AFE Trondheim, som introduserte disse i sin tid, sammen med to akser for den akademiske aktiviteten ved forskningsenheten; praksisnær empirisk forskning og teoriutvikling. Du kan lese mer om dette i Utposten-artikkelen; Liten ‘hub’ med store tema.
Irene publiserte i 2008 sammen med Linn Getz og Anna Luise Kirkengen en kronikk i tidsskriftet med tittelen «Til å bli trett av» om kronisk tretthetssyndrom, også kalt kronisk utmattelsessyndrom; en lidelse som av mange er assosiert med utilstrekkelighet og avmektighet; ikke bare hos pasientene, men også hos hjelperne.
Årets seminar konsenterte seg om å utforske og se sammenhengen mellom funksjonelle lidelser, livserfaringer og helse. Over 20 deltagere fra ulike fagdispliner og fra både primær- og spesialisthelsetjenesten deltok.
Ulike fagpersoner var invitert til å holde innlegg:
Helene Helgeland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse psykosomatiske lidelser hos barn og unge, OUS
Guttorm Eldøen. Spesialist i nevrologi og ØNH-sykdommer, overlege, Molde sjukehus
Sverre Myren. Spesialist i nevrologi, overlege og forsker, Ålesund sjukehus/NTNU.
Egil Fors. Professor i allmennmedisin, NTNU
Ane Brandtzæg Næss. Konstituert overlege i psykiatri, Nidelv DPS, avdeling Tiller, St. Olavs hospital. Forfatter (med Anna Luise Kirkengen) av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne»
Ylva Stokke Westad. Sykepleier og filosof/høyskolektor, Molde sjukehus/HiM
Bilde av alle som deltok på seminaret. Fremst på bildet er fra venstre Helene Helgeland, Anna Luise Kirkengen – og fra høyre Linn Getz, Sverre Myren og Guttom Eldøren.
Foredragene favnet mange ulike tema og perspektiver; hvordan forstå funksjonell lidelse hos barn og voksne, tilnærming til pasienter med svimmelhet, kasuistikk fra et primærmedisinsk perspektiv, om hjernenettverk ved funksjonelle nevrologiske lidelser, om funksjonell lidelse finnes i psykiatrien og om et filosofiske perspektiv kan bidra til økt forståelse av funksjonell lidelse. Nedenunder bilder av noen av foredragsholderne.
Helene Helgeland, barne-ungdomspsykiater Ane Brandtzæg Ness, psykiaterSverre Myren, nevrolog, forklarer om hjernenettverkYlva Stokke Westad, sykepleier og filosof, har ordet
Funksjonell nevrologisk lidelse er en tilstand som kjennetegnes av endret funksjon av nervesystemet hvor man ikke kan påvise en entydig patofysiolog. Diagnosen har ofte blitt satt ved «eksklusjon» av andre lidelser – men mye tyder på at man i stedet bør legge vekt på positive tegn ved diagnostisering. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen i Tidsskriftet for Den norske legeforening, skrevet av Sverre Myren og Helene Helgeland; «Legg vekt på positive tegn ved diagnostisering ev fuinksjonell nevrologisk lidelse».
Psykolog Ben Kamsvåg disputerte for phd graden 21. august 2024. Doktorgraden utgår fra Fakultet for Medisin og Helsevitenskap ved NTNU og er finansiert av Sykehuset Innlandet HF.
Avhandlingens tittel er: «Alcohol Consumption among Older Adults seeking Assessment for Cognitive Impairment and Dementia».
Doktoranden Ben Kamsvåg under disputasen Foto: Anne-S Helvik
Hans første og andre opponent var: Katarina Nägga, professor/overlege, Linköpings universitet/Uni.sjuk. Linköping og Jørgen G. Bramness, professor/seniorforsker, UiT/Folkehelseinstituttet/
Hoved og biveiledere var: Anne-S Helvik, professor, NTNU (hovedveileder) og Sverre Bergh, forskningsleder, AFS og Kjerstin Tevik, postdoktor, Nasjonalt Senter for Aldring og Helse. Mentor har vært: Geir Selbæk, professor/forskningssjef, Nasjonalt Senter for Aldring og Helse
Doktoranden sammen med to stolte veiledere, hovedveileder professor Anne -S Helvik (til venstre) og Sverre Bergh, forskningsleder AFS.
Studien brukte data som i Norsk register for personer som utredes for kognitive symptom i spesialisthelsetjenesten. Det overordnede målet var å få mer kunnskap om alkoholbruk blant eldre (≥60 år) henvist til utredning av kognitiv svikt, og utforske om deres drikkevaner kunne påvirke utredningen og behandlingen de mottok. Pasientene svarte på hvor ofte de drakk, ikke mengden de drakk, og ca 20% drakk 1-3 ganger per uke, og litt i overkant av 10% drakk 4 ganger per uke eller mer. Dette er ganske samsvarende med funn fra norske populasjonsstudier. Det er godt samsvar mellom det pasienten selv sier, og det pårørende sier om pasientens hyppighet av alkohol bruk. Pårørende ser således ut til å være en like gyldig kilde til informasjon om pasientens drikkevaner. Frekvensen av alkoholbruk var ikke assosiert med tiden mellom debut av demenssymptomer og utredning eller med helsetjenestekostnader før eller etter utredning i spesialisthelsetjenesten.
Lenke til NTNUs offentliggjøring av disputas: https://innsida.ntnu.no/start/feed/253a9d71-d61f-3e6c-8ee5-61acbe39c6e1
Den 23. nordiske kongressen i allmennmedisin (NCGP 2024) gikk av stablelen 11-14.juni 2024 i Turku, Finland. Over 11 00 deltagere fra mer enn 20 land deltok på konferansen.
NTNU var godt representert med en delegasjon bestående av forskere både fra Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Helsetjenesteforskningsgruppa og samfunnsvitere. Se bilde av hele delegasjonen nedenunder;
Nedenunder følger noen smakebiter fra kongressen
Nordic Risk Group (NRG) som flere av AFE Trondheims forskere tilhører, hadde møte i forkant av kongressen. To gruppas medlemmer var blant årets plenumsforelesere på kongressen; Halfdan Petursson og Minna Johansson. Engasjement rundt overdrevet risiko-fokus i medisinen og bærekraft i helsetjenesten, synes å være i vinden som aldri før.
Core value no 2:We provide timely diagnosis and avoid unnecessary tests and overtreatment. Disease prevention and health promotion are integrated into our daily activities
Core value No 3: We prioritise those whose needs for healthcare are greatest
Professor i allmennmedisin Johann Sigurdsson, tidligere leder av Nordic Federation for General Practice, fikk utdelt en hederspris for sitt internasjonale arbeid, fra nåværende leder Roar Ruby Maagaard.
Her avbildet sammen med sin kone Linn Getz, som er professor og leder av AFE Trondheim
AFE Trondheim var involvert i flere workshop og symposier under kongressen innen en rekke ulike temaer.
Symposium om prosjektet «Bærekraft på legekontoret» som ble arrangert av Linn Getz (AFE/NTNU), Stefan Hjørleifsson (UiB) og Marte Kvittum Tangen (NFA) samlet mange interesserte deltagere på kongressen. Phd-stipendiat Magnhild Reiso (AFE/NTNU) presentere for første gang preliminære data fra sitt phd-prosjekt
Nordic group for weight and health in general practice arrangerte workshop Defining Obesity -changing standards and the impact on general practice hvor Norge var representert ved Bente Prytz Mjølstad (AFE/NTNU). Her deltok også flere av medlemmene fra Nordic Risk Group (Minna Johansson, Halfdan Petursson og Karin Mossberg, alle fra Sverige) mens Danmark var representert ved Rasmuss Køster-Rasmussen.
Borgunn Ytterhus, NTNU, ledet et symposium om kvalitet i kvalitative forskning. Deltagerne kom fra både Norge/NTNU og Finland, fikk godt oppmøte og interesserte deltagere. Her er bilde av Borgunn som innleder:
Nedenunder bilde av PhD-stipendiat Marianne Rønneberg som presenterer refleksjoner rundt å gjøre kvalitativ forskning i sitt PhD-prosjekt;
Linn Getz deltok i en workshop om artifisiell intelleigens (AI) i allmennpraksis sammen med finske og danske kollega (se bilde nedeunder):
Det var også flere gode abstact-presentasjoner på kongressen, bla. presenterte Bjarne Austad og Gunnhild Vie begge funn fra to ulike studier om svangerskapsomsorg (spørreundersøkelse og registerdata) :
Helsetjenestegruppa hadde også flere bidrag til konferansen blant annet workshop om Continuity of Care within General Practice. Organisatorer var professor Johan Håkon Bjørngaard, NTNU og professor Øystein Hetlevik, UiB samt Anders Prior fra Aarhus universitet. Det var stor interesse og oppmøte – og deltagerne fikk ta del i god akademisk diskusjon rundt ulike forskningsfunn knyttet til tema. Her følger to bilder av arrangørene samt Johan Håkon i dialog med Anna Stavdal, tidligere presdident i Wonca world, etter seansen.
Her er en fin film som oppsummerer hele kongressen – med ett dikt fremført av Magnus Isacson, Sfam-ordförande, under avslutningenssesjonen
Nedenunder gjengir vi forordet, skrevet av leder Linn O. Getz, som oppsummerer året 2023:
Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Trondheim ble etablert i 2006 med finansiering fra Helsedirektoratet, på linje med tilsvarende enheter i Tromsø, Bergen og Oslo. Enheten er organisert som et eksternfinansiert prosjekt ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM) under NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap.
I 2023 var vår stab av seniorer omtrent den samme som foregående år. Både internt og i samarbeid med andre er vi involvert i en rekke prosjekt i samarbeid med både stipendiater og andre forskere, innad i eget fagmiljø og på tvers av forskningsgrupper, institutt og institusjoner. Fagfolkene inkluderer både fastleger sykepleiere, jordmødre, sosiologer, samt en psykolog og en språkforsker. Vi har dernest voksende samarbeid med helsetjenesteforskere.
Trange økonomiske rammebetingelser er fortsatt en utfordring. Samtidig er vi høyt motiverte for å fortsette arbeidet med å styrke og videreutvikle norsk allmennmedisin og primærhelsetjeneste som bærebjelker i den norske velferdsstaten.
Blant faglige høydepunkter i 2023 var tre disputaser med AFE-seniorer på veiledersiden og bred deltakelse i verdenskongressen i allmennmedisin Wonca World i Sydney i oktober. Der var AFE Trondheim involvert i flere workshops og symposier, blant annet i samarbeid med WONCA Worlds avtroppende president fastlege Anna Stavdal. I tillegg leverte vi flere frittstående vitenskapelige foredrag. Andre gode nyheter inkluderer videreutvikling av samarbeid om innovasjonsprosjektet Bærekraft på legekontoret som i 2023 ble formelt forankret i Norsk Forening for Allmennmedisin.
Blant miljø vi samarbeidet med i 2023 er ellers Helsetjeneste-forskningsgruppa ved ISM, Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund og Senter for faglig kommunikasjon ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. AFE Trondheim er, sammen med resten av det lokale allmennmedisinmiljøet, ajour med våre oppdrag knyttet til fellesprosjektene PraksisNett og Nasjonal Forskerskole i Allmennmedisin.
I forbindelse med lansering av den danske oversettelsen av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne», intervjuet lektor ved Roskilde Universitet, Anne Anthonsen Andersen, forfatterne Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss. Intervjuet ble publisert på nettsiden Socialt Indblik den 16. november 2023 og satte årets leserrekord.
Denne massive oppmerksomheten førte til at bokens forfattere er invitert til årets danske Folkemøte på Bornholm i juni 2024 (et arrengement som likner Almedals-uken i Sverige og Arendalsuka i Norge).
Det danske lærebokforlaget Samfundslitteratur ved forlagsredaktør Thomas Bestle, kjøpte rettigheten for en dansk oversettelse av boken «Hvordan krenkede barn blir syke voksne» av Universitetsforlaget i Oslo, som har hatt rettigheten for denne boken siden 1. utgave i 2005. Bestle var sammen med språkviter Pernille Køster og manusredaktør Anna Bonde Møllerhøj ansvarlig for bokens danske utgave.
Socialt Indblik er et medie, der vil skabe bedre journalistik om socialt arbejde og indsatsen for socialt og psykisk sårbare børn, unge og voksne.
Den allmennmedisinske verdenskongresenn WONCA world 2023 ble arrangert av Royal Australian College of General Practitioners (RACGP) i Sydney, Australia 26.-29.oktober.
Kongress senteret International Convention Centre Sydney
NTNUs delegasjon bestod av Linn Getz, Johann Sigurdsson, Bjarne Austad, Børge Nordberg, Marianne Rønneberg og Bente Prytz Mjølstad.
Fra venstre: Børge Nordberg, Johann Sigursson, Linn Getz, Marianne Rønneberg, Bente Prytz Mjølstad og Bjarne Austad
Kongressen hadde flere kjente navn som keynote speakers blant annet Iona Heath og Trish Greenhalgh – se programmet HER
President for WONCA world Anna Stavdal ble takket av med en flott avslutningssermoni etterfulgt av en sammenkomst hvor blant annet en stolt norsk delegasjon deltok. Takk til Anna for mangeårig flott innsats både nasjonalt og internasjonalt for allmennmedisinen.
Anna Stavdal takkes av som president i WONCA world
Her kommer en oppsummeringen av våre presentasjoner på kongressen
Studien viser at administrasjon av smertestillende intranasalt trolig kan være et godt alternativ til intramuskulær smertestillende hos barn – og et alternativ til i.v adm. Det var et tema som engasjerte med mange spørsmål fra en fullsatt sal. Artikkelen er basert på en hovedoppgave i medisin av Marcus Glenton Prescott som er førsteforfatter.
Marianne Rønneberg, fastlege og phd-student, presenterte i dag funn fra sin første artikkel på Wonca World 2023:
Hovedkonklusjon av studien; Fastleger strever med å integrere pasienters historier om vonde livserfaringer og krenkelser i det kliniske arbeidet, og flere er i tvil om den medisinske relevansen ved pasientens historie.
DAG 2:
«Hva tenker gravide kvinner i Norge om foreldreskapet sett i lys av egne oppvekstserfaringer – på godt og vondt?» Det var tema for Bente Prytz Mjølstad sin presentasjon. Innlegget ble presentert med bakgrunn i Anders Forsdahls banebrytende livsløpsperspektiv og vakte livlig diskusjon
Børge Norberg presenterte sitt phd-prosjekt om norske fastlegers erfaring med digitale konsultasjoner, ett tema som også brakte mange spørsmål fra et engasjert publikum.
DAG 3: Denne dagen bidro vi til tre ulike workshops;
Linn Getz og Johann Sigurdsson arrangerte sammen med Anna Stavdal og Karen Flegg, (hhv president og president elect for Wonca world ) workshop om: «Family Medicine Core Values and UN Sustainable Development Goal: a guide to advocacy»
Bente Prytz Mjølstad, Linn Getz og Marianne Rønneberg arrangerte workshop’en: «Working with patients’ painful lifestories: why, when, how»
Linn Getz bidro sammen med Chris Dowrick i Johanna Lynch sin workshop om «Sense of Safety:A whole person approach to distress»
DAG 4:
AFEs emeriterte professor Johann Sigurdsson presenterer ferske data fra Island. Tema: hvilke diagnoser har pasienter som mottar svake opioider og benzodiazepiner i minst 3 år? Svaret er: mange og varierte diagnoser fra flere organsystemer. Funnene påkaller ettertanke. Har disse pasientene rett og slett pådratt seg ennå et helseproblem, medikament-avhengighet på tynn faglig indikasjon? Mangler en helhetlig tilnærming til denne pasientgruppen idet forskrivning gen starter?
