En nylig publisert kvalitativ studie blant tyrkiske andre generasjons-innvandrere i Norge viser at de ønsker at omsorg, pleie og ivaretakelse av eldre familiemedlemmer skal være i tråd med tradisjonelle normer fra opprinnelseslandet og etablerte familiepraksiser.
Funnene peker samtidig på at de tradisjonelle ansvarsforhold som finnes på tvers av generasjoner er under press. Selv om pleie- og omsorgsansvar ofte beskrives som uttrykk for kjærlighet og moralsk forpliktelse, påvirkes muligheten for å gjennomføre dette av økonomiske, emosjonelle og praktiske forhold som etterkommerne står i.
Foto; Anne Line Bakken, NTNU
Artikkelen er skrevet av Büşra Nur Temür, Nilgün Aksoy, Lillian Karlsen og Anne‑Sofie Helvik, hvor de to sistnevnte er tilknyttet AFE Trondheim. Studien er publisert i det internasjonale tidsskriftet Social Science & Medicine.
En ny studie blant over 1400 gravide i Norge viser at selvopplevd helse og psykisk helse faller betydelig under graviditeten – og at opplevelser fra barndommen, økonomisk trygghet og utdanning spiller en viktig rolle.
Foto: Anne-Line Bakken
Hovedfunn fra studien
Selvrapportert helse falt fra 95 % før graviditet til 68 % under graviditet.
Kvinner som rapporterte en vanskelig barndom, hadde betydelig lavere sannsynlighet for å oppleve god helse i svangerskapet.
Økonomisk trygghet, høyere utdanning og det å være førstegangsfødende var alle knyttet til bedre selvrapportert helse og psykisk helse.
Selvrapportert psykisk helse falt fra 90 % før graviditet til 73 % under graviditet.
De fleste deltok i svangerskapsomsorgen og var fornøyde, men kvinner med dårligere helse hadde oftere behov for legekonsultasjoner i tillegg til jordmor.
Studien gir viktig innsikt i hvordan helsepersonell kan møte gravide med ulike behov – og hvorfor det er viktig å se hele livsløpet når vi snakker om helse.
Dette er den andre artikkelen som er publisert fra et datamaterialet som ble samlet inn i 2022 i forbindelse med en hovedoppgave i medisin.
Den første artikkelen Worries and information seeking during pregnancy viste at bekymringer i svangerskapet og for barseltiden er svært utbredt – særlig blant førstegangsfødende og kvinner med økonomisk usikkerhet. De største bekymringene i svangerskapet handlet om at noe kunne være galt med barnet, spontanabort og fødsel. I barselperioden var det kroppslige endringer, amming og økonomi som skapte mest uro. De fleste gravide søkte informasjon fra kvalitetssikrede kilder og helsepersonell – svært få brukte bloggere eller influensere. Studien viste at gravide som bruker sosiale medier har stort informasjonsbehov, og at svangerskapsomsorgen bør tilpasses bedre, særlig for dem som er mest sårbare.
Kirsti Wahlberg forsvarte 22.mai 2025 sin doktoravhandling for graden ph.d. i medisin og helsevitenskap ved NTNU. Avhandlingen har tittelen: «The health service use of adolescents and young adults – trends, policy change and mental health help seeking»
Avhandlingen undersøker hvordan ungdom og unge voksne bruker helsetjenester, med særlig fokus på psykisk helse. Den analyserer trender over tid, effekten av politiske endringer (den såkalte «fraværsgrensa»), og hva som påvirker unges vilje til å søke hjelp. Funnene viser at selv om behovet for psykisk helsehjelp øker, er det fortsatt mange unge som ikke får den hjelpen de trenger. Studien peker på viktige barrierer og gir innsikt i hvordan helsesystemet kan tilpasses bedre for å møte unges behov.
Kirsti Wahlberg presenterer sin avhandling
Arbeidet er utført ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie der veilederne har vært førsteamanuensis Gunnhild Åberge Vie, førsteamanuensis Kristine Pape og førsteamanuensis Bjarne Austad (se bildet nedenunder).
Fra venstre; Bjarne Austad, Kirsti Wahlberg, Kristine Pape og Gunnhild Åberg Vie
Fakultetet oppnevnte følgende komité til å bedømme avhandlingen: Professor Øystein Hetlevik, Universitetet i Bergen Lektor Mette Bliddal, Syddansk Universitet Professor Unni Karin Moksnes, NTNU
Førsteamanuensis Bente Prytz Mjølstad ledet prøveforelsning og disputas
Fra venstre; Unni K Moksnes, Øystein Hetlevik, Kirsti Wahlberg, Mette Bliddal og Bente Prytz Mjølstad
Kirsti Wahlberg fikk følgende tittel på prøveforelesningen; «Sammenhengen mellom sosial ulikhet i ungdomstiden og psykisk helse i voksen alder: hvilken betydning har helsetjenesten?»
Nedenunder følger norsk sammendrag av avhandlingen:
Hva handler avhandlingen om? Ungdom og unge voksne er en frisk gruppe, som sjelden besøker fastlegen i forhold til mange andre aldersgrupper. Likevel sees en økende trend i legebesøk, og ungdommene har i økende grad angitt psykiske plager de siste tiårene. I 2016 kom fraværsgrensen i videregående skole, som førte til at ungdommer trenger attest fra helsepersonell i forbindelse med sykefravær, som førte til økt trykk på en allerede presset fastlegestand. Vi ønsket å se på trender i helsetjenestebruk for denne aldersgruppen over en 15-års periode, samt trender for alder og kjønn. Vi ønsket også å analysere fraværsgrensens effekt på allmennpraksis og spesialisthelsetjeneste, samt eventuelle læringseffekter etter endt eksponering. Et gjennomgående tema i artikler og sammenskrivingen er ungdommers psykiske helse og dens sammenheng med helsetjenestebruken. Hva fant vi ut? I første artikkel Use of general practitioner services among youth and young adults in Norway from 2006 to 2021 – PubMed så vi hvordan fastlegebruken øker med alderen, med en topp mot slutten av videregående skole, og hvordan jentene bruker fastlegen mer enn guttene i ungdomsårene. Vi så at hvor ofte ungdommene går til legen økte siden 2006, og vi så hvordan diagnoser og prosedyrer relatert til psykiske lidelser økte i den samme perioden, mens prosedyrer relatert til seksuell og gynekologisk helse hadde en synkende trend. I andre artikkel School absence policy and healthcare use: a difference-in-difference cohort analysis – PubMed viste vi at ungdommene besøkte fastlegen mer på grunn av fraværsgrensa, og vi så særlig at konsultasjoner for luftveisinfeksjoner økte som en konsekvens av regelen. Konsultasjoner for psykisk helse økte ikke betydelig som følge av fraværsregelen. Vi fant ingen helhetlig økning i kontakter hverken til somatisk eller psykiatrisk spesialisthelsetjeneste som en konsekvens av fraværsgrensen, men konsultasjoner for noen utvalgte øre-nese-halsdiagnoser så ut til å øke noe av denne årsaken. I tredje artikkel så vi på Ung-HUNT4-deltakeres skårer i SDQ, en skår som beskriver psykisk symptomtrykk, i form av eksternaliserende og internaliserende symptomer. Vi undersøkte hvordan symptomtrykket hang sammen med bruk av fastlegekonsultasjoner og kontakter i psykisk helsevern, inkludert med konsultasjoner eller kontakter for utvalgte psykiske diagnosegrupper. I tillegg ønsket vi å se om denne sammenhengen viste sosiale forskjeller. Vi fant at sannsynligheten for å ha vært i kontakt økte med økende symptomtrykk, men at sammenhengen stort sett var uavhengig av sosioøkonomisk status. I sammenskrivingen tolker jeg prosjektets funn i lys av to rammeverk for faktorer som påvirker helsetjenestebruk, og hvordan trender kan være påvirket av forskjellige faktorer, hvordan en politisk fattet regel som fraværsgrensen påvirker etterspørselen etter helsetjenester, og hvordan de forskjellige faktorene kan ha virket inn på de gjennomgående funnene om ungdommers psykisk helse-relaterte helsetjenestebruk.
Hvordan har vi funnet det ut? Vi har brukt nasjonale registre i alle tre artiklene. I artikkel 1 og 2 gjorde vi analyser på hele ungdomsbefolkningen, henholdsvis i tidsperiodene 2006-2021 og 2010-2019. I tredje artikkel fulgte vi helsetjenestebruken i nasjonale registre ett år etter deltakelse i Ung-HUNT4, som ble gjennomført i 2017-2019. I første artikkel inkluderte vi ungdommer og unge voksne i aldersgruppen 13-25, i andre artikkel 14-21, og i tredje artikkel var deltakerne 12-19 år på deltagelsestidspunktet. Vi har brukt forskjellige regresjonsbaserte modeller for å analysere tidstrendene i artikkel 1 og 2, og i sistnevnte en forskjell-i-forskjells-analyse. I artikkel 3 brukte vi logistisk regresjon i analysen av symptomtrykk og helsetjenestebruk inkludert analysene med interaksjon for sosioøkonomisk status
Tittel på prøveforelesningen; “Sykepleiere i primærhelsetjenesten i krysspress mellom bredde og spiss, sentralisering og desentralisering – betydning for roller, ansvar og kompetanse”
Komiteen; Førsteopponent: Centerleder Mette Elkjær, Tværsektionelt Forskningssenter Region Syddanmark Andre opponent: Avdelingsleder Anette Fosse, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Administrator: Forsker og lege Lars Christian Naterstad Lervik, NTNU
Opponentene (fra venstre) Mette Elkjær og Anette Fosse i samtale med kandidaten
Førsteamanuensis Miriam Gustafsson var settedekan og ledet prøveforelesning og disputas.
Lillian sammen med førsteopponent Mette Elkjær og settedekan Miriam Gustafsson
Kandidatens arbeid er utført ved Institutt for samfunnsvitenskap og sykepleie Veiledere har vært professor Anne-Sofie Helvik (hovedveileder), førsteamanuensis Bente Prytz Mjølstad og forsker Bjarte Bye Løfaldli (medveiledere)
Kandidaten sammen med veiledere (fra venstre) Bente Prytz Mjølstad, Anne Sofie Helvik og Bjarte Bye Løfaldli
Nedenunder kan du lese det norske sammendraget av avhandlingen:
Helsevesen over hele verden møter økende press på grunn av demografiske endringer, noe som utfordrer deres kapasitet og bærekraft. Det er et økende behov for nye løsninger som «hjemmesykehus» for å dempe etterspørselen etter sykehussenger. Denne omsorgsmodellen tilbyr sykehustjenester i hjemmet for pasienter med akutte eller subakutte tilstander. Til tross for potensialet til hjemmesykehus, er erfaringene fra de som er kritiske for implementering og drift lite utforsket.
Denne studien fokuserer på et norsk hjemmesykehus-program som integrerer slik behandling og omsorg i primærhelsetjenesten for å forbedre tilgangen for den geografisk spredte befolkningen.
Hovedmålet var å utvikle ny kunnskap og utdype vår forståelse av implementering og levering av hjemmesykehus-tjenester for voksne. Dette innebar å utforske flere sentrale områder.
Først fokuserte vi på å forstå involveringen og rollen til pårørende i hjemmesykehus for voksne fra perspektivene til pasienter og pårørende. For det andre utforsket vi sykehuspersonalets opplevelse av beslutningsprosessen som gjelder overføring av pasienter til slike tjenester. Til slutt innhentet vi innsikt i primærhelsetjenestens ansattes refleksjoner angående integrering av hjemmesykehus for voksne i deres tjenester.
Et kvalitativt forskningsdesign ble benyttet, med utgangspunkt i en hermeneutisk fenomenologisk metodikk.
Data ble samlet inn gjennom individuelle intervjuer og fokusgrupper med deltakere rekruttert fra et hjemmesykehus-program i Midt-Norge. Forskningen inkluderte 76 deltakere, bestående av 37 individuelle intervjuer, 1 parintervju og 10 fokusgrupper utført i perioden mellom august 2021 og mai 2022.
Studien avdekket positive holdninger til hjemmesykehus, hovedsakelig på grunn av pasientfordelene sammenlignet med tradisjonell sykehusinnleggelse for langvarig intravenøs antibiotikabehandling. Pasientfordelene motiverte deltakerne til å yte behandling og omsorg i hjemmesykehus.
Å realisere disse fordelene krevde imidlertid betydelig innsats fra både uformelle og formelle omsorgspersoner, og det var også avhengig av at sykehuspersonell navigerte i en kompleks og dynamisk beslutningsprosess for å evaluere pasientenes egnethet.
Å integrere hjemmesykehus-tjenester i primærhelsetjenesten ble oppfattet som et viktig aspekt blant de formelle omsorgspersonene, særlig for å utvide tilgangen til pasienter i distriktene i Norge. Dette var mulig på grunn av kommunal dedikasjon og engasjement.
Oppsummert så tyder resultatene fra denne studien på at implementering av hjemmesykehus hovedsakelig er motivert av fordelene for pasientene. For å oppnå disse fordelene er det nødvendig med betydelig innsats fra både formelle og uformelle omsorgspersoner, som må tilpasse seg nye roller og ansvar. Det er viktig å forstå de ulike behovene til alle som yter behandling og omsorg, og å etablere støttende tiltak for å fremme vekst og bærekraft i disse tjenestene.
Den 23. nordiske kongressen i allmennmedisin (NCGP 2024) gikk av stablelen 11-14.juni 2024 i Turku, Finland. Over 11 00 deltagere fra mer enn 20 land deltok på konferansen.
NTNU var godt representert med en delegasjon bestående av forskere både fra Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Helsetjenesteforskningsgruppa og samfunnsvitere. Se bilde av hele delegasjonen nedenunder;
Nedenunder følger noen smakebiter fra kongressen
Nordic Risk Group (NRG) som flere av AFE Trondheims forskere tilhører, hadde møte i forkant av kongressen. To gruppas medlemmer var blant årets plenumsforelesere på kongressen; Halfdan Petursson og Minna Johansson. Engasjement rundt overdrevet risiko-fokus i medisinen og bærekraft i helsetjenesten, synes å være i vinden som aldri før.
Core value no 2:We provide timely diagnosis and avoid unnecessary tests and overtreatment. Disease prevention and health promotion are integrated into our daily activities
Core value No 3: We prioritise those whose needs for healthcare are greatest
Professor i allmennmedisin Johann Sigurdsson, tidligere leder av Nordic Federation for General Practice, fikk utdelt en hederspris for sitt internasjonale arbeid, fra nåværende leder Roar Ruby Maagaard.
Her avbildet sammen med sin kone Linn Getz, som er professor og leder av AFE Trondheim
AFE Trondheim var involvert i flere workshop og symposier under kongressen innen en rekke ulike temaer.
Symposium om prosjektet «Bærekraft på legekontoret» som ble arrangert av Linn Getz (AFE/NTNU), Stefan Hjørleifsson (UiB) og Marte Kvittum Tangen (NFA) samlet mange interesserte deltagere på kongressen. Phd-stipendiat Magnhild Reiso (AFE/NTNU) presentere for første gang preliminære data fra sitt phd-prosjekt
Nordic group for weight and health in general practice arrangerte workshop Defining Obesity -changing standards and the impact on general practice hvor Norge var representert ved Bente Prytz Mjølstad (AFE/NTNU). Her deltok også flere av medlemmene fra Nordic Risk Group (Minna Johansson, Halfdan Petursson og Karin Mossberg, alle fra Sverige) mens Danmark var representert ved Rasmuss Køster-Rasmussen.
Borgunn Ytterhus, NTNU, ledet et symposium om kvalitet i kvalitative forskning. Deltagerne kom fra både Norge/NTNU og Finland, fikk godt oppmøte og interesserte deltagere. Her er bilde av Borgunn som innleder:
Nedenunder bilde av PhD-stipendiat Marianne Rønneberg som presenterer refleksjoner rundt å gjøre kvalitativ forskning i sitt PhD-prosjekt;
Linn Getz deltok i en workshop om artifisiell intelleigens (AI) i allmennpraksis sammen med finske og danske kollega (se bilde nedeunder):
Det var også flere gode abstact-presentasjoner på kongressen, bla. presenterte Bjarne Austad og Gunnhild Vie begge funn fra to ulike studier om svangerskapsomsorg (spørreundersøkelse og registerdata) :
Helsetjenestegruppa hadde også flere bidrag til konferansen blant annet workshop om Continuity of Care within General Practice. Organisatorer var professor Johan Håkon Bjørngaard, NTNU og professor Øystein Hetlevik, UiB samt Anders Prior fra Aarhus universitet. Det var stor interesse og oppmøte – og deltagerne fikk ta del i god akademisk diskusjon rundt ulike forskningsfunn knyttet til tema. Her følger to bilder av arrangørene samt Johan Håkon i dialog med Anna Stavdal, tidligere presdident i Wonca world, etter seansen.
Her er en fin film som oppsummerer hele kongressen – med ett dikt fremført av Magnus Isacson, Sfam-ordförande, under avslutningenssesjonen
I forbindelse med lansering av den danske oversettelsen av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne», intervjuet lektor ved Roskilde Universitet, Anne Anthonsen Andersen, forfatterne Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss. Intervjuet ble publisert på nettsiden Socialt Indblik den 16. november 2023 og satte årets leserrekord.
Denne massive oppmerksomheten førte til at bokens forfattere er invitert til årets danske Folkemøte på Bornholm i juni 2024 (et arrengement som likner Almedals-uken i Sverige og Arendalsuka i Norge).
Det danske lærebokforlaget Samfundslitteratur ved forlagsredaktør Thomas Bestle, kjøpte rettigheten for en dansk oversettelse av boken «Hvordan krenkede barn blir syke voksne» av Universitetsforlaget i Oslo, som har hatt rettigheten for denne boken siden 1. utgave i 2005. Bestle var sammen med språkviter Pernille Køster og manusredaktør Anna Bonde Møllerhøj ansvarlig for bokens danske utgave.
Socialt Indblik er et medie, der vil skabe bedre journalistik om socialt arbejde og indsatsen for socialt og psykisk sårbare børn, unge og voksne.
I en nylig publisert studie fra AFE Trondheim med tittelen The impact of clinical experience on working tasks and job-related stress: a survey among 1032 Norwegian GPs ble dette undersøkt blant norske fastleger i 2018. Studien viser at arbeidsmengden var stor, og nesten sammenliknbar, blant erfarne og uerfarne leger. Det samme gjaldt nivået av arbeidsrelatert stress. Derimot ser det ut til at mer erfaring gjør at legene opplever færre konfliktfylte konsultasjoner der det er uenighet om forskrivning av vanedannende medisiner, sykmelding og forespørsler om undersøkelser som ikke er medisinsk indisert. Funnene er nyttige som diskusjonsgrunnlag i tilknytning til norske allmennlegers videreutdanning, konkluderer forskere.
Førsteforfatter av studien som ble publisert i BMC Primary Care er fastlege Tor Magne Johnsen (på bildet nedenunder), medforfattere er Børge Lønnebakke Norberg, Frode Helgetun Krogh, Hanne Dahl Vonen, Linn Okkenhaug Getz & Bjarne Austad.
I studien deltok tilsammen 25 fastleger fra Midt-Norge i 4 ulike fokusgrupper. Målsetningen med studien var å få innblikk i hvordan fastlegene er involvert i omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter, og hvordan de ser på rollen sin i dette arbeidet.
Fastlegene var generelt positive til palliasjon som fagfelt, og fremholdt flere styrker de mente kunne være nyttig for de palliative pasientene, deriblant kontinuitet, koordinator-rollen, og at de hadde personlig kjennskap til pasientene og også familiemedlemmer. Likevel varierte graden av involvering i palliasjon fra å være sterkt involvert, svakt involvert, eller svært lite involvert i dette arbeidet. Fastlegenes syn på rollen så ut til å bestemmes av en rekke ulike faktorer i et komplekst samspill, deriblant hvordan de palliative teamene spesielt samhandlet med kommunehelsetjenesten.
Forskerne fant at alle pasientene som deltok i studien hadde multimorbiditet, definert som minst to samtidige kroniske sykdommer av en liste på 40. Gjennomsnittlig hadde pasientene 4,7 kroniske lidelser. På denne bakgrunnen har forskerne så modellert hva det vil kreve av oppfølging i allmennpraksis hvis retningslinjene for hver enkelt av disse kroniske tilstandene skal følges.
Artikkelen trekker fram tre eksempler på oppfølgingsregimer: ett eksempel hvor pasienten har få samtidige lidelser, ett som representerer gjennomsnittet og ett som representerer de pasientene med størst sykdomsbelastning, målt i antall samtidige sykdommer. Forskerne fant at oppfølgingsopplegget ble utfordrende selv for de pasientene med lavest sykdomsbelastning . For pasienter med et høyt antall samtidige sykdommer er oppfølgingsregimet åpenbart uhåndterlig. I diskusjonen introduserer forskerne begrepet « lege-pasient forholdets kapasitet,» en akse for analyse og forståelse som så langt har fått liten oppmerksomhet i utviklingen av kliniske retningslinjer.
De fem sentrene for omsorgsforskning, sammen med
den Allmennmedisinske forskningsenhet ved NORCE, Norwegian Research Centre, og European Forum
for Primary Care har fått midler fra Norges forskningsråd til å etablere
forskningsnettverket, PRIMORE – (PRImary care Multi-prOfessional REsearcher
network). Formålet med nettverket er å styrke internasjonaliseringen av norsk
forskning på primærhelse og omsorg, og drive fram forskning på tvers av
etablerte forskningstradisjoner og profesjoner. Det europeiske
forskningsnettverk skal være et forum for utveksling av informasjon, bygge
kapasitet, samle fragmenterte forskningsinitiativ og bidra til kunnskapsbasen
knyttet til organisering av tjenester og respons til brukere og samfunnets
behov for tjenester. Nettverket kan også bidra til flere tverrprofesjonelle
forskningssøknader inn mot europeiske finansieringskilder. PRIMORE skal bidra
til å skape møteplasser, både online og on-site, webniars, masterklasser for
forskere.
Anne Helvik ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved ISM var invitert til å delta i den første samlingen «on-site» som fant sted i og ved Utrecht i Nederland nå i mars fra lunch en formiddag til lunch neste dag. Her ble også en forskningsplattform lansert hvor forskere kan diskutere sine prosjekt og søke etter samarbeidspartnere. Under seminaret ble tre fokus for samarbeid tatt opp i grupper og deretter diskutert i plenum; 1) Healthy aging 2) Mental health 3) Organization of Primary Care
Møte i PRIMORE. Fot: Anne Helvik
Det deltok 41 personer, fra 11-12 land. Den største delegasjonen var fra Norge. Anne Helvik deltok i gruppe som så på et forskningssamarbeid vedrørende organiseringen av primær-helsetjenesten. Denne er svært ulikt organisert i de fleste land, og forslagene var mange for hva en kan fokusere på, men gruppen kom ikke frem til et omforent fokus. Diskusjonen om felles forskningsvinkling prosjekt skjer nå videre på forskningsplattformen. Ved oppstart av seminaret ble det organisert en gruppevandring der det ble trukket paralleller mellom spørsmål til naturen og til primær-helsetjenesten. Dette var en særdeles god måte i bli kjent med hverandre på.
Et eksempel fra slike parallelle problemstillinger kan være: – Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte? – I palliative pleie og behandling er det fortsatt problematisk a snakke om døden, hvorfor? – Hvordan kan spørsmål knyttet til død best bli kommunisert i primærhelsetjenesten
Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte? Foto: Anne Helvik
