Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Blir det lettere å jobbe som fastlege når man får mer erfaring?

I en nylig publisert studie fra AFE Trondheim med tittelen The impact of clinical experience on working tasks and job-related stress: a survey among 1032 Norwegian GPs ble dette undersøkt blant norske fastleger i 2018. Studien viser at arbeidsmengden var stor, og nesten sammenliknbar, blant erfarne og uerfarne leger. Det samme gjaldt nivået av arbeidsrelatert stress. Derimot ser det ut til at mer erfaring gjør at legene opplever færre konfliktfylte konsultasjoner der det er uenighet om forskrivning av vanedannende medisiner, sykmelding og forespørsler om undersøkelser som ikke er medisinsk indisert. Funnene er nyttige som diskusjonsgrunnlag i tilknytning til norske allmennlegers videreutdanning, konkluderer forskere.

Førsteforfatter av studien som ble publisert i BMC Primary Care er fastlege Tor Magne Johnsen (på bildet nedenunder), medforfattere er Børge Lønnebakke Norberg, Frode Helgetun Krogh, Hanne Dahl Vonen, Linn Okkenhaug Getz & Bjarne Austad.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny studie; Hva tenker fastleger om egen rolle i palliasjon?

Stipendiat, spesialist i allmennmedisin og overlege i palliasjon Anne Fasting har nylig publisert en ny artikkel med tittelen: “Finding their place – General Practitioners’ experiences with palliative care – a Norwegian qualitative study». Artikkelen belyser fastlegers erfaringer med palliasjon i allmennpraksis.

Foto: Anne-Line Bakken

I studien deltok tilsammen 25 fastleger fra Midt-Norge i 4 ulike fokusgrupper. Målsetningen med studien var å få innblikk i hvordan fastlegene er involvert i omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter, og hvordan de ser på rollen sin i dette arbeidet.

Fastlegene var generelt positive til palliasjon som fagfelt, og fremholdt flere styrker de mente kunne være nyttig for de palliative pasientene, deriblant kontinuitet, koordinator-rollen, og at de hadde personlig kjennskap til pasientene og også familiemedlemmer. Likevel varierte graden av involvering i palliasjon fra å være sterkt involvert, svakt involvert, eller svært lite involvert i dette arbeidet. Fastlegenes syn på rollen så ut til å bestemmes av en rekke ulike faktorer i et komplekst samspill, deriblant hvordan de palliative teamene spesielt samhandlet med kommunehelsetjenesten.

Studien er den 2. artikkelen i Anne Fasting sin doktorgrad – den første artikkelen har tittelen: «Palliative care in general practice; a questionnaire study on the GPs role and guideline implementation in Norway»

Anne Fasting

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Grad av multi-morbiditet blant pasienter som har hatt hjerneslag

Rune Aakvik Pedersen er førsteforfatter på en nylig publisert studie i BMC Family Practice med tittelen «Stroke follow-up in primary care: a Norwegian modelling study on the implications of multi-morbidity for guideline adherence». Studien har undersøkt graden av multimorbiditet blant pasienter som har gjennomlevd hjerneslag.

Forskerne fant at alle pasientene som deltok i studien hadde multimorbiditet, definert som minst to samtidige kroniske sykdommer av en liste på 40. Gjennomsnittlig hadde pasientene 4,7 kroniske lidelser. På denne bakgrunnen har forskerne så modellert hva det vil kreve av oppfølging i allmennpraksis hvis retningslinjene for hver enkelt av disse kroniske tilstandene skal følges.

Artikkelen trekker fram tre eksempler på oppfølgingsregimer: ett eksempel hvor pasienten har få samtidige lidelser, ett som representerer gjennomsnittet og ett som representerer de pasientene med størst sykdomsbelastning, målt i antall samtidige sykdommer. Forskerne fant at oppfølgingsopplegget ble utfordrende selv for de pasientene med lavest sykdomsbelastning . For pasienter med et høyt antall samtidige sykdommer er oppfølgingsregimet åpenbart uhåndterlig. I diskusjonen introduserer forskerne begrepet « lege-pasient forholdets kapasitet,» en akse for analyse og forståelse som så langt har fått liten oppmerksomhet i utviklingen av kliniske retningslinjer.

Kategorier
Deltakelse på kurs og konferanser

Forskningsnettverket PRIMORE

De fem sentrene for omsorgsforskning, sammen med den Allmennmedisinske forskningsenhet ved NORCE, Norwegian Research Centre, og European Forum for Primary Care har fått midler fra Norges forskningsråd til å etablere forskningsnettverket, PRIMORE – (PRImary care Multi-prOfessional REsearcher network). Formålet med nettverket er å styrke internasjonaliseringen av norsk forskning på primærhelse og omsorg, og drive fram forskning på tvers av etablerte forskningstradisjoner og profesjoner. Det europeiske forskningsnettverk skal være et forum for utveksling av informasjon, bygge kapasitet, samle fragmenterte forskningsinitiativ og bidra til kunnskapsbasen knyttet til organisering av tjenester og respons til brukere og samfunnets behov for tjenester. Nettverket kan også bidra til flere tverrprofesjonelle forskningssøknader inn mot europeiske finansieringskilder. PRIMORE skal bidra til å skape møteplasser, både online og on-site, webniars, masterklasser for forskere.

Anne Helvik ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved ISM var invitert til å delta i den første samlingen «on-site» som fant sted i og ved Utrecht i Nederland nå i mars fra lunch en formiddag til lunch neste dag. Her ble også en forskningsplattform lansert hvor forskere kan diskutere sine prosjekt og søke etter samarbeidspartnere. Under seminaret ble tre fokus for samarbeid tatt opp i grupper og deretter diskutert i plenum; 
1) Healthy aging 2) Mental health 3) Organization of Primary Care

Møte i PRIMORE. Fot: Anne Helvik




Det deltok 41 personer, fra 11-12 land. Den største delegasjonen var fra Norge. Anne Helvik deltok i gruppe som så på et forskningssamarbeid vedrørende organiseringen av primær-helsetjenesten. Denne er svært ulikt organisert i de fleste land, og forslagene var mange for hva en kan fokusere på, men gruppen kom ikke frem til et omforent fokus. Diskusjonen om felles forskningsvinkling prosjekt skjer nå videre på forskningsplattformen. Ved oppstart av seminaret ble det organisert en gruppevandring der det ble trukket paralleller mellom spørsmål til naturen og til primær-helsetjenesten. Dette var en særdeles god måte i bli kjent med hverandre på.

Et eksempel fra slike parallelle problemstillinger kan være:
– Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte?
– I palliative pleie og behandling er det fortsatt problematisk a snakke om døden, hvorfor?
 – Hvordan kan spørsmål knyttet til død best bli kommunisert i primærhelsetjenesten

Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte? Foto: Anne Helvik
Kategorier
Deltakelse på kurs og konferanser

Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten

18. og 19. mars møttes forskningsnettverket for andre gang, og samlet 11 fagpersoner til gode diskusjoner om palliasjon. AFE Trondheim var vertskap for møtet, og det planlegges nå en nettside med informasjon om nettverket og kontaktinformasjon til deltagerne. Nettverket har planer om å møtes 1-2 ganger pr år.

Foto: Anne-Line Bakken
Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Artikkel om ny klassifikasjon av kroniske smerter

Kronisk (langvarig) smerte er et stort helseproblem, men har i motsetning til akutt smerte vært lite forstått, og det har vært manglende konsensus om årsakssammenhenger og behandling. Hele det kommende nummeret i tidsskriftet PAIN er satt av til den nye klassifikasjonen av kronisk smerte i ICD-11 i spesialisthelsetjenesten og ICPC i primærhelsetjenesten med bruk av begrepene primary & secondary pain. Egil Fors ved AFE Trondheim er medforfatter på artikkelen om anvendbarheten i primærhelsetjenesten, for eksempel om ICD-11 er kompatibelt med ICPC (eller «Read code» i UK). Lenke til artikkelen finnes HER

Bilde av Egil Fors
Bilde av Egil Fors

Les mer om arbeidet her:

Et internasjonalt arbeid har vært initiert av WHO for å klassifisere kronisk smerte i ICD-11 og ICPC-systemet (pluss andre klassifikasjonssystemer i primærhelsetjenesten som f.eks «Read code» i Storbritannia), samt å lage disse kodene kompatible med hverandre, slik at en smerte-fenotype oppleves likt i både primær- og spesialisthelsetjenesten.

ICD-11 har foreslått å ha en kode for «kronisk primær smerte» hvor kronisk smerte er sykdommen, og 6 koder for kroniske, sekundære smerte syndromer, hvor smerte er utviklet i sammenheng med en annen sykdom. Denne artikkelen skriver om bakgrunnen for dette arbeidet, men først og fremst hvordan en slik ny forståelse og koding kan benyttes i primærhelsetjenesten. Er det mulig å overføre denne nye tankegangen om primær- og sekundær smerte til f.eks. ICPC? Dette diskuteres i artikkelen.

Hvis dette lar seg gjøre gir det mulighet for rutinemessig standardisert koding av kroniske smerter i alle helsesystemer. I primærhelsetjenesten vil dette gi mange viktige, nye fordeler over nåværende eller fraværende kodingssystemer og kroniske/langvarige smerter vil bli anerkjent og forstått som en sentral og viktig tilstand i primærhelsetjenesten. Det stemmer jo også med prevalensundersøkelsert og den kliniske oppfatningen til allmennleger om at smerter er et stort helseproblem, og at de fleste smertepasientene finnes i primærhelsetjenesten. Det antas i artikkelen at et bedret kode-system vil kunne bidra til å måle prevalens og konsekvenser av smerte bedre, noe som igjen kan identifisere nødvendige behov og tiltak for å håndtere kronisk smerte best mulig i primærhelsetjenesten.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Stroke follow-up in primary care: a prospective cohort study on guideline adherence

Stipendiat Rune Aakvik Pedersen ved AFE Trondheim har publisert artikkelen «Stroke Follow-up in primary care:  a prospective cohort study on guideline adherence» i  BMC Family Practice. Medforfattere er Halfdan Petursson og Irene Hetlevik.

The purpose of this study was to investigate to what degree patients who have suffered a stroke are followed up in general practice, if recommendations in the national guidelines are followed, and if patients achieve the treatment goals recommended in the guidelines. The study included patients with cerebral infarction  in two Norwegian local hospitals. In total 51 patients participated. They were listed with general practitioners in 18 different clinics. The material consists of the general practitioners’ (GPs’) medical records for these patients in the first year of follow-up; in total 381 consultations.

Of the 381 consultations during the first year of follow-up, 71 (19%) had stroke as the main topic. The blood pressure (BP) target value < 140/90 mmHg was reached by 24 patients (47%). The low density lipoprotein (LDL) cholesterol target value < 2.0 mmol/L was reached by 14 (27%) of the 51 patients. In total six patients (12%) got advice on physical activity and three (6%) received dietary advice. No advice about alcohol consumption was recorded.

Conclusions

The findings support earlier claims that the development and distribution of guidelines alone is not enough to implement a certain practice. Despite being a serious condition, stroke gets limited attention in the first year of follow-up in general practice. This can be explained by the complexity of general practice, where even a serious condition loses the competition for attention to other apparently equally important issues.