Kirsti Wahlberg forsvarte 22.mai 2025 sin doktoravhandling for graden ph.d. i medisin og helsevitenskap ved NTNU. Avhandlingen har tittelen: «The health service use of adolescents and young adults – trends, policy change and mental health help seeking»
Avhandlingen undersøker hvordan ungdom og unge voksne bruker helsetjenester, med særlig fokus på psykisk helse. Den analyserer trender over tid, effekten av politiske endringer (den såkalte «fraværsgrensa»), og hva som påvirker unges vilje til å søke hjelp. Funnene viser at selv om behovet for psykisk helsehjelp øker, er det fortsatt mange unge som ikke får den hjelpen de trenger. Studien peker på viktige barrierer og gir innsikt i hvordan helsesystemet kan tilpasses bedre for å møte unges behov.

Arbeidet er utført ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie der veilederne har vært førsteamanuensis Gunnhild Åberge Vie, førsteamanuensis Kristine Pape og førsteamanuensis Bjarne Austad (se bildet nedenunder).

Fakultetet oppnevnte følgende komité til å bedømme avhandlingen: Professor Øystein Hetlevik, Universitetet i Bergen
Lektor Mette Bliddal, Syddansk Universitet
Professor Unni Karin Moksnes, NTNU
Førsteamanuensis Bente Prytz Mjølstad ledet prøveforelsning og disputas

Kirsti Wahlberg fikk følgende tittel på prøveforelesningen; «Sammenhengen mellom sosial ulikhet i ungdomstiden og psykisk helse i voksen alder: hvilken betydning har helsetjenesten?»
Nedenunder følger norsk sammendrag av avhandlingen:
Hva handler avhandlingen om?
Ungdom og unge voksne er en frisk gruppe, som sjelden besøker fastlegen i forhold til mange andre aldersgrupper. Likevel sees en økende trend i legebesøk, og ungdommene har i økende grad angitt psykiske plager de siste tiårene. I 2016 kom fraværsgrensen i videregående skole,
som førte til at ungdommer trenger attest fra helsepersonell i forbindelse med sykefravær, som førte til økt trykk på en allerede presset fastlegestand.
Vi ønsket å se på trender i helsetjenestebruk for denne aldersgruppen over en 15-års periode, samt trender for alder og kjønn. Vi ønsket også å analysere fraværsgrensens effekt på allmennpraksis og spesialisthelsetjeneste, samt eventuelle læringseffekter etter endt
eksponering. Et gjennomgående tema i artikler og sammenskrivingen er ungdommers psykiske helse og dens sammenheng med helsetjenestebruken.
Hva fant vi ut?
I første artikkel Use of general practitioner services among youth and young adults in Norway from 2006 to 2021 – PubMed så vi hvordan fastlegebruken øker med alderen, med en topp mot slutten av videregående skole, og hvordan jentene bruker fastlegen mer enn guttene i ungdomsårene. Vi så at hvor ofte ungdommene går til legen økte siden 2006, og vi så hvordan diagnoser og prosedyrer relatert til psykiske lidelser økte i den samme perioden, mens prosedyrer relatert til seksuell og gynekologisk helse hadde en synkende trend.
I andre artikkel School absence policy and healthcare use: a difference-in-difference cohort analysis – PubMed viste vi at ungdommene besøkte fastlegen mer på grunn av fraværsgrensa, og vi så særlig at konsultasjoner for luftveisinfeksjoner økte som en konsekvens av regelen. Konsultasjoner for psykisk helse økte ikke betydelig som følge av fraværsregelen. Vi fant ingen helhetlig økning i kontakter hverken til somatisk eller psykiatrisk spesialisthelsetjeneste
som en konsekvens av fraværsgrensen, men konsultasjoner for noen utvalgte øre-nese-halsdiagnoser så ut til å øke noe av denne årsaken.
I tredje artikkel så vi på Ung-HUNT4-deltakeres skårer i SDQ, en skår som beskriver psykisk symptomtrykk, i form av eksternaliserende og internaliserende symptomer. Vi undersøkte hvordan symptomtrykket hang sammen med bruk av fastlegekonsultasjoner og kontakter i
psykisk helsevern, inkludert med konsultasjoner eller kontakter for utvalgte psykiske diagnosegrupper. I tillegg ønsket vi å se om denne sammenhengen viste sosiale forskjeller. Vi fant at sannsynligheten for å ha vært i kontakt økte med økende symptomtrykk, men at
sammenhengen stort sett var uavhengig av sosioøkonomisk status.
I sammenskrivingen tolker jeg prosjektets funn i lys av to rammeverk for faktorer som påvirker helsetjenestebruk, og hvordan trender kan være påvirket av forskjellige faktorer, hvordan en politisk fattet regel som fraværsgrensen påvirker etterspørselen etter helsetjenester, og hvordan de forskjellige faktorene kan ha virket inn på de gjennomgående
funnene om ungdommers psykisk helse-relaterte helsetjenestebruk.
Hvordan har vi funnet det ut?
Vi har brukt nasjonale registre i alle tre artiklene. I artikkel 1 og 2 gjorde vi analyser på hele ungdomsbefolkningen, henholdsvis i tidsperiodene 2006-2021 og 2010-2019. I tredje artikkel fulgte vi helsetjenestebruken i nasjonale registre ett år etter deltakelse i Ung-HUNT4, som ble
gjennomført i 2017-2019. I første artikkel inkluderte vi ungdommer og unge voksne i aldersgruppen 13-25, i andre artikkel 14-21, og i tredje artikkel var deltakerne 12-19 år på deltagelsestidspunktet. Vi har brukt forskjellige regresjonsbaserte modeller for å analysere tidstrendene i artikkel 1 og 2, og i sistnevnte en forskjell-i-forskjells-analyse. I artikkel 3 brukte vi logistisk regresjon i analysen av symptomtrykk og helsetjenestebruk inkludert analysene med interaksjon for sosioøkonomisk status