Kategorier
Deltakelse på kurs og konferanser

Team NTNU allmennmedisin på WONCA World kongressen 2023, Sydney, Australia

Den allmennmedisinske verdenskongresenn WONCA world 2023 ble arrangert av Royal Australian College of General Practitioners (RACGP) i Sydney, Australia 26.-29.oktober.

Kongress senteret International Convention Centre Sydney

NTNUs delegasjon bestod av Linn Getz, Johann Sigurdsson, Bjarne Austad, Børge Nordberg, Marianne Rønneberg og Bente Prytz Mjølstad.

Fra venstre: Børge Nordberg, Johann Sigursson, Linn Getz, Marianne Rønneberg,
Bente Prytz Mjølstad og Bjarne Austad

Kongressen hadde flere kjente navn som keynote speakers blant annet Iona Heath og Trish Greenhalgh – se programmet HER

President for WONCA world Anna Stavdal ble takket av med en flott avslutningssermoni etterfulgt av en sammenkomst hvor blant annet en stolt norsk delegasjon deltok. Takk til Anna for mangeårig flott innsats både nasjonalt og internasjonalt for allmennmedisinen.

Anna Stavdal takkes av som president i WONCA world

Her kommer en oppsummeringen av våre presentasjoner på kongressen

DAG 1:

Bjarne Austad presenterte studien; Intranasal analgesia for acute moderate to severe pain in children: a systematic review and meta-analysis

Studien viser at administrasjon av smertestillende intranasalt  trolig kan være et godt alternativ til intramuskulær smertestillende hos barn – og et alternativ til i.v adm. Det var et tema som engasjerte med mange spørsmål fra en fullsatt sal. Artikkelen er basert på en hovedoppgave i medisin av Marcus Glenton Prescott som er førsteforfatter.

Marianne Rønneberg, fastlege og phd-student, presenterte i dag funn fra sin første artikkel på Wonca World 2023:

Perceptions of the medical relevance of patients` stories of painful and adverse life experiences: a focus group study among Norwegian General Practitioners

Hovedkonklusjon av studien; Fastleger strever med å integrere pasienters historier om vonde livserfaringer og krenkelser i det kliniske arbeidet, og flere er i tvil om den medisinske relevansen ved pasientens historie.

DAG 2:

«Hva tenker gravide kvinner i Norge om foreldreskapet sett i lys av egne oppvekstserfaringer – på godt og vondt?» Det var tema for Bente Prytz Mjølstad sin presentasjon. Innlegget ble presentert med bakgrunn i Anders Forsdahls banebrytende livsløpsperspektiv og vakte livlig diskusjon

Børge Norberg presenterte sitt phd-prosjekt om norske fastlegers erfaring med digitale konsultasjoner, ett tema som også brakte mange spørsmål fra et engasjert publikum.

DAG 3: Denne dagen bidro vi til tre ulike workshops;

Linn Getz og Johann Sigurdsson arrangerte sammen med Anna Stavdal og Karen Flegg, (hhv president og president elect for Wonca world ) workshop om: «Family Medicine Core Values and UN Sustainable Development Goal: a guide to advocacy»

Bente Prytz Mjølstad, Linn Getz og Marianne Rønneberg arrangerte workshop’en: «Working with patients’ painful lifestories: why, when, how»

Linn Getz bidro sammen med Chris Dowrick i Johanna Lynch sin workshop om «Sense of Safety:A whole person approach to distress»

DAG 4:

AFEs emeriterte professor Johann Sigurdsson presenterer ferske data fra Island. Tema: hvilke diagnoser har pasienter som mottar svake opioider og benzodiazepiner i minst 3 år? Svaret er: mange og varierte diagnoser fra flere organsystemer. Funnene påkaller ettertanke. Har disse pasientene rett og slett pådratt seg ennå et helseproblem, medikament-avhengighet på tynn faglig indikasjon? Mangler en helhetlig tilnærming til denne pasientgruppen idet forskrivning gen starter?

Kategorier
Disputas

Disputas Anne Fasting 8.desember 2023

Anne Fasting disputerte 8.desember 2023 for ph.d-graden i medisin ved Fakultet for medisin og helsevitskap, NTNU med avhandlingen:

«General practitioners’ role in palliative care: map versus terrain”

Anne Fasting klar for prøveforelesningen

Tittel prøveforelesning: «Hva innebærer tverrfaglig samarbeid i primærhelsetjenesten ved livets slutt og hvilke konsekvenser har det for allmennlegens rolle?»

Kandidatens veiledere har vært førsteamanuensis Bente Prytz Mjølstad, PhD og professor emerita Irene Hetlevik, dr. med.

Arbeidet har vært gjennomført ved Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Bedømmelseskomite:

Professor Jens Søndergaard, Syddansk Universitet
Førsteamanuensis May-Lill Johansen, UiT Norges Arktiske Universitet og Professor Tora Skeidsvoll Solheim, NTNU

Det var professor Marit Solbjør som ledet disputasen.

Fra venstre; Irene Hetlevik, Bente Prytz Mjølstad, Jens Søndergaard, Anne Fasting, May-Lill Johansen, Tora Skeidsvoll og Marit Solbjør

Allmennmedisinsk forskningsfond, Allmennmedisinsk forskningsutvalg og Allmennmedisinsk forskningsenhet i Trondheim har finansiert prosjektet.

Norsk sammenfatning av avhandlingen
I fagfeltet palliasjon er fokuset på lindring og god livskvalitet for pasienter med livstruende sykdom, og deres pårørende. Antallet personer som har behov for palliativ behandling øker med en aldrende befolkning. Helsetjenesten har som mål å gi omsorg og pleie i hjemmet
heller enn på sykehus og sykehjem, og pasienter flest ønsker å bli tatt vare på og dø i sitt eget hjem. Likevel dør de fleste på sykehjem eller sykehus. Samhandlingen rundt alvorlig syke og døende pasienter er kompetansekrevende, og krever god kommunikasjon mellom
helsepersonellet.

Fastlegen er ansett som en viktig aktør i palliasjon. Nøkkelrollen gjenspeiles i den nasjonale retningslinjen for palliasjon i Norge. Nasjonale retningslinjer for helsetjenesten er viktige verktøy for å omsette oppdatert medisinsk kunnskap til gode og likeverdige helsetjenester for
pasientene.

Ifølge retningslinjen skal fastlegen i samarbeid med kommunal hjemmesykepleie, inkludert ressurssykepleier (oftest kreftsykepleier), og palliativt team på sykehus ivareta omsorgen for hjemmeboende palliative pasienter. Praksiserfaringer har antydet at det er avstand mellom fastlegens rolle i det virkelige liv, og den rollen fastlegene er tiltenkt med
tanke på optimale forløp for hjemmeboende palliative pasienter.
Det overordnede formålet med dette prosjektet var å få innsikt i fastlegenes erfaringer med lindrende arbeid og utvikle ny kunnskap om fastlegenes rolle i palliasjon og barrierer for
deres deltakelse. Prosjektet hadde også som mål å undersøke i hvilken grad fastlegene kjente til den nasjonale retningslinjen for palliasjon, og om denne var implementert. Dette betyr at vi sammenlignet retningslinjen som et kart med fastlegenes virkelige terreng.


Vi tilnærmet oss forskningsspørsmålene med to ulike metoder. Den første studien var en spørreskjemaundersøkelse blant fastleger i Møre og Romsdal, for å få oversikt og generell kunnskap om fastlegers erfaring med lindrende behandling. Dette inkluderte deres erfaring med livets siste fase, hjemmedød, og samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Studien undersøkte også i hvilken grad fastlegene kjente til sentrale
anbefalinger i retningslinjen. Dette materialet ble beskrevet med deskriptiv statistikk i artikkel I.
Den andre studien baserte seg på fokusgruppeintervjuer med fastleger. Vi gjennomførte fire gruppeintervjuer med til sammen 25 fastleger. Intervjuguiden for denne studien bygget på resultatene fra spørreundersøkelsen og retningslinjen. Vi etterspurte først fastlegenes
erfaringer med palliasjon og hva slags rolle de opplevde å ha i dette arbeidet. Deretter utforsket vi fastlegenes erfaringer med, og syn på retningslinjen for palliasjon. Studien tok sikte på å oppnå en dypere innsikt i fastlegenes erfaringer. Vi brukte tolkende fenomenologisk analyse (IPA) i artikkel II, og deretter refleksiv tematisk analyse (rTA) i artikkel III.

I den første studien fant vi at fastlegene hadde få palliative pasienter til enhver tid, og at hjemmedød var sjeldent. Dette gjorde det var vanskelig for fastlegene å opprettholde spesialisert kunnskap og ferdigheter. Arbeidsmetoder anbefalt i retningslinjen var lite brukt, og retningslinjen virket ikke godt implementert blant fastlegene. Mer enn halvparten av
legene så seg likevel som sentrale, og kjente seg trygge på å delta i palliasjon. Fastleger med lang reiseavstand til sykehus følte seg tryggere og mer sentrale enn de som jobbet nær et sykehus. De gjorde seg i større grad også tilgjengelig utenfor arbeidstiden (artikkel I).


I fokusgruppene løftet fastlegene frem flere styrker i dette arbeidet. De fremhevet kontinuitet i lege-pasient-forholdet, at de var vant til å koordinere pasientomsorgen og hadde unik kjennskap til pasientene og deres pårørende. Fastlegene mente at deres allmennmedisinske
grunnkompetanse ga gode verktøy for å lindre pasientene i mange tilfeller. De var positive til å delta i palliasjon. Likevel inntok de ulike posisjoner når det gjaldt fastlegens rolle; mens noen var svært involvert i dette arbeidet, var andre mindre involvert eller svært sjeldent
involvert (artikkel II). I den videre analysen av intervjuene så vi på hindringer for fastlegenes deltakelse i palliasjon.
Mange fastleger mistet kontakten med alvorlig syke pasienter når de var under sykehusbehandling, og da var det en terskel for å komme på banen igjen. Utilstrekkelig informasjon fra sykehuset, kunne gjøre det vanskelig å vite hvordan, og om de i det hele tatt skulle følge opp pasienten. Fastlegene trengte informasjon om pasientens videre
fremtidsutsikter. Vi fant at ulike kulturer for samhandling mellom fastlege, kreftsykepleier og det palliative teamet hadde utviklet seg. Noen av fastlegene tenkte at den kommunale kreftsykepleieren skulle samhandle mest med det palliative teamet på sykehuset, og at de selv dermed ikke var involvert i dette arbeidet.
Når det gjaldt innholdet i retningslinjen, mente de fleste fastlegene at den var for omfattende til bruk i allmennpraksis. Kompetansekravene fremstod som urealistiske for en vanlig fastlege, og flere følte at arbeidsmetodene som var anbefalt i retningslinjen ikke passet inn i allmennpraksis. De mistenkte at allmennleger ikke hadde medvirket i utarbeidelsen av
retningslinjen.
Denne avhandlingen tydeliggjør at fastleger med sin allmennmedisinske kompetanse kan tilføre unike kvaliteter til omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter, og at deres ferdigheter utfyller andre fagfolk på feltet. Det er nyttig for pasientene at fastlegen deltar i det tverrfaglige arbeidet, da det øker sannsynligheten for å få tilbringe tiden hjemme.
Retningslinjens krav til fastlegenes kompetanse fremstår imidlertid som ambisiøse, og rollefordelingen mellom aktørene er uklar. Vi vet i dag for lite om hvilket nivå av spesifikke kunnskaper fastlegene bør ha i dette arbeidet i tillegg til den brede kompetansen de har som
allmennleger. Fastlegen er vanligvis portvakt til spesialiserte helsetjenester, og dersom fastlegen forbigås, kan ressursene innen spesialisert palliativ omsorg overbelastes.
Avhandlingen problematiserer noen aspekter ved produksjon av retningslinjer. Dette gjelder viktigheten av å vurdere konsekvensene av retningslinjenes krav i alle ledd av helsetjenesten.
For allmennleger, som må følge mange retningslinjer, gjelder dette spesielt for den arbeidsmengden som påføres. Å forutse slike konsekvenser krever kunnskap fra praksisfeltet, og i utvalg som skal lage retningslinjer som fastleger forventes å følge bør de være godt representert.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Hvordan opplever fastleger endringene i Livmorhalsprogrammet?

En ny artikkel med tittelen «Do they cope or mope? A survey of GPs’ experiences with the changes in the Norwegian Cervical Cancer Screening Programme» ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfattere er de nyutdannede NTNU-legene Sofie Afseth og Anna Bowe og artikkelen bygger på deres hovedoppgave i medisin. Veiledere/medforfattere er Ingrid Baasland, Bente Prytz Mjølstad og Gunnhild Åberge Vie, alle ved AFE Trondheim. Et norsk sammendrag av studien finner du nedenunder.

Førsteforfatterne Anna Bowe og Sofia Afseth

Bakgrunn

Siden Livmorhalsprogrammet ble introdusert i 1995 har det gjennomgått flere endringer. I 2015 startet man med et prøveprosjekt for bestemte fylker hvor man gikk over fra cytologibasert til HPV-basert screening for kvinner mellom kvinner mellom 34-69 år. Med overgangen til en mer sensitiv testmetode, som HPV-basert screening er, har testintervallet for denne aldersgruppen økt fra 3 til 5 år. Fastlegen har en essensiell rolle i Livmorhalsprogrammet. Sett i lys av at kompleksiteten i oppfølgingsalgoritmene har økt betydelig, kan faglig oppdatering være en utfordring for fastlegene. Målet med studien var å undersøke om fastlegene syntes endringene har vært utfordrende å henge med på, samt å  identifisere utfordringer knyttet til endringer i Livmorhalsprogrammet.

Metode

Vi sendte et elektronisk spørreskjema til deltakerne på Oppdalsuka i 2020, et årlig kurs som gir et bredt spekter av kurs for både ALIS og spesialister. I spørreskjemaet svarte de på både kvalitative og kvantitative spørsmål om deres erfaring med Livmorhalsprogrammet.

Resultater

De fleste av fastlegene syntes ikke det var utfordrende å holde tritt med endringene i Livmorhalsprogrammet. Dette var uavhengig av om de var fra fylker som hadde gått over til HPV-testing som primær screeningmetode eller ikke. På spørsmål om hvilke utfordringer fastlegene hadde med programmet, var utfordringer knyttet til oppfølging av pasienter som hadde unormale testresultater, hyppig rapportert. Det var heller ikke her forskjell mellom fastleger fra fylker som hadde startet med HPV-basert screening sammenlignet med fastleger som fortsatt hadde cytologibasert screening.

Konklusjon

Dette er en av få studier som har undersøkt fastlegers erfaringer med overgangen fra cytologi- til HPV-basert screening. Den gir en verdifull innsikt i hvordan fastleger har opplevd endringene i Livmorhalsprogrammet. Det at fastlegene ikke fant endringene spesielt utfordrende, kan forklares med at innføringen av HPV-basert screening i Norge har vært en gradvis prosess. I tillegg gir laboratorier og gynekologer ofte anbefalinger om tidsintervall for oppfølging av unormale prøver. I mer kompliserte tilfeller, som ved tidligere unormal prøve, referer laboratoriene av og til kun til nasjonale retningslinjer eller ber kliniker selv vurdere videre tiltak. Noen fastleger i vår studie rapporterte disse tilfellene som den største utfordringen. Det kan derfor synes ønskelig at norske laboratorier og gynekologer gir konkrete anbefalinger om tid for neste prøvetaking sammen med pasientenes prøvesvar.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Hvordan forstår fastleger den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer?

Marianne Rønneberg, fastlege, spesialist i allmennmedisin og stipendiat ved AFE Trondheim har publisert sin første artikkel med tittelen; «Perceptions of the medical relevance of patients` stories of painful and adverse life experiences: a focus group study among Norwegian General Practitioners»

Illustrasjonsbilde Foto: Anne LIne Bakken, NTNU

Det er godt dokumentert at belastende og krenkende livserfaringer øker risikoen for å utvikle helseproblemer og sykdom. Fastleger som treffer sine pasienter over tid, er i en unik posisjon til å kunne observere og utforske hvordan pasienters liv og helse påvirker hverandre. Imidlertid vet vi lite om hvilke erfaringer fastleger har med å jobbe med å håndtere disse sammenhengene. I denne studien utforsket vi hvordan allmennleger forstår den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer og hvilke faktorer som hindrer eller fremme arbeidet med slike historier.

Vi fant blant annet at deltakerne i studien har ulike syn på den medisinske relevansen av pasientenes historier om vonde og krenkende opplevelser. Vår analyse avdekket to distinkte tilnærminger til slike historier, henholdsvis en ‘confident-accepting stance’ og en ‘ambivalent-conditional stance’. Fastlegene støtte på flere barrierer mot å utforske belastende historier: skepsis på vegne av den medisinske disiplin, skepsis på vegne av pasientene og usikkerhet knyttet til hvordan de kunne adresserer historier om vonde og krenkende erfaringer i konsultasjonene. Arbeid med vonde historier ble best fasilitert dersom fastlegen fremstod åpen og tilgjengelig og der pasientene hadde et tillitsfullt forhold til sin fastlege.

Marianne Rønneberg. Foto; AFE Trondheim
Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Blir det lettere å jobbe som fastlege når man får mer erfaring?

I en nylig publisert studie fra AFE Trondheim med tittelen The impact of clinical experience on working tasks and job-related stress: a survey among 1032 Norwegian GPs ble dette undersøkt blant norske fastleger i 2018. Studien viser at arbeidsmengden var stor, og nesten sammenliknbar, blant erfarne og uerfarne leger. Det samme gjaldt nivået av arbeidsrelatert stress. Derimot ser det ut til at mer erfaring gjør at legene opplever færre konfliktfylte konsultasjoner der det er uenighet om forskrivning av vanedannende medisiner, sykmelding og forespørsler om undersøkelser som ikke er medisinsk indisert. Funnene er nyttige som diskusjonsgrunnlag i tilknytning til norske allmennlegers videreutdanning, konkluderer forskere.

Førsteforfatter av studien som ble publisert i BMC Primary Care er fastlege Tor Magne Johnsen (på bildet nedenunder), medforfattere er Børge Lønnebakke Norberg, Frode Helgetun Krogh, Hanne Dahl Vonen, Linn Okkenhaug Getz & Bjarne Austad.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny studie; Hva tenker fastleger om egen rolle i palliasjon?

Stipendiat, spesialist i allmennmedisin og overlege i palliasjon Anne Fasting har nylig publisert en ny artikkel med tittelen: “Finding their place – General Practitioners’ experiences with palliative care – a Norwegian qualitative study». Artikkelen belyser fastlegers erfaringer med palliasjon i allmennpraksis.

Foto: Anne-Line Bakken

I studien deltok tilsammen 25 fastleger fra Midt-Norge i 4 ulike fokusgrupper. Målsetningen med studien var å få innblikk i hvordan fastlegene er involvert i omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter, og hvordan de ser på rollen sin i dette arbeidet.

Fastlegene var generelt positive til palliasjon som fagfelt, og fremholdt flere styrker de mente kunne være nyttig for de palliative pasientene, deriblant kontinuitet, koordinator-rollen, og at de hadde personlig kjennskap til pasientene og også familiemedlemmer. Likevel varierte graden av involvering i palliasjon fra å være sterkt involvert, svakt involvert, eller svært lite involvert i dette arbeidet. Fastlegenes syn på rollen så ut til å bestemmes av en rekke ulike faktorer i et komplekst samspill, deriblant hvordan de palliative teamene spesielt samhandlet med kommunehelsetjenesten.

Studien er den 2. artikkelen i Anne Fasting sin doktorgrad – den første artikkelen har tittelen: «Palliative care in general practice; a questionnaire study on the GPs role and guideline implementation in Norway»

Anne Fasting

Kategorier
Mediebidrag

Behov for forskning på palliasjon i primærhelsetjenesten

Anne Fasting, leder av Nasjonalt Forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten , har sammen med flere av medlemmene i nettverket skrevet om behovet for forskning på palliasjon i primærhelsetjenesten i en kronikk i Dagens medisin:

«For å møte utfordringene om valgfrihet, hjemmetid og hjemmedød, må det satses både i primærhelsetjenesten – der pasienten oppholder seg – og på spesialistnivå – som har spisskompetansen. Styrking av kompetanse og forskning i eksisterende helsetjeneste må til for å lykkes».

Les mere her

Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten ble opprettet i 2018 med midler fra Allmennmedisinsk Forskningsfond. Nettverket jobber for å styrke forskningen innen palliativ medisin og palliativ omsorg i primærhelsetjenesten. Deltakere jobber med ulike prosjekter tilknyttet palliasjon; pårørendes erfaringer med det palliative forløpet, fastlegens rolle i palliasjon, verdighets-bevarende omsorg, palliativ plan/forhåndssamtaler, hjemmedød, og hjemmesykehus.

Møte i Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i pimærhelsetjenesten

Anne Fasting, som er stipendiat ved AFE Trondheim, er spesialist i allmennmedisin og overlege ved palliativt team i Kristiansund og Molde.

Stipendiat og overlege Anne Fasting

Kategorier
Mediebidrag

Ny undersøkelse om coronapandemien: Fastlegene sendte bare 1 av 20 pasienter til sykehus

VG skriver 7. juni 2020 om den siste undersøkelsen til Fastlegeordningen 2.0 som er gjennomført sammen med NTNU og Helseinformatikk. Fastlegene Tor Magne Johnsen og Børge Nordberg har fått allmennpraktiker-stipend for å gjennomføre undersøkelsen, og er til knyttet AFE Trondheim med veiledning av Linn Getz.

Utdrag fra artikkelen i VG:

Mange tusen pasienter har kontaktet fastlegene om mulig coronasmitte. Men bare én av 20 pasienter er sendt videre til sykehus. Det viser en undersøkelse som gruppen Fastlegeordningen 2.0 har gjennomført sammen med NTNU og Norsk Helseinformatikk.

– Fastlegene har forhindret en voldsom pasientstrøm til sykehusene, sier fastlege og forsker Tor Magne Johnsen som leder Fastlegeordningen 2.0.

Cirka 1000 fastleger over hele landet har svart om sine coronaerfaringer. De beskriver en massiv pågang av pasienter som fryktet coronasmitte.

– Hadde alle pasientene havnet rett på sykehus, ville det satt sykehusene i et stort press. Dette viser hvor viktig fastlegeordningens oppgave som portvokter er, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Grad av multi-morbiditet blant pasienter som har hatt hjerneslag

Rune Aakvik Pedersen er førsteforfatter på en nylig publisert studie i BMC Family Practice med tittelen «Stroke follow-up in primary care: a Norwegian modelling study on the implications of multi-morbidity for guideline adherence». Studien har undersøkt graden av multimorbiditet blant pasienter som har gjennomlevd hjerneslag.

Forskerne fant at alle pasientene som deltok i studien hadde multimorbiditet, definert som minst to samtidige kroniske sykdommer av en liste på 40. Gjennomsnittlig hadde pasientene 4,7 kroniske lidelser. På denne bakgrunnen har forskerne så modellert hva det vil kreve av oppfølging i allmennpraksis hvis retningslinjene for hver enkelt av disse kroniske tilstandene skal følges.

Artikkelen trekker fram tre eksempler på oppfølgingsregimer: ett eksempel hvor pasienten har få samtidige lidelser, ett som representerer gjennomsnittet og ett som representerer de pasientene med størst sykdomsbelastning, målt i antall samtidige sykdommer. Forskerne fant at oppfølgingsopplegget ble utfordrende selv for de pasientene med lavest sykdomsbelastning . For pasienter med et høyt antall samtidige sykdommer er oppfølgingsregimet åpenbart uhåndterlig. I diskusjonen introduserer forskerne begrepet « lege-pasient forholdets kapasitet,» en akse for analyse og forståelse som så langt har fått liten oppmerksomhet i utviklingen av kliniske retningslinjer.

Kategorier
Deltakelse på kurs og konferanser

Nidaroskongressen 2019

Årets Nidaroskongress er den 16. i rekken, arrangeres i Trondheim og samler leger og medarbeidere i primærhelsetjenesten fra hele landet til faglige kurs, samt trivelige sosiale arrangement uka igjennom. Allmennmedisinmiljøet fra NTNU bidro til flere kurs på kongressen.

Emnekurset «Helhetlig helseforståelse» ble ledet av Irene Hetlevik og Anna Luise Kirkengen fra AFE Trondheim, og både Linn Getz og legestudentene Ida F Gundersen og Elin Stranden, bidro med foredrag. Kurset har fått svært god omtale og ble arrangert for 2.gang, og settes trolig opp igjen til neste år på Primærmedisinsk uke 2020.

Ida og Elin presenterer fra sin hovedoppgave om
Livshistorier og fedme
Foto: Linn Getz

På dagskurset Legen og medarbeideren som samlet både leger og helsesekretærer, hadde Bente Prytz Mjølstad et foredrag om Kommunikasjonsprinsipper. «Tønderopprøret» bidro også med et innlegg denne dagen ved universitetslektorene Harald Sundby og Finn Høivik.

Forskningsdagen gikk av stablen torsdag og ble arrangert av NTNU (Bjarne Austad, Bente Mjølstad) og UiTø (May-Lill Johansen). Det var 20 presentasjoner av allmennmedisinske forskningsprosjekter med stor bredde i tema. Stipendiatene Anne Fasting, Marianne Rønneberg og Cheneso Moumakwa presenterte sine phd-prosjekter

Cheneso, Anne og Marianne presenterer på Forskningsdagen prosjekter som «alle trenger fastlegen»
Foto: Bente Mjølstad

En komite ledet av Anna Luise Kirkengen, leder i AFU, vurderte alle presentasjoner/prosjekter og delte ut to priser. AFU-prisen gikk til Juan Carlos Aviles Solis fra AFE Tromsø for presentasjonen «Prevalence and diagnostic value of wheezes and crackles in the general population».

Reisestipendet fra AMFF gikk til Nilam Shakeel for phd-prosjektet «Depressive symptomer i svangerskap og etter fødsel, betydningen av etnisitet, integrering og fysisk aktivitet«

Anders Forsdahls minnepris ble delt ut av Nasjonalt senter for distriktsmedisin og gikk i år til Rolf Martin Tande, mangeårig stabil allmennlege/fastlege og kommuneoverlege/samfunnsmedisiner i Masfjorden. I begrunnelsen ble det blant annet trukket frem hans sentrale rolle i etablering av stillinger for allmennleger i spesialisering (ALIS), som nå er utrulling i stor skala nasjonalt.

Rolf Martin Tande holder sitt prisforedrag på Forskningsdagen

Praksisnett hadde stand på kongressen (Egil Fors og Pål Jørgensen) og holdt i tillegg et innlegg på Forskningsdagen.

Praksinett Midt holder innlegg på Forskningsdagen

Sist men ikke minst, fikk Linn Getz Nidarosprisen 2019 (se annen omtale på bloggen)