Kategori: Tidsskriftsartikkel

Helse i svangerskapet – sammenhenger med barndom, økonomi og svangerskapsomsorg

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 26. juni 2025

En ny studie blant over 1400 gravide i Norge viser at selvopplevd helse og psykisk helse faller betydelig under graviditeten – og at opplevelser fra barndommen, økonomisk trygghet og utdanning spiller en viktig rolle.

Hovedfunn fra studien

Selvrapportert helse falt fra 95 % før graviditet til 68 % under graviditet.

Kvinner som rapporterte en vanskelig barndom, hadde betydelig lavere sannsynlighet for å oppleve god helse i svangerskapet.

Økonomisk trygghet, høyere utdanning og det å være førstegangsfødende var alle knyttet til bedre selvrapportert helse og psykisk helse.

Selvrapportert psykisk helse falt fra 90 % før graviditet til 73 % under graviditet.

De fleste deltok i svangerskapsomsorgen og var fornøyde, men kvinner med dårligere helse hadde oftere behov for legekonsultasjoner i tillegg til jordmor.

Studien gir viktig innsikt i hvordan helsepersonell kan møte gravide med ulike behov – og hvorfor det er viktig å se hele livsløpet når vi snakker om helse.

Artikkelen finner du her: Association of Self-Rated Health in Pregnancy With Maternal Childhood Experiences, Socioeconomic Status, Parity, and Choice of Antenatal Care Providers: Cross-Sectional Study:

Dette er den andre artikkelen som er publisert fra et datamaterialet som ble samlet inn i 2022 i forbindelse med en hovedoppgave i medisin.

Den første artikkelen Worries and information seeking during pregnancy viste at bekymringer i svangerskapet og for barseltiden er svært utbredt – særlig blant førstegangsfødende og kvinner med økonomisk usikkerhet. De største bekymringene i svangerskapet handlet om at noe kunne være galt med barnet, spontanabort og fødsel. I barselperioden var det kroppslige endringer, amming og økonomi som skapte mest uro. De fleste gravide søkte informasjon fra kvalitetssikrede kilder og helsepersonell – svært få brukte bloggere eller influensere. Studien viste at gravide som bruker sosiale medier har stort informasjonsbehov, og at svangerskapsomsorgen bør tilpasses bedre, særlig for dem som er mest sårbare.

Les mer på AFE-bloggen: Ny publikasjon; Bekymringer og informasjonsøking blant gravide kvinner i Norge – AFE-bloggen

Stikkord adverse childhood experiences, antenatal care, general practice, pregnancy, primary care

Tidsskriftsartikkel

Ny publikasjon; Bekymringer og informasjonsøking blant gravide kvinner i Norge

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 17. februar 2025

LIS1- legene Mari Hegnes Hansen og Hanna Sandbakk Mørkved har nå fått publisert artikkel «Worries and information seeking during pregnancy: a cross-sectional study among 1402 expectant Norwegian women active on social media platforms» i Scandinavia Journal of Primary Health Care.

Artikkelen baserer seg på data fra hovedoppgaven i medisin ved NTNU som de to førsteforfatterne skrev sammen i 2022.

Mari Hegnes Hansen og Hanne Sandbakk Mørkved

Bakgrunn: Gravide må ofte navigere i en jungel av informasjon fra både, noe som kan skape usikkerhet og uro. Å forstå gravide kvinners informasjonsbehov og hvilke kilder de benytter – er vesentlig for å få til god svangerskapsomsorg

Formål: Denne studien har utforske bekymringer og informasjonssøking blant gravide kvinner i Norge som bruker sosiale media

Metode: En anonym spørreundersøkelse ble gjennomført blant 1402 gravide kvinner i Norge. Deltagerne ble rekruttert i januar – mars i 2022 via Facebook og Instagram. Studien undersøkte bekymringer knyttet både til svangerskap- og barselperioden, samt informasjonsbehov og kilder.

Funn: Nesten alle deltagerne rapportere bekymringer, i svangerskapet var dette hovedsaklig relatert til at noe skulle være galt med barnet (99%), spontan abort (95%) og fødsel (85%). Bekymringer for barselperioden inkluderte fysisk endringer av kroppen (90%), amming (85%) og økonomi (74%). Å ha store bekymringer var mest vanlig blant førstegangsfødende og kvinner med en økonomisk usikker situasjon. De fleste kvinner oppsøkte informasjon fra kvalitetssikrede kilder (74%) og helsepersonell (74%) mens bare 2% søkte informasjon hos bloggere/influencere.

Konklusjon; Bekymringer i svangerskap og for barselperioden er utbredt blant gravide som bruker sosiale media, særlig blant førstegangsfødende og de med økonomisk usikkerhet. De fleste gravide kvinner oppsøker kvalitetssikret informasjon. Svangerskapsomsorgen kan forbedres ved i større grad skreddersy informajson og oppfølging av gravide, særlig førstegangsfødende og de med økonomisk usikkerhet

Stikkord antenatal care, primærhelsetjeneste, svangerskap

Tidsskriftsartikkel

Ny studie viser effekt av intervensjon på foreskrivning av vanedannende legemidler

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 26. januar 2023

En ny studie med tittelen Prescription of potentially addictive medications after a multilevel community intervention in general practice ble nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfatter er fastlege Muhunthan Navaratnam fra Molde. Studien er et resultat av et lokalt prosjekt i Molde kommune hvor det i 2018 og etter initiativ fra fastlegene, ble igangsatt tiltak i lokalsamfunnet for å redusere foreskrivning av vanedannende medisiner. Intervensjonen var rettet mot fastleger, pasienter og publikum og viste seg å ha god effekt på foreskrivning av vanedannende medisiner. Sammendrag av studien finnes du lenger ned i innlegget.

Bilde av Muhunthan Navaratnam
Foto: Privat

Høy forskrivning av vanedannende legemidler er både et folkehelseproblem og en hyppig utfordring i allmennpraksis. Ved feil bruk kan vanedannende legemidler gi alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient, dens nære relasjoner og samfunnet for øvrig.

I Molde ble det satt fokus på dette gjennom intervensjoner rettet mot fastleger, pasienter og lokalsamfunnet. Etter intervensjonen i Molde ble det foreskrevet 26% mindre opioider, 38% mindre benzodiazepiner og 16% mindre z-hypnotika.

Både antall daglige brukere og samtidig bruk av vanedannende legemidler ble redusert, og reduksjonen i forskrivning vedvarte i tre år. I artikkelen finner du en grundig oversikt over tiltakene som ble gjennomført i Molde som vi håper kan inspirere andre kommuner.

Medforfattere på studien er Gunnhild Vie, Thea Brevik, Bjarne Austad, Cato Innerdal, Linn Getz og Håvard Skjellegrind.

Stikkord addictive medication, Allmennmedisin, general practice, general practitioner, municipality, prescription, vanedannende medisiner

Tidsskriftsartikkel

Hvordan opplever fastleger endringene i Livmorhalsprogrammet?

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 29. november 2022

En ny artikkel med tittelen «Do they cope or mope? A survey of GPs’ experiences with the changes in the Norwegian Cervical Cancer Screening Programme» ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfattere er de nyutdannede NTNU-legene Sofie Afseth og Anna Bowe og artikkelen bygger på deres hovedoppgave i medisin. Veiledere/medforfattere er Ingrid Baasland, Bente Prytz Mjølstad og Gunnhild Åberge Vie, alle ved AFE Trondheim. Et norsk sammendrag av studien finner du nedenunder.

Førsteforfatterne Anna Bowe og Sofia Afseth

Bakgrunn

Siden Livmorhalsprogrammet ble introdusert i 1995 har det gjennomgått flere endringer. I 2015 startet man med et prøveprosjekt for bestemte fylker hvor man gikk over fra cytologibasert til HPV-basert screening for kvinner mellom kvinner mellom 34-69 år. Med overgangen til en mer sensitiv testmetode, som HPV-basert screening er, har testintervallet for denne aldersgruppen økt fra 3 til 5 år. Fastlegen har en essensiell rolle i Livmorhalsprogrammet. Sett i lys av at kompleksiteten i oppfølgingsalgoritmene har økt betydelig, kan faglig oppdatering være en utfordring for fastlegene. Målet med studien var å undersøke om fastlegene syntes endringene har vært utfordrende å henge med på, samt å identifisere utfordringer knyttet til endringer i Livmorhalsprogrammet.

Metode

Vi sendte et elektronisk spørreskjema til deltakerne på Oppdalsuka i 2020, et årlig kurs som gir et bredt spekter av kurs for både ALIS og spesialister. I spørreskjemaet svarte de på både kvalitative og kvantitative spørsmål om deres erfaring med Livmorhalsprogrammet.

Resultater

De fleste av fastlegene syntes ikke det var utfordrende å holde tritt med endringene i Livmorhalsprogrammet. Dette var uavhengig av om de var fra fylker som hadde gått over til HPV-testing som primær screeningmetode eller ikke. På spørsmål om hvilke utfordringer fastlegene hadde med programmet, var utfordringer knyttet til oppfølging av pasienter som hadde unormale testresultater, hyppig rapportert. Det var heller ikke her forskjell mellom fastleger fra fylker som hadde startet med HPV-basert screening sammenlignet med fastleger som fortsatt hadde cytologibasert screening.

Konklusjon

Dette er en av få studier som har undersøkt fastlegers erfaringer med overgangen fra cytologi- til HPV-basert screening. Den gir en verdifull innsikt i hvordan fastleger har opplevd endringene i Livmorhalsprogrammet. Det at fastlegene ikke fant endringene spesielt utfordrende, kan forklares med at innføringen av HPV-basert screening i Norge har vært en gradvis prosess. I tillegg gir laboratorier og gynekologer ofte anbefalinger om tidsintervall for oppfølging av unormale prøver. I mer kompliserte tilfeller, som ved tidligere unormal prøve, referer laboratoriene av og til kun til nasjonale retningslinjer eller ber kliniker selv vurdere videre tiltak. Noen fastleger i vår studie rapporterte disse tilfellene som den største utfordringen. Det kan derfor synes ønskelig at norske laboratorier og gynekologer gir konkrete anbefalinger om tid for neste prøvetaking sammen med pasientenes prøvesvar.

Stikkord Allmennmedisin, primærhelsetjeneste

Tidsskriftsartikkel

Hvordan skaper unge enslige flyktninger god helse?

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 25. november 2022

Stipendiat Gjertrud Moe har publisert sin første artikkel med tittelen «Health and meaning through “doings”: A qualitative study with young unaccompanied refugees in Norway». Artikkelen er publisert i Social Science & Medicine i november 2022.

Ingen helse uten aktivitet, tilhørighet og mening

Unge enslige bosatte flyktninger trenger å delta på inkluderende møteplasser for å skape en sunn og meningsfull hverdag. Unge enslige flyktninger som bosetter seg i et nytt land har en økt risiko for å utvikle helseproblemer som depresjon, angst og PTSD. Dette er ungdommer som har flyktet fra krig og konflikt, men hatt ressurser til å flykte for å forsøke å få et godt liv et nytt sted. Å bosette seg i et nytt og fremmed land uten sine nærmeste og med minimalt nettverk gjør det utfordrende å skape et meningsfylt liv. I denne studien utforsket vi hvordan disse ungdommene skaper helse i hverdagen og hva de opplever at fremmer deres helse.

I denne studien fant vi at de unge enslige bosatte flyktningene skaper helse gjennom å delta og bidra inn i aktiviteter som gir anerkjennelse og verdsettelse. For å få til dette er de avhengig av at strukturer som skole, jobb, treningssenter og lokalmiljø gir de muligheter til å delta. Hjemmet var for dem et sted som de ønsket å tilbringe minst mulig tid ettersom dette var et sted de følte på ensomhet. Våre funn peker på at helse er ikke noe disse ungdommene kan skape alene. Helse er et relasjonelt fenomen og skapes gjennom aktiv deltagelse i sosiale fellesskap som engasjerer.

Tidsskriftsartikkel

Hvordan forstår fastleger den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer?

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 7. september 2022

Marianne Rønneberg, fastlege, spesialist i allmennmedisin og stipendiat ved AFE Trondheim har publisert sin første artikkel med tittelen; «Perceptions of the medical relevance of patients` stories of painful and adverse life experiences: a focus group study among Norwegian General Practitioners»

Illustrasjonsbilde Foto: Anne LIne Bakken, NTNU

Det er godt dokumentert at belastende og krenkende livserfaringer øker risikoen for å utvikle helseproblemer og sykdom. Fastleger som treffer sine pasienter over tid, er i en unik posisjon til å kunne observere og utforske hvordan pasienters liv og helse påvirker hverandre. Imidlertid vet vi lite om hvilke erfaringer fastleger har med å jobbe med å håndtere disse sammenhengene. I denne studien utforsket vi hvordan allmennleger forstår den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer og hvilke faktorer som hindrer eller fremme arbeidet med slike historier.

Vi fant blant annet at deltakerne i studien har ulike syn på den medisinske relevansen av pasientenes historier om vonde og krenkende opplevelser. Vår analyse avdekket to distinkte tilnærminger til slike historier, henholdsvis en ‘confident-accepting stance’ og en ‘ambivalent-conditional stance’. Fastlegene støtte på flere barrierer mot å utforske belastende historier: skepsis på vegne av den medisinske disiplin, skepsis på vegne av pasientene og usikkerhet knyttet til hvordan de kunne adresserer historier om vonde og krenkende erfaringer i konsultasjonene. Arbeid med vonde historier ble best fasilitert dersom fastlegen fremstod åpen og tilgjengelig og der pasientene hadde et tillitsfullt forhold til sin fastlege.

Stikkord Allmennmedisin, belastende livserfaring, general practice, primærhelsetjeneste

Tidsskriftsartikkel

Ny studie; Hva tenker fastleger om egen rolle i palliasjon?

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 23. august 2022

Stipendiat, spesialist i allmennmedisin og overlege i palliasjon Anne Fasting har nylig publisert en ny artikkel med tittelen: “Finding their place – General Practitioners’ experiences with palliative care – a Norwegian qualitative study». Artikkelen belyser fastlegers erfaringer med palliasjon i allmennpraksis.

I studien deltok tilsammen 25 fastleger fra Midt-Norge i 4 ulike fokusgrupper. Målsetningen med studien var å få innblikk i hvordan fastlegene er involvert i omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter, og hvordan de ser på rollen sin i dette arbeidet.

Fastlegene var generelt positive til palliasjon som fagfelt, og fremholdt flere styrker de mente kunne være nyttig for de palliative pasientene, deriblant kontinuitet, koordinator-rollen, og at de hadde personlig kjennskap til pasientene og også familiemedlemmer. Likevel varierte graden av involvering i palliasjon fra å være sterkt involvert, svakt involvert, eller svært lite involvert i dette arbeidet. Fastlegenes syn på rollen så ut til å bestemmes av en rekke ulike faktorer i et komplekst samspill, deriblant hvordan de palliative teamene spesielt samhandlet med kommunehelsetjenesten.

Studien er den 2. artikkelen i Anne Fasting sin doktorgrad – den første artikkelen har tittelen: «Palliative care in general practice; a questionnaire study on the GPs role and guideline implementation in Norway»

Stikkord Allmennmedisin, palliasjon, primary care, primærhelsetjeneste

Tidsskriftsartikkel

Kan gamle psykoterapeutiske begreper ha relevans på fastlegekontoret i dag?

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 28. juni 2022

En artikkel med tittelen « Å se mennesket. Kan innsikt i psykoterapi bidra til bedre møter hos fastlegen?» ble publisert i Michael Journal nr 2, juni 22. Kari Thori Kogstad er fastlege og førsteforfatter med AFU-stipend. Hennes veileder, Linn Getz NTNU, er medforfatter.

Kari Thori Kogstad, spesialist i allmennmedisin og fastlege på Gjerdrum

Artikkelen tar sikte på å forklare de psykoterapeutiske begrepene i en språkdrakt tilpasset allmennleger og andre med interesse for faget. Videre følger kasuistikker fra førsteforfatters praksis , som illustrerer begrepene.

Budskapet i artikkelen er situasjoner der fenomener som bekreftelse, tilknytning, motstand, overføring og motoverføring, spiller seg ut hos fastlegen hver dag. Ved å erverve seg innsikt i begrepene vil norske fastleger både kunne møte den enkelt pasienten på en mer hensiktsmessig måte og legen vil også kunne forstå mer av seg selv og sin egen fungering. Dette har igjen flere gevinster: Pasientene føler seg sett og akseptert og faren for feil fra legens side minsker når irrasjonelle krefter i større grad er avdekket.

I artikkelen spørres det også om dette finnes det også et mer hverdagslig språk for de psykoterapeutiske fenomenene som fastleger selv kan oppdage å videreutvikle. «Å slå seg på såret» kan være et folkelig uttrykk for for sårbarhet, som fastlegen kan bruke i kommunikasjonen med pasientene .

Les mer i artikkelen som ligger åpent på nett – lenke HER

Stikkord Allmennmedisin, general practice, psykoterapi