Nedenunder gjengir vi forordet, skrevet av leder Linn O. Getz, som oppsummerer året 2023:
Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Trondheim ble etablert i 2006 med finansiering fra Helsedirektoratet, på linje med tilsvarende enheter i Tromsø, Bergen og Oslo. Enheten er organisert som et eksternfinansiert prosjekt ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM) under NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap.
I 2023 var vår stab av seniorer omtrent den samme som foregående år. Både internt og i samarbeid med andre er vi involvert i en rekke prosjekt i samarbeid med både stipendiater og andre forskere, innad i eget fagmiljø og på tvers av forskningsgrupper, institutt og institusjoner. Fagfolkene inkluderer både fastleger sykepleiere, jordmødre, sosiologer, samt en psykolog og en språkforsker. Vi har dernest voksende samarbeid med helsetjenesteforskere.
Trange økonomiske rammebetingelser er fortsatt en utfordring. Samtidig er vi høyt motiverte for å fortsette arbeidet med å styrke og videreutvikle norsk allmennmedisin og primærhelsetjeneste som bærebjelker i den norske velferdsstaten.
Blant faglige høydepunkter i 2023 var tre disputaser med AFE-seniorer på veiledersiden og bred deltakelse i verdenskongressen i allmennmedisin Wonca World i Sydney i oktober. Der var AFE Trondheim involvert i flere workshops og symposier, blant annet i samarbeid med WONCA Worlds avtroppende president fastlege Anna Stavdal. I tillegg leverte vi flere frittstående vitenskapelige foredrag. Andre gode nyheter inkluderer videreutvikling av samarbeid om innovasjonsprosjektet Bærekraft på legekontoret som i 2023 ble formelt forankret i Norsk Forening for Allmennmedisin.
Blant miljø vi samarbeidet med i 2023 er ellers Helsetjeneste-forskningsgruppa ved ISM, Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund og Senter for faglig kommunikasjon ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. AFE Trondheim er, sammen med resten av det lokale allmennmedisinmiljøet, ajour med våre oppdrag knyttet til fellesprosjektene PraksisNett og Nasjonal Forskerskole i Allmennmedisin.
Nordisk kongress i allmennmedisin (22nd Nordic congress of general practice) ble i juni 2022 arrangert i Stavanger. 870 deltagere fra 17 nasjoner var samlet i tre dager for å dele og høre det siste innen allmennmedisinsk forskning.
NTNU var sterkt representert med forskere fra ulike forskningsgrupper; Allmennmedisinsk forskningsenhet, Helsetjenesteforskning, Epidemiologi, Barn og unges helse og velferd og HUNT.
Deler av Trønder-delegasjonen fra venstre; Kristine Pape, Ellen Rabben Svedahl, Bjarne Austad, Linn Getz, Johan Håkon Bjørngaard, Bente P Mjølstad, Børge Nordberg, Christine Agdestein, Tor Magne Johnsen og Håvard Skjellegrind
Johann Sigurdsson, leder av Nordic Federation of General Practice og professor emeritus ved AFE Trondheim, deltok i åpningen av kongressen. Der deltok også helsedirektør Bjørn Gulvog, tidligere helseminister og nåværende statsforvalter i Rogaland Bent Høie, og WONCA-president Anna Stavdal.
Johann Sigurdsson
Programmet for kongressen var rikholdig med bl.a. en rekke spennende key note speakers med internasjonale størrelser som Trisha Greenhalgh, Christopher Dowrick og Deborah Swingelhurst – se programmet her NCGP 2022
Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad fra AFE Trondheim var begge invitert som key note speakers fra Norge og holdt sine innlegg hhv under åpningssermonien og på kongressens siste dag.
Linn Getz åpnet kongressen presenterer sin key note; «Juming off and flying high»
Bente Prytz Mjølstad presenterer key note om tema «Continuity of care»
Her er noen glimt fra ulike bidrag fra NTNU under kongressen – tema favnet bredt – noen stikkord; Unge enslige flyktninger, psykoterapi på fastlegekontoret, B-preparat forskrivning, barselkontroll, fedme og belastende livserfaring, video- og e-konsultasjoner, utdanning/ rekruttering, PraksisNett, fastlegeordningen, syndemier, palliasjon, bruk av TV skjerm på venteværelset etc
Gjertrud Moe presenterer sitt prosjekt om unge enslige flyktninger
Kari Kogstad presenterer sitt prosjekt
Muhunthan Navaratnam presenterer prosjekt om forskrivning av B-preparater
Christine Agdestein presenterer prosjekt om barselkontroll hos fastlegen
Linn Getz og Bjarne Austad ledet work shop om video- og E-konsultasjoner
Bente Prytz Mjølstad og Halfdan Petursson deltok i workshop om fedme som ble arrangert av Nordic group of managment of patients with high BMI in general practice
Håvard Skjellegrind. NTNU sammen med Knut Eirik Eliassen, UiB deltok i workshop om rekruttering av allmennleger
PraksisNett var godt representert under kongressen. Egil Fors fra NTNU til venstre i bildet.
Året 2020 har vært preget av koronapandemien. Totalt har det blitt noen forsinkelser i AFEs aktiviteter, men ikke verre enn at vi regner med å hente oss inn. Samtidig har vi også lært mye, ikke minst om potensialet i digitale samarbeidsformer. Og vi er stoltere enn noen gang av areanene vi arbeider for å styrke og videreutvikle; den norske primærhelsetjenesten og velferdsstaten 2020.
Årsmeldingen 2020 fra AFE Trondheim viser at vi har mange og gode resultater både innen forskning og formidling. Noen nøkkeltall: 22 vitenskapelige originalartikler, 3 lederartikler/kronikker i vitenskapelig tidsskrift, 5 publiserte protokoller, proceedings, postere, abstracts, 1 fagbok (norsk), 7 vitenskapelige bokkapitler (1 norsk, 6 engelsk), 2 rapporter, 28 faglige foredrag / konferansebidrag, 34 Kronikker i media/ forskerportretter – sammen med en rekke andre bidrag i sosiale media.
Den overordnede forskningsstrategien for AFE Trondheim har ligget fast siden oppstarten i 2006, er todelt og inkluderer både praksisnær empirisk forskning og primærmedisinsk teoriutvikling.
Den praksisnære forskningen spenner fra store registerstudier (bl.a. Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT) via surveyundersøkelser blant fastleger til kvalitative studier av pasienters og fagfolks erfaringer. Tema i 2020 har inkludert svangerskapsomsorg i allmennpraksis, fastlegens rolle overfor ungdom inkludert unge asylsøkere, årsaksfaktorer bak overvekt, diagnostikk av medisinsk uforklarte sympromer og plager, palliative forløp, dren i ørene hos barn og kognitive terapiteknikker ved utmattelse. Dertil kommer flere tilknyttede prosjekt relatert til aldring.
Primærmedisinsk teoriutvikling. Ved å framheve begrepet teori, retter vi oppmerksomheten mot den vitenskapsteoretiske tenkningen og de foreståelsesmodeller som ligger til grunn for klinisk arbeid i primærhelsetjenesten. Kort oppsummert undersøker vi premissene for «den biosykososiale modellen» som generelt anbefales som utgangspunkt for god allmennmedisin. Hva innebærer bio-psyko-sosial tenkning for en fastlege? Og, i den sammenheng, i hvilken grad er dagens praksis og retningslinjer i samsvar med et oppdatert og valid biopsykososialt kunnskapgrunnlag?
Her følger noen utvalgte eksempler på aktuelle prosjekter fra 2020.
Studie av hvordan primærhelsetjensten evnet å tilpasse driften til COVID-pandemien
Det AFE-veiledete AFU prosjektet Fastlegeordningen 2.0 (Børge Norberg og Tor Magne Johnsen) ble i April 2020 videreført i form av en dugnads-basert survey omnorske fastlegers arbeidssituasjon under pandemien, med vekt på: 1) pandemiens påvirkning på fastlegers praksis, inkludert håndtering av mulig smitte, 2) erfaringer med bruk av videokonsultasjoner (vitenskapelig publikasjon registrert i Cristin 2021). Dataene om fastlegers arbeidsformer og håndtering av smitteutfordringene ble vurdert som så tidsaktuelle at de ble delt via massemedia
Sammenhenger mellom vonde og vanskelige livserfaringer og helse har vært et sentralt tema innen AFEs strategi for å bidra til teoriutvikling i allmennmedisinen. Da artikkelen om belastende livserfaringers betydning for utvikling av sykelig overvekt ble publisert, ble fastlege og overlege ved Fedmepoliklinikken i Bodø, Kai Brynjar Hagen, intervjuet i Dagens medisin. Han skrev også et bokkapittel om tema, i bokaRethinking Causality som også ble utgitt i 2020, av tre vitenskapsfilosofer ledet av Rani Lill Anjum. Anna Luise Kirkengen bidro også med et kapittel til den samme boka og har i tillegg i 2020 utgitt bokaSammensatte lidelser. Et samfunnsspeil(Fagbokforlaget, 2020) sammen med fysioterapeut ElineThornquist.
Kompleksitetsteoretisk tilnærming til klinisk allmennpraksis
Sammen med norske og internasjonale kolleger fra hhv Danmark, Australia, Canada, USA og Skottland har Linn Getz arbeidet med teoriutvikling der målet er å belyse klinisk allmennmedisin fra et kompleksitetsperspektiv. Samarbeidet innen disse gruppene har senere ledet til tre vitenskapelige artikler.
TenkeTanken ved AFE Trondheim – en vitenskapsteoretisk tankesmie
Et spesielt teoriutviklingsprosjekt innen AFE er den interdisiplinære «TenkeTanken» som ble etablert i 2008 med Anna Luise Kirkengen som prosjektleder. Dette teoretiske arbeidet omfatter en kritisk analyse av medisinens modeller for å forstå person, kropp og kunnskap. I 2020 publiserte tre av Tenketankens medlemmer Getz, Kirkengen og Ulvestad et bokkapittel om livserfaringers innvirkning på biologien i boka Sykdommers sosiale røtter, redigert av prof. emeritus ved UiB John Gunnar Mæland.
«For å møte utfordringene om valgfrihet, hjemmetid og hjemmedød, må det satses både i primærhelsetjenesten – der pasienten oppholder seg – og på spesialistnivå – som har spisskompetansen. Styrking av kompetanse og forskning i eksisterende helsetjeneste må til for å lykkes».
Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten ble opprettet i 2018 med midler fra Allmennmedisinsk Forskningsfond. Nettverket jobber for å styrke forskningen innen palliativ medisin og palliativ omsorg i primærhelsetjenesten. Deltakere jobber med ulike prosjekter tilknyttet palliasjon; pårørendes erfaringer med det palliative forløpet, fastlegens rolle i palliasjon, verdighets-bevarende omsorg, palliativ plan/forhåndssamtaler, hjemmedød, og hjemmesykehus.
Møte i Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i pimærhelsetjenesten
Anne Fasting, som er stipendiat ved AFE Trondheim, er spesialist i allmennmedisin og overlege ved palliativt team i Kristiansund og Molde.
Egil Fors presenterer Praksisnett på Nidaroskongressen høsten 2019
PraksisNett, en infrastruktur for allmennmedisinsk forskning for å rekruttere fastleger og pasienter, ble etablert i 2018. Interessen har økt og mange prosjekter står allerede i kø for å få bruke praksisnett til datainnsamling.
Per juni 2020 er det 85 praksiser som har signert, så da er det bare noen få ledige plasser igjen før PraksisNett når maks antall praksiser (90), noe de håper å være i mål med innen sommeren er over. Med totalt 85 praksiser på plass har nå PraksisNett et nettverk bestående av 450 leger og om lag 484 000 pasienter.
De fem sentrene for omsorgsforskning, sammen med
den Allmennmedisinske forskningsenhet ved NORCE, Norwegian Research Centre, og European Forum
for Primary Care har fått midler fra Norges forskningsråd til å etablere
forskningsnettverket, PRIMORE – (PRImary care Multi-prOfessional REsearcher
network). Formålet med nettverket er å styrke internasjonaliseringen av norsk
forskning på primærhelse og omsorg, og drive fram forskning på tvers av
etablerte forskningstradisjoner og profesjoner. Det europeiske
forskningsnettverk skal være et forum for utveksling av informasjon, bygge
kapasitet, samle fragmenterte forskningsinitiativ og bidra til kunnskapsbasen
knyttet til organisering av tjenester og respons til brukere og samfunnets
behov for tjenester. Nettverket kan også bidra til flere tverrprofesjonelle
forskningssøknader inn mot europeiske finansieringskilder. PRIMORE skal bidra
til å skape møteplasser, både online og on-site, webniars, masterklasser for
forskere.
Anne Helvik ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved ISM var invitert til å delta i den første samlingen «on-site» som fant sted i og ved Utrecht i Nederland nå i mars fra lunch en formiddag til lunch neste dag. Her ble også en forskningsplattform lansert hvor forskere kan diskutere sine prosjekt og søke etter samarbeidspartnere. Under seminaret ble tre fokus for samarbeid tatt opp i grupper og deretter diskutert i plenum; 1) Healthy aging 2) Mental health 3) Organization of Primary Care
Møte i PRIMORE. Fot: Anne Helvik
Det deltok 41 personer, fra 11-12 land. Den største delegasjonen var fra Norge. Anne Helvik deltok i gruppe som så på et forskningssamarbeid vedrørende organiseringen av primær-helsetjenesten. Denne er svært ulikt organisert i de fleste land, og forslagene var mange for hva en kan fokusere på, men gruppen kom ikke frem til et omforent fokus. Diskusjonen om felles forskningsvinkling prosjekt skjer nå videre på forskningsplattformen. Ved oppstart av seminaret ble det organisert en gruppevandring der det ble trukket paralleller mellom spørsmål til naturen og til primær-helsetjenesten. Dette var en særdeles god måte i bli kjent med hverandre på.
Et eksempel fra slike parallelle problemstillinger kan være: – Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte? – I palliative pleie og behandling er det fortsatt problematisk a snakke om døden, hvorfor? – Hvordan kan spørsmål knyttet til død best bli kommunisert i primærhelsetjenesten
Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte? Foto: Anne Helvik
Forskningsnettverk i primærhelsetjenesten (PraksisNett) rekrutterer nå legesentre fra hele landet. I den forbindelse har ledelsen for PraksisNett skrevet en artikkel i Tridsskriftet. Du finner lenken HER. Egil Fors fra AFE Trondheim er leder av PraksisNett Midt (NTNU) og sammen med Pål Jørgensen arbeider han med å rekruttere legesentre fra Midt-Norge.
PraksisNett vil gjøre det mulig å forske på problemstillinger i allmennpraksis på en helt ny måte. Klinisk medisinsk forskning er kjennetegnet av studier på selekterte pasientgrupper i høyspesialiserte sentre. PraksisNett er et nytt nasjonalt nettverk for forskning i primærhelsetjenesten, der fastleger knyttes sammen med allmennmedisinske forskningsmiljøer (www.praksisnett.no)
Stipendiater og seniorforskere ved AFE Trondheim avviklet sitt halvårlige seminar 8.november. På programmet stod presentasjon av alle pågående forskningsprosjekter, samt noe dypere diskusjon av noen utvalgte prosjekter; denne gangen diskuterte vi prosjektene «Livshistorier og Fedme» og «Livshistorier – anliggende for fastlegen?» Det var også en gjennomgang av AFE sine nettsider – og mulighet til å få hjelp til å oppdatere hver enkelts hjemmeside. Dagen ble avsluttet med felles tapas og sosialt samvær.
Deltagere på AFE seminaret høsten 2018 (fra venstre):
Anne Fasting, Irene Hetlevik, Linn Getz, Anne Helvik, Anna Luise Kirkengen, Elin Stranden, Cheneso Moumakwa, Marianne Rønneberg,
Henrik Vogt, Ida F Gundersen, Bjarne Austad, Cecilia Carstedt, Bente Mjølstad( fotograf)
NTNU arrangerte i år Allmennmedisinsk Universitetsmøte på Levanger 1. – 2. 11. 2018. Det ble god oppslutning med over 50 påmeldte fra de fire universitetene.
Invitasjon – tegnet av Marit Torsethaugen Moseng
Første del av møtet foregikk i HUNT sine lokaler, og programmet inneholdt både nytt fra hvert studiested og litt om nasjonal og internasjonal fagutvikling, før forsamlingen fikk informasjon om HUNT og til slutt omvisning i HUNTs biobank.
Omvisning i HUNTs biobank
Andre del av møtet foregikk på Thon Backlund hotell og på programmet stod Praksisnett og Desentralisert medisinundanning. Tromsø-studiet presenterte Finnmarksmodellen og Bodø modellen – mens NTNU presenterte den nye LINK-Levanger-modellen. Både bruk av video og student-drevet klinikk ble diskutert, før forsamlingen fikk omvisning på Røstad legesenter – LINKs allmennmedisin-base. Kurskomiteen bestod av Linn Getz, Egil Fors og Bente Prytz Mjølstad.
Norsk forening for fedmeforskning arrangerte sin årlige konferanse «Fedmeforskningsdagene» i Bodø 18.-19.10.2018. Et av årets hovedtema var dypere årsaker til fedmeutvikling.
Linn Getz og Anna Luise Kirkengen innledet med foredragene «Livserfaringer – biologi – kropp; et akademisk puslespill» og «Traumatiske innskrifter – tegn, tekst og tolkning».
Medisinstudentene Elin Stranden og Ida Foyn Gundersen fortale om hovedoppgaveprosjektet med tittelen «Livshistorier og fedmeutvikling». Prosjektet veiledes av Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad i samarbeid med Kai Brynjar Hagen (overlege Bodø kommune og fedmepoliklinikken ved Nordlanssykehuset) og Anna Luise Kirkengen.
Forsker Rani Lill Anjum, ved Norwegian University of Life Sciences (NMBU) hadde et interessant foredrag om «Causation, Complexity and Evidence in Health Sciences». Hun er leder for forskningsprosjektet CauseHealth og har et samarbeid med forskere fra AFE Trondheim. Prosjektet har en egen blogg.
NRK Dagsrevyen hadde et innslag om konferansen 18.10.18 som du kan se her (innslag nr 10)
