Følgende tekst finnes på nettsiden til Universitetsforlaget: «Fjerde utgave er gjennomgående revidert for å gi plass til nye forskningsresultater, nye historier og den nyeste kunnskapen om hvilke virkninger tidlig krenkelseserfaring har på kroppens fysiologi og celler. Kjernetemaene fra førsteutgaven i 2005 er i økende grad blitt dokumentert av et flerfaglig forskningsfelt som viser helsefølgene av belastende erfaringer gjennom livet. Boken handler om samspillet mellom de tre fenomenene kropp, erfaring og erfaringens betydning. Eller sagt på en annen måte, den handler om medisinens store dilemma: forholdet mellom den objektive, medisinske sannhet og pasientens subjektive erfaringer. Forfatterne opplever at klinisk praksis fortsatt ikke tar tilstrekkelig hensyn til dette samspillet. De spør seg om medisinfaget har den rette kunnskapen for å kunne behandle mennesker som har blitt syke av krenkelser. Boken retter seg mot studenter og praktikere innenfor helsefag, medisin og psykologi. Forfatterne håper dessuten at personer som selv har blitt krenket, kan ha nytte av boken på to måter: til selv å forstå sammenhenger i eget liv, og til å hjelpe sine behandlere til å forstå hvilke følger erfaringene har fått.»
Lenke til nettsiden finner du som hyperlenke i teksten og HER
Retningslinjen for palliasjon ser ikke ut til å være godt implementert blant fastleger, og de ser ikke ut til å ha tatt i bruk de arbeidsmetodene som anbefales, både når det gjelder symptomkartleggingsverktøy og bruk av strukturerte planer. Fastlegene ser ut til å jobbe på andre måter enn retningslinjen spesifiserer, noe retningslinjen ikke tar høyde for.
De har få palliative pasienter til enhver tid, og det er dermed vanskelig å holde ved like mer kompleks kunnskap som retningslinjen krever. Likevel viser det seg at halvparten av fastlegene ser seg som sentrale i palliasjon og at fastlegene i stor grad er tilgjengelig også utenfor arbeidstiden, noe som utfordrer Sintef-rapporten fra 2017 hvor fastlegene allerede i introduksjonen ble betegnet som «spilt av banen» i palliasjon. Studien indikerer at mange fastleger er engasjert i sine palliative pasienter, og funnene peker mot et stort potensial for fastlegen som sentral aktør i det palliative forløpet.
Bente Prytz Mjølstad, AFE Trondheim, deltok i Onsdagsdebatten på Samfunnet 14.april, som handlet om ungdom og slitenhet. Ungdom har tilsynelatende aldri hatt så mange muligheter i dag, likevel viser forskning av unge voksne har dobbel så stor sjanse for å bli utmattet i dag, som for 20 år siden. Hvorfor er det slik og hva kan eventulet gjøres med det? Panelet bestod av seniorrådgiver i NAV, Torkel Dahle, spesialist i allmennmedisin Bente Prytz Mjølstad, Leder for Velferdstinget Kenneth Stange og student Estela Andreetta. Ragnhild Skoglund var debatt-leder.
Fra venstre Torkel Dahle, Bente Mjølstad, Kenneth Stange og Ragnhild Skoglund som ledet debatten. foto.samfundet.no
Debatten ble filmet og kan sees HER Den sendes også på P2 i etterkant .
Anna Luise Kirkengen, AFE Trondheim, er i denne podcast’en intervjuet om sitt bidrag til boka CauseHealth, om sammenhenger mellom vonde livserfaringer og dårlig helse. Lenke nedenunder:
Linn Getz ved AFE Trondheim er intervjuet av Erfaringskompetanse.no om hvordan forstå menneskers plager, om sammenhengene mellom livserfaringer og helse, og utdyper hva den biopsykososiale tenkingen innebærer.
– Vi må tenke mer helhetlig, og vi må se hvordan helse og sykdom skapes i samspill mellom våre biologiske forutsetninger, de livserfaringene vi gjør, det miljø vi lever i, de andre menneskene i våre liv og det livet byr oss, sier Getz.
Året 2020 har vært preget av koronapandemien. Totalt har det blitt noen forsinkelser i AFEs aktiviteter, men ikke verre enn at vi regner med å hente oss inn. Samtidig har vi også lært mye, ikke minst om potensialet i digitale samarbeidsformer. Og vi er stoltere enn noen gang av areanene vi arbeider for å styrke og videreutvikle; den norske primærhelsetjenesten og velferdsstaten 2020.
Årsmeldingen 2020 fra AFE Trondheim viser at vi har mange og gode resultater både innen forskning og formidling. Noen nøkkeltall: 22 vitenskapelige originalartikler, 3 lederartikler/kronikker i vitenskapelig tidsskrift, 5 publiserte protokoller, proceedings, postere, abstracts, 1 fagbok (norsk), 7 vitenskapelige bokkapitler (1 norsk, 6 engelsk), 2 rapporter, 28 faglige foredrag / konferansebidrag, 34 Kronikker i media/ forskerportretter – sammen med en rekke andre bidrag i sosiale media.
Den overordnede forskningsstrategien for AFE Trondheim har ligget fast siden oppstarten i 2006, er todelt og inkluderer både praksisnær empirisk forskning og primærmedisinsk teoriutvikling.
Den praksisnære forskningen spenner fra store registerstudier (bl.a. Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT) via surveyundersøkelser blant fastleger til kvalitative studier av pasienters og fagfolks erfaringer. Tema i 2020 har inkludert svangerskapsomsorg i allmennpraksis, fastlegens rolle overfor ungdom inkludert unge asylsøkere, årsaksfaktorer bak overvekt, diagnostikk av medisinsk uforklarte sympromer og plager, palliative forløp, dren i ørene hos barn og kognitive terapiteknikker ved utmattelse. Dertil kommer flere tilknyttede prosjekt relatert til aldring.
Primærmedisinsk teoriutvikling. Ved å framheve begrepet teori, retter vi oppmerksomheten mot den vitenskapsteoretiske tenkningen og de foreståelsesmodeller som ligger til grunn for klinisk arbeid i primærhelsetjenesten. Kort oppsummert undersøker vi premissene for «den biosykososiale modellen» som generelt anbefales som utgangspunkt for god allmennmedisin. Hva innebærer bio-psyko-sosial tenkning for en fastlege? Og, i den sammenheng, i hvilken grad er dagens praksis og retningslinjer i samsvar med et oppdatert og valid biopsykososialt kunnskapgrunnlag?
Her følger noen utvalgte eksempler på aktuelle prosjekter fra 2020.
Studie av hvordan primærhelsetjensten evnet å tilpasse driften til COVID-pandemien
Det AFE-veiledete AFU prosjektet Fastlegeordningen 2.0 (Børge Norberg og Tor Magne Johnsen) ble i April 2020 videreført i form av en dugnads-basert survey omnorske fastlegers arbeidssituasjon under pandemien, med vekt på: 1) pandemiens påvirkning på fastlegers praksis, inkludert håndtering av mulig smitte, 2) erfaringer med bruk av videokonsultasjoner (vitenskapelig publikasjon registrert i Cristin 2021). Dataene om fastlegers arbeidsformer og håndtering av smitteutfordringene ble vurdert som så tidsaktuelle at de ble delt via massemedia
Sammenhenger mellom vonde og vanskelige livserfaringer og helse har vært et sentralt tema innen AFEs strategi for å bidra til teoriutvikling i allmennmedisinen. Da artikkelen om belastende livserfaringers betydning for utvikling av sykelig overvekt ble publisert, ble fastlege og overlege ved Fedmepoliklinikken i Bodø, Kai Brynjar Hagen, intervjuet i Dagens medisin. Han skrev også et bokkapittel om tema, i bokaRethinking Causality som også ble utgitt i 2020, av tre vitenskapsfilosofer ledet av Rani Lill Anjum. Anna Luise Kirkengen bidro også med et kapittel til den samme boka og har i tillegg i 2020 utgitt bokaSammensatte lidelser. Et samfunnsspeil(Fagbokforlaget, 2020) sammen med fysioterapeut ElineThornquist.
Kompleksitetsteoretisk tilnærming til klinisk allmennpraksis
Sammen med norske og internasjonale kolleger fra hhv Danmark, Australia, Canada, USA og Skottland har Linn Getz arbeidet med teoriutvikling der målet er å belyse klinisk allmennmedisin fra et kompleksitetsperspektiv. Samarbeidet innen disse gruppene har senere ledet til tre vitenskapelige artikler.
TenkeTanken ved AFE Trondheim – en vitenskapsteoretisk tankesmie
Et spesielt teoriutviklingsprosjekt innen AFE er den interdisiplinære «TenkeTanken» som ble etablert i 2008 med Anna Luise Kirkengen som prosjektleder. Dette teoretiske arbeidet omfatter en kritisk analyse av medisinens modeller for å forstå person, kropp og kunnskap. I 2020 publiserte tre av Tenketankens medlemmer Getz, Kirkengen og Ulvestad et bokkapittel om livserfaringers innvirkning på biologien i boka Sykdommers sosiale røtter, redigert av prof. emeritus ved UiB John Gunnar Mæland.
Bakgrunn: Demens påvirker både personen med sykdommen, familiemedlemmer og helsearbeidere, og er assosiert med sykehjemsinnleggelse, samt en redusert evne til å utføre personnære aktiviteter i dagliglivet (P-ADL). Målet med denne studien var å undersøke assosiasjonen mellom alvorlighetsgraden av demens og P-ADL funksjon, og å studere om andre faktorer som nevropsykiatriske symptomer, type sykehjemsenhet og medisinbruk var assosiert med P-ADL funksjon.
Metode: Totalt 582 sykehjemsbeboere med demens ble inkludert i studien ved innleggelsestidspunktet på sykehjemmet. Disse ble fulgt opp hver sjette måned i 36 måneder. P-ADL ble vurdert ved hjelp av Physical Self-Maintenance scale, og alvorlighetsgraden av demens ble målt med Clinical Dementia Rating scale. I tillegg ble nevropsykiatriske symptomer, medisinbruk og generell helsetilstand kartlagt ved hvert oppfølgingstidspunkt. Demografisk informasjon ble samlet inn ved baseline. Lineære miksede modeller ble estimert.
Resultater: Det var en signifikant nedgang i P-ADL funksjon over tid. Mer alvorlig demens ved baseline og ved oppfølgingstidspunktene var assosiert med dårligere P-ADL funksjon, og assosiasjonen var stabil over tid. Det å ha høyere grad av nevropsykiatriske symptomer, ikke bruke anti-demens medisiner, bo på en vanlig sykehjemsenhet sammenlignet med en skjermet enhet, og ha dårlig/middels generell helse sammenlignet med god/utmerket, var assosiert med dårligere P-ADL funksjon.
Konklusjon: Assosiasjonen mellom mer alvorlig demens og dårligere P-ADL funksjon var stabil over den 36 måneder lange oppfølgingsperioden. Helsepersonell bør være klar over denne sammenhengen når de behandler sykehjemsbeboere med demens, for å om mulig øke kvaliteten på omsorgen og hjelpe dem med å opprettholde funksjonsnivået sitt så lenge som mulig.
Ved Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) i Bodø har samtaler om belastende livserfaringer i noen år inngått i utredningen. Dette har vært begrunnet i kunnskap om, og klinisk erfaring av, at en slik tilnærming bidrar til økt innsikt i fedmens komplekse årsaker. Mange av pasientene har fortalt om store livsbelastninger, og flere har blitt henvist til traumeterapi. Dette er bakgrunnen for prosjektet, som også inkluderer førsteforfatterenes hovedoppgave ved medisinstudiet ved NTNU i 2019 – med tittelen «Livshistorier og fedmeutvikling» .
Målet med prosjektet var å dokumentere og analysere hva pasienter som utredes ved et regionalt senter for sykelig overvekt i Norge, selv valgte å fortelle da en erfaren lege signaliserte åpenhet for å snakke om vanskelige livserfaringer.
Elin Stranden og Ida F Gundersen
Veiledere har vært Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad, godt hjulpet av Anna Luise Kirkengen, professor emerita i allmennmedisin og Kai Brynjar Hagen, overlege ved RSSO Bodø.
Artikkelen inngår i et temanummer om overvekt, hvor Ingrid S. Følling har skrevet en leder med tittelen «Overvekt – livsstil eller mangel på .livssjanser» . Ingrid er forsker ved Regionalt Senter for fedmeforskning og innovasjon, St. Olavs hospital, og disputerte i 2017 ved AFE Trondheim, og lederen er basert på hennes ph.d.-prøveforelesning: Begrepet livsstil – til nytte og besvær for pasienter og folk flest.
Sammendrag av artikkelen
Bakgrunn
Sammenhenger mellom sterkt belastende livserfaringer og sykelig overvekt er godt dokumentert internasjonalt, men kunnskapen er lite innarbeidet i norsk klinisk praksis. Vi har undersøkt hva et utvalg norske pasienter under utredning for sykelig overvekt rapporterte om tidligere livsbelastninger ved et senter der temaet livserfaringer inngikk i anamneseopptaket.
Materiale og metode
Invitasjon til studien ble sendt til de 200 sist utredede pasientene ved Regionalt senter for sykelig overvekt i Bodø sommeren 2018. Opplysninger om belastende livserfaringer ble innhentet i kliniske dialoger. Data ble hentet fra deltakernes epikriser, og epikrisetekstene ble analysert med en kvalitativ tilnærming. Belastende livserfaringer ble inndelt i tolv kategorier.
Resultater
Studien rekrutterte 70 deltakere (57 kvinner) med sykelig overvekt. Av disse fortalte 64 (91 %) om minst én vesentlig og belastende livserfaring, og 39 (56 %) om tre eller flere ulike typer. Hyppigst var alvorlige relasjonsbrudd, manglende omsorg fra foreldre og andre vonde barndomserfaringer.
Fortolkning
Blant et utvalg av norske pasienter under utredning for sykelig overvekt rapporterte mange om vonde livshistorier. Mangel på eksistensiell trygghet i barndom, ofte knyttet til komplekse traumer, var fremtredende. I lys av internasjonal forskning om sammenhenger mellom traumer og fedme, indikerer våre resultater at pasientens livshistorie bør inngå i utredning av sykelig overvekt.
Anna Luise Kirkengen, allmennlege og professor emerita ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, har sammen med Eline Thornquist, fysioterapeut og professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet, skrevet boken «Sammensatte lidelser. Et samfunnsspeil».
Boka gis ut på Fagbokforlaget og følgende beskrivelse kan leses på deres nettside:
Dagens sykdomsbilde domineres av kroniske og sammensatte lidelser. Hvorfor blir stadig flere av oss kronisk syke? Og hva betyr det at lidelsene er sammensatte? I denne boken bruker forfatterne autentiske pasienthistorier til å drøfte hvordan denne typen sykelighet utvikles over tid. De viser at helsevesenets tradisjonelle respons på pasientenes symptomer kan bidra til å opprettholde og tidvis forsterke helseproblemene. Ved å knytte an til ny forskning fra naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap gir forfatterne nye perspektiver på sammenhenger mellom livserfaringer og sykdomsforløp der den enkeltes funksjon ses i lys av barndom og oppvekst, samfunnsutvikling og kultur. Leserne presenteres for kunnskap som gir ansatser til å overskride skillet mellom den somatiske og psykiatriske medisinen. Forfatterne håper å inspirere fagfolk til å utvide sitt synsfelt og finne nye måter å hjelpe den enkelte til å hjelpe seg selv. Boken henvender seg i første rekke til studenter i helse- og sosialfag og i medisin. Den er velegnet i bachelorutdanninger og i masterstudier. Boken er også aktuell for personell som arbeider i helse- og sosialvesenet, og for fagfolk i alle etater knyttet til barn og unge.
De nye fibromyalgi-kriteriene (FM2016) har endret hvordan fibromyalgi kan forstås, diagnostiseres og behandles og er nå tilgjengelige på norsk for både klinisk diagnostikk og forskning. Valideringsartikkelen med Egil Fors og Anne Helvik fra ISM som første- og sisteforfattere ble publisert i Scandinavian Journal of Painnylig.
Egil Fors Anne Helvik
En viktig endring med FM2016-kriteriene er at de endrer selve FM fenotypen i og med at de inkluderer andre symptomer enn bare smerte, slike som fatigue, «fibrofog»/kognitiv dysfunksjon, søvnplager, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine. FM2016 graderer også fibromyalgi i alvorlighetsgrader. Dette er intuitivt bedre enn den gamle «ja vs nei» dikotomien og kan også være til hjelp i behandling, prognostiske vurderinger samt funksjons- og arbeidsførhetsvurderinger. Her finner du skjemaet og skåringsnøkkelen for de nye validerte fibromyalgi-kriteriene
Fibromyalgi (fibromyalgia) kan ikke diagnostiseres på gammelmåten ved bare å måle mekanisk trykkømhet (tenderpunkter) fordi fibromyalgi etter dagens forståelse er ikke bare en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og komorbide plager som fatigue, søvnproblemer, kognitive dysfunksjon, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.
