Kategorier
Årsmelding

Nysgjerrig på hva AFE Trondheim har drevet med i 2023?

Da bør du ta en kikk i AFE Trondheims årsmelding 2023 som nå er tilgjengelig på våre nettsider.

Nedenunder gjengir vi forordet, skrevet av leder Linn O. Getz, som oppsummerer året 2023:


Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Trondheim ble etablert i 2006 med finansiering fra Helsedirektoratet, på linje med tilsvarende enheter i Tromsø, Bergen og Oslo. Enheten er organisert som et eksternfinansiert prosjekt ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM) under NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap.

I 2023 var vår stab av seniorer omtrent den samme som foregående år.
Både internt og i samarbeid med andre er vi involvert i en rekke prosjekt i samarbeid med både stipendiater og andre forskere, innad i eget fagmiljø og på tvers av forskningsgrupper, institutt og institusjoner. Fagfolkene inkluderer både fastleger sykepleiere, jordmødre, sosiologer, samt en psykolog og en språkforsker. Vi har dernest voksende samarbeid med helsetjenesteforskere.

Trange økonomiske rammebetingelser er fortsatt en utfordring. Samtidig er vi høyt motiverte for å fortsette arbeidet med å styrke og videreutvikle norsk allmennmedisin og primærhelsetjeneste som bærebjelker i den norske velferdsstaten.

Blant faglige høydepunkter i 2023 var tre disputaser med AFE-seniorer på
veiledersiden og bred deltakelse i verdenskongressen i allmennmedisin Wonca World i Sydney i oktober. Der var AFE Trondheim involvert i flere workshops og symposier, blant annet i samarbeid med WONCA Worlds avtroppende president fastlege Anna Stavdal. I tillegg leverte vi flere frittstående vitenskapelige foredrag. Andre gode nyheter inkluderer
videreutvikling av samarbeid om innovasjonsprosjektet Bærekraft på legekontoret som i 2023 ble formelt forankret i Norsk Forening for Allmennmedisin.

Blant miljø vi samarbeidet med i 2023 er ellers Helsetjeneste-forskningsgruppa ved ISM, Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund og Senter for faglig kommunikasjon ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. AFE
Trondheim er, sammen med resten av det lokale allmennmedisinmiljøet, ajour med våre oppdrag knyttet til fellesprosjektene PraksisNett og Nasjonal Forskerskole i Allmennmedisin.

Kategorier
Årsmelding

Årsmelding fra AFE Trondheim 2020

Året 2020 har vært preget av koronapandemien. Totalt har det blitt noen forsinkelser i AFEs aktiviteter, men ikke verre enn at vi regner med å hente oss inn. Samtidig har vi også lært mye, ikke minst om potensialet i digitale samarbeidsformer. Og vi er stoltere enn noen gang av areanene vi arbeider for å styrke og videreutvikle; den norske primærhelsetjenesten og velferdsstaten 2020.

Årsmeldingen 2020 fra AFE Trondheim viser at vi har mange og gode resultater både innen forskning og formidling. Noen nøkkeltall: 22 vitenskapelige originalartikler, 3 lederartikler/kronikker i vitenskapelig tidsskrift, 5 publiserte protokoller, proceedings, postere, abstracts, 1 fagbok (norsk), 7 vitenskapelige bokkapitler (1 norsk, 6 engelsk), 2 rapporter, 28 faglige foredrag / konferansebidrag, 34 Kronikker i media/ forskerportretter – sammen med en rekke andre bidrag i sosiale media.

Den overordnede forskningsstrategien for AFE Trondheim har ligget fast siden oppstarten i 2006, er todelt og inkluderer både praksisnær empirisk forskning og primærmedisinsk teoriutvikling.

Den praksisnære forskningen spenner fra store registerstudier (bl.a. Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT) via surveyundersøkelser blant fastleger til kvalitative studier av pasienters og fagfolks erfaringer. Tema i 2020 har inkludert svangerskapsomsorg i allmennpraksis, fastlegens rolle overfor ungdom inkludert unge asylsøkere, årsaksfaktorer bak overvekt, diagnostikk av medisinsk uforklarte sympromer og plager, palliative forløp, dren i ørene hos barn og kognitive terapiteknikker ved utmattelse. Dertil kommer flere tilknyttede prosjekt relatert til aldring.

Primærmedisinsk teoriutvikling. Ved å framheve begrepet teori, retter vi oppmerksomheten mot den vitenskapsteoretiske tenkningen og de foreståelsesmodeller som ligger til grunn for klinisk arbeid i primærhelsetjenesten. Kort oppsummert undersøker vi premissene for «den biosykososiale modellen» som generelt anbefales som utgangspunkt for god allmennmedisin. Hva innebærer bio-psyko-sosial tenkning for en fastlege? Og, i den sammenheng, i hvilken grad er dagens praksis og retningslinjer i samsvar med et oppdatert og valid biopsykososialt kunnskapgrunnlag?

Her følger noen utvalgte eksempler på aktuelle prosjekter fra 2020.

Studie av hvordan primærhelsetjensten evnet å tilpasse driften til COVID-pandemien

AFEs Johann A. Sigurdsson publiserte sammen med kolleger høsten 2020 en studie av hvordan den islandske primærhelsetjensten evnet å tilpasse sin drift til COVID-pandemien. Erfaringene er viktige for en sammenliknende debatt om fordeler og ulemper ved ulike organisasjons- og driftsformer for allmennlegetjenesten. Den islandske primæehelsetjenesten er i utgangspunktet statsfinansiert og teambasert.

Det AFE-veiledete AFU prosjektet Fastlegeordningen 2.0 (Børge Norberg og Tor Magne Johnsen) ble i April 2020 videreført i form av en dugnads-basert survey om norske fastlegers arbeidssituasjon under pandemien, med vekt på: 1) pandemiens påvirkning på fastlegers praksis, inkludert håndtering av mulig smitte, 2) erfaringer med bruk av videokonsultasjoner (vitenskapelig publikasjon registrert i Cristin 2021). Dataene om fastlegers arbeidsformer og håndtering av smitteutfordringene ble vurdert som så tidsaktuelle at de ble delt via massemedia

Biopsykososial tenkning i teori og praksis

I 2020 har vi publisert flere arbeider knyttet til overvekt og fedme som kombinerer empiri og teoriutvikling. Disse spenner fra register-forskning på generelle sammenhenger mellom gener og omgivelser (Maria Brandkvist disputerte 23.11.20 med en phd-avhanding om samspillet mellom arv og miljø ved fedme) – til den spesifikke betydningen av vanskelige livserfaringer for utvikling av sykelig fedme (artikkel i Tidsskriftet basert på en hovedoppgave i medisin).

Sammenhenger mellom vonde og vanskelige livserfaringer og helse har vært et sentralt tema innen AFEs strategi for å bidra til teoriutvikling i allmennmedisinen. Da artikkelen om belastende livserfaringers betydning for utvikling av sykelig overvekt ble publisert, ble fastlege og overlege ved Fedmepoliklinikken i Bodø, Kai Brynjar Hagen, intervjuet i Dagens medisin. Han skrev også et bokkapittel om tema, i boka Rethinking Causality som også ble utgitt i 2020, av tre vitenskapsfilosofer ledet av Rani Lill Anjum. Anna Luise Kirkengen bidro også med et kapittel til den samme boka og har i tillegg i 2020 utgitt boka Sammensatte lidelser. Et samfunnsspeil (Fagbokforlaget, 2020) sammen med fysioterapeut ElineThornquist.

Kompleksitetsteoretisk tilnærming til klinisk allmennpraksis

Sammen med norske og internasjonale kolleger fra hhv Danmark, Australia, Canada, USA og Skottland har Linn Getz arbeidet med teoriutvikling der målet er å belyse klinisk allmennmedisin fra et kompleksitetsperspektiv. Samarbeidet innen disse gruppene har senere ledet til tre vitenskapelige artikler.

Beyond multimorbidity: What can we learn from complexity science?

Komplekse problemstillinger i allmennpraksis – en prevalensstudie

Komplekse problemstillinger – allmennlegens ekspertområde

TenkeTanken ved AFE Trondheim – en vitenskapsteoretisk tankesmie

Et spesielt teoriutviklingsprosjekt innen AFE er den interdisiplinære «TenkeTanken» som ble etablert i 2008 med Anna Luise Kirkengen som prosjektleder. Dette teoretiske arbeidet omfatter en kritisk analyse av medisinens modeller for å forstå person, kropp og kunnskap. I 2020 publiserte tre av Tenketankens medlemmer Getz, Kirkengen og Ulvestad
et bokkapittel om livserfaringers innvirkning på biologien i boka Sykdommers sosiale røtter, redigert av prof. emeritus ved UiB John Gunnar Mæland.

Lenke til årsmeldingen HER