Founding Partner i SpaceMatters 
MSc i Urban Ecological Planning 2009-2011, NTNU 

I 2009-2011 kom Ballal til Norge for å ta en master i Urban Ecological Planning ved NTNU, en erfaring hun snakker varmt om. I etterkant av oppholdet har Ballal engasjert seg i NTNUs internasjonaliseringsarbeid og sitter i dag som styremedlem for det internasjonale nettverket NTNU Alumni India/Bhutan. Målet er et tettere samarbeid mellom NTNU og Indias nærings- og samfunnsliv for slik å skape kunnskap for en bedre verden.

Vi spurte Amritha litt om jobben og henne forbindelse til NTNU.

Hva er din nåværende stilling? 

– Jeg er en av grunnleggerne i arkitektfirmaet SpaceMatters, et firma jeg startet sammen to venner av meg. Vi hadde nylig blitt uteksaminert og bestemte oss for å jobbe sammen. I 2006 deltok vi i en nasjonal arkitektkonkurranse hvor oppgaven var å lage et minnesmerke for de som mistet livet som følge av gasstragedien i Bhopal i 1984. Dette var en meget prestisjetung pris, og vi vant. Siden har vi fortsatt å jobbe sammen med en visjon om å skape bærekraftige design og inkluderende byer.

---

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende? 

– Det beste med jobben min er også det som er det mest utfordrende. Jeg elsker at hver dag er fylt med kreativitet. Vi jobber med et bredt spekter av prosjekter – det er alltid noe nytt, og jeg føler meg alltid utenfor komfortsonen min. Men med kreativt arbeid kommer også et stort ansvar for å bidra til en positiv utvikling i det miljøet, kulturen og den økonomiske konteksten vi arbeider innenfor.

---

Som arkitekt, hva har vært den viktigste kompetansen du har tatt med deg fra NTNU? 

– Jeg lærte utrolig mye fra masterprogrammet jeg tok ved NTNU. For ti år siden var det virkelig nyskapende. Alt jeg lærte den gang, har etter hvert blitt «mainstream», det har blitt hovedstrømningen innen urban byplanlegging slik vi kjenner fagfeltet i dag. Foruten det faglige har oppholdet mitt ved NTNU lært meg å bli tilpasningsdyktig. Norge er et land som står i stor kontrast til India, på mange måter, og å reise til et sted som er så «ukjent» og gir mye verdifull innsikt. I tillegg har jeg fått et større nettverk av kollegaer. Jeg har vært heldig som har etablert gode vennskap og relasjoner i Norge som jeg har holdt kontinuerlig kontakt med siden og som jeg samarbeider med i forskningsprosjekter og arkitektprosjekter. Slik har jeg kunnet jobbet med prosjekter i samarbeid med både NTNU og Snøhetta både under og i etterkant av oppholdet mitt i Norge.

---

NTNU har en visjon om å skape kunnskap for en bedre verden. Kan du si noe om hvordan du, som alumn fra NTNU bidrar til denne visjonen? 

– Som arkitekt og byplanlegger er dette veldig spennende tider, spesielt i India hvor vi jobber for å møte de pressende utfordringene som kommer med eksplosiv urbanisering og klimaendringer. Vi fokuserer stadig mer på restaureringsdesign og urban, så vel som rural økologi. Målet er å kunne forene utviklingskrav med samfunnstenkning og klimahensyn. Vi fokuserer ikke bare på å bygge, men investert i habitatrelatert forskning og politikk.

---

Til slutt, etableringen av NTNU Alumni India/Bhutan skal styrke samarbeidet mellom NTNU og samfunns- og næringsliv. Hvordan jobber dere for å være et brohode i dette samarbeidet? 

– Som bosatt i India er vi ganske langt unna Norge og NTNU, men til tross for store avstander og kontraster tror jeg at jeg snakker for hele mitt styre når jeg sier at vi føler oss veldig nære. Vi er veldig glad for at vi har fått etablert dette nettverket. Det er ganske nylig opprettet, så akkurat nå må vi starte i det små for å legge et solid grunnlag. Først av alt gjelder det å reetablere kontakt og skape et fellesskap. Slik håper vi å etablere en plattform som kan forenkle mobiliteten mellom Norge og India gjennom å identifisere potensielle partnere og muligheter for NTNU i India og Bhutan.

Principal Consultant for Lloyd's Register 
MSc i marin teknikk, 1997-1999
Dr. ing. i marin teknikk, 1999-2003

Det er mer enn 20 år siden Haibo Chen kom til Norge og NTNU for første gang, men Chen er fremdeles en dedikert NTNU-er. Han er på jevnlige besøk og veileder flere Ph.d.-studenter. Nå har han knyttet en enda sterkere relasjon til NTNU, som nestleder i styret for NTNUs internasjonale nettverk i Kina. Styrets mandat er skape nyttige relasjoner mellom NTNU og næringsliv og samfunnsliv i Kina, for å fremme samarbeid og bidra til NTNUs visjon om kunnskap for en bedre verden. Sammen med resten av styret viser Chen vei i arbeidet med å jobbe internasjonalt, tverrfaglig og samfunnsrettet.

---

Hva er din nåværende stilling og hvordan var din vei inn i arbeidslivet? 

Med en fullført grad fra NTNU var arbeidslivet veldig tilgjengelig. Jeg ble straks ansatt i et norsk selskap, Scandpower, i Oslo. Det var kjærlighet ved første blikk. Scandpower og jeg var en «perfect match», for ikke bare hadde jeg gjort akkurat den riktige forskningen innen risikobehandling, men Scandpower var også i gang med å etablere et kontor i Beijing og hadde behov for folk der. Dette betød at jeg kunne flytte tilbake til Kina, noe som hadde vært planen min på lengre sikt. I 2010 ble Scandpower en del av Lloyd’s Register. Etter å ha jobbet noen år i forskjellige lederstillinger som regional og nasjonal leder i Asia, bestemte jeg meg for å fokusere på teknologi og jobber nå som Principal Consultant innen teknologi.  

---

Hva var det med NTNU som gjorde at du ville reise jorden rundt for utdannelsen din? 

NTNU (eller NTH som det var på den tiden) hadde en samarbeidsavtale med det universitetet hvor jeg studerte. Jeg tok en bachelor i skipsbygging og marin teknikk ved Shanghai Jiao Tong Universitet mellom 1993 og 1997. Høsten 1996 skulle jeg fullføre og så en fax som var hengt opp på veggen, med informasjon om et internasjonalt masterprogram ved NTNU. Jeg så at jeg innfridde kvalifikasjonskravene, og hendene mine begynte umiddelbart å krible – jeg måtte søke! Og så er det jo et ordtak som sier at jo lenger bort fra hjemmet ditt du drar, desto større er akkumuleringen av lykke. Det var en tøff konkurranse om å få studieplass, men som en av de beste studentene ved instituttet kom jeg inn! 

---

Hva er det beste med jobben din, og hva er det mest utfordrende? 

Det beste med jobben min er å få jobbe som konsulent og hjelpe klienter med å løse problemer. Alle klienter har ulike problemer, og vår jobb er å designe løsninger som reduserer risiko, gjennom råd og innblikk i komplekse saker og situasjoner. Det er veldig givende å hjelpe mennesker med å løse problemer – det er en drivkraft for lykke! Utfordringen er at jeg ikke har ubegrenset tid og ressurser. Det er alltid et press, og det betyr at jeg må begrense meg selv, selv om jeg vet at med mer tid og ressurser ville resultatet blitt enda bedre.  

---

Hva er den viktigste kompetansen du har tatt med deg fra NTNU? 

Jeg likte alle emnene jeg tok ved NTNU – de var så praktiske! Jeg forlot universitetet for 15 år siden, men det jeg lærte er fortsatt relevant. Den kompetansen som har vært viktigst for meg, fikk jeg gjennom å jobbe med Ph.d.-prosjektet mitt. Å jobbe med et slikt prosjekt er som å gå gjennom en mørk tunnel. Aldri siden har jeg følt med så blind og forundret, men da jeg hadde kommet meg gjennom tunnelen, hadde jeg funnet en indre styrke. I tillegg forsto jeg hvor viktig det er å definere problemet man står overfor. Det er kanskje viktigere enn å finne løsningen! 

---

Du er nå medlem i styret for NTNU Alumni Kina. Hvilke fremtidsplaner har du som styremedlem for dette nettverket?  

Jeg har faktisk ikke sett slik alumnivirksomhet i Kina – der er fokuset for det meste på studentene. Men jeg er overbevist om at alumnene og alumnenes nettverk er like viktig i arbeidet med å skape «kunnskap for en bedre verden». Disse internasjonale nettverkene har et stort potensial og kan være det riktige fremkomstmiddelet på veien mot å koble akademia og samfunnslivet tettere sammen. Nettverket tilbyr en plattform hvor det kan etableres aktivitet, kunnskapsdeling og samarbeid, og med NTNUs store alumni-nettverk har vi en stor styrke.  

 

Vi har stilt Mariam noen spørsmål om arbeidshverdagen og NTNU-identitet.

Hva er din nåværende stilling?

– Min nåværende stilling er Associate Partner hos McKinsey & Company. Veien inn i denne stillingen startet allerede mens jeg studerte. Da søkte jeg på en intern-stilling for McKinsey & Company. Jeg fikk jobben og tiden som intern var utrolig spennende og lærerik. Jeg fikk spesielt en bedre forståelse for hvilke oppgaver utdannelsen min bidrar til å løse i samfunnet. Etter denne internship’en, fullførte jeg min mastergrad (en i USA og en ved NTNU) og tok deretter en PhD ved NTNU. Jeg returnerte så til McKinsey & Company, da som Junior Associate. Siden den gang har jeg gått gradene i bedriften, og sitter nå som Associate Partner.

 Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

– Det mest spennende er følelsen av å få være i fronten, hvor vi kan være med på å forme industrien – og det motiverer. Jeg har jobbet med et bredt spenn av oppgaver, og gjennom å få å bryne meg på diverse spennende problemstillinger som hverken jeg eller noen andre har løst tidligere, har jeg fått mulighet for profesjonell, så vel som personlig utvikling. Men det som er spennende er også det som er mest utfordrende, så jeg fortsetter å lære hver eneste dag.

Hva har vært den viktigste kompetansen du har tatt med deg fra NTNU?

– Jeg tror det må være det jeg har tatt med meg fra arbeidet med ph.d.’en. Som forsker arbeider man på ganske samme måte som det jeg gjør i dag – med kreativ problemløsning av uløste problemer. Kompetansen jeg verdsetter høyest er at jeg har blitt komfortabel med å jobbe med problemer som det ikke finnes noen allerede klar løsning på.

Hvordan har du holdt kontakt med fagmiljøet ditt etter endt utdanning? 

– Jeg er heldig som fortsatt har en veldig sterk kontakt med mitt fagmiljø på NTNU. Kontakten har jeg holdt blant annet gjennom strategisk arbeid med fakultetet, rollen som førsteamanuensis II som jeg hadde i noen år, gjesteforelesninger, også har jeg deltatt i forskjellige komiteer. Så jeg holder definitivt kontakt. Nå er jeg Chair for NTNU Alumni Germany Board. I denne rollen etablerer jeg, sammen med resten av mitt Board, et nettverk for tidligere NTNU studenter som befinner seg i Tyskland. Målet er å etablere en sterkere link mellom NTNU-forskningen og industrien, mellom studentene og arbeidsmarkedet, og mellom Norge og utlandet.

Er det noe du skulle ønske at noen hadde fortalt deg da du var ny student? Har du noen tips?

– Jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg hvor store muligheter som ligger ute i arbeidslivet, og at man ikke lukker noen dører gjennom valg av studie eller spesialisering. Man trenger ikke nødvendigvis jobbe med spesifikt det man studerer; gjennom studiene lærer man nemlig først og fremst å lære! Man får dermed en kompetanse som kan brukes på veldig mange måter. Utdanning i seg selv er viktigere enn hvilken type utdanning som velges.

– Psykologi er relevant i de aller fleste sammenhenger og uten utdanningen min kunne jeg ikke hatt noen av jobbene mine. Først som psykolog og leder i helsevesenet, deretter som faglig ansvarlig for to populærvitenskapelige TV-produksjoner og nå som ledende fagsjef i ExtraStiftelsen, sier Jan-Ole Hesselberg.

Etter flere runder på TV jobber han nå med ExtraStiftelsen som årlig deler ut rundt 250 millioner kroner til helseprosjekt og -forskning på vegne av den frivillige helseinnsatsen i landet.

– Som ledende fagsjef og har det overordnede ansvaret for stiftelsens faglige profil. Det handler om å sikre kvaliteten på tildelingene våre, men også om å gjøre stiftelsen bedre kjent i fagmiljøene, slik at vi får inn flere gode søknader. Det føles utrolig meningsfullt og jeg nyter dagene på jobb, sier han.

Meningers mot

Hesselberg forteller at han aldri har hatt som mål å utøve kunnskapsformidling gjennom media, men at tilfeldigheter spilte inn.

– Jeg har alltid hatt meninger og aldri styrt unna når det har dukket opp slike forespørsler. At jeg ble invitert med i produksjonen av Folkeopplysningen i 2010 var ganske tilfeldig. Jeg holdt et foredrag rundt den tiden om hvorfor vi ikke kan stole på vurderingene våre og det ble redaktøren tipset om. Vi tok et møte og siden den gang har jeg jobbet tett med Teddy TV som produserer både Folkeopplysningen og Typisk deg.

Å jobbe med psykologi knyttet til TV-produksjon synes han har vært veldig spennende.

– Jeg har lært utrolig mye om å formidle eget fag og sett at det har vært mulig å formidle ganske komplekse tema på en underholdende måte, sier Hesselberg.

TV-jobbene har også vært med på å åpnet «uforskammet mange dører», som han ordlegger det. Han mener han har fått mye mer positiv feedback enn han fortjener.

– Det er veldig tilfeldig om at det er akkurat du som havner på skjermen og når du først gjør det er det haug av andre som gjør hoveddelen av arbeidet. Bak alle dem som kommer på skjermen sitter redaktører, manusforfattere, produsenter, regissører, produksjonsassistenter, lydfolk, produksjonskoordinatorer, kamerafolk, klippere og veldig mange andre som jobber hardt for at du skal komme heldig ut av det. Og så er det ansiktene på skjermen som reiser rundt og høster rosen. Det er skikkelig urettferdig, mener han.

– Vis engasjement!

Hans viktigste råd til studenter og alumner er å vise engasjement.

– Ikke la studier og jobb spise opp all tiden din. Bruk tid på noe du brenner for. Du vokser på det og det vil bli verdsatt i det neste jobbintervjuet du sitter i. Jeg har sittet på arbeidsgiversiden i mange jobbintervju og det er slående hvor få som tenker på dette, påpeker han.

I tillegg til jobben i Extrastiftelsen setter han seg annenhver uke ned med to kollegaer og lager podcasten Psykologlunsj.

– Vi tjener ingenting på det, men det er utrolig artig og det har vist seg at andre setter pris på det også.

Sitt eget nettverk fra studietiden har han fortsatt nytte av.

– Studietiden var en fantastisk fin tid i et veldig hyggelig og passe sprøtt kull. Nå har jeg sporadisk kontakt med noen forelesere og studenter og det har vært veldig nyttig. Også startet jeg podcasten Psykologlunsj med to psykologer som ble igjen i Trøndelag, Tommy Mangerud og Jonas Vaag. De er begge tilknyttet NTNU og det misunner jeg dem, sier Jan-Ole Hesselberg.

Tekst: Unni Skoglund / Foto: Vidar Nordli-Mathisen