Har du lyst til å bli flink til noe, må du først tørre å mislykkes, mener Linda Litlekalsøy Aase, konsernleder i SalMar. Selv angrer hun på at hun ikke tilbragte mer tid på Studentersamfundet.

Stilling: Konserndirektør for SalMar ASA

Utdanning:

• Sivilingeniør (Master of Science in Material Technology) ved NTNU, 1985-1989
• Bedriftsøkonom ved NHH, 1992-1995
• Sertifisert coach ved Ringom Instituttet, 2008-2009

Bli medlem i Alumni du også!

En sensommerdag i 1985 satte Linda Litlekalsøy Aase på bussen fra Bergen til Trondheim. Den blivende studenten i materialteknologi hadde med seg ei kasse med klær og andre eiendeler. Da hun kom fram til Trondheim hadde hun ikke noe sted å bo, og måtte ligge ute i kø for å få hybel.

- På den tiden var det mer vanlig at en som student måte ordne alt selv, både det økonomiske og det praktiske. Vi hadde ikke en gang telefon, jeg måtte ringe hjem fra en telefonkiosk. Del var nærmest for steinalderen å regne sammenlignet med i dag, mimrer Aase. Men hun tror ikke hun tok skade av det, kanskje ble hun heller mer selvstendig.  

Lidenskap for fisk

Mer enn 30 år senere er bergenseren tilbake i Trondheim, og denne gangen slapp hun å ligge ute. I mai fikk Aase stilingen som konserndirektør for SalMar, et av de største lakseoppdrettsselskapene i verden.

Aase tar praten fra kontoret på Frøya der de har rundt 800 ansatte, og mange av oppdrettsanleggene ligger. Hun gikk fra en stilling i Aker Solutions der hun hadde ansvar for elektrifiseringsprosjekter i olje- og gassbransjen. «Jeg har en lidenskap, ikke bare for fisk, men for laks generelt», sa hun i et intervju i avisen Kapital, i forbindelse med jobbskiftet.

Næringen får kritikk

- Vi etterstreber å bygge opp hele verdikjeden på laksens premisser. Det viktigste er at vi holder laksen frisk, fra rogn til slakt. Det gjør også at laksen smaker bedre. Målet er å produsere best mulig laks til minst mulig fotavtrykk, og på en måte som ikke påvirker miljø og omgivelser negativt, sier Aase.

Oppdrettsnæringen er en viktig for å kunne produsere nok sunn mat til en voksende befolkning, argumenterer hun. Havet dekker 70 prosent av jordkloden, mens bare tre prosent av maten vi spiser kommer fra havet.

Samtidig har næringen fått mye kritikk for å ha for negativ påvirkning på miljøet. Organisasjoner som Naturvernforbundet peker blant annet på problemer med utslipp av lusemidler og andre kjemikalier, og overføring av sykdommer til vill fisk.

Samarbeid er undervurdert

Viktigheten av samarbeid er et tema Aase sveiper innom flere ganger. Dersom hun hadde jobbet i rekrutteringsbransjen, ville evnen til å jobbe på lag med andre og spille hverandre gode, vært egenskaper hun spesielt så etter. Hun har selv erfart hvor viktig det er etter å ha hatt mange lederjobber, helt siden den første jobben som nyutdannet sivilingeniør i 1989. 

- Karakterer måler individuelle prestasjoner, og jeg synes det blir litt feil å fokusere for mye på viktigheten av toppkarakterer. I arbeidslivet jobber en sjelden alene, det meste handler om å løse oppgaver sammen.

Selv beskriver hun seg som en student av den pliktoppfyllende sorten. Litt vel pliktoppfyllende tenker hun nå, og det er ikke noe hun råder dagens studenter til å være. Den viktigste kunnskapen hun har med seg fra NTNU er ikke fagene i seg selv, men at hun lærte seg hvordan hun skulle tilegne seg ny kunnskap, og skape gode relasjoner til andre.

- Bruk tid på å skape gode vennskap og bygge relasjoner, ha det kjekt. Når en har det bra, så blir studiene enklere å gjennomføre også, oppfordrer Aase dagens studenter.

Oppskrift på suksess: Gjør feil!

På spørsmålet om hvilke hindringer hun har møtt på veien, tar Aase et dypdykk i seg selv.

Hun har alltid jobbet i mannsdominerte yrker, og før tenkte hun: Siden vi er så få damer her må jeg prestere dobbelt så bra for å være synlig.

- Tidlig i karrieren gikk jeg glipp av flere muligheter fordi jeg ikke syntes jeg var flink nok. En må øve seg på å være fornøyd med seg selv, se seg i speilet hver dag å si: Jeg er god nok som jeg er.

Så må en tørre å gjøre feil. Verden står ikke å faller på om en har gjort noe dumt og sover dårlig ei natt, eller har prestert dårlig på en eksamen. Det å tørre å gjøre feil, er en oppskrift på suksess, fortsetter Aase engasjert. Det gjelder å huske at det er forskjell på en dårlig dag og et dårlig liv.

- Om en ikke tør å skyte på mål fordi en er redd for å bomme, blir en aldri god.  En må bomme mange ganger før en treffer målet. Å ha en slik filosofi er så utrolig viktig i en organisasjon. Er det takhøyde for å gjøre feil, da blir alle en bedre og tryggere versjon av deg selv – også arbeidsplassen, sier Aase.

Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist