MHL4011 - Velferd, etikk og mobilisering i lokalsamfunnet

Om emnet

Undervises ikke studieåret 2017/2018

Faglig innhold

Emnet gir en innføring i velferdsstatens ideologi og historie og om etikk og menneskesyn. Ulike modeller og utfordringer relatert til nasjonal og internasjonal velferdspolitikk presenteres. Det blir sett på behov og muligheter for nye former for velferdsarbeid i lokalsamfunnet. Videre blir grunnleggende etiske aspekter ved arbeid med mennesker i utsatte situasjoner vektlagt. Det blir fokusert på menneskesyn, etiske dilemmaer knyttet til lokalsamfunnsarbeid og på yrkesetikk. Menneskesynet som vektlegges i studiet, innebærer et helhetlig syn på mennesket og anerkjennelse av grunnleggende eksistensielle spørsmål, det vil si spørsmål om menneskets eksistens, natur og mening. Ulike teorier og modeller for ressursmobilisering og arbeid som kan høyne livskvaliteten, blir presentert og gransket i forhold til deres underliggende menneskesyn og etiske implikasjoner.
 Velferdsstatens idéhistoriske grunnlag og historiske utvikling i det 19. og 20. århundre

 De generelle velferdssystemenes oppbygging, lovgivning og regelverk

 Samfunnsmessige forandringer og risikoer: Demografisk utvikling, ulikhet i levekår, helse og sosial kapital, multikulturalisme, individualisering, sosial eksklusjon og marginalisering

 Velferdsstatens muligheter, begrensninger og behov for fornyelse, sett i relasjon til helse og omsorg generelt og utsatte samfunnsgrupper spesielt

 Etiske teorier og prinsipper i handlingsorientert, helsefremmende arbeid og sosialt  endringsarbeid (individual- og sosialetikk, økologisk etikk)

 Etiske dilemmaer som kan oppstå når ulike velferdsideologier omsettes i handling

 Sammenhengen mellom etikk, menneskesyn og omsorgsideologi
 Etiske begrunnelser for prioriteringer og utøvelse av ulike velferdsvirksomheter

Læringsutbytte

Kunnskap
 Studentene har ved gjennomført emne tilegnet seg inngående kunnskaper om velferdsstatens historiske utvikling, idéhistoriske grunnlag, dominerende sosialpolitiske modeller og utfordringer knyttet til nordisk og internasjonal velferdspolitikk.Ferdigheter

 Studentene har utviklet en granskende og kritisk holdning til velferdspolitisk teori og praksis med spesielt fokus på sosial rettferdighet, deltagelse og likeverd.
 Studenten kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger av velferdsstatlige dilemmaer og arbeide selvstendig med teoretiske problemløsninger.Generell kompetanse
 Studentene kan etter gjennomført emne se sammenhengen mellom etikk og menneskesyn og kan gjøre rede for hvordan disse sammenhengene kommer til syne på ulike nivåer i konkret velferdsarbeid i lokalsamfunnet.

Læringsformer og aktiviteter

Annet

Utfyllende informasjon:

Forelesninger, gruppearbeid, samlinger, seminarer, basisgruppearbeid, ekskursjoner,nettbasert veiledning, individuell pensumlesning

Obligatoriske arbeidskrav:

Det er obligatorisk frammøte på samlingene. Fravær utover 20 % per emne kan eventuelt kompenseres på annen måte, etter nærmere avtale med emneansvarlig

Mer om vurdering

Utfyllende om kontinuasjon:

Utsatt eksamen for muntlig del i august. Utsatt eksamen for hjemmeeksamen innen utgangen av påfølgende semester, avtales nærmere med emneansvarlig.

Vurderingsformer:

 

Gruppebasert skriftlig hjemmeeksamen med utarbeidelse av kasusstudie knyttet til et etisk dilemma i velferdsarbeidet (50%)

Gruppebasert muntlig presentasjon (50%)

Både skriftlig og muntlig del må være vurdert til bestått
Hjemmeeksamen pågår gjennom hele semesteret

Spesielle vilkår

Krever opptak til studieprogram:
Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (MHPCC)

Kursmateriell

Pensumlitteratur MHPCC, emne MHL4001 og MHL4011, ca. 2000 sider (rev. 21.03.2013)BØKER:

 Buber, M. (1990). Det mellanmänskliga. Ludvika: Dualis Förlag. (64 s.)

 Buber, M. (2003). Jeg og Du. Oslo: De norske bokklubbene. (107 s.)

 Freire, P. (1999). De undertryktes pedagogikk. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 9-102) (94 s.)

 Green, J. & Tones, K. (2010). Health Promotion: Planning and Strategies. 2. utg. London: Sage publication.  Kap. 1, 2, 5, 6,7. Totalt 157s. (Brukes også i de senere emnene)

 Hareide, D.  (2011). Hva er humanisme? Oslo: Universitetsforlaget, 150 s.

 Hatland, A. (red. 2011). Veivalg i velferdspolitikken. Bergen: Fagbokforlaget. (191 s.)

 Henriksen, J.O. & Vetlesen, A.J. (2006). Nærhet og distanse: grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4, 9 og 12. (Øvrige kapitler er anbefalt lesning)

 Mæland, J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid - folkehelsearbeid i teori og praksis. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4, 5, 6, 10, 12, 13, 15 og 18. (88 s.).

Tjora, A. (red. 2012). Helsesosiologi. Analyser av helse, sykdom og behandling. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 2, 3 og 5.(58 sider)
 Wilkinson, R. & Pickett, K. (2011). Ulikhetens pris - hvorfor likere fordeling er bedre for alle. Oslo: Res Publica. (s. 79-350: 270 s.)ARTIKLER: (legges ut på Fronter)

 Andersson, M. (2000). Se Människan. I: Eriksson, K. & Lindström, U.Å. (red.). Gryning. En vårdvetenskaplig antologi. Vasa: Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi. (21 s.)*

 Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1): 11-18. (7 s.)*

 Askheim, O.P. & Starrin, B. (2007). Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s.18-48: 30 s.)*

 Borge, L. (2000). Psykisk helsearbeid i et psykososialt perspektiv. I: Almvik, A. & Borge L. (red.). Tusenkunstnerne. Muligheter og mangfold i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.)*

 Bourdieu, P. (2001). Modild. København: Hans Reitzels Forlag. (102 s.)*

 Drevdahl, D.J. (2002). Home and Border. The Contradictions of Community. Adv Nurs Sci, 24(3): 8-20. (12 s.)*

 Eriksson, B. & Hummelvoll, J.K. (2012). To Live as Mentally Disabled in the Risk Society. In: Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 19 (pp 594-602). (9 sider)

 Esping-Andersen, G. (2002). Why We Need a New Welfare State. Oxford: Oxford University Press. (s. 1-26: 25 sider)*

 Giæver, Ø & Torgersen, T.P. (2009). Fra forskning til politikk: Utviklingen av en nasjonal strategi mot sosiale helseforskjeller. I: Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.). Sosial Epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk (14 s.)*

 Heron J. & Reason P. (2008). Extending epidemiology within a co-operative inquiry. In: Reason, P. & Bradbury, H. (eds.). Handbook of Action Research. 2.nd ed. London: Sage Publication. (10 s)*

 Hummelvoll, J. K. (2003). Handlingsorientert forskningssamarbeid. I: Hummelvoll, J.K. (red.).  Kunnskapsdannelse i praksis. Handlingsorientert forskningssamarbeid i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (20 s.)*

 James, T. & Barker, E. (2001/2005). Community Development. In: Sines, D., Appleby, F. & Raymond, E. (eds.). Community Health Care Nursing (3rd ed.). Oxford: Blackwell Science. (23 s.)*

 Kogstad, R. (2009). Protecting mental health clients¿ dignity - The importance of legal control. International Journal of Law and Psychiatry, 6(32): 383-391 (8 s.)*

 Kogstad, R (2011): Brukerkunnskapens gyldighet i forskning om psykisk helsearbeid. I: Rönnmark, L. (red.). Brukarens roll i välferdsforskning och utvecklingsarbete. Borås: Högskolan i Borås, Rapport 18. (14 s.)*

Lorentzen, H. (2004). Partnerskap, sivilsamfunn og sosial kapital. Notat til Norges Forskningsråd, 29.07.04. Innstilling fra utredningsutvalg oppnevnt av Norges Forskningsråd, mars 2005. (7 s.)*

 Løgstrup, K. (2008). Den etiske fordring. København: Gyldendal. Kap 1. (23 s.)*

 Maiter, S., Simich, L., Jacobsen, N. & Wise, J. (2008). Reciprocity. An ethic for community-based participatory action research. Action Research, 6(4): 305-325*

 Myklestad, I., Rognerud, M. & Johansen, R. (2008). Utsatte grupper og psykisk helse. Levekårsundersøkelsen 2005. Oslo: Folkehelseinstituttet, Rapport 8 (30 s.)*

 Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (2009). Sosial epidemiologi - et nytt fagfelt med tradisjoner. I: Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.). Sosial Epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk . (15 s.)*

 Nordenfelt, L. (1996). Samtal om hälsan. Falköping: Almqvist & Wiksell Medicin/Liber. (186 s.) (Finnes i pdf-versjon på Fronter)*

 Nortvedt, P. (2001). Profesjonell omsorg - dyd eller ferdighet? I: Ruyter K.W. & Vetlesen A.J. (red.). Omsorgens tvetydighet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (14 s.)

 Selle, P & Wollebæk, D. (2005). Hvorfor studere sosial kapital i Norge? Innstilling fra et utredningsutvalg oppnevnt av Norges Forskningsråd, mars 2005. Tidsskrift for Norsk Samfunnsforskning. Vol 46 (2), 221-235 (14 s.)*

 Skjervheim, H. (1976). Deltakar og tilskodar. I: Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Tanum-Norli. (22 s.)*

 WHO (2008). The World Health Report. Primary Health Care. (Now More Than Ever.) Director General¿s message + Introduction and Overview.  Geneva. (12 s.)*.
 WHO (2011). Rio Political Declaration on Social Determinants of Health.  Rio de Janeiro, Brazil, 21 Oct. 2011 (7.s.)*ANBEFALT LITTERATUR:

 Askheim, O.P. & Starrin, B. (2007). Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. (222 s.)

 Asping-Andersen, G. (2002). Why we need a New Welfare State. Oxford: Oxford University Press. (244 s.)

 Hatland, A., Kuhnle, S. & Romøren, T.I. (red. 2011). Den norske velferdsstaten. 4. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. (365 s.)

Andreassen, T.A. & Fossestøl, K. (red. 2011). NAV ved et veiskille, Organisasjonsendring som velferdsreform. Oslo: Gyldendal Akademisk. (279 s.)

 Hummelvoll, J.K. & Eriksson, B.G. (2005). Psykiskt hälsoarbete och brukarperspektivet - några inledande reflexioner. I: Beston, G., Holte, J.S., Eriksson, B.E. & Hummelvoll, J.K. (red.). Det nødvendige brukerperspektivet. Elverum: Høgskolen i Hedmark, Rapport nr. 8.

Kogstad, R (2002). Miljørettet helsevern - Folkehelse, forebygging og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 14-15: 20 s.) *

Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. Kap. 1-3. (110 s.)

Tøssebro, J. (red. 2004). Integrering och inkludering. Lund: Studentlitteratur.
 Ruyter, K.W. & Vetlesen, A.J. (red. 2001). Omsorgens tvetydighet. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Eksamensinfo

  • * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato.
Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.