Vurderingsordning

Faglig innhold

I dette emnet retter vi oppmerksomheten spesielt motkommunen og lokalsamfunnet som ramme rundt folkehelsearbeid. Helsefremmende arbeid i kommunal regi - og lokalsamfunnets helsefremmende rolle har fått stadig mer oppmerksomhet og er basert på en økende politisk- og folkehelsefaglig erkjennelse, jf. Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2017-2018) Folkehelsemeldinga. Gode liv i eit trygt samfunn). Folkehelseloven pålegger blant annet kommunen å ha oversikt over forhold som påvirker, positivt og negativt, fordelingen av folkehelse i samfunnet. At kommunal forvaltning og lokalsamfunnet har fått en stadig større betydning i folkehelsearbeidhar blant annet sammenheng med at lokalsamfunn har potensiale til problemskapende-, problemløsende og helsefremmende prosesser.

Emnet i helsefremmende lokalsamfunn skal bidra til å utvikle en reflektert forståelse av teorier om helsefremmende arbeid, med særlig oppmerksomhet på å omsette kunnskap i praktisk handling i lokalsamfunnet. Med lokalsamfunn menes i denne sammenheng også kommune og bydel, foruten settinger som arbeidsplass, skole, organisasjon, institusjon eller uformelle sosiale arenaer.

Emnet helsefremming i lokalsamfunnet tar for seg hva som gjør lokalsamfunn og kommune til en viktig helsefremmende arena. Studietilbudet synliggjør ulike lokale helsefremmende aktører og arenaer. Det legges spesiell vekt på helsefremmende arbeid i kommunal regi, men også sivilsamfunnets og frivilliges rolle i det helsefremmende arbeid. Samordning og samskaping mellom de ulike aktørene innen kommunalforvaltning, lokalpolitikere, frivillig sektor og kommersielle aktører er viktig for det helsefremmende arbeidet.

Kurset setter spesielt søkelys på at helsefremmende samhandling gjennom natur- kulturaktiviteter gir både individ- og lokalsamfunnsnivå muligheter til å engasjere seg i nærmiljøet/lokalsamfunn.

Emnet har sin teoretiske basis i salutogen tenkning og ressursorientering. Med dette menes en positiv vinkling og identifikasjon av positive kvaliteter i et lokalsamfunn. Salutogen tenkning er et generelt kjennetegn ved helsefremmende arbeid som representerer en annen måte å tenke på enn det sykdomsforebyggende arbeidet.

Meningsbetydningen i natur-kultur samspillet betyr blant annet å legge mer vekt på trivsel og de positive helsefremmende faktorene. Økende urbanisering gjør at flere og flere lever i områder med lite tilgang til grønne omgivelser og natur, noe som kan redusere vårt psykiske og fysiske velvære. Tilgjengelighet til parker og grønne lunger er av stor verdi for mange mennesker, og særlig i byene er dette viktig. Med flere og flere mennesker som lever i byer i verden, er det helt essensielt med en langsiktig og bærekraftig by - og landskapsplanlegging. Fokuset er å øke bevisstheten rundt de gode mulighetene alle har for å være i natur og utøve friluftsaktiviteter. Fysisk aktivitet, natur og friluftsliv har viste seg å være stressbuffere. Vårt behov for tilknytning til naturen vil muligens reaktiviseres under samfunnsskapte endringer og kriser. I dag, og som for tiår tilbake, handler den generelle utfordringen innenfor friluftsliv som forskningsfelt om å identifisere og synliggjøre ulike sider som kan være av betydning for helseutvikling.

Å fremme helsetiltak i lokalsamfunnet som påvirker barn og unges oppvekstmiljø har både en velferdsgevinst og en samfunnsøkonomisk gevinst. Kurset vil ha et søkelys på kulturens rolle og betydning i lokalsamfunnet og dets betydning for trivsel, økt livskvalitet, bedre helse og økt velvære. Kulturell aktivitet har betydning for hele mennesket, og i forhold til mening og sammenheng i livet. Helsefremmende natur og kulturaktiviteter er sannsynligvis fortsatt et ubrukt potensial for å styrke helse og livskvalitet, og forsøker å lage en bro mellom den salutogene teori og praktiske aktiviteter som har vist positive helsefremmende resultater.

Læringsutbytte

Læringsutbytte

Studenten får kompetanse i å formulere etterprøvbare mål ut fra en vurdering av behov og ressurser, og i å bruke teori, empiri og erfaring til å identifisere handlingsorienterte strategier

Etter gjennomført og bestått emne vil studenten;

Kunnskap

• ha inngående kunnskap og kjennskap om hvordan teorier i helsefremmende arbeid og natur-kulturaktiviteter kan omsettes i praktisk handling i lokalsamfunnet.
• ha avansert kunnskap med spesielt søkelys på implementeringsmetode og måloppnåelse i det handlingsorienterte og helsefremmende lokalsamfunnsarbeidet.
• kunne analysere faglige problemstillinger som kan bidra til et helsefremmende lokalsamfunn
• kunne anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet

Ferdigheter

• kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor helsefremming i et natur- og kulturperspektiv og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kunne bidra til nettverksbygging og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper med vekt på tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
• kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt med vekt på helsefremmende natur-kultur samspill
• kunne planlegge, organisere og gjennomføre et ressursmobiliserende utviklingsarbeid på individ, gruppe eller lokalsamfunnsnivå.

Generell kompetanse

• kunne anvende sin kompetanse for leder-, planarbeid og fagutviklingsstillinger som har søkelys på å mobilisere ressurser og skape innovasjon innenfor emnets tematikk.
• kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både tverrprofesjonelt og flervitenskapelig
• kunne ta utgangspunkt i en intervensjon og redegjøre for hvordan en planlegger, gjennomfører og evaluerer denne i samarbeid med relevante sektorer, offentlig og privat, og hvordan en vurderer metodiske tilnærminger
• kunne anvende sin kompetanse for leder-, planarbeid og fagutviklingsstillinger som har søkelys på å mobilisere ressurser og skape innovasjon innenfor emnets tematikk.

Læringsformer og aktiviteter

Det pedagogiske opplegget vil veksle mellom forelesning, ekskursjoner og arbeid i grupper.

Emnet er samlingsbasert. Undervisningen tilbys 3 x 3 dager pr. semester; d.v.s 64 undervisningstimer.

Det tas forbehold om tilstrekkelig studenter for at emnet skal kunne tilbys.

Obligatoriske aktiviteter

• Semesteroppgave
• 80 % nærværsplikt på muntlig framlegg

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav

* Semesteroppgave på 2500 ord +/- 10%. Utleveres ved første samling. Innlevering på BB. Vurderingskriterier: Godkjent/ikke godkjent. Obligatorisk fremmøte på muntlig framlegg.

* 80% nærværsplikt på muntlig framlegg av skriftlig arbeidskrav.

Mer informasjon om arbeidskrav gjøres tilgjengelig i emnets Blackboard-rom.

Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Obligatoriske arbeidskrav er som hovedregel gyldig i et kalenderår, men det kan søkes om utvidet varighet.

Utfyllende informasjon om kontinuasjon/utsatt eksamen: Det vil være mulig å gå opp til ny eksamen, se eksamensplan.

Hjemmeeksamen

Eksamensoppgaven vil ha et omfang på 3500 ord +- 10%. Eksamensperiode: 2 dager - 48 timer.

Inspera brukes som elektronisk verktøy for innlevering for å sikre anonymiteten til studentene, samt at vi da har et felles, profesjonelt verktøy.

Karakterskala

A - E / Ikke bestått (F)

Hjelpemidler ved eksamen

Ved hjemmeeksamen er alle hjelpemidler tillatt.

Utsatt eksamen

Utsatt eksamen arrangeres ved gyldig fravær

Forbehold om endring av vurderingsform ved utsatt eksamen

Det tas forbehold om endring av vurderingsform ved utsatt eksamen. Det betyr at ved utsatt eksamen kan kandidaten få muntlig eksamen dersom dette blir angitt.

Spesielle vilkår

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Forkunnskapskrav

Bestått bachelorgrad.

Det er ikke forventet noen forkunnskaper, men interesse og motivasjon for å lære om fagfeltet er en fordel.

Kursmateriell

Oppgis ved oppstart i emnet.