LGU53010 - Religion, livssyn og etikk 2 (5-10)

Om emnet

Vurderingsordning

Vurderingsordning: Skriftlig eksamen
Karakter: Bokstavkarakterer

Vurderingsform Vekting Varighet Hjelpemidler Delkarakter
Skriftlig eksamen 100/100 6 timer HJELPEMIDD

Faglig innhold

RLE2 i GLU 5-10 har desse områda:
1. Religionar og livssyn
2. Filosofi og etikk
3. Fagdidaktikk

Emnet omhandlar ni fagemne: jødedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, anna religiøst mangfald, livssyn, etikk og filosofi. Det religiøse mangfaldet i fokus for RLE2 er samisk religion, sikhisme og bahai. Vektlegginga av dei ulike fagemna vil vere om lag som i læreplanen for grunnskolen.

I arbeidet med religionane og anna fagstoff står modernitet, perspektivmangfald, kjeldekritikk, medborgarskap og danningsspørsmål i fokus. Eldre religions- og filosofihistorie blir vektlagd.

I samband med praksis vert merksemd retta mot utfordringane knytte til læringsorienterte vurderingar i høve til haldnings- og trusspørsmål..

Læringsutbytte

KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om viktige trus - og livstolkingar i religionane, anna religiøst mangfald i historisk og aktuelt perspektiv, med vekt på europeiske og meir globale forhold
- har kunnskap om religionshistorie med vekt på eldre tid og særleg på kristendommens historie fram til og med reformasjonen
- har kunnskap om heilage tekstar med viktige forteljingar i religionane, deira litterære uttrykk og sjangrar, verknadshistorie, hermeneutikk og historisk-vitskaplege perspektiv på tekstane
- har kunnskap om samisk religionshistorie
- har kunnskap om samanlikningar mellom religiøse tradisjonar og praksisar
- har kunnskap om sekulære livstolkingar med vekt på ideologiar
- har kunnskap om vestleg filosofihistorie med vekt på antikken
- har kunnskap om religiøse, humanistiske og naturalistiske verdiperspektiv i møte med aktuelle utfordringar som spørsmål om liv og død, kjønn og likestilling, seksualitet, økonomi, miljø og ressursbruk, rusmiddel og rusmisbruk
- har kunnskap om FNs internasjonale konvensjonar om menneskerettane og ILOkonvensjonen om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar, samt aktuell diskusjon om menneskerettsomgrepet
- har kunnskap om grunnskolefaget si historie med særleg vekt på tida etter 1997 og ulike løysingar på religions- og filosofiundervisninga i andre land
- har kunnskap om eit breitt utval av mogelege arbeidsmåtar i faget og tilsvarande vurderingsformer

FERDIGHEITER
Studenten
- kan bruke eit breitt utval av varierte arbeidsmåtar med vekt på utforskande samtalar
- kan vurdere lærebøker og andre læremiddel i faget, òg i eiga undervisning
- kan lage lokale læreplanar i RLE
- kan reflektere over eiga utvikling i yrkesutøvinga som RLE-lærar
- kan integrere dei grunnleggande ferdigheitene i RLE-undervisninga: kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg, lese ulike typar tekstar og rekne
- kan tolke korleis tekstar, kunst og arkitektur uttrykkjer meining i RLE-emna, gjennom sjangrar, symbol, metaforar og andre verkemiddel
- kunne bruke digitale verktøy med særleg blikk for kjeldekritikk i høve til søk etter informasjon og etiske spørsmål om nettetikette og personvern
- kan bruke prinsippa for erfaringsbasert forsking i eiga verksemd som RLE-lærar

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan gjere greie for ulike konsekvensar av verdigrunnlaget for skolen
- kan sjå ungdomskultur og samfunn elles i samanheng med religionar og livssyn

Læringsformer og aktiviteter

Arbeidsformer og vurderingsordning blir sett i samanheng. Arbeidsformene vekslar mellom førelesning, arbeid med oppgåver (individuelt og i gruppe), diskusjonar, munnlege studentpresentasjonar og ekskursjonar.

Læringsaktiviteter i emnet omfattar lesing og lytting, produksjon av munnlege og skriftlege tekster, samt interaksjon med kvarandre, undervisningspersonale og representantar for trus- eller livssynsorganisasjonar eller andre institusjonar vi møter.

For lærarar i grunnskolens religions- og livssynsfag er det viktig å kunne lese fagtekster og andre tekster kritisk og analytisk og å lytte til elevar, foreldre, kollegaer og andre med vilje til innleving og læring. Tilsvarande er det viktig å kunne uttrykke seg klart både skriftleg og munnleg i møte med desse gruppene og offentlegheita. Undervisninga i emnet omfattar øving i å uttrykke seg, både skriftleg og munnleg i ulike sjangrar med ulike formål, og på bakgrunn av faglitteratur og erfaring.

Arbeidsformer og læringsaktivitetar dannar grunnlag for tileigning av fag og fagutøving, og det er derfor viktig å delta i undervisninga.

Obligatoriske aktiviteter

  • Obligatoriske arbeidskrav

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:
- 2 muntlige fremlegg og respons på medstudenters muntlige fremlegg
- Studenten skal bidra i to muntlige fremlegg og gi respons på like mange muntlige fremlegg holdt av medstudenter.
- Praktisk pedagogisk prøve: estetikk
Studenten skal individuelt eller sammen med én medstudent forberede og gjennomføre en ekskursjon til en kirke eller annet faglig relevant ekskursjonsmål og på/ved ekskursjonsmålet holde en faglig og didaktisk presentasjon for medstudenter med vekt på estetiske uttrykk i/på/ved ekskursjonsmålet. Studentene skal også respondere på minst to medstudenters presentasjoner. I tilknytning til prøven skal det leveres planleggingsdokument (felles dersom det er samarbeid) og refleksjonslogg (individuell).
- Praktisk didaktisk prøve: ekskursjon med elever
Studentene skal i fellesskap planlegge, gjennomføre og drøfte en ekskursjon til et faglig relevant ekskursjonsmål med en (av faglærer) utvalgt gruppe elever fra en grunnskole i/nær Trondheim. Studentene skal gjøre avtaler med ansvarlige ved ekskursjonsmålet, i samarbeid med skolen organisere reise/transport til og fra, ivareta informasjon til foreldre og planlegge faglig for- og etterarbeid på skolen. I samarbeid med elevgruppens lærere skal studentene lede ekskursjonen. I etterkant skal studentene delta i drøfting av erfaringer gjort under ekskursjonen.
- 1 digital kunnskapstest i sentrale fagområder
- Deltagelse i undervisning knyttet til religionsdialog og/eller livssynsdialog.

Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.
Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. Kandidater som står i fare for å bli nektet å gå opp til eksamen pga. manglende arbeidskrav, skal varsles om dette, jf. forskrift om studier ved NTNU.

Vurdering:
Skriftlig individuell eksamen etter 2. semester
Tillatte hjelpemidler: Grunnskolens læreplan for faget og Bibelen

Ny/utsatt eksamen blir gjennomført i samsvar med gjeldende studieforskrift ved NTNU.


Spesielle vilkår

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Krever opptak til studieprogram:
Grunnskolelærerutdanning 5-10 (LTGLU5-10)
Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn med matematikk (LTGLU5-10M)
Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn med norsk (LTGLU5-10N)

Forkunnskapskrav

Krav om studierett eller fullført og bestått lærerutdanning eller tilsvarende ved NTNU (jfr. studieforskriften ved NTNU).
Adgangsbegrensning, maks 35

Prioritering ved opptak:
1. Studierett ved GLU gjennom ordinært opptak til NTNU. Tildeling av emne skjer gjennom ordinært arrangert emnevalg. Retten til å ta emner begrenses av studieprogrammets omfang i studiepoeng.
2. Overgang fra GLU ved en annen institusjon i Norge
3. Andre som fyller kravet om fullført og bestått lærerutdanning eller tilsvarende ved NTNU

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Eksamensinfo

Vurderingsordning: Skriftlig eksamen

Termin Statuskode Vurderingsform Vekting Hjelpemidler Dato Tid Rom *
Høst UTS Skriftlig eksamen 100/100 HJELPEMIDD 06.12.2017 09:00
Vår ORD Skriftlig eksamen 100/100 HJELPEMIDD
  • * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato.
Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.