Prosjekter

(Se egen side for tidligere prosjekter)

NTNU Universitetsbiblioteket ønsker å tilby moderne bibliotektjenester, og det er til enhver tid engasjert i ulike prosjekter.
Aktivitetene er relatert til bibliotekets 4 strategiske satsningsområder:

• Forskning og publisering
• Innovativ utdanning og innovative læringsmiljø
• Tilgjengelighet og digitalt innhold
• Kompetanse og organisasjonsutvikling

Pågående prosjekter

eCHOing ERASMUS+ project 2022-2024

Recovery of cultural heritage through higher education driven open innovation-eCHOing

eChoing er et Erasmus+-prosjekt som er organisert for å knytte sammen institusjoner for høyere utdanning (HEIs) og Kulturminneorganisasjoner (CHOer) gjennom åpne innovasjonsmetoder mellom ansatte og studenter. Prosjektet startet i januar 2022 og avsluttes i juni 2024 og NTNU UB er koordinator for prosjektet. Åpen innovasjon (OI) er en prosess der en ny idé, enhet eller metode løser et bestemt problem på en måte som gir betydning for en person eller gruppe, ved hjelp av moderne teknologi. Åpenhet gir dermed deltakerne mulighet til å engasjere seg og tjene et sosialt formål ved å delta i digitalt forbedrede aktiviteter. Slike aktiviteter inkluderer hacktivisme (aktivisme ved hjelp av hacking for et sosialt formål), Maker-bevegelse (DIY-teknologibaserte oppfinnelser), borgervitenskap (deltakelse av borgere i en vitenskapelig forskning) og publikumsinitiativer (som crowdfunding og crowdsourcing).

De seks partnerne i høyere utdanning kommer fra alle de fem europeiske partnerlandene, som inkluderer: Norge (NTNU), Italia (SA), Bulgaria (SU), Estland (TARTU ULIKOOL) og Hellas (OSYGY og Web2Learn). Hver partner vil være ansvarlig for en bestemt aktivitet som vil bidra til å lette prosessen med prosjektet. Alle partnere vil være vertskap for  webinarer og seminarer som er åpne for alle. Alle oppgaver som er tildelt vil ha ett felles mål: engasjementet til HEIs for å fremme kulturarv med bærekraftig praksis og med det moderne preget av teknologi og innovasjon.

Med deltakelse fra HEIs og små eller mellomstore kulturarvorganisasjoner (CHOer), som universiteter, ansatte og studenter, lokale og nasjonale museer, kulturklubber og foreninger, lokale læringssentre og biblioteker, og ved hjelp av OI, kan vi skape mer moderne, innovative og bærekraftige undervisningsmetoder innenfor en mangfoldig kultur som er sosialt ansvarlig.

Etter å ha analysert og funnet praksiser der kulturarv og CHOer dra nytte av innovative prosjekter, kan vi deretter tilby de riktige metodene, verktøyene og undervisningspraksisene til HEIs, deres ansatte, deres studenter og alle som er villige til å lære og vokse. På den måten vil studentene kunne nyte, og aktivt delta i å utvikle sine kunnskaper og faglige ferdigheter, og dermed forbedre sin generelle læringsopplevelse under pandemien.

NTNU UB Ledende institusjon. Koordinator: Alexandra Angeletaki, NTNU UB Trondheim
NTNU eCHOing team: Paula Rice Ass. Prof ved NTNU Ålesund, Inga Buset Langfeltd Hovedbibliotekar, NTNU UB Ålesund, Linda Katrin Myren Vada, economy advisor NTNU Ålesund
LINK: https://echoing.eu/
Twitter: @eCHOing_EU

Gerhard Schøning 300 år i 2022

Prosjektet er et samarbeid sammen med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).

I 2022 er det 300 år siden historiker og grunnlegger av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Gerhard Schøning (1722-80) ble født.

NTNU Universitesbibliotekets samlinger og historie går tilbake til Schøning og Selskabet. Schøning var rektor ved Katedralskolen 1751-65, grunnla Selskapet i 1760 og dro på Norgesreise på Kongens regning 1773-75. Død i København 1780 som Riksarkivar i Danmark-Norge. Sammen med flere forskere fra NTNU, NDR, UiO og UiT vil prosjektet se nærmere på Schønings betydning for Trondheim, Trøndelag og Norge.

Det blir arrangert fagseminar, byvandring og busstur til Byneset i Trondheim 3. og 4. mai 2022. Videre planlegges det for artikkelsamling av innleggene på fagseminaret i 2023.

Se nettsiden, Gerhard Schøning, for program, presentasjon av Schønings betydning for NTNU og Universitetsbiblioteket, vitenskapelige arbeid, samt digitaliserte kart og tegninger.

SkjermTREFF (2021-)

Er møtet med brukeren i universitets- og høgskolebibliotek ved et veiskille? Prosjektet er 2-årig og delfinansiert av Nasjonalbiblioteket. Oppstart er 15. august 2021. Prosjektet skal utforske NTNU Universitetsbiblioteket sitt digitale tilbud Det virtuelle biblioteket (DVB) med spesielt fokus på møtet med brukeren i virtuelle skranke- og veiledningsituasjoner. Vi skal også trekke sammenligninger med det fysiske brukermøtet ut fra kunnskap utviklet i TREFF-prosjektet. Kunnskapsgrunnlaget skal bidra til å videreutvikle både det fysiske og det virtuelle brukermøtet på NTNU Universitetsbiblioteket.

Les mer om SkjermTREFF

Open Science Toolbox (2018-2020)

Målet for prosjektet er en "verktøykasse" som kan hjelpe andre fagbibliotek, av ulik størrelse og med ulike behov og tilgang til ressurser, med å utvikle nye bibliotekstjenester for Open Science. Dette inkluderer åpne data, med forskerstøtte til håndtering og dokumentasjon av forskningsdata. Det er også ønskelig å se på hvordan åpen tilgang til forskning kan skape nye muligheter, samt bidra til å utvikle bibliotekets rolle i formidling av kunnskap og forskning.

Prosjektside: Open Science Toolbox
Prosjektansvarlige: Ingrid Heggland, Henrik Karlstrøm, Sølvi Karlsen, Ilaria Canova Calori, Linda Johnsen og Endre Aas 

TREFF: mot en ny plattform for Universitetsbibliotekets skranketjeneste (2017-2019)

Målet for prosjektet er å undersøke skranketjenesten ved NTNU Universitetsbiblioteket og identifisere, igangsette og evaluere tiltak for videreutvikling. Prosjektet omhandler det fysiske møtet med studenten i skranken.

Vi har undersøkt hva studentene spør om i bibliotekskranken og hvordan studenter og ansatte opplever skranketjenesten ved NTNU universitetsbiblioteket. Data er samlet inn på ulike måter; kartlegging av henvendelser i skrankene, fokusgruppe- og individuelle intervjuer, spørreundersøkelse og litteraturstudium.  

Prosjektet har fått midler fra Nasjonalbiblioteket. 

Sluttrapport 
Styringsgruppe: Karen Johanne Buset og Sølvi Karlsen
Prosjektledelse: Astrid Kilvik og Liv Inger Lamøy
Referansegruppe: Hans-Jørgen Berntsen, Una Ersdal, Mona Holmen, Inga Buset Langfeldt, Inger Langø, Frida Røsand og Astrid Sandvik