Tracker

Tracker logo

Hva er Tracker?

Tracker er et gratis videoanalyse- og modelleringsverktøy som er basert på Open Source Physics (OSP) Java framework. Tracker er spesielt designet for bruk i fysikkundervisning. 

Fokuset for denne siden er videoanalyse, men modelleringsmulighetene åpner for ytterligere en dimensjon. Forhåpentligvis vil det komme mer om modellering i fremtiden. 

Installere og bruke Tracker

For å bruke Tracker i Windows og Linus må du ha Java 1.5 eller høyere. På Mac OS X kreves minst Java 1.6

Tracker finnes for øyeblikket ikke i norsk versjon, men det kommer snart en oversetting. Den danske versjonen kan være et fint alternativ. 

Hvis du ikke har brukt Tracker tidligere finnes det en guide for nybegynnere under Help Getting Started. Du finner også hjelp innebygd i programmet eller online help.

Det er også lagd instruksjonsfilmer, der du får en gjennomgang av de viktigste funksjonene i Tracker og hvordan du bruker dem. (Obs! På filmen brukes en tidligere versjon av Tracker, så skjermen ser litt annerledes ut i forhold til den seneste versjonen.)

Del 1: Starte Tracker, importere video og markere manuelt (mp4)

Del 2: Bruk av autotracker-funksjonen (mp4)

Del 3: Bruk av analysefunksjonen i Tracker (mp4)

Del 4: Modellering med analytisk partikkelmodell i Tracker (mp4)

Del 5: Modellering med dynamisk partikkelmodell i Tracker (mp4)

Last ned Tracker

Tracker lastes ned fra programmets nettside. Siden programmet er Java-basert vil det fungere ulikt på forskjellige plattformer. Det er også mulig å laste ned en gratis Tracker installer. 

Eksperimenter og videoer

Det følger med et antall eksperimentvideoer ved installering, men det er også mulig å laste ned disse separat. 

Det er også mulig å hente videoer fra Doane College Physics Video Library

Vi holder på å bygge opp et bibliotek med videoer som kan brukes for analyse i Tracker. Forsøkene er delt inn etter område. Enkle forsøk som dere selv kan spille inn (noen få eksempler) og mer kompliserte forsøk som er vanskeligere å spille inn selv (flere varianter). 

Filosofien bak er å bruke så enkle hjelpemidler som mulig. Dette betyr at de fleste filmene er spilt inn med et vanlig webkamera (Logitech webcam C300 eller Logitech HD Pro Webcam C910) med 30 bilder per sekund (fps) og med så kort lukkertis som mulig (<1/200 s), eller med et vanlig digitalkamera. I de tilfellene der det kreves større innspillingshastighet har vi bruker et standard kamera med mulighet for høyhastighetsopptak (Casio Exlim EX FH-25). 

Videobibliotek

Videobibliotek

Muffinsformer

Videoene viser muffinsformer som faller. Flere former er satt sammen for å få ulik masse. 

Hammer and feather drop. Apollo 15

Under Apollo 15-oppdraget på månen ble det gjennomført et eksperiment der en hammer og en fjær ble sluppet samtidig. Eksperimentet gjenskapte Galileos tankeeksperiment. Forsøket ble filmet og finnes tilgjengelig på Apollo 15s Videonettsted (Journal Text: 167:22:06). 

Katapult

Disse videoene er spilt inn med en katapult som skyter en stålkule, m = 6,3g. Starthastigheten varieres med to plasseringer på katapulten, hakk 2 og hakk 3. Vinkelen varieres også. 

En dimensjon

Disse videoene er spilt inn på en lavfriksjonsbane med vogner (PASCO). Dette gjør at vi har en liten, men merkbar friksjon, noe som påvirker resultatet. 

Elastisk

Uelastisk

Video 6 og 7 viser vogner som rører på seg, mens de andre vognene er stille. 

 

To dimensjoner

Disse videoene er spilt inn på et luftputebord med "standard" pukker. Observer at i fallet med uelastiske kollisjoner vil objektet rotere. Dette kompliserer analysen. 

Elastisk

Uelastisk

Koblede fjær

Disse videoene viser et forsøk med to fjærer som kobles sammen med en tredje fjær. Dette gjør at energien går fra en fjær til den andre og tilbake. Fjærene har en fjærkonstant på ca. 3 N/m og vekten som henger i de er 90 g. Fjæren som kobles mellom dem har en fjærkonstant på 20 N/m. Video 1-3 viser fjærene uten kobling slik at man skal kunne bestemme fjærkonstanten mer eksakt. 

Koblede svingninger

Disse videoene er spilt inn med to vogner (m = 250g) på en bane som kobles sammen med fjærer (k = 3,4 N/m). Det finnes to måter for svingningene, en i fase (video 6-9) og en uten fase (video 1-5).

Disse videoene viser forsøk der ulike baller slippes fra en viss høyde. Da støtet er uelastisk frigis hele energien og ballen når ikke like høyt. Gjennom å sammenligne to på maksimal høyde i banen kan man bestemme hvor mye energi som frigis. Forholdstallet kalles for k restitusjonkoeffisient. I videoene har vi variert trykket i ballene, slik at man skal kunne undersøke om og isåfall hvor mye dette påvirker. 

Disse videoene er produsert av bilder fra SOHO-satelitten og viser solen ved (stort sett) samme tidspunkt i løpet av en til to måneder. I de tilfellene eksakt samme tidspunkt ikke kan skaffes har nærmeste tidspunkt blitt brukt. Videofilene ligger på ca. 1Mb for en måned og ca. 2MB for to måneder. 

Tidsskalaene i en video er 1 sekund = 1 døgn (24h)

Pendel med stopp

Videoen viser en pendel som slippes og treffer et stopp på nederste nivå. Pendelens lengde er 0,75m og stoppet er montert 0,50m under opphengspunktet. 

 

Slinky

Holder man en slinky i toppen og lar den henge ned så strekkes den ut på grunn av sin egen masse. Hva skjer når man slipper den? Vil den falle uten å dras sammen, kommer bunnen til å bevege seg opp mot toppen. Her vises to videoer av forløpet i slow motion, 240 fps og 420 fps.