Tekst og foto: Bjørn Egil Asbjørnslett/NTNU

En mandag i midten av oktober 2022, dro en gruppe tredjeårs studenter fra BIHAV havbruksingeniør studiet ved NTNU, på tre-dagers ekskursjon til Frøya og Hitra i regi av Guri Kunna vgs. En ekskursjon muliggjort av stor raushet og bistand fra Guri Kunnas ledelse og lærere.

Bakgrunn

BIHAV, bachelor ingeniør havbruk, eller ‘havbruksingeniør studiet’ ved NTNU, er et resultat av kapasitetsløftprosjektet Brohode Havbruk 2050. Brohode havbruk 2050, har sin opprinnelse i en dialog mellom en professor ved NTNU og tidligere rektor ved Guri Kunna vgs (Guri Kunna), og Brohodebevegelsen ble opprettet som en samarbeidsavtale mellom NTNU og Guri Kunna. Aktivitetene ble gradvis utvidet til å bli en samspillsarena for forskningsbasert utvikling i hele Midt-Norge gjennom kapasitetsløftprosjektet Brohode Havbruk 2050. Basert på denne starten, samarbeidsavtalen mellom NTNU og Guri Kunna, og tett dialog i et halvt år mellom ledelse og lærere ved Guri Kunna og emneansvarlig fra NTNU, ble det organisert en første flerdagers ekskursjon for havbruksingeniørstudentene.  for å prøve ut et opplegg som kan bli mal for ei fremtidig videreføring og styrking av kapasitetsløftet mellom videregående skole og høyere utdanning innen havbruk.
 

Formål

Havbruksingeniørstudiet ved NTNU er et treårig ingeniør bachelorprogram som i parallell til ingeniøremnene har biologi-emner knyttet til laksens utvikling fra øyerogn til slaktefisk, og fiskehelse og dyrevelferd. Dette leder opp til emner som omhandler teknologi og systemløsninger for både landbasert og sjøbasert fiskeoppdrett. Formålet med tredjeårsstudentenes praksistur var tredelt:

1. Gi havbruksingeniørstudentene innblikk i praktiske oppgaver ved sjøbasert oppdrett
2. Møte bedrifter med ulike roller og teknologi innen havbruksnæringa
3. Forelese for og motivere elever fra Guri Kunna vgs til videre studier innen havbruk

Aktivitetene

Da vi ankom Sandstad mandag morgen, ble vi møtt av tre båter og lærere fra Guri Kunna, og fagleder med bil og henger med klær og utstyr – kort oppsummert så møtte Guri Kunna oss med full pakke. Turen går først opp leia til Lerøy Midts anlegg på Ringholmen, med avlusningsoperasjon med flere fartøy, deretter opp til Sistranda og innlegg fra SalMar Aker Ocean om utviklinga mot havbruk til havs. Tirsdag gikk ferden ned Frøyfjorden, med forelesning om oppankringsforhold av anlegg underveis på fjorden, før vi ankom MOWIs anlegg på Lille Torsøy og fikk delta på lusetelling, trengning og avlusningsoperasjon. Videre ned til ScaleAQs verksted på Hestnes for innsikt om mottak, vedlikehold og klargjøring av nye og brukte nøter. Deretter opp til Nordhammervika og besøk på ScaleAQs sammenstillingsverksted for merdsystemer. Til slutt fikk studentene en fin presentasjon om etablering av anlegg i sjø av Åkerblå, hvori forankringsanalyse som studentene selv jobbet med i en fagoppgave inngikk. 

Alle steder ble vi møtt av representanter fra næringa som tok vel imot studentene, og villig delte sin kunnskap og innsikt, tålmodig svarte på spørsmål, som resulterte i en god dialog og godt læringsutbytte. 

Læring begge veier

Onsdag og siste dag, ble rollene snudd om. Da var det havbruksingeniør studentenes tur til å ta lærerrollen, og inndelt i grupper av tre studenter tok de imot og foreleste om tema hentet fra fag i havbruksingeniør studiet for mindre grupper av elever fra Guri Kunna. Målet var å få til en direkte dialog mellom unge mennesker på ulike steg i utdanningsløpet innen havbruk, for å motivere til videre studier innen høyere utdanning med realfag og havbruk, samt å bygge innsikt og forståelse mellom fremtidige kolleger. 

Temaene som ble forelest og diskutert dekket viktigheten av realfag som matematikk, fysikk, kjemi, biologi og statistikk som grunnlag for mer næringsrettede fag senere i studiet. Elevene fikk videre høre om ingeniøremner som materialteknikk, mekatronikk, fluidmekanikk, havbrukskybernetikk, samt driftssikkerhet og vedlikehold. Videre omkring biologistrengen i havbruksingeniørstudiet med laksens biologi hvor studentene følger utviklingen fra øyerogn til smolt, og tar del i røktingen i denne fasen i egen lab, samt introduksjon til fiskehelse og dyrevelferd. 
Til slutt om havbruksinfrastruktur på land og i sjø, med funksjon og drift av resirkulerende akvakulturanlegg, marin teknikk med forståelse for bevegelser og krefter i havet, samt dimensjonering og analyser av havbruksanlegg i sjø. Og gjennom innsikt i akvakulturøkologi ble også ytre miljø dekket.  

Oppsummering

Etter ekskursjonen sitter vi igjen med mange gode erfaringer og ser tydelig hvor viktig det er å bringe havbruksingeniør studentene ut i næringa. Vi ser også at dette ikke ville vært mulig uten den velvillighet som Guri Kunna med ledelse og lærere bidro med, og deres ressurser til å ta studenter med ut på merdkanten og den gode kontakten de har med næringa som åpner muligheter og innsikt som ellers ville vært vanskelige å få tatt del i. Forhåpentligvis har vi også klart å vise deres elever noen av mulighetene som åpnes opp ved å ta realfag og for eksempel søke havbruksingeniør ved NTNU.

Til slutt vil vi få rette en stor takk til Guri Kunna for at de bidro til å gjøre dette mulig. Med ressurser og kunnskap, men ikke minst åpenhet, raushet, nysgjerrighet og pågangsmot for at dette skulle lykkes. Takk også til alle representantene fra næringa som vi møtte på de ulike anleggene, og som bistod med å dele av sin kunnskap til kunnskapstørste studenter.
Og, så håper vi at vi klarer å få muliggjort at dette kan bli en årlig ekskursjon til merdkanten og næringa for havbruksingeniør studentene, og annerledes men lærerike forelesninger for naturbruk og realfag elevene ved Guri Kunna. 

Takk for at dere tok oss med på tur til den operative merdkanten.