Delprosjekter

Delprosjekter


Delprosjekter

Finansiert av: Norges forskningsråds program FINNUT (utdanningsforskning)
Varighet: 2014-2018

I alt går 18% av lærertimene i norsk skole med til spesialundervisning. Har denne betydelige innsatsen noen effekt på elevenes prestasjon og psykososiale tilpasning, og eventuelt blant hvilke elever? Er det faktorer  utenfor de opplæringsmessige som bestemmer hvem som får slik undervisning? Det er dette vi ønsker å få svar på i dette prosjektet.

Alle elever har rett på undervisning tilpasset deres forutsetninger. Når slik tilpasning ikke er mulig innenfor den ordinære undervisningen skal det utredes om eleven kan nyttiggjøre seg spesialundervisning. Andelen elever som mottar slik undervisning har steget fra om lag 6% på 2000-tallet til om lag 8,5% i perioden 2010-2013. I alt går 18% av lærertimene i trinnene 1-10 med til dette. Et betimelig spørsmål er derfor “Er det verd det?”, dvs. har spesialundervisning, slik den normalt gis i den norske skolen noen effekt på elevenes prestasjoner eller deres forutsetninger for videre læring, inklusive deres psykologiske og sosiale tilpasning?
 
Eksperimentelle studier på spesialundervisningsprogrammer ovenfor selekterte elevgrupper med spesifikke lærevansker kan vise til ganske god effekt, mens virkningen der det er emosjonelle eller atferdsmessige vansker som står i veien for læring, er mere beskjeden. Slike effektstudier kan imidlertid ikke svare på om spesialundervisning, slik den vanligvis gis, har noen virkning. Siden spesialundervisning er en rettighet, kan det ikke gjennomføres eksperimenter på dette. Spesialundervisning skal gis på et saklig grunnlag (eksempelvis lærevansker eller oppmerksomhetsmessige/atferdsmessige/følelsesmessige vansker). Beslutningen om å igangsette spesialundervisning inneholder en rekke trinn. I denne beslutningskjeden kan det tenkes at eksterne forhold kommer inn, utover de rent saklige. Nær 70% av de som mottar spesialundervisning er gutter, og det er en overvekt av minoritetselever. Fra USA har man påvist at det er en overvekt av fattige elever. Slike forskjeller innebærer ikke nødvendigvis noen usaklig seleksjon, siden lærevansker opptrer oftere hos slike elever. De identifiserte vanskene må med andre ord justeres for før man kan identifisere andre seleksjonsmekanismer.
 
Fordi det er vanskelig å skille seleksjonsmekanismer fra effekter finnes det omtrent ikke forskning på spesialundervisning, slik den vanligvis gis. Ved hjelp av nyere statistiske analyseteknikker, s.k. propensity analyser, kan man imidlertid komme nærmere en eksperimentell situasjon. Det finnes kun to undersøkelser der slik teknikk er blitt benyttet, begge fra USA, og resultatene er sprikende. Det vil uansett være vanskelig å overføre funn fra amerikanske undersøkelser til en norsk kontekst. For å bøte på denne kunnskapsmangelen analyserer vi prospektive data fra en stor populasjonsundersøkelse i Norge.
 

Forskningsspørsmål

  1. Har spesialundervisning, slik den normalt gis, noen effekt på elevenes skoleprestasjoner, deres kognitive, atferdsmessige, følelsesmessige eller sosiale ferdigheter og tilpasning?
  2. Har spesialundervisning ulik effekt for ulike elever, alt etter forhold ved eleven, lærer-elevforholdet eller forhold ved foreldrene?
  3. Finnes det forhold utenom de som vedrører evnen til å nyttiggjøre seg ordinær undervisning som påvirker bruken av spesialundervisning?

Metode

Data stammer fra Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) der 1000 barn og deres familier blir fulgt opp annet hvert år fra barna var 4 år og inn mot ungdomsskolen. Et multimetode og multiinformat design brukes. Data om spesialundervisning kommer fra lærerrapporter, samt arkivdata om dette og om spesialpedagogiske tiltak ovenfor den enkelte elev. Skoleprestasjoner kommer fra lærerapport samt arkivdata fra kartleggingsprøver (lesing, skriving, engelsk, matematikk). Forhold ved eleven omfatter psykiske vansker (emosjonelle vansker, atferdsvansker, ADHD), foreldrerapporterte spesifikke lærevansker, intelligens, eksekutiv fungering (oppmerksomhet, impulskontroll, kognitiv fleksibilitet) via laboratoriemål og lærer/foreldre rapport, personlighet/temperament, sosial ferdigheter, språklige ferdigheter, skjermvaner, fysisk aktivitet, viktimisering/utestenging og aggresjon mot medelever. Elev-lærer forholdet måles ved hjelp av spørreskjema til lærer og intervju med eleven, samt spørreskjema til lærer om ekstra tiltak ovenfor eleven. Forhold ved hjemmet og foreldrene omfatter akademiske aspirasjoner, deres utdanning/yrke, foreldre-barn samspill, oppdragerstil, hjelp med leksearbeid, opplevd stress og støtte i foreldrerollen.  


Prosjektleder

  • Lars Wichstrøm, NTNU Samfunnsforskning og Institutt for psykologi, NTNU

Prosjektmedarbeidere

  • Marianne Nisen Kvande, forsker, NTNU Samfunnsforskning
  • Jay Belsky, Department of Human and Community Development, University of California, Davis, USA
  • Jari-Erik Nurmi, Centre of Excellence in Learning and Motivation Research, Jyväskylä universitet, Finland
  • Anne Mari Undheim og  Stian Lydersen, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Midt-Norge

Finansiert av: Norges forskningsråds program PSYKISKHELSE
Varighet: 2013-2017

Hvordan er forløpet av psykiske lidelser hos barn? Hva predikerer hvem som får vansker, men som ikke har hatt det før, hvem får vedvarende vansker og hva er det som kan gjøre at barn med psykiske vansker kommer seg ut av disse? Slike spørsmål vil vi finne svar på i dette delprosjektet.  Siden det er en rekke samvirkende faktorer som ligger bak psykiske vansker undersøker vi barna og deres oppvekstbetingelser i forhold ved barna selv, slik som temperament, sosial kompetanse, kognitive evner, evner til å regulere følelser, samt en lang rekke andre faktorer. Samspillet med foreldre og foreldres oppdragelsesstil kan være viktig, derfor spør vi både foreldre og barn om dette i tillegg til å observere og kode samspillet mellom dem. Forholdet til lærer kan også være av viktighet, og vi spør derfor også lærer om dette. Forhold til jevnaldrende kan også spille inn og dette får vi informasjon om fra deltagerne selv, foreldre og lærere.

Psykiske vansker får vi informasjon om ved hjelp av kliniske intervju med den unge selv og foreldrene.

Prosjektleder

  • Lars Wichstrøm, NTNU Samfunnsforskning og Institutt for psykologi, NTNU

Prosjektmedarbeidere

  • Jay Belsky, Department of Human and Community Development, University of California, Davis, USA
  • Turid Suzanne Berg-Nielsen, professor, RKBU Midt-Norge, NTNU

Finansiert av: Norges forskningsråds program FOLKEHELSE.
Varighet: 2012-2015

I de siste ti-årene har det vært en klar økning av andelen overvektig barn i Norge. Overvektige barn har en sterkt forhøyet risiko for å forbli overvektige gjennom barne- og ungdomsår og inn i voksen alder. På samme måte er det en kontinuitet mellom fysisk aktivitet i barne- og ungdomsår og fortsatt aktivitet senere i livet. Siden behandling i begrenset grad synes å hjelpe blir forebyggende og helsefremmende tiltak, spesielt på et tidlig tidspunkt, desto viktigere. Slike tiltak bør være basert på sikker kunnskap om hvilke faktorer som er bestemmende for utvikling av overvekt og fysisk aktivitet/inaktivitet. Slik kunnskap er mangelvare for den perioden hvor intervensjon kan potensielt ha størst effekt, nemlig tidlige barneår.
Siden tidligere forskning sterkt indikerer at både overvekt og inaktivitet er multideterminert tester vi i dette prosjektet bidragene fra en rekke mulige påvirkningskilder: familiemiljø, skolemiljø, foreldre, samt fra barna selv.
Data kommer fra studien Tidlig trygg i Trondheim.
 
Fysisk aktivitet målt ved hjelp av et akselerometer som barna går med en uke, og kroppssammensetning (fett, muskler, benmasse) ble målt via impedansregistering. I tillegg er det innhentet informasjon om nærmiljø ut fra tilgjengelighet til friluftsområder, lekeplasser, idrettsarenaer, trafikksikkerhet mm. Familie- og foreldrefaktorer er kartlagt bl.a. ut fra foreldrenes egen fysiske aktivitet og BMI/kroppssammensetning, oppdragelsesstil, transportering av barnet, psykisk helse – inkludert spiseproblemer, regulering av barnets spising, og fysiske aktiviteter sammen med barnet. Forhold ved barnet inkluderer måling av temperament, psykisk helse, sosial kompetanse, selvbilde – inkludert kroppsbilde, kognitive forhold, regulering av emosjoner, spisemønstre, deltagelse i organisert idrett og skjermtid.
 

Prosjektleder

  • Lars Wichstrøm, NTNU Samfunnsforskning og Institutt for psykologi, NTNU

Prosjektmedarbeidere

  • Jay Belsky, Department of Human and Community Development, University of California, Davis, USA
  • Turid Suzanne Berg-Nielsen, professor, RKBU Midt-Norge, NTNU
  • Silje Steinsbekk, 1. amanuensis, Institutt for psykologi, NTNU 
  • Jane Wardle, professor, Department of Epidemiology and Public Health, University College of London
  • Daniel Belsky, Assistant Research Professor, Social Science Research Centre, Duke University, USA

Finansiert av: Norges forskningsråds program FINNUT.
Varighet: 2010-2016

Har tidlig barnehagestart og det å gå der mange timer av gangen noen negative eller positive innvirkninger på barns utvikling? Har barnehagens organisering, for eksempel i små vs. større grupper eller i basebarnehager versus mer tradisjonell avdelingsinndeling noen effekt på barnas sosiale, psykiske og akademiske fungering når de begynner i skolen? Dette er spørsmål vi søker å gi svar på i dette prosjektet. Ved å samle informasjon i Tidlig trygg fra barna selv, foreldre, barnehagelærere, barnehagestyrere og lærere kan vi se hvilke forhold ved barnehagen og hvilke barnehageerfaringer som barna har endringer i deres fungering på skolen, omgang med jevnaldrende og med tanke på språk, kognisjon og psykisk helse.
 

Prosjektleder

  • Lars Wichstrøm, NTNU Samfunnsforskning og Institutt for psykologi, NTNU

Prosjektmedarbeidere

  • Jay Belsky, Department of Human and Community Development, University of California, Davis, USA
  • Vera Skalicka, forsker, NTNU Samfunnsforskning
  • Jari-Erik Nurmi, Centre of Excellence in Learning and Motivation Research, Jyväskylä universitet, Finland