Om Tidlig trygg i Trondheim (TtiT)

Om Tidlig trygg i Trondheim (TtiT)


Om-tekst

Hva er målet med studien?

Tidlig trygg i Trondheim skal gi økt kunnskap om barn og unges psykologiske og sosiale utvikling. Slik kunnskap er grunnlaget for virksomme tiltak for å bedre livssituasjonen til barn og unge. For eksempel, jo mer vi vet om hvorfor noen utvikler psykiske plager eller blir ensomme, jo bedre er vi rustet til å fremme god mental helse og sosial inkludering. For å forstå dette undersøker vi forhold ved barnet/ungdommen (f.eks. personlighet, hvordan man mestrer vanskelige situasjoner), foreldrene (f.eks. samspill med barnet/ungdommen, stress og sosial støtte), venner (konflikter, utestenging) og skolen (forhold til lærere, hjelp i skolearbeidet). Vi har også fokus på selvbilde, vekt, spisevaner og fysisk aktivitet. 

Hvem deltar i  studien?

I 2007 ble alle trondheimsbarn født i 2003/2004 og deres foreldre invitert til å delta i Tidlig trygg i Trondheim. Helsesøster informerte om prosjektet i forbindelse med 4-årskonsultasjonen, og av de som samtykket til å være med (82%) trakk vi ut 1250 barn. Siden den gang har vi samlet inn informasjon fra deltakerne annethvert år. 

Hva undersøkes?

Vi undersøker temperament, personlighet og mental helse, selvbilde, fysisk aktivitet, vekt og spisevaner, oppmerksomhet, kognitive evner og regulering av følelser, relasjoner til venner, søvn og mye mer. Ungdom og foreldre svarer på spørreskjema, de blir intervjuet og gjør ulike oppgaver. 

Hva har vi funnet?

Vi har så langt publisert over 60 vitenskapelige artikler basert på Tidlig trygg i Trondheim. Vi har undersøkt hva som skjer med barn som mobbes, om gaming påvirker unges utvikling, hva som kan forklare at noen får angst, hvordan foreldre påvirker barns spisevaner, i tillegg til en rekke andre tema. Her kan du lese mer om funnene våre: 

Våre publikasjoner

Tidlig trygg i Trondheim gjennomføres i samarbeid med Institutt for psykologi ved NTNU,  og finansieres hovedsakelig gjennom midler fra Norges forskningsråd.
 

Gjennomføring

Gjennomføring

Første runde av undersøkelsen ble gjennomført i 2007–2009, da barna var 4 år gamle.

Noen resultater:

  • 7% hadde psykiske vansker da de var 4 år
  • Fireåringene så i gjennomsnitt 1,13 timer på TV daglig
  • 19% hadde søvnvansker 
  • Foreldre overvurderte hvor mye barn kan om følelse. Gjennomsnittlig tror foreldre at 4-åringen deres kunne det en 7-åring kan.
  • Om man startet tidlig i barnehage eller var der mange timer om dagen hadde ingen betydning for barnas sosiale kompetanse eller atferdsvansker.

Andre runde av undersøkelsen ble gjennomført  i 2009–2011, da barna gikk i 1. klasse.

Noen resultater:

 

  • De som hadde søvnvansker da de var 4 hadde økt risiko for psykiske plager da de var 6 år.
  • Ved 4 år fikk 11% av de med psykiske vansker hjelp. Ved 6 år hadde dette steget til 25%. Barn med atferdsvansker fikk hjelp, de med angst og depresjon fikk det ikke.
  • Barn som ble utestengt i barnehagen utviklet mer aggresjon og dårligere samarbeidsevner i 1. klasse
  • Barn som hadde gått i basebarnehager utviklet et mer konfliktfylt forhold til læreren i 1. klasse enn de som hadde gått i tradisjonelle avdelingsbarnehager
  • Gode sosiale evner da barna var 4 år, viste seg å beskytte mot å utvikle mer angst og depresjon i 1. klasse. Gode sosiale evner kan bidra til at man lærer seg å forstå andres følelser bedre.
  • Barn som hadde en trygg tilknytning til foreldrene sine da de var 4 år hadde en større økning i selvregulering da ble 6 år sammenlignet med de som ikke var trygt tilknyttet.
     

Tredje runde av undersøkelsen ble gjennomført  i 2011–2013, da barna gikk i 3. klasse.

Noen resultater:

  • Fysisk aktivitet og TV-tid kunne ikke forklare hvorfor noen økte mer i vekt enn andre fra 4 til 6 og 8 år. Spisevaner var det eneste som hadde noe å si.
  • Å ble avvist av jevnaldrende predikerte mer uoppmerksomhet og vansker med å regulere impulser senere.
  • Mye skjermbruk predikerte dårligere evne til å forstå følelser.

Fjerde runde av undersøkelsen ble gjennomført  i 2013–2015, da barna gikk i 5. klasse.

Noen resultater: 

  • Barn som var mer fysisk aktive (så mye at de ble svett og andpusten) hadde mindre risiko for å utvikle depresjon senere.
  • Å være mye utendørs synes å være en av de viktigste prediktorene for fysisk aktivitet.
  • Symptomer på emosjonelle vansker (angst og depresjon) når barna er små (4 og 6 år) går ofte over, mens symptomer på atferdsvansker er mer stabile.
  • Barn som hadde et temperament der de ofte reagerer med negative følelser (frustrasjon, engstelig, tristhet) hadde større risiko for å utvikle symptomer på psykiske lidelser senere.
  • Spesialundervisning og tilrettelagt undervisning synes ikke å ha noen effekt på prestasjoner eller motivasjon for å lære.
  • Ved 10 år hadde 3% av guttene og 0,5% av jentene utviklet avhengighet av gaming.
  • Barn som er genetisk sårbare for fedme øker mer i vekt enn andre
  • Foreldre som trøster barnet med mat har barn som over tid trøstespiser mer 

Femte runde av undersøkelsen ble gjennomført 2015–2017 da barna gikk i 7. klasse.

Noen resultater

  • Lav sosiale kompetanse predikerte mer gaming senere, men mer gaming predikerte ikke dårligere sosial kompetanse, bortsett fra at 10-årige jenter som gamet mye fikk dårligere sosial kompetanse da de var 12 år.

Sjette runde av undersøkelsen startet høsten 2017 og ble ferdig høsten 2019. Ungdommene var nå 14 år gamle.

Noen resultater:

  • Barn som sover mindre enn andre har større risiko for å utvikle psykiske vansker over tid

Syvende runde av undersøkelsen startet i 2020 og avsluttes i 2021.