Forskning - klassiske fag - Institutt for historiske studier
Klassiske fag
OBS! Denne siden er ikke lenger gyldig.
Finn gyldig informasjon under:
Forskning innenfor klassisk filologi ved Institutt for historiske studier omfatter gresk og latinsk språk og litteratur fra antikken til middelalderen med tre tyngdepunkt: gresk språkhistorie, romersk kjærlighetselegi og middelalderlatinsk litteratur.
Prosjekter
Våre forskere innen klassiske fag arbeider for tiden med følgende prosjekter:
The allegorical and typological explanations of the Ovide moralisé and the Ovidius moralizatus
Pierre Bersuires Ovidius moralizatus (ca. 1350) og det anonyme verket Ovide moralisé (ca. 1320) utgjør to av middelalderens mest interessante kommentarer til Metamorfosene, Ovids epos om mytologiske forvandlinger. Prosjektets hovedformål er å analysere de hermeneutiske metodene som de to middelalderkommentarene anvender på Ovids hovedverk.
Marek Thue Kretschmer er projektleder, hans forskningsinteresser er klassisk latinsk litteratur, latinsk og fransk litteratur i middelalderen, middelalderens mottakelse av klassisk litteratur, kommentartradisjonen, legenden om Troja i middelalderlitteratur og allegorier i middelalderlitteratur.
The Heterosexual Tradition of Homoerotic Poetics
Prosjektet tar sikte på å vise forbindelsen mellom gresk homoerotisk poesi og den etterfølgende latinske heteroseksuelle kjærlighetspoesien. Latinsk kjærlighetspoesi er kjent for karakteristikker som er vanskelig å forklare ut fra en tidligere forklaringsmodell. Opprinnelsen til latinsk kjærlighetspoesi, særlig elegien (klagesang), har vært intenst diskutert i mer enn hundre år.
Thea S. Thorsen er prosjektleder, hennes forskningsinteresser er klassisk litteratur og kultur og den klassiske tradisjonen. Thorsen har spesialisert seg på Sappho, Ovid, latinsk kjærlighetselegi og spørsmål om kjønn og politikk. Thorsen har publisert om antikken og dataspill, og har flere prosjekter om klassisk retorikk.
Formelt språk i Bysants
Forskere har inntil nå hatt en tendens til å se på lærde varianter av gresk slik de ble brukt i Bysants som deformert antikk gresk. Dette prosjektet prøver å se på bysantinsk gresk i dens egen dynamikk og uten referanse til antikk gresk. Først og fremst dreier det seg om å skape en infrastruktur for fremtidig forskning ved hjelp av en database av tekster, kalt ByzTec, med morfologiske, semantiske og syntaktiske koder (deriblant trebank-analyse) - prosjektleder Staffan Wahlgren
Utgivelsen av bysantinske krøniker
Wahlgren forbereder en utgave av fortsettelser på Symeon Logothetens krønike (for W. De Gruyter Verlag). Videre har han designet prosjektet «Digitising Open Traditions: materiality and transformation of mid-Byzantine history (DOT).» Dette er et større forsøk på å bringe digital humaniora inn i studiet av overføringen og resepsjonen av bysantinsk litteratur.
Staffan Wahlgrens forskningsinteresser er gresk språk og kultur fra antikken til moderne tid. Hans nåværende forskning konsentrerer seg om bruken av formelt språk i Bysants (det østromerske riket), utgivelsen av bysantinske krøniker og utviklingen av digitale verktøy (se ovenfor).
Publikasjoner og andre bidrag
Se instituttets nyeste publikasjoner og aktiviteter i forskningsdatabasen Cristin.
Publikasjoner for salg ved instituttet.
Universitetsbibliotekets fagside for historiske studier.
Middelalderseminar - møtested for interesserte i middelalderen
Trondheim Studies in Greek an Latin
Trondheim Studies in Greek and Latin er en fagfellevurdert bokserie redigert av Marek Thue Kretschmer, Thea Selliås Thorsen og Staffan Wahlgren.
Serien dekker emner innen gresk og latin kultur, språk, litteratur, historie og historiografi fra alle perioder.
Første utgave samler bidragene fra konferansen Greek and Roman Games in the Computer Age.
Rådgivende styre
Professor Monique Goullet (Paris), professor Stephen Harrison (Oxford), professor Karin Hult (Gothenburg) og professor Lars Boje Mortensen (Odense).