Middelalderseminar

Middelalderseminar

Kung Haraldr hárfagri får kungariket fra sin faders hand. I: Flateyjarbók fra 1300-tallet. Den finnes nå i Árni Magnússon-institusjonen på Island.

NTNUs Middelalderseminar er et møtested for alle som er interessert i middelalderen.

Seminarene gir fagfolk, master- og doktorgradsstudenter muligheten til å presentere og diskutere sitt arbeid foran et bredt panel av deltakere fra forskjellige disipliner; historikere, kunsthistorikere, arkeologer, språkforskere og numismatikere.

Vi samles omtrent en gang i måneden.

Middelalderseminar våren 2018

Våren 2018

Anu Lahtinen, Universitetet i Helsinki

Om foredraget

The lecture deals with female agency in noble families in medieval Sweden - especially when it comes to landed property, selling, buying or otherwise accumulating wealth.

In many transaction documents or disputes, women are mentioned only in passing remarks. A woman's possible role as an advisor or an initiator, for example, is hidden behind the male representative acting on the behalf of his household. While the significance of gender is evident, the vagueness of information opens possibilities for both over- and underestimating the role of women in the process of decision making. The presentation will deal with the range of sources and interpretation, based on my research on Swedish and Finnish examples.

Vi møtast kl. 19:00 i NDR si kantine i Bispegata 11.

Helsing, Ingrid, David og Susann

Kristin Kausland, UiO

Om foredraget

Det er en rådende oppfatning at all malt kirkekunst laget i århundrene etter Svartedauden ble importert til Norge med hanseatene fra kunstmetropolen Lübeck. At de storslåtte forgylte og bemalte alterskapene kan ha blitt produsert av håndverkere bosatt i norske byer på 1400- og 1500-tallet har vært ansett som lite trolig.


Pigmenter og treverk, forgylling og penselstrøk – en reise under overflaten på middelalderens kirkekunst

Slike antagelser har blitt nyansert i min nylig avlagte doktorgrad i konservering ved UiO. I dette foredraget gis først en kort introduksjon til min avhandling der jeg med lupe og material-analyser har studert sporene som ligger skjult - nærmest som fingeravtrykk - i alterskap fra senmiddelalderen for å komme til bunns i gåten om deres opphav.

Den kunstteknologiske vinklingen har gjort det mulig å trekke frem eksempler på det som trolig er hjemlig håndverk på høyt nivå. Jeg vil vise at norske håndverkstradisjoner, som man trodde døde ut i overgangen fra høy- til senmiddelalderen, levde videre. Foredraget tar også opp hvordan oppdragsgiverne visste hva de ville ha – den hanseatiske importkunsten er alt annet enn av annenrangs kvalitet som det ofte blir hentydet til i den tidligere forskningen.

Til Norge kom også alterskap fra verksteder over hele Nord-Tyskland, og etter hvert til og med over Nordsjøen fra Nord-Nederland. Nye tolkninger av disse unike skapene er av stor betydning for forskere verden over, og dette danner basis for et nytt NFR/Marie Curie-prosjekt med oppstart april 2018. I siste del av foredraget vil jeg presentere dette postdoktor-prosjektet som skal foregå ved University of Cambridge og i Oslo. Ved å identifisere materialer og teknikker vil jeg forsøke å gi ny innsikt i verkstedpraksiser, handelsruter, trender og symboler i senmiddelalderen.

Vi møtast kl. 19:00 i NDR si kantine i Bispegata 11.

Helsing, NTNUs middelalserseminar ved/ Ingrid, David og Susann

Randi B. Wærdahl, NTNU

Om foredraget

I et brev fra 1531 forteller den danske adelskvinnen Anne Rud at noen har forsøkt å bruke en «kunst» mot henne som de bruker mot andre enker og vergeløse kvinner som ingen hjelp har. (DN 23, 258) Kunsten gikk kort fortalt ut på at en eller flere tilegnet seg fysisk kontroll over jordegods som tilhørte en ubeskyttet (enke eller ugift) kvinne og/eller tok inn inntekt fra det ulovlig.

Ifølge Landsloven var enker og myndige ugifte kvinner i Norge blant de kvinner som nøt størst grad av selvstendighet og handlefrihet i økonomiske saker i senmiddelalderens Europa. I motsetning til gifte kvinner trengte de ikke å benytte seg av mannlig ombudsman på tinget, i retten eller når de kjøpte eller solgte jord. Enkene fungerte i tillegg som formyndere for sine mindreårige barn. Loven speiler i dette tilfellet også praksis, for vi har mange eksempler på at adelige enker og ugifte kvinner ivaretar sine økonomiske interesser på egenhånd, uten ombudsmann. Selv i tilfeller hvor det er klart at noen førsøker å utøve den kunsten Anne Rud beskriver. Det fantes imidlertid kvinner som befant seg i eller risikerte å havne i kategorien ‘vergeløs’ i kildene. Blant dem noen av landets rikeste (og i våre øyne) mest ressurssterke kvinner. Hvordan reagerte og handlet disse kvinnene i møte med den kunsten Anne Rud beskriver. Maktet de å stå imot presset på egen hånd eller var også de i praksis avhengige av menn for å sikre sine interesser?

Tid: Torsdag 8. mars kl. 19.00 Sted: Elvegata 17

Høsten 2017

Høsten 2017


Høsten 2017

På 1100-tallet kjempet en rekke konger om den norske tronen. Det som vanligvis kalles borgerkrigene begynte som tronstrider, som etter hvert ble mer omfattende og dyptgripende konflikter viklet inn i internasjonale forhold og kom til å vare i hundre år. I sin nye bok, Hellig krig om Norges krone – Tronstrid, borgerkrig og korstog fra Sigurd Jorsalfare til kong Sverre, setter historikeren Trond Norén Isaksen borgerkrigene inn i en internasjonal og ideologisk kontekst og gir en ny forklaring på hvorfor de ble så langvarige: Da Erling Skakke og erkebiskop Øystein overførte korstogstankene til tronstridene, ble de til en uforsonlig hellig krig hvor kongsemner måtte seire eller dø. Dette er norgeshistoriens svar på «Game of Thrones», bare med den forskjellen at denne historien er sann.

Vel møtt! /Middelalderseminar

Seals are interesting visual source material as their small surfaces contain specific imagery which reflects in one way or another the reality and the identity of their owners. For example, bishops´ seals usually contain an image of a bishop and kings were usually either shown sitting on a throne or riding a horse.

The Icelandic dioceses, Skalholt in the south and Holar in the north, were subordinate to the medieval archdiocese of Nidaros. Therefore it is necessary to view the Icelandic material in the light of the other Nidarosian dioceses.

Certain types of ecclesiastic seals from certain periods tend to contain architectural elements, including both Norwegian and Icelandic seals. In this presentation, some features in certain Icelandic bishop´s and chapter seals will be explored as there are hints that they could be depicting real churches rather than imaginary ones. That is: Wooden Icelandic churches rather than stone churches which were never built in Iceland in the middle ages.

Such a study on architectural elements in Icelandic seals can be of great importance because no medieval churches are preserved in Iceland. The seal images could therefore turn out to be important visual source material on some factors in this lost architectural heritage.

Om foredragshaldaren:

Guðrún Harðardóttir is a historian from the University of Iceland and have been working for the National Museum of Iceland for several years, both in the historic buildings collection and the photographic collection. She is now on leave to do her PhD within the department of History at the University of Iceland with prof. Sverrir Jakobsson as supervisor. This is done with a grant from the University of Iceland research fund.

Vel møtt ønskjer NTNUs Mellomalderseminar ved Ingrid, David og Susann

I dette foredraget blir vi kjent med en liten gruppe islandske drikkehorn med avbildninger av Olav den hellige. De kan dateres til tiden rundt 1600 og gir oss derfor enestående innsikt i hvordan bildet av og synet på Olav endret seg etter reformasjonen. Det kastes også lys over drikkehornenes status og seremonielle funksjon i middelalder og tidlig nytid.

Tidligere seminarer (lenke)

Kontakt

Kontakt

David Bregaint:
david.bregaint@ntnu.no

Susann Anett Pedersen
susann.pedersen@ntnu.no

Ingrid Lunnan Nødseth
ingrid.nodseth@ntnu.no