Kunnskap om bestandsstørrelse er sentralt i overvåkning og forvaltning av truede arter. I anadrom laksefisk blir bestandsstørrelse (Nc) vanligvis målt som innsig, altså antall voksne fisk som vandrer opp i elva i løpet av gytesesongen. For forvaltningen er bestandsstørrelse i all hovedsak relatert til bestandenes produksjonspotensiale i form av høstbart overskudd, men dette er et upresist mål for bestandenes evne til å opprettholde genetisk variasjon og egenart over tid.

Effektiv bestandsstørrelse er imidlertid et mål som direkte kan relateres til forventet tap av genetisk variasjon som følge av tilfeldig genetisk drift. Ved lav effektiv bestandsstørrelse er effekten av genetisk drift sterk og det er et raskt tap av genetisk variasjon og redusert evne til genetisk tilpasning.

Effektiv bestandsstørrelse har derfor stor betydning i bevaringsbiologi og spesielt når det gjelder forvaltning av små bestander. Hvis effektiv bestandsstørrelse estimeres for et enkelt gyteår betegnes det som effektivt antall gytefisk (Neb). Metodene for å estimere effektivt antall gytefisk er hovedsakelig basert på slektskapsanalyse innenfor et tilfeldig utvalg avkom fra et gyteår. En viktig forutsetning for denne metoden at estimatene av slektskap er tilstrekkelig sikker. Antall prøver og hvorvidt avkommet som blir innsamlet representerer gytebestanden vil også være viktig for å oppnå sikre estimater av effektivt antall gytefisk. 

Prosjektet skal validere genetiske metoder for estimering av Neb ved bruk av data fra elva Vigda i Trøndelag. Elva Vigda er godt egnet til dette formålet pga. en generell god kunnskap om bestanden, årlige gytefisktellinger og ungfiskundersøkelser og PIT merking av smolt.

Forskerne vil undersøke hvordan utvalgsstørrelse, geografisk fordeling av prøvene og antall genetiske markører påvirker usikkerhet og potensielt bias i estimering av Neb.