Det normale er avvik og utelatte oppgaver

Avvik og utelatt helse- og omsorgshjelp kan være alvorlig, men ofte blir det ikke meldt ifra når det skjer feil. Ansatte og ledere i kommunene peker på syv årsaker til tausheten.

Av Bjørn Kvaal

Oppmerksomheten mot utelatt helse- og omsorgshjelp og avvik øker. Det samme gjør behovet for en styrket pasientsikkerhetskultur i kommunene. Likevel er det lite forskningsbasert kunnskap om disse områdene i hjemmetjenesten.

Utelatt helse- og omsorgshjelp er vanlig

På oppdrag fra Helsedirektoratet har forskere ved Senter for omsorgsforskning gjennomført et prosjekt om utelatt helse- og omsorgshjelp, avvik og pasientsikkerhet i kommunen.

Arbeidet baserer seg på spørreundersøkelser blant 250 ansatte i hjemmetjenesten, samt intervjuer med ti ledere og 23 ansatte i sykehjem og hjemmetjenesten. 

– Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at utelatt helse- og omsorgshjelp er vanlig i hjemmetjenesten. 

Det sier professor Rose Mari Olsen ved Senter for omsorgsforskning (SOF). Hun har ledet arbeidet med prosjektet, som har pågått i 2024 og 2025.

Rapporten finner du her.

Med utelatt helse- og omsorgshjelp mener Olsen og kollegene «nødvendige pasientrettede tiltak og oppgaver som helt eller delvis blir utelatt, satt på vent, oversett eller glemt».

Noen oppgaver utelates oftere

Hyppigst rapportert blant oppgavene som noen ganger eller ofte ble utelatt, var det å unnlate å la brukeren utføre tiltak som vedkommende egentlig var i stand til å klare selv (64 %).

– Dette er det vi kan beskrive som en mer skjult form for utelatt helse- og omsorgshjelp, sier Olsen. – Det handler ikke om at de synlige pleieoppgavene uteblir, men om at brukeren mister muligheten til å bevare funksjon og selvstendighet.

Nest hyppigst rapporterte utelatte oppgaver var det å oppdatere tiltaksplaner (51 %) og å tilrettelegge for at brukere opplever fellesskap og mestring i hverdagen (51 %).

Olsen understreker at bildet ikke er entydig.

– I kontrast til disse hyppig utelatte oppgavene, var det enkelte områder der utelatelser sjelden eller aldri forekom, sier hun.

Dette var gjerne knyttet til brukernes fysiske behov:

• å måtte forlate bruker slik at vedkommende blir liggende eller sittende urin eller avføring,
• å sørge for at bruker får mat når vedkommende er sulten,
• å kunne gi bistand til å spise og drikke

Ansatte rapporterer ulikt om utelatte oppgaver

Forskjellene ikke bare handler om hvilke oppgaver som ble utelatt, men også om hvem som rapporterte dem:

– I tillegg så vi at omfanget av utelatte oppgaver varierte mellom ulike grupper ansatte. Ansatte som ikke har videreutdanning eller som ikke har helsefaglig grunnutdanning, rapporterte i gjennomsnitt færre utelatte oppgaver enn dem som har videreutdanning. Vi fant også at ansatte som jobber langvakter, i gjennomsnitt rapporterte færre utelatte oppgaver enn dem som ikke jobber slike vakter, sier Olsen.

Forskerne fant ingen sammenhenger mellom utelatt helse- og omsorgshjelp og karakteristika ved kommunene.

Sikkerhetsklimaet teller

Olsen forteller at de også avdekket en tydelig sammenheng mellom utelatt helse- og omsorgshjelp og pasientsikkerhetskultur:

– Vi fant en statistisk signifikant sammenheng mellom utelatte oppgaver og sikkerhetsklima, der lavere skår på sikkerhetsklima var knyttet til høyere grad av utelatt hjelp. Med andre ord: jo mer positivt de ansatte opplever sikkerhetsklimaet, desto færre oppgaver utelater de. Dette samsvarer med funnene vi gjorde i studien vår i sykehjem, men der så vi også at teamarbeidsklima hadde betydning for om oppgaver ble utelatt.

Avvik i kommunene

Den andre hoveddelen av rapporten handler om rapportering og håndtering av avvik i sykehjem og hjemmetjenester.

Alle kommuner har ifølge Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten et ansvar for å «ha oversikt over avvik … som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen». Samme forskrift forplikter også kommunene til å «gjennomgå avvik … slik at lignende forhold kan forebygges».

Ti ledere og 23 ansatte i sykehjem og hjemmetjenester i fem kommuner i ulike deler av Norge ble intervjuet.

Komplisert å melde fra

Selve håndteringen av avvik fulgte stort sett en felles praksis. Kvalitets- og avvikssystemet Compilo ble her brukt som verktøy i alle fem kommunene for både registrering og oppfølging. Ifølge rapporten var det i første halvdel av 2025 omkring 300 norske kommuner (84 % av kommunene) og over 400 000 ansatte som brukte systemet.

Lederne som ble intervjuet så på Compilo som både intuitivt og nyttig, men opplæring ble trukket fram som en viktig betingelse.

– Mange av de ansatte omtalte imidlertid dette digitale meldesystemet som komplisert og utfordrende å bruke.

Det forteller professor Terje Fredwall fra Senter for omsorgsforskning, sør, som sammen med Oddvar Førland og Siri A. Devik står bak denne andre hoveddelen av rapporten.

Etterlyser opplæring

I intervjuene med de 23 ansatte gikk ord som «komplisert» og «tungvint» ofte igjen, og utfordringer med å bruke systemet ble oppgitt som en viktig årsak til at ansatte i sykehjem og hjemmetjenestene lot være å melde inn avvik.

– Noen begrunnet dette med at de ikke hadde fått opplæring, men det var også mange som erfarte Compilo som et utfordrende system å navigere og melde fra i, selv etter slik opplæring, sier Fredwall.

Sju grunner til ikke å melde avvik

Både ledere og ansatte syntes det kunne være vanskelig å vite hva som skulle regnes som avvik. Det kunne bli omtalt og forstått som alt fra faglige feil og teknisk svikt til utfordringer ved arbeidsmiljø, det interne samarbeidet eller pasientrelaterte hendelser.  

Ansatte sa at de oftest rapporterte avvik på legemiddelrelaterte hendelser og fall. Utelatte helse- og omsorgstjenester var de mer usikre på om skulle meldes som avvik, og dette ble også håndtert ulikt.

- Vi ser at det i intervjuene var lettere for både ledere og ansatte å være samstemte om hva som ikke er et avvik, enn å definere hva som faktisk er det. Slik usikkerhet og uklarhet i forståelse av hva som utgjør et avvik, kan resultere i ulik praksis om hva og hvor mye som blir registrert som avvik, sier Fredwall.

Noen melder aldri avvik

For forskerne fant betydelige variasjoner i hvor ofte de ansatte som de intervjuet, oppga at de skrev avvik.

– Noen av de ansatte sa at de skrev avvik ukentlig. Andre én eller flere ganger i måneden. Men vi intervjuet også ansatte som sa at de aldri hadde meldt inn avvik, selv om de hadde vært i jobben i mange år, forteller Fredwall.

Basert på intervjuene med lederne og de ansatte i sykehjem og hjemmetjenestene fant forskerne sju hovedgrunner som ble brukt for ikke å melde inn avvik. I korthet handler de om:

1. usikkerhet om hva et avvik er
2. mangelfull opplæring i rapportering og avvikshåndtering
3. komplisert meldesystem
4. manglende eller utilstrekkelig oppfølging fra nærmeste leder etter avviksrapportering
5. mangel på tid
6. ubehag med å melde avvik på hendelser som involverer kolleger
7.  manglende tro på kvalitetsforbedring, økt pasientsikkerhet og/eller læring.

Arbeidet er gjort av forskergruppe ved de fem sentrene for omsorgsforskning (SOF) i perioden mars 2024 til juni 2025. Professor Rose Mari Olsen (SOF, midt) har ledet prosjektarbeidet, og sammen med henne har førsteamanuensis Nina Beate Andfossen (SOF, øst), professor Siri Andreassen Devik (SOF, midt), professor Terje Emil Fredwall (SOF, sør), professor Oddvar Førland (SOF, vest), forsker Trude Anita Hartviksen (SOF, nord) og førsteamanuensis Jill-Marit Moholt (SOF, nord) deltatt i forskergruppa.

Rapporten er en videreføring av tre tidligere studier som er gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet:

• Kapasitet- og kvalitetsutfordringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
• Ufullstendig helse- og omsorgshjelp og kompetansebehov i sykehjem
• Ledelse, pasientsikkerhetskultur og utelatt helse- og omsorgshjelp i sykehjem