Frivillig arbeid i omsorgstjenestene: Forekomst, former, samhandling med ansatte og potensial for fremtiden.

Prosjektsammendrag

Frivilligprosjektet ble gjennomført i perioden 2013-2018. Overordnet mål for prosjektet var å skaffe til veie kunnskap om frivillig, ubetalt innsats i de kommunale omsorgstjenestene i Norge, med fokus på forekomst, former, samarbeid og potensial for framtiden. Vi studerte også uformell omsorg til personer utenfor eget hushold/familie og til nære familiemedlemmer.

Metode:

Vi samlet i 2014 inn nasjonalt representative befolkningsdata om frivillig arbeid i omsorgssektoren. I 2015 gjennomførte vi en kartlegging av frivillige aktiviteter i sykehjem og hjemmetjeneste i et representativt utvalg av 50 kommuner, og i 2016 gjorde vi kvalitative intervjuer med 24 personer involvert i koordinering av frivillige aktiviteter i sykehjem og hjemmebaserte tjenester. I en kvalitativ studie av uformell omsorg ble det over flere år samlet data om ni eldre tjenestemottakere, med fokus på samspillet mellom pårørende og personale i de kommunale omsorgstjenestene.

Resultater:

Befolkningsstudien viste at det i 2014 var kun 4,4 prosent av befolkningen som gjorde frivillig innsats på omsorgsfeltet. I tillegg ga 20,1 prosent hjelp eller omsorg til familie eller venner med spesielle omsorgsbehov. Omregnet til årsverk tilsvarer dette 8 500 frivillige årsverk og 153 000 årsverk fra uformelle omsorgsgivere. Kvinner er mer tilbøyelige til å bidra i omsorgsarbeid enn menn, og deltakelse i frivillig omsorgsarbeid er vanligst blant de eldste.  

Kommuneundersøkelsen viste at 83 prosent av enhetene hadde én eller flere aktiviteter med frivillig innsats. 79 prosent hadde kulturelle eller sosiale aktiviteter, 29 prosent trim eller fysiske aktiviteter, 27 prosent praktisk hjelp/transport, mens en mindre andel hadde andre aktiviteter. I timer utgjorde kulturelle og sosiale aktiviteter tre-fjerdedeler av de frivillige aktivitetene. Frivillige aktiviteter var mer utbredt i sykehjem enn i hjemmetjenesten; blant sykehjemmene var det kun 7 prosent som oppgav at de ikke hadde noen frivillige aktiviteter, mens tallet var 30 prosent i hjemmetjenesten.  

Intervjuer med representanter fra frivillige organisasjoner og kommunale omsorgstjenester viste at  god utnyttelse av frivillige svekkes av samordningsutfordringer mellom frivillige og fagfolk. Omsorgstjenestene formulerte ofte praktiske og faglige premisser for frivillige aktiviteter, og de ønsket oversikt over de frivilliges bidrag, oppmøtetid, kompetanse og egnethet. Noen aktiviteter krevde samordning, og friksjoner oppstod som følge av uklare arbeidsdelinger, merarbeid for ansatte eller dårlig kommunikasjon mellom ansatte og frivillige. Avklaring av forventinger ble ansett som viktig for å beholde frivillige.

Vi fant også at selv om kontaktinformasjon til nærmeste pårørende var nedtegnet, forelå det i liten grad rutiner for kontakt og samarbeid med pårørende, med mindre de selv eller hjelpemottakeren tok initiativet til dette, eller den hjelpetrengende manglet samtykkekompetanse. Lovverket har som intensjon å verne hjelpemottakernes autonomi og selvbestemmelse og beskytte familien mot ansvar. Men disse skrankene kunne resultere i at kontakten mellom tjenestene og hjelpemottakeren først ble etablert når et problem hadde oppstått. Gode samarbeidsrelasjoner oppsto oftere når partene hadde kjennskap og tillit til hverandre. Studien viste at ansatte på generelt grunnlag ønsket mer kontakt med pårørende, uten at det betydde at de ønsket at pårørende skulle ta på seg flere praktiske hjelpeoppgaver. Uformelle hjelpere ønsket på generelt grunnlag mer informasjon, både om tjenestetilbudet, men også om observasjoner og vurderinger fra ansatte. 

Publikasjoner

Andfossen, N. B. (2020) Co-production between long-term care units and voluntary organisations in Norwegian municipalities: a theoretical discussion and empirical analysis. Primary Health Care Research and Development 2020 (1463-4236) Vol. 21, DOI: https://doi.org/10.1017/S1463423620000341

Skinner, M. S., Lorentzen, H., Tingvold, L., Sortland, O. E., Andfossen, N. B. & Jegermalm, M. (2020). Volunteers and informal carers’ contributions and collaboration with staff in Norwegian long-term care. Journal of Aging and Social Policy, 1-26. DOI: https://doi.org/10.1080/08959420.2020.1745988

Sortland, O. (2020).Fordeling av gaver og oppgaver. En praxeologisk studie av hjelpe- og utvekslingspraksiser mellom eldre med hjelpebehov, familien og ansatte i kommunal eldreomsorg(PhD), Universitetet i Bergen, Bergen.  

Andfossen, N. B. (2019). Ulike typer frivillige i omsorgstjenestene – samstemt innsats eller mangfold til besvær? Tidsskrift for velferdsforskning, 22(1), 25-42. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2019-01-02

Lorentzen, H. & Skinner, M. S. (2019). Frivillige i omsorgssektoren – muligheter og barrierer. Tidsskrift for velferdsforskning, 22(1), 4-24. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2019-01-01

Tingvold, L. & Skinner, M. S. (2019). Challenges in the coordination of voluntary activities in long-term care services. International Journal of Care and Caring, 3(3), 339-358. DOI: https://doi.org/10.1332/239788219X15473078841850

Jegermalm, M., Hermansen, J. & Fladmoe, A. (2018). Beyond voluntary organizations and the welfare state: Patterns of informal helping in the Scandinavian countries.I:L. S. Henriksen, K. Strømsnes & L. Svedberg (red.),Civic engagement in Scandinavia: Volunteering, Informal Help and Giving in Denmark, Norway and Sweden(s. 95-11). Cham: Springer.

Lorentzen, H. & Tingvold, L. (2018). Frivillig innsats: Hindre i omsorgssektoren. Tidsskrift for omsorgsforskning, 4(2), 120-131. DOI: https://doi.org/10.18261/ISSN.2387-5984-2018-02-08

Skinner, M. S. (2018). Frivillige aktiviteter i omsorgstjenestene: Omfang, typer og organisering. Tidsskrift for omsorgsforskning, 4(2), 184-185. DOI: https://doi.org/10.18261/ISSN.2387-5984-2018-02-16

Skinner, M. S., Sogstad, M. K. R. & Tingvold, L. (2018). Voluntary Work in the Norwegian long-term Care Sector: Complementing or substituting formal Services? European Journal of Social Work, 22(6), 999-1011. DOI: https://doi.org/10.1080/13691457.2018.1462767

Tingvold, L. & Olsvold, N. (2018). Not just "sweet old ladies" - Challenges in voluntary work in the municipal long-term care services. Nordic Journal of Social Research, 9, 31-47. DOI: http://dx.doi.org/10.7577/njsr.2174

Andfossen, N. B. (2016). The potential for collaborative innovation between public services and volunteers in the long-term care sector.The Innovation Journal: The Public Sector Innovation Journal, 21(3), 1-21.

Andfossen, N. B. & Skinner, M. S. (2016). Frivillig innsats i omsorgssektoren.Tidsskrift for omsorgsforskning, 2(1), 59. 

Kontaktperson:

Marianne Sundlisæter Skinner, Førsteamanuensis
Senter for omsorgsforskning, øst
Telefon: 61135430
E-post: marianne.skinner@ntnu.no

Finansiering:

Norges Forskningsråd

Referansegruppe:

Bjørg Dale, Professor, Senter for omsorgsforskning, sør
Torunn Hamran, Professor, Senter for omsorgsforskning, nord
Ingela Enmarker, Professor, Senter for omsorgsforskning, midt
Frode Fadnes Jacobsen, Professor, Senter for omsorgsforskning, vest
Aud Obstfelder, Professor, Senter for omsorgsforskning, øst