Tinn kommune har ansvaret, men pensjonister skal nå hjelpe til

Turistene står i kø for å besøke Tinn, og i rørgatene høres lyden av kraft-inntekter. Det hjelper lite for helse- og omsorgstjenestene, når det er knapt med arbeidssøkere.

Av Bjørn Kvaal

Fra kontoret sitt kan kommunalsjef Gry Anja Gundersborg se på turistene som skal til Vemork for å høre krigs- og industrihistorie. Andre gjøre seg klare til Gaustatoppen, eller å se på ett av verdens to sol-speil (det andre er i Italia).

Penger i rør

De tilreisende gir gode inntekter til kommunen og arbeid til mange tinndøler. Det samme gjør det å være landets tredje største vannkraft-produsent. Likevel er det et problem.

– Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger, ifølge kommunaldirektøren. Beliggenheten gjør at det er lite arbeidspendling fra nabokommunene. Vi får også få søkere til stillinger vi lyser ut.

Det sier Gundersborg, kommunalsjef for levekår i Tinn på åttende året.

Færre unge, flere eldre

Kommunen helt nord i Telemark fylke har 5500 innbyggere. 500 av dem jobber i helse- og omsorgstjenestene. Utfordringene står i kø. Antall barn og unge går ned, men behovet for oppfølging i denne aldersgruppen øker. Og antall personer over 80 år er snart dobbelt høyt som landsgjennomsnittet.

For å møte omstilling og fordi planverk for helse- og omsorgstjenestene gikk ut i 2025, søkte Tinn kommune råd. De inviterte tre leverandører om de ville lede en medvirkningsprosess. Målet var å engasjere fleste mulig for å få innspill til planverket for de kommende årene. De vil også øke forståelsen hos tinndøler om omstillingen som de allerede er i gang med, og som ikke kommer til å avta med det første. Ordfører ønsket også bred politisk deltakelse.

Valgte ut hva som er viktigst

Senter for omsorgsforskning vant konkurransen. Per Gunnar Disch ved Senter for omsorgsforskning, sør ledet to medvirkningsdager. Den første var et kunnskapsseminar hvor Disch og Halvard Vike fra Universitetet i Sørøst-Norge gikk gjennom nasjonale omsorgspolitiske utviklingstrekk, forventninger og utfordringer og velferdsstatens grenser.

Det var 92 deltakere fra kommunens ansatte på tvers av fagområder, råd og utvalg og formannskapet. Lag og foreninger og utvalgte deler av privat næringsliv var invitert. Blant de som deltok var pensjonistforbund, Hørselforbundet,  Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag, bygdekvinnelag og en velforening, og en representant for næringslivet.

Den andre dagen var et arbeidsseminar med de samme deltakerne, som da hadde fått et felles rammeverk. Da kom 72 personer. De jobbet i grupper. Tema var hva som bør være innsatsområder i tiden fremover. 

Disch lagde deretter en rapport som oppsummerte meningene, og som han også har presentert undere en samling på Rjukan. Poengene herfra skal de ansatte jobbe med i høst, når en ny plan skal legges fram for kommunestyret.

Lions tar spaden fatt

– Kan et nytt planverk for helse- og omsorgstjenestene løse bemanningsproblemet i Tinn?

– Nei, poenget med en ny plan er å peke på utfordringene. Vi må få felles forståelse av situasjonen og omstillingene som vi er i gang med og som må fortsette, sier Gundersborg.

Tinn kommune satser allerede på ekstra lønn for enkelte yrkesgrupper og støtte til utdanning og etter-og videreutdanning. De ser på arbeidstidsordninger og hvordan de organisere arbeidet. Frivillige blir invitert inn til å bidra. For eksempel har Lions allerede påtatt seg å strø gangveger enkelte steder, når kommunene leverer sand. Pensjonistforbundet har påtatt seg å plane og holde ved like en sansehage mot at kommunen leverer planter og blomster. Dette som noen små, men synlig bidrag som viser situasjonen Tinn kommune er i.

– Tilbakemeldingene fra de to dagene hvor vi ville ha innspill til ny plan, er gode. Folk kom til orde og ble lyttet til. Jeg mener vi fikk til reell medvirkning, sier Gundersborg, som er vernepleier og har en master i helse- og sosialfag.

– Enklere å bidra i forskning

Tinn kommune er én av landets cirka 45 omsorgsforskningskommuner, organisert av Senter for omsorgsforskning (SOF). Gundersborg mener det gjør det enda lettere å kontakte SOF om råd og veiledning. Det åpner også dører for samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, og forskning. Blant annet har de gjennomført i et prosjekt i utdanning av forbedringsagenter med følgeforskning av Margrete Briseid.