Nytt spesialnummer: Kunst kan hjelpe oss å forstå sykdom og omsorg

Av Bjørn Kvaal

– Kunst og estetikk kan være en hjelp og en støtte for pasienter, brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester og ansatte. Det kan blant annet skje ved at vi får nye perspektiver eller at vi finner nye måter å uttrykke oss på som kan innebære en bearbeiding av erfaringer. Kunsten kan slik åpne for andre mulighetsrom.

Det sier professorene Oddgeir Synnes ved VID vitenskapelige høgskole og Hilde Bondevik ved Universitetet i Oslo. De har vært gjesteredaktører for et spesialnummer av Tidsskrift for omsorgsforskning. Her undersøkes om kunst og sanseinntrykk kan gi nye og viktige erfaringer i helse og omsorg.

Kan være i konflikt

Men er ikke kunst og vitenskap veldig forskjellige?
– Jo, sier redaktør Oddvar Førland i Tidsskrift for omsorgsforskning. – Kunst og vitenskap kan noen ganger være i konflikt (Se artikkel), men de kan også utfylle hverandre og gi oss ny innsikt. De har ulike styrker og bruksområder.

Synnes og Bondevik mener interessen for kunst og estetikk i helse og omsorg øker.


– Før var sykdom ofte tabu og privat, men nå er det blitt mer synlig i samfunnet. Flere ønsker å snakke mer åpent om egen helse og erfaringer. Da kan kunst og estetikk gi oss nye måter å forstå og bearbeide sykdom og omsorgsbehov på, sier de.

Kan gi sykdom nytt språk

Kunst kan romme menneskelige erfaringer som medisinen ikke alltid fanger opp. Kunstnere tar også opp temaer som sykdom og omsorg mer enn før.


– Kunstneriske uttrykk er ikke bare for profesjonelle kunstnere. Pasienter og brukere kan også bruke kunst for å uttrykke seg, dele erfaringer og delta i skapende fellesskap, understreker forskerne.

– Blir pasienter friske av kunst?


– Det er et sammensatt og komplekst spørsmål som det ikke er lett å gi et entydig svar på. Å måle effekt av kunst og kunstneriske praksiser er krevende, men det er en økende interesse for å forsøke å kartlegge kunstens mangefasetterte betydning. Innen musikk og helse er det gjort mye forskning som viser at musikk kan ha en terapeutisk effekt. En rapport  fra WHO som har gått gjennom et stort antall studier på området har også vist at kunst kan ha positive effekter, blant annet i møte med mental helse og kronisk sykdom. Forskning viser altså at kunst kan ha en viktig rolle å spille, men kunstneriske praksiser og skapende fellesskap er ikke noe som er lett å operasjonalisere og gjøre målbart, så mye av forskningen er kvalitativ og kontekstuell. Dette ser vi blant annet i nyere forskning som undersøker hvordan lesing, skriving, drama og kunsthåndverk kan utvide omsorgspraksiser, sier Synnes og Bondevik.

Sterke, viktige tekster

De har jobbet med kreativ skriving sammen med unge voksne med psykiske lidelser og kreftpasienter.


– Vi ble overrasket over hvor sterke tekstene var, og hvor viktige de ble  for deltakerne, sier de. – Forskningen vår (1, 2) viser at dette kan være viktige eksistensielle omsorgstilbud hvor deltakerne får muligheter til å finne en stemme, bearbeide erfaringer og finne nye ressurser.

 – Hva kan et temanummer om kunst og omsorg bidra til?


– Vi håper det kan åpne for nye tanker om hva kunst og estetikk kan bidra med, og hvordan vi tenker og snakker om sykdom og helse. Kanskje kan det også inspirere til nye praksiser. Vi håper en leder eller en ansatt i helsevesenet kan bli inspirert til å prøve ut noe av det temanummeret tar opp i eget praksisfelt, sier Bondevik og Synnes.