Samle
Omsorgsbiblioteket på ny plattform
2022 har vært preget av at Helsebiblioteket, hvor Omsorgsbiblioteket holder hus, flyttet alt innhold over til et nytt publiseringssystem. Det har skaffet oss litt hodebry, litt arbeid og publiseringsstopp i en lang periode, men nu går alt så meget bedre.
Av Morten Sangvik
Enklere fra baksiden
Omsorgsbiblioteket er lett å kjenne igjen på den nye plattformen. Du finner de samme emnene og oppsummeringene av kunnskap, du finner det samme arkivet med tusenvis av dokumenter og du finner de samme korte aktueltsakene som leder deg til relevante artikler om et emne.
Den største forskjellen på gammelt og nytt publiseringssystem er at det er enklere for oss å gjøre ting selv, fra baksiden. Vi kan opprette menypunkter, publisere nyheter, lage bokser og knapper enklere enn tidligere og uten at vi trenger så mye hjelp fra utviklerne i Helsebiblioteket.
Skeive eldre
Besøkstallene ser ikke ut til å ha blitt nevneverdig preget av utfordringene i kulissene. Statistikken viser at det er aktueltsakene som har flest lesere, mens pasientsikkerhet, brukermedvirkning og hverdagsrehabilitering er de mest leste emnesidene.
Emner som har tilkommet i 2022 er «Skeive eldre» som Monica Dybdahl Jakobsen og Martin Sollund Krane har jobbet med, «Utviklingshemming» som Sølvi Linde har skrevet om, og «Implementering» som Ann Mari Gransjøen har studert. De nye oppsummeringene av kunnskap som er publisert i Omsorgsbiblioteket har også fått et lite layoutløft i året som har gått.
Korte forskningsomtaler
Fra 2022 av finner du også «Korte forskningsomtaler» i Omsorgsbiblioteket. Foreløpig kan du lese kort og presist om «Tavle- og klyngemøter i helsetjenesten», «Fellestrekk for virksomme tiltak mot ensomhet blant eldre», og «Tiltak for å forebygge ensomhet blant eldre».
Sitatet fra Kåre Willoch
Og bare for ordens skyld; det var ikke Kåre Willoch som sa at «nu går alt så meget bedre». Sitatet stammer fra et underholdningsprogram i NRK der de tilla Willoch sitatet, som siden har blitt hans mest berømte, men som han altså aldri har sagt.
Oppsummering av kunnskap i Omsorgsbiblioteket i 2022
Omsorgsbiblioteket er et nasjonalt elektronisk bibliotek som samler, oppsummerer og tilgjengeliggjør forskning, utviklingsarbeid og andre kunnskapsbidrag om helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Biblioteket har fått sitt mandat av Helse- og omsorgsdepartementet og driftes av Senter for omsorgsforskning. Alle oppsummeringene blir fagfellevurdert og gjennomgår en redaksjonell vurdering før publisering.
Av Terje Emil Fredwall
I 2022 ble disse kunnskapsoppsummeringene og forskningsomtalene utgitt i Omsorgsbiblioteket:
Implementering av retningslinjer og veiledere: En oppsummering av kunnskap
Ann-Mari Gransjøen ved Senter for omsorgsforskning, øst har oppsummert kunnskap om hvordan retningslinjer og veiledere kan implementeres i helse- og omsorgstjenestene i kommunen. I oppsummeringen, som bygger på en gjennomgang av 33 forsknings- og utviklingsarbeider, fant hun at litteraturen peker på viktigheten av å ha implementeringsmetoder som veksler mellom undervisning, møter, verksteder og samlinger. Hun fant også at i Norden er det mest passive metoder som benyttes i implementeringsprosessen, slik som publisering på nett og sending i post. Ifølge litteraturgjennomgangen ble det identifisert en rekke forhold som kan hemme at retningslinjer og veiledere blir tatt i bruk. Det pekes blant annet på: manglende lokal motivasjon; manglede ressurser; profesjonelles opplevelse av at dokumentenes utvikler ikke kjenner den kliniske hverdagen; lokalt press fra flere hold; retningslinjer og veiledere oppleves som uklare; innsatsen som gjøres for å iverksette dem, oppleves som større enn gevinsten; kunnskapsgrunnlaget for dokumentet oppleves ikke som relevant for praksis. Les oppsummeringen her.
Beslutningsstøtte for personer med utviklingshemming: En oppsummering av kunnskap
Sølvi Linde ved Høgskulen på Vestlandet har skrevet en kunnskapsoppsummering om beslutningsstøtte for personer med utviklingshemming. Oppsummeringen, som omfatter 158 forsknings- og utviklingsarbeider, viser at for å kunne fremme beslutningsstøtte, må noen spesifikke forhold i omsorgsmiljøet være til stede. Disse identifiseres til å være trygghet, forutsigbarhet, godt kjennskap, gode relasjoner og kompetanse hos tjenesteyterne. Tjenesteyterne må ifølge den inkluderte litteraturen ha kunnskap om utfordringene den enkelte personen med utviklingshemming har, og de må ha kunnskap om menneskerettigheter, alternative kommunikasjonsmetoder og systemet som gjør det mulig å realisere beslutningene. De må dessuten kunne analysere og vurdere hvilke hensyn som står på spill i en konkret situasjon. Kunnskapsgjennomgangen indikerer at personer med utviklingshemming erfarer at de ofte får støtte til å ta hverdagslige valg. De får imidlertid mindre støtte og har færre valgmuligheter dersom beslutningene gjelder utdanning, sysselsetting, hvor de skal bo og med hvem de skal bo. Linde fant også at tjenestetilbud som er preget av standardiserte løsninger, begrenser den enkeltes handlefrihet i hverdagen. Les oppsummeringen her.
Oppgaveglidning i omsorgstjenestene: En hurtigoversikt over forskningslitteratur
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Siri Andreassen Devik og Rose Mari Olsen ved Senter for omsorgsforskning, midt skrevet en hurtigoversikt om oppgaveglidning mellom sykepleiere og andre helsearbeidere i omsorgstjenestene. Oppsummeringen, som inkluderer 61 publikasjoner, viser blant annet at vertikal oppgaveglidning – enten fra leger til sykepleiere eller fra sykepleiere til andre pleiere med lavere utdanning – er vanlig både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt er det særlig oppmerksomhet på oppgaveglidningen fra leger til sykepleiere med spesialistutdanning, mens denne oppgaveglidningen i mindre grad er etablert i Norge og Skandinavia. Oppgaveglidningen fra sykepleiere til andre pleiere, med eller uten fagutdanning, skjer i utstrakt grad både nasjonalt og internasjonalt. Devik og Olsen fant videre at oppgavene som overføres, er både medisinskfaglige og pleiefaglige og av mer eller mindre teknisk art. Den vertikale oppgaveglidningen i norske omsorgstjenester er lite formalisert og beskrives som en umiddelbar respons på manglende kompetanse (særlig sykepleiekompetanse). Den horisontale glidningen – slik som ansettelse av vernepleiere i sykehjemsavdelinger – blir satt i sammenheng med behovet for spesialisering og har et mer langsiktig perspektiv: den skal styrke tjenestens kvalitet og samhandling, og den skal tilrettelegge for at ansatte får brukt sin kompetanse best mulig. I oppsummeringen identifiseres og analyseres også erfaringene med oppgavedeling. Les oppsummeringen her.
Skeive eldre og helse- og omsorgstjenester: Oppsummering av kunnskap
Skeiv er et samlebegrep som brukes om personer som bryter med forventninger til kjønn/og eller seksualitet. Gruppen inkluderer blant annet lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, der bokstavforkortelser som LGBT, LGBTI, LGBTIQ og LGBT+ også blir brukt. I Omsorgsbiblioteket ble det i 2022 opprettet et emneområde for å presentere relevante forsknings- og utviklingsarbeider om temaet skeive eldre. Det finnes lite kunnskap om skeive eldre i norske helse- og omsorgstjenester, men internasjonale studier indikerer at skeive opplever tjenestene som lite inkluderende. I en forskningssammenfatning har Monika Dybdahl Jakobsen og Martin Sollund Krane fra Senter for omsorgsforskning, nord oppsummert forskning om inkluderende tjenester til eldre LGBT-personer. De identifiserer her blant annet hvilke former for kunnskap, holdninger og ferdigheter som er viktige for å få til bedre og mer inkluderende helse- og omsorgstjenester til eldre LGBT-personer. Emnesiden om skeive eldre vil bli jevnlig oppdatert med andre forskningssammenfatninger. Se emnesiden og les forskningssammenfatningen her
Tre forskningsomtaler
Nytt av året er at Omsorgsbiblioteket også inkluderer korte forskningsomtaler. I 2022 ble det publisert tre slike forskningsomtaler, alle som et resultat av et samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet, Senter for omsorgsforskning, vest og Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest:
Tavle og klyngemøter i helsetjenesten: Forskningsomtale
Forfattere: Oddvar Førland og Marianne Nesbjørg Tvedt
Fellestrekk for virksomme tiltak mot ensomhet blant eldre
Forfattere: Oddvar Førland og Kristin Thuve Dahm
Tiltak for å forebygge ensomhet blant eldre
Forfattere: Kristin Thuve Dahm og Oddvar Førland
Skeive eldre
Et av emnene som har blitt behandlet i Omsorgsbiblioteket i 2022 er «Skeive eldre». Skeiv er et samlebegrep som brukes om personer som bryter med forventninger til kjønn og/eller seksualitet. Gruppen inkluderer blant annet lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
Av Monika Dybdahl Jakobsen
Klikk her for å komme til Omsorgsbiblioteket.
Forventninger til kjønn
Ifølge forskning blir skeive eldre som kommer i kontakt med helse- og omsorgstjenestene møtt med en forventning om at de er heteroseksuelle, og de blir møtt med spesielle forventninger til kjønn. Noen skeive eldre opplever også negative holdninger og diskriminering, og en del opplever at deres partnere ikke blir anerkjent av tjenesteytere.
Noen transpersoner har også negative erfaringer fra tidligere møter med helsetjenestene. Blant annet har transpersoner opplevd å måtte svare på nærgående spørsmål i forbindelse med eventuell kjønnsbekreftende behandling. Negative holdninger, diskriminering og tidligere negative erfaringer med tjenester kan bidra til at skeive eldre utsetter eller avbryter bruk av helse- og omsorgstjenester, noe som kan ha negative helsekonsekvenser.
Mangelfull kunnskap
Forskning tyder på at personell innen helse- og omsorgstjenestene har lite kunnskap om seksuell orientering og kjønnsidentitet, og især er kunnskapen om eldre skeive mangelfull. Derfor opprettet vi i 2022 en emneside i Omsorgsbiblioteket om skeive eldre. Målet med emnesiden er å oppsummere og tilgjengeliggjøre kunnskap om skeive eldre og om hvordan helse- og omsorgspersonell kan møte denne gruppen på en god og inkluderende måte.
Skeive i Omsorgsbiblioteket
I Omsorgsbiblioteket vil du blant annet finne en sammenfatning av forskning som sier litt om hvilken kompetanse som kreves for at skeive eldre skal kunne inkluderes i helse- og omsorgstjenestene på en god måte. I tillegg vil du finne korte aktueltsaker. En av aktueltsakene viser til en video som sier litt om hva skeive eldre støter på av utfordringer, en annen tar deg til en artikkel om hvordan skeive eldre skjuler identiteten sin på sykehjemmet. En tredje aktueltsak tipser om en podkast med Silje Naustvik og Lill Sverresdatter Larsen. I Podkasten snakker de om hvordan de som sykepleiere kan skape rammer for likeverdige møter i eldreomsorgen.