Dette er viktig for hjemmeboende eldre

Ett av Bo trygt hjemme-reformens satsingsområder er «Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger». Vi har snakket om dette med Siv Fladsrud Magnussen og Siri Andreassen Devik. Sammen med Karen Marie Øvern har de skrevet en oppsummering av kunnskap om hva de eldre selv mener er viktig for at de skal kunne bo trygt og godt i sine egne hjem.

Klikk her for å lese oppsummeringen.

Innrettet mot den enkeltes behov

– Studiene vi har analysert viser at noe av det viktigste, ifølge de eldre selv, er å vite at tjenestene er der når de trenger det. En av studiene viser at forebyggende hjemmebesøk kan gi en slik trygghet. Gevinstene handlet om at tilbudet var innrettet mot den enkeltes behov, og at man fikk en kontaktperson som jevnlig kom på besøk over tid. Flere av studiene viser at det å bli møtt av helsepersonell som kjenner en og anerkjenner en som person, samt gir uttrykk for å være tilgjengelige ved behov, var en stor kilde til trygghet hos de eldre. Også pårørende har en sentral rolle når det gjelder eldres trygghetsfølelse. Flere eldre fortalte at selv om de fikk offentlige tjenester flere ganger om dagen ville de ikke klart seg hjemme om det ikke hadde vært for naboen som måkte snø og hentet avisa, pårørende som handlet, vasket, ofte kom på besøk og som de visste at ville stille opp. Viktigst av alt er kanskje at tjenester og tilrettelegging, inkludert teknologi, skjer i samarbeid med den eldre selv og dennes pårørende, og at de eldre møtes med respekt og av personell som ser den enkeltes behov, forteller de to forskerne.

Altså viser oppsummeringen av kunnskap at trygghet vokser frem og påvirkes av komplekse sammenhenger og krever betydelig innsats, koordinering, kompetanse og samarbeid mellom mange og svært forskjellige aktører.

Siv Fladsrud Magnussen er førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning på NTNU. Siri Andreasen Devik er førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning på Nord universitet. De svarer dette da vi spør hva som oftest står i veien for en lang og god alderdom i eget hjem. Hvilke er de største hindrene?

Ensomhet og demens

– Det kommer an på hvilke helseutfordringer som oppstår og hvilket nettverk den eldre har rundt seg. Studiene viser at de som bor alene er særlig utsatt. Noen eldre opplevde at tryggheten i hjemmet ble brutt hvis for eksempel ektefellen falt bort, eller sykdom eller funksjonssvikt inntraff. Ved slike hendelser fant noen eldre større trygghet i en tilpasset kommunal omsorgsbolig. Mange av de eldre som fortalte om trivsel og trygghet i egen bolig hadde det til felles at de opplevde seg ivaretatt av både pårørende og gjennom de tjenestene de fikk av kommunen. Vi vet at mange eldre i dag opplever ensomhet, og dette kan være et stort hinder for en god alderdom i eget hjem. Økende forekomst av demens kan også bli en stor utfordring. Tjenestetildeling er i dag i stor grad innrettet etter fysisk svikt. Eldre med demens kan være fysisk relativt spreke, og med det stå i fare for å få mindre hjelp enn det de faktisk har behov for, sier Magnussen og Devik.

Vi lurer på om det finnes det noen lavt hengende frukter. Hva forskerne tenker er det første vi må gjøre for at flere skal kunne bo hjemme lenger.

Forebyggende hjemmebesøk

– Eldre er en heterogen gruppe med ulike behov og ressurser, men behovet for å bli sett og hørt er felles. Vi tenker derfor at det å ta på alvor de eldres eget perspektiv og investere i å skape trygge relasjoner med de eldre selv og deres familier fra første stund de møter tjenesten er kjempeviktig. Det er hertil fristende å trekke frem forebyggende hjemmebesøk som en lavt hengende frukt. Med forebyggende hjemmebesøk som gjentas jevnlig kan man identifisere behov for endringer i boligen, redusere risiko for ulykker og opprette en et ansikt på tjenesten. Som allerede nevnt, skaper det trygghet for mange eldre å vite at det finnes hjelp og støtte den dagen det trengs forteller forskerne.

Det har vært sagt og skrevet mye om den såkalte eldrebølgen. I 2040 vil det være dobbelt så mange åttiåringer i Norge som i dag. Hvilke endringer ser Magnussen og Devik for seg i framtiden?

– Selv om de fleste eldre er friske, er det like fullt slik at de fleste som trenger tjenester i hjemmet er eldre. I tillegg til en økning i antall eldre vil det også ifølge FHI bli en fordobling, altså rundt 200 000 mennesker med demens om tjue år. Dette vil utfordre både tjenester og pårørende. Behovet for familieomsorg og omsorgsbyrden til pårørende vil øke, og tjenesten vil utfordres på samarbeidet og tilretteleggingen som kreves. Implementeringen av velferdsteknologi har trolig kommet langt om tjue år, men betingelser for god helse- og omsorgshjelp vil fortsatt være at vi har en tilstrekkelig og kompetent arbeidsstokk i hjemmetjenesten. Fagkompetanse vil bli etterspurt, men den må inkludere relasjonskompetanse. Vi vil nok også se flere spreke åttiåringer i framtida, som trenger sosiale arenaer og muligheter til meningsfulle aktiviteter, og som selv vil være med på å utvikle slike muligheter. Forhåpentligvis er vi da kommet et stykke lenger i å gi rom for fellesskapsløsninger.

Saken du nettopp har lest har handlet om hva de eldre selv mener er viktig for at de skal kunne bo trygt og godt i sine egne hjem. Klikk her dersom du vil lese hva helsepersonellet mener om det samme.