Trygg i eget hjem?

Trude Hartviksen er tilknyttet både Senter for omsorgsforskning og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Hun jobber som enhetsleder for forskning, utvikling og innovasjon i Vestvågøy kommune. Sammen med Monika Dybdahl og Nina Beate Andfossen har Trude Hartviksen skrevet en oppsummering av kunnskap om hvilke forhold som i følge helsepersonell er viktige for å sikre trygge kommunale hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester. Vi har snakket med henne om funnene og utfordringene knyttet til dem.

Klikk her for å lese oppsummeringen.

Utopiske forhåpninger?

Noe som legges vekt på i oppsummeringen av kunnskap er at det vil kreve store endinger og omfattende kompetanseheving dersom en skal lykkes med trygge og gode hjemmetjenester. Er forhåpningene utopiske? Er det sånn at vi egentlig må senke forventingene?

– Et av de inkluderte studiene viser oss hvordan det er behov for flere ansatte i personalgrupper med lav kompetanse enn i personalgrupper med høy kompetanse. Dette tenker jeg er en god beskrivelse av hvordan styrking av kompetansen vil være et godt virkemiddel når vi fremover får flere eldre og færre yrkesaktive. I dette virkelighetsbildet er det en økning av kvantiteten på tjenestene som er utopisk, ikke å øke kvaliteten på tjenestene, svarer Hartviksen.

Hundre prosent

Et tiltak som foreslås i oppsummeringen av kunnskap er heltidsstillinger. Dette er det politisk ganske stor enighet om, men hva skal til for å lykkes? Hva ønsker helsepersonellet selv? Er det sånn at helsepersonell som jobber deltid, helst vil jobbe heltid?

– Her er det nok stor variasjon blant deltidspersonell. Noen er det av eget ønske, mens andre er det fordi kommunen ikke har flere heltidsstillinger å tilby på den enkeltes arbeidsplass. Jeg nevnte tidligere potensialet som er uforløst i tverrfaglighet, og det er også et potensiale som ligger i å utvikle turnusordninger som tilrettelegger for flere heltidsstillinger. Her finnes det flere gode eksempler på kommuner som ikke tilbyr små prosentstillinger på en enkelt avdeling, men som ved å tenke i et mer helhetlig perspektiv kan tilby hundre prosent stilling.

Risiko for pasientsikkerhet

Mangel på penger og mangel på folk har nesten blitt grunntonen i norsk helsevesen. Hartviksen og de andre forfatterne løfter dette fram som en risiko for pasientsikkerheten.

– Flere av de inkluderte studiene løfter frem elementer ved dagens hjemmebaserte tjenester som gir økt risiko for pasientsikkerheten. Kunnskapen denne oppsummeringen gir oss er at det viktigste vi kan gjøre i denne sammenhengen er å organisere de hjemmebaserte tjenestene slik at vi tilrettelegger for personsentrert arbeid i tverrfaglige team, at vi jobber strukturert og kontinuerlig med kompetanseheving på alle nivå, og at vi ikke bare omfordeler oppgavene, men også ressursene, fra institusjonsomsorg og til hjemmebaserte tjenester. Risiko for pasientsikkerhet oppstår når vi har for lav kompetanse på jobb i de hjemmebaserte tjenestene, når stor utskiftning i personalgruppa fører til manglende kontinuitet, og når det ikke prioriteres tid til ferdighetstrening og faglig oppdatering for de ansatte, forklarer Trude Hartviksen.

Slik klarte vi det

Vi tar med Hartviksen på et tankeeksperiment. Dersom du ser for deg at året er 2040. Vi er dobbelt så mange åttiåringer, men vi fikk faktisk til dette med trygge og gode hjemmebaserte tjenester. Hva var det vi gjorde? Hvilke ting vil du trekke fram som var de aller viktigste suksesskriteriene?

– Jeg var tilstede på debatt på Arendalsuka hvor nettopp denne problemstillingen ble løftet. Der ble det blant annet foreslått at årsaken til at vi lyktes var at vi hadde samorganisert primær- og spesialisthelsetjenesten. Det tenker jeg ikke er noen dum ide, hvor jeg er sikker på at både nye muligheter og ressurser ville bli utløst. Jeg mener likevel at noe av det viktigste vi gjør fremover er å tydeliggjøre vårt eget ansvar for vårt eget liv som innbygger, og de tiltak de fleste av oss har mulighet til å gjøre selv for å sikre et best mulig liv og en best mulig alderdom. I stedenfor å spørre hva kommunen kan gjøre for oss i etterkant av at noe har skjedd, må vi være i forkant og planlegge hva vi kan gjøre for å klare oss mest mulig uten kommunale tjenester når noe oppstår. Så er det også mange av oss som kan ta et enda større ansvar for at vi skal ha et aldersvennlig samfunn, hvor vi som innbyggere, andre kommunalområder enn helsetjenestene, og også privat sektor samarbeider mot en felles målsetning om et inkluderende fellesskap. Får vi til dette vil vi ikke bare lykkes med å redusere presset mot de kommunale hjemmebaserte tjenestene, men jeg tenker også at vi som innbyggere på mange måter vil kunne oppleve et mer givende samfunn. Når alt dette er sagt, denne kunnskapsoppsummeringen viser behovet for radikal endring i hvordan vi organiserer og strukturerer de kommunale hjemmebaserte tjenestene, og formidler noen eksempler på vellykkete tiltak i så måte. Suksesskriteriene for trygge og gode hjemmebaserte tjenester i 2040 mener jeg vil basere seg på kommunenes handlekraft og forbedringskompetanse for å ta denne og annen kunnskap i praktisk bruk, sier Trude Hartviksen.