Kommunikasjonsavdelingen

Kommunikasjonsavdelingen til Senter for omsorgsforskning består av Bjørn Kvaal, Sissel Rødland Dalen og Morten Sangvik. De bidrar med idéprosesser, strategiarbeid og kommunikasjonsarbeid som kan gi forskningen større og mer treffsikker innvirkning på samfunnsdebatten, politikkutformingen, praksisfeltet og allmennkunnskapen.

Arbeidspakke 4

Kommunikasjonsavdelingen vil gjerne være tilknyttet forskningsprosjektene fra begynnelse til slutt og arbeider da, blant annet, med målgrupper og posisjonering. Informasjonsrådgiverne har utviklet en «Arbeidspakke 4» som hjelper forskerne med å skrive kommunikasjonsarbeidet inn i søknadene. Ved å sette forskningsprosjektet i kontekst blir kunnskapen synlig og tilgjengelig der den er mest relevant.

Massekommunikasjon

Kommunikasjonsavdelingen gir også PR-støtte og opplæring i massekommunikasjon til forskere som ønsker å delta i det offentlige ordskiftet. I mange tilfeller har dette ført til saker i landets største aviser og invitasjoner til relevante debatter og programmer på radio og tv.

Informasjonsrådgiverne har dessuten god oversikt over nasjonale og internasjonale kanaler og arenaer som egner seg til formidling av forskning. Herunder tradisjonelle kanaler for massekommunikasjon, men også mindre og mer målrettede arenaer som taler til helt konkrete målgrupper med behov for den aktuelle kunnskapen.

Egne kanaler

Senter for omsorgsforskning har også flere egne kanaler som Omsorgsforskning.no, Omsorgsbiblioteket, Tidsskrift for omsorgsforskning, Den nasjonale konferansen for omsorgsforskning, et eget nyhetsbrev og egen Facebookside, Twitterkonto og kanal på YouTube.

Omsorgsforskning.no

Omsorgsforskning.no er Senter for omsorgsforskning sin hjemmeside. Her finner du aktuelle artikler, kontaktinformasjon, ansattelister, en egen side som viser noen av senterets bidrag til samfunnsdebatten, lenker til relevante utgivelser, samt webinarer, konferanse og påmelding til senterets nyhetsbrev.

I 2022 ble det skrevet 12 artikler til Omsorgsforskning.no. Sakene med størst rekkevidde handlet om pasientsikkerhet, hverdagsrehabilitering og brukermedvirkning.

Pasientsikkerhet

På generell basis vet vi at systembaserte tiltak har større effekt på pasientsikkerhet enn individbaserte tiltak, sier Karina Aase som er forsker og forfatter av boken «Pasientsikkerhet».

I saken vi publiserte på Omsorgsforskning.no 19. mai 2022, forteller hun at 8,4 % har blitt alvorlig skadet som følge av behandlingen de fikk i forbindelse med sykehusinnleggelse. Skadene resulterte i forlenget sykehusopphold, reinnleggelse på sykehus eller andre mer alvorlige skader som nedsatt funksjonsevne eller forkortet levetid. De vanligste skadetypene er knyttet til legemiddelhåndtering, infeksjoner og ulike typer komplikasjoner.

Hverdagsrehabilitering

I mange år har det vært stor interesse for hverdagsrehabilitering. En artikkel som ble mye lest i 2022 handlet om hverdagsrehabiliteringen ti år etter at den ble innført. Her gjør Hanne Tuntland og Nils Erik Ness opp status. Forfatterne finner stor variasjon i hvordan kommunene har implementert hverdagsrehabilitering. De spør også om kravet om tverrfaglighet innfris og mener behovet for en nasjonal retningslinje er stort.

Brukermedvirkning

En tredje artikkel som er verd å nevne handler om at velferd må skapes sammen med brukerne.

Samtidig som staten i mange år har «kastet penger etter kommunene» for å få bygget sykehjem, har kommunene i samme periode jobbet for at folk skal klare seg lengst mulig i sitt eget hjem. Vi trenger nå å utforske muligheten for å slutte å levere tjenester til folk, og heller skape velferd sammen med dem, skriver forfatterne av denne artikkelen.

Ny publiseringsplattform

1. mars 2023 ble Omsorgsforskning.no flyttet fra en gammel og ganske utdatert plattform som heter eZ Publish til en ny og litt mer moderne plattform som heter Liferay.

Omsorgsbiblioteket

Omsorgsbiblioteket er et bibliotek på nett hvor forskning og utviklingsarbeid blir samlet og oppsummert for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Biblioteket er under kontinuerlig utvikling slik at nye emner og delemner tilkommer jevnlig.

Ny plattform

Omsorgsbiblioteket ligger på Helsebiblioteket sin plattform og har lidd litt under at Helsebiblioteket flyttet fra én plattform til en annen. Men etter et år med publiseringsstopp og oppstartsproblemer kunne Omsorgsbiblioteket omsider åpne dørene til en ny side på en ny plattform i september 2022.

Du finner de samme emnene og oppsummeringene av kunnskap, du finner det samme arkivet med tusenvis av dokumenter og du finner de samme korte aktueltsakene som leder deg til relevante artikler om et emne.

Den største forskjellen på gammelt og nytt publiseringssystem er at det er enklere for oss å gjøre ting selv, fra baksiden. Vi kan opprette menypunkter, publisere nyheter, lage bokser og knapper enklere enn tidligere og uten at vi trenger så mye hjelp fra utviklerne i Helsebiblioteket.

Oppsummeringer og kunnskapsnotater

Til sammen er det publisert 38 oppsummeringer og kunnskapsnotater i Omsorgsbiblioteket. Fem oppsummeringer har tilkommet i 2022. Nytt av 2022 er også at vi har fått Korte forskningsomtaler og en forskningsveiviser i Omsorgsbiblioteket.

Publiseringene er omtalt av Terje Emil Fredwall som er ansvarlig redaktør for Omsorgsbiblioteket.

Du kan lese mer om dem på denne siden i årsmeldingen.

Morten Sangvik er nettredaktør i Omsorgsbiblioteket. Han forteller mer om ny plattform, skeive eldre og korte forskningsomtaler i sin egen uttalelse om Omsorgsbibliteket.

Mortens uttalelse om Omsorgsbiblioteket.

Tidsskrift for omsorgsforskning

Grafen over viser at Tidsskrift for omsorgsforskning hadde 126 992 lesninger i 2022. Dette er 26 prosent flere enn året før. Tidsskriftet refuserer 61 prosent innsendte manuskripter og er blant de aller mest leste tidsskriftene i Universitetsforlaget.

Tidsskrift for omsorgsforskning.

Av Oddvar Førland

Profil, målgruppe og mål

Tidsskrift for omsorgsforskning er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 som publiserer artikler med ‘open access’ med gratis tilgang til alle.

Tidsskriftet har en tverrfaglig profil og mottar bidrag både fra helsefaglige, samfunnsfaglige og humanistiske perspektiver. Det henvender seg både til praksis- og forskningsmiljøer, offentlige myndigheter og beslutningstakere, med mål om å styrke kunnskapsgrunnlaget for helse- og omsorgstjenestene i kommunene og å videreutvikle omsorgsforskningsfeltet. TFO formidler ny og aktuell kunnskap om omsorgsarbeid, helse- og omsorgstjenestene i kommunene og om disse tjenestenes samhandling med andre tjenester. Det rettes søkelys på hvordan ulike forhold virker inn på tjenestekvalitet og brukernes velferd og livskvalitet, for eksempel organisatoriske, teknologiske, finansielle og kulturelle forhold.

Tidsskriftet ble etablert i 2015 og publiserer på via Universitetsforlagets Idunn-plattform. Innholdet består av vitenskapelige artikler, fagartikler, kommentar- og debattartikler og annet faglig innhold skrevet på norsk, svensk, dansk og engelsk. I 2022 ble det publisert to numre med løpende publisering og ett samlet tematisk spesialnummer i september. Til sammen ble det publisert 39 artikler, herunder 16 vitenskapelige.

Mer lest

Tidsskrift for omsorgsforskning har de siste årene og også i 2022 vært ett av de fem mest leste av Universitetsforlagets 66 vitenskapelige tidsskrift. Antall lesninger i 2022 var 126 992. Dette er 33 113 (26 %) flere enn i 2021. Bildet øverst i saken viser utviklingen i antall visninger av artikler per år fra 2016 til 2022.

Vi tolker veksten i antall artikkelvisninger som uttrykk for at Tidsskrift for omsorgsforskning blitt mer og mer kjent i sektoren og derigjennom er blitt en reell kunnskapsaktør.

Stadig flere artikler

Tidsskrift for omsorgsforskning mottar stadig flere artikler med tanke på vitenskapelig publisering og måtte i 2022 refusere 61 % av disse manuskriptene. Dersom tidsskriftet hadde hatt bedre økonomiske rammebetingelser kunne flere av disse blitt publisert.

Kommentarartikler

Også i år har Tidsskrift for omsorgsforskning fått inn/etterspurt kommentar-artikler om aktuelle trekk ved omsorgstjenestene. Gjennom kommentarartiklene ønsker tidsskriftet å publisere analyser og skape debatt om sentrale utviklingstrekk i sektoren. Til sammen 12 slike ble publisert, herunder 6 knyttet til spesialnummeret om etnisk og kulturelt mangfold i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Spesialnummer 2022

Tema for spesialnummeret i 2022 var etnisk og kulturelt mangfold i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Her ble det publisert 14 artikler med varierte deltemaer. Nummeret utgjør dermed en oppdatert og omfattende samling av fagkunnskap innenfor et voksende og aktuelt tema i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Profil og plattform

Redaksjonen har i 2022 arbeidet med å klargjøre tidsskriftets profil og plattform. Vi har formulert denne slik: Vi ønsker at Tidsskrift for omsorgsforskning fortsatt skal formidle ny og aktuell forskning om omsorgsarbeid, helse- og omsorgstjenestene i kommunene og om hvordan forhold virker inn på tjenestekvalitet og brukernes velferd. Tidsskrift for omsorgsforskning er et vitenskapelig tidsskrift og skal derfor legge hovedvekt på vitenskapelige bidrag. Men også annet innhold som bygger kunnskapsgrunnlaget for helse- og omsorgstjenestene i kommunene ønskes velkomment. Tidsskrift for omsorgsforskning skal være et tidsskrift som tilstreber høy kvalitet både på de vitenskapelige bidragene og på øvrig innhold. De faste innholdselementene er:

• Fagartikler
• Kommentarartikler
• Ledere
• Omsorgspolitikkens ABC
• Bokmeldinger
• Aktuell forskning fra andre tidsskrift
• Oppsummeringer av kunnskap i Omsorgsbiblioteket
• Aktuell forskning ved utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester
• Intervju/forskerintervju

  
Tidsskrift for omsorgsforskning ønsker flere bidrag fra andre nordiske land og internasjonalt når disse er relevante og berikende for tidsskriftets tematiske hovedprofil og helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Tidsskrift for omsorgsforskning ønsker å videreutvikle nye formidlingsformer som medfører at publikasjonene når endra bredere ut til målgruppene våre. Tidsskrift for omsorgsforskning ønsker å være en sentralt og foretrukket kunnskapsaktør for helse- og omsorgstjenestene i kommunene med hovedvekt på formidling av forskning.

Massekommunikasjon

Senter for omsorgsforskning deltar i samfunnsdebatten på mange plan. Hvert år er forskningen og forskerne representert på radio og tv, hvert år skrives det bøker og bokkapitler og hvert år blir kunnskapen og forskerne trukket fram i de største avisene i landet og en lang rekke fagtidsskrifter.

Av Senter for omsorgsforskning

I 2022 kunne vi lese at heltid gir bedre smittevern på NRK.no, vi kunne lese at eldre i sykehjem er pandemiens tause tapere i Kommunal Rapport. I «alle kanaler» avlivet vi myten om at eldre bare vil ha det stille og rolig på sykehjemmene, rapporten vår om helsetjenester i fengsel ble snakket om på NRK sine nyhetssendinger, I Dagens Næringsliv advarte Brooke Hollister mot kommersielle sykehjem og i Aftenposten var vi for å snakke om nedbyggingen av sykehjemsplasser.

Dette, og veldig mye annet, har Senter for omsorgsforskning bidratt med inn i samfunnsdebatten. Her finner du en nettside hvor vi har samlet mye av det vi har bidratt med inn i det offentlige ordskiftet.