Nye boformer i Norden kan knytte generasjoner sammen

Tenk deg et hus hvor besteforeldre, foreldre og barn bor sammen, og hvor eldre deler bolig med studenter. Det kan være idyllisk og smart. Men det er ikke bare å flytte inn, for hvordan skal tjenestene organisere seg rundt slike boliger?

Av Bjørn Kvaal

Å legge til rette for generasjonsfellesskap gjennom nye typer boligløsninger kan gi sosial gevinst og verdifulle relasjoner. Men for å oppnå systemendring i tjenestene rundt boligene må man tenke nytt. Det gjelder både arkitektur, organisering og medvirkning.

Det er en konklusjon i en ny rapport om generasjonsperspektiv i boligfellesskap. Den er laget av Eugene Guribye ved Senter for praksisnær forskning og samskaping i Norce, Jens Peter Jensen ved MarselisborgCentret i Danmark og Per Gunnar Disch ved Senter for omsorgsforskning.

Alder ikke så viktig for gode møter

Studien viser at tilretteleggingen for generasjonsmøter fungerer i den grad at det i alle tiltakene de viser til langt på vei har utviklet seg en bottom up-kultur. Konkret betyr det godt naboskap og tillit og fellesskap på tvers av generasjoner.

Det er ikke slik at yngre har en enveis hjelpefunksjon ovenfor eldre. I stedet bidrar generasjonsmøtene til at beboerne blir verdsatt for sine ressurser, og at de bidrar med noe av verdi for andre. Dette skjer uavhengig av alder,

Ambisiøse mål

Studien bruker eksempler på tre nye boligtiltak i Danmark og Norge. De har som mål å fremme generasjonsfellesskap og sosial bærekraft. I Generationernes Hus i Aarhus i Danmark er det boliger for pleietrengende, eldre, familier, ungdommer og funksjonshemmede. Det er også barnehage her. Prosjektet er ambisiøst og storslått. Med rundt 300 boliger, flere hundre ansatte og 150 barnehagebarn, er «folketallet» i huset større enn flere norske kommuner. Kommunen har også hatt visjoner om at huset skal danne grunnlag for å arbeide med innovative ideer om fleksibilitet, felles organisering, ledelse og utvikling.

Hvordan har dette gått i praksis?

Studenter og pensjonister

Forskerne har videre intervjuet ansatte, studenter og beboere i Pastor Fangensvei 22 Seniorhus på Tåsen i Oslo og i Bø sjukeheim i Telemark. Her bor et lite antall studenter sammen med eldre. Målet er aktivitet, fellesskap og generasjonskontakt, inspirert av blant annet lignende ordninger i Nederland. Der fant nederlandske forskere at den viktigste gevinsten var at relasjonene som oppstod mellom eldre og studentene gjorde at de ansatte begynte å jobbe på nye måter. Fra å ha hovedfokus på trygghet, ble det større søkelys på medvirkning og på de eldre beboernes egne ønsker.

Ville man finne noe lignende i de norske tiltakene?

Fellesskap nedenfra

Forskerne valgte seg altså ut tiltak i begge ender av skalaen når det gjelder omfang og ambisjoner. Felles for tiltakene er likevel ønsket om å skape møteplasser og fellesskap på tvers av alder.

– Vi ser at når det legges til rette for slike generasjonsmøter, kan det oppstå fellesskap nedenfra. Det skjer gjennom beboernes egne initiativer, og som får stor verdi for beboerne, sier forskerne bak studien.

Studien viser at generasjonsmøter bidrar til å redusere ensomhet og skape tillitsbaserte relasjoner. I Generationernes Hus har beboere selv startet aktiviteter som har styrket naboskap og sosial kontakt. Studentene i de norske tiltakene har også bidratt til å skape liv og aktivitet – uten å ha en formell omsorgsrolle.

Utfordringer banker på

Men det er ikke bare solskinnshistorier. I Aarhus har prosjektet støtt på organisatoriske utfordringer, fragmentert ledelse og manglende fleksibilitet i byggets utforming. I Norge har juridiske og praktiske hindre også skapt utfordringer.

Tiltakene har også i liten grad medført at de ansatte arbeider på nye og innovative måter. Dette er kanskje spesielt overraskende i Aarhus, der man altså har hatt betydelige ambisjoner for nettopp dette.

Ingen ferdige løsninger

Forskerne anbefaler at boformene ses som innovasjonsprosesser, ikke ferdige løsninger.

– Det er lagt mye arbeid i plantegninger og fugleperspektiver, men man har ikke tatt nok høyde for det tilblivende. Det vil si det som ikke er planlagt og som oppstår av både muligheter og utfordringer underveis, påpeker forskerne.

 For å lykkes trengs:

• aktiv ledelse
• ressurser og kompetanse til å fasilitere samskaping
• fleksibilitet til å kunne tilpasse seg beboernes egne ønsker

Det bør også etableres læringsnettverk på tvers av kommuner og land for å dele erfaringer.

– Skal vi få til reell tjenesteinnovasjon, må vi kombinere initiativ fra beboere med støtte fra ledelsen, sier rapporten.

Veien videre

Rapporten konkluderer også med at fremtidens velferdsløsninger bør være fleksible, inkluderende og åpne for eksperimentering. Da kan både unge og eldre få boformer som gir mening – sammen.

I fortsettelsen av prosjektet vil forskerteamet bruke kunnskapen som grunnlag for samarbeid med Ål kommune om utviklingen av generasjonsvennlige boliger der. Samtidig vil man videreføre samarbeidet med Aarhus kommune om samskaping og medvirkning i Generationernes Hus. 

Landsbyggefonden(Danmark) og Husbanken har finansiert prosjektet.