Eldre vil bo trygt, da er fellesskap ofte viktig

Det finnes ikke ett svar på hvordan eldre vil bo. Men nå vet vi mer om hvilke muligheter som finnes og hva de eldre selv ønsker. Noen må samarbeide bedre for å kunne tilby drømmeboligen.

Av Bjørn Kvaal

Eldre har ulike behov for å kunne være selvstendige, trygge og delta sosialt. Da er det ikke én boligmodell som passer alle. Likevel har de noe til felles: Tilgjengelighet, fellesskap og fleksibilitet.

– For å møte fremtidens behov må kommuner og utbyggere samarbeide om et bredt spekter av boligløsninger, sier professor Laila Tingvold ved Senter for omsorgsforskning, NTNU i Gjøvik.

Bolig med fellesskap

Sammen med Oddvar Førland ved Høgskulen på Vestlandet og Karen Marie Øvern og Hanne Marie Rostad ved NTNU Gjøvik, har hun laget en kunnskapsoppsummering på Omsorgsbiblioteket. Tema er boformer med fellesskapsløsninger for eldre personer i Norden.

Dette er boliger der beboerne har egne rom eller leiligheter, men deler på fellesareal. For eksempel kan boformen inneholde et allrom med kjøkken. Beboerne kan ha felles oppgaver, som middagslaging eller vedlikehold av fellesrom.

Antall eldre dobles

Andelen personer over 80 år vil øke fra dagens fem prosent til nær ti prosent i 2050. Mange boliger, særlig de som ble bygget før 2000, er lite egnet for eldre med nedsatt funksjonsevne. Rundt halvparten av personer over 50 år oppga i 2018 at boligen deres ikke er godt tilpasset alderdommen.

Derfor var det to spørsmål forfatterne ville ha svar på med oppsummeringen:

1. Hvilke boformer med fellesskapsløsninger finnes for hjemmeboende eldre, og hva kjennetegner dem?
2. Hva er beboernes og andre aktørers opplevelser av disse boformene?

Oppsummeringen inneholder 19 nordiske publikasjoner fra 2005–2024.

Bor ofte alene

Mange i aldersgruppen 50–79 år bor alene og ofte i boliger de synes er for store. Men boligen er også en sparegris. Mange bruker boligsalg til å kjøpe en mer lettstelt og aldersvennlig bolig.

Beboernes erfaringer og behov ved flytting kan oppsummeres slik:

• Flytting motiveres av praktiske hensyn og et ønske om fellesskap. Samtidig kunne flytting være truende for identiteten.
• Fysisk utforming og beliggenhet er viktig. Tilgjengelighet, nærhet til tjenester og balanse mellom privatliv og fellesskap fremmer trivsel.
• Et sosialt hverdagsliv betyr mye, særlig når de kan bidra når fellesaktiviteter skal planlegges og gjennomføres.
• Å bo sammen med jevnaldrende kan skape trygghet. Men ikke hos alle, for det kan også utfordre egen identitet når andre rundt en blir synlig syke og skrøpelige. Å kunne hjelpe hverandre skaper trygghet, men grensen mellom formell og uformell støtte må være tydelig.
• Boformen fungerer best når struktur, normer og fysiske rammer samsvarer med beboernes behov.

Mange må med

Utbyggere, arkitekter og kommuner synes særlig økonomiske barrierer, regulatoriske begrensninger og manglende samordning i boligpolitikken er krevende. Samtidig legger de til at det er mange muligheter for innovasjon. Da ønsker de seg brukerinvolvering, nye finansieringsmodeller og bedre samarbeid mellom offentlige og private aktører.

I én undersøkelse kom det fram at 84 prosent av boligselskaper og borettslag ville vært mer villige til å bygge seniorboliger med fellesfasiliteter hvis det offentlige reduserte risikoen. Dette kunne være ved å kjøpe leiligheter eller etablere hjemmetjenester.

Søker ikke tilskudd

Enkelte kommuner har ikke sett behovet for nye boligmodeller, og har derfor ikke søkt statlige tilskudd. Andre kommuner tipper at eldre klarer seg selv og overlater ansvaret til private aktører. Tildelingspraksis begrenser også tilgangen for friskere eldre, da bolig ofte kun gis etter behovsvurdering.

– Hvor går vegen til flere og bedre boliger?

–  Norge bør få til en mer integrert tilnærming, det vil si at offentlige og private aktører deler risiko og kunnskap. Finansierings- og reguleringsmodeller må tilpasses nye boligkonsepter. Og det trengs brukerinvolvering fra de eldre, sier Tingvold.

I tillegg mener hun at boligpolitikken i større grad bør kobles til helsepolitikk.

– Vi trenger mer kunnskap om boliger som bidrar til en sunnere alderdom, sier Tingvold.