Masterprogram 2-årig, Ålesund

Simulering og visualisering

– Studentintervjuer

Tok master i fag, unikt for NTNU Ålesund

Navn: Magnus Gribbestad
Studieprogram: Simulering og visualisering, Ålesund

– Jeg så på studieprogrammet Simulering og visualisering som fremtidsrettet og noe som kunne åpne for mange muligheter, forteller Magnus – som gikk rett ut i jobb som utviklingsingeniør som ferdig student.

Masterprogram 2-årig, Ålesund

Navn: Magnus Gribbestad
Studieprogram: Simulering og visualisering, Ålesund

– Jeg så på studieprogrammet Simulering og visualisering som fremtidsrettet og noe som kunne åpne for mange muligheter, forteller Magnus – som gikk rett ut i jobb som utviklingsingeniør som ferdig student.

Portrettbilde av Magnus GribbestadHvorfor valgte du NTNU? 

NTNU har et godt rykte når det kommer til teknologi, og jeg hadde forstått på forhånd at ingeniører fra NTNU var ettertraktet. Det var flere grunner til jeg valgte akkurat NTNU i Ålesund. For det første er studieprogrammet simulering og visualisering unikt siden det bare er i Ålesund. I tillegg så visste jeg at NTNU i Ålesund har et nært samarbeid med mange spennende bedrifter i området, noe som gjør at en kan få jobbe med svært relevante prosjekter. Hjemstedet mitt er dessuten ikke så langt fra byen, noe som for meg var et stort pluss.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet? 

Da jeg tok bachelor i Automatiseringsteknikk, hadde jeg fra tidligere både studiekompetanse og fagbrev som elektriker. Jeg jobbet med ulike installasjoner på skip, noe som gjorde meg nysgjerrig på hva som lå bak disse systemene. Jeg følte meg derfor motivert til å studere videre for å kunne forstå og jobbe med utvikling av slike systemer.

Masteren tok jeg i Simulering og visualisering. Underveis i bachelorstudiet fant jeg et felt som interesserte meg ekstra mye, nemlig dataanalyse og maskinlæring. Jeg ønsket å studere dette videre og lære mer. Simulering og visualisering viste seg å være det perfekte studiet for meg da jeg fikk lære mye forskjellig, blant annet innen kunstig intelligens, simulering, grafikk og mye mer. Jeg liker å programmere, og på dette studiet var det programmering i de fleste fag. Studieprogrammet virket for meg som unikt og fremtidsrettet og noe som kunne åpne for mange muligheter.

Da jeg var ferdig å studere, begynte jeg rett i en relevant jobb som utviklingsingeniør i Sperre Industri AS. Her jobber jeg med å utvikle et tilstandsbasert vedlikeholdssystem for kompressorer ved hjelp av maskinlæring. Jeg skrev også masteroppgave for Sperre Industri AS innen samme tema.

Hvordan er det å være student ved NTNU? 

Det jeg likte svært godt med å studere i Ålesund var miljøet. Det er et passelig antall studenter, det utstyret en måtte trenge og mange interesserte ansatte som gir oppfølging, veiledning og spennende prosjekter. Masterstudiet har en viss frihet som gir muligheten til å velge prosjekter og tema en er ekstra interessert i. En kan også bruke mye tid på egenstudier i den retningen en ønsker. Veldig mye av det jeg har lært på studiet har jeg allerede tatt i bruk i arbeid.

Arbeidsmengden er veldig avhengig i hvor mye en legger i det. Jeg liker å studere, derfor brukte jeg også mye tid på det.

NTNU Ålesund har en oversiktlig campus med alt som en trenger. En har mange muligheter både innen fagligutvikling og fritidsinteresser. Det gir en unik mulighet til å treffe mange nye mennesker og skaffe seg et godt nettverk.

Jeg har ikke vært den som har deltatt på alt av studentarrangementer i Ålesund. Jeg har et godt nettverk i området fra før jeg startet å studere. Men det som er flott i Ålesund, er at til tross for at det er en mindre studentby, så er det flere ulike muligheter her.

Det er mange tilbud og interessegrupper knyttet til universitetet, og jeg tror nok det finnes noe for enhver smak, da det finnes grupper både for klatring, dykking, grilling, løping, brettspill og mye mer. Det har også kommet et nytt treningsstudio i kjelleren på campus. Like ved skolen ligger studenthuset «Banken» hvor det ofte er arrangementer. Her har det blant annet vært bedriftspresentasjoner, visning av fotballkamp, grilling og den årlige 17. mai-feiringen for studenter.

Selv er jeg glad i friluftsliv og fiske, noe som gir mange muligheter ikke langt i fra byen.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

Nei, jeg har ikke det, fordi hvert semester hadde fag jeg så frem til, som jeg ikke ønsket å gå glipp av.

– Vil ikke bli en "hjerne på boks"

Navn: Elias Hasle
Studieprogram: Simulering og visualisering og integrert ph.d. i teknisk kybernetikk, Ålesund

Når Elias er ferdig med sin integrerte PhD drømmer han om å fortsette å jobbe innen akademia, der han kan få utfolde seg med videre forskning fremfor å bli låst til en bedrift. 

Masterprogram 2-årig, Ålesund

– Vil ikke bli en "hjerne på boks"

Navn: Elias Hasle
Studieprogram: Simulering og visualisering og integrert ph.d. i teknisk kybernetikk, Ålesund

Når Elias er ferdig med sin integrerte PhD drømmer han om å fortsette å jobbe innen akademia, der han kan få utfolde seg med videre forskning fremfor å bli låst til en bedrift. 

Hva har du studert tidligere? 

Jeg tok bachelor i realfag med fordypning i informatikk ved UiO (Universitetet i Oslo), og med denne bakgrunnen kom jeg inn på Simulering og visualisering. Dette har vist seg å være et vel så godt grunnlag som ingeniørutdanningene mange av de andre studentene hadde.

I integrert PhD begynner man på et PhD-løp før man er ferdig med masteren. Man går første år på master ordinært. Så blir andre år strukket ut over to år, samtidig som man begynner som PhD-student i denne perioden. Klassekameratene mine har allerede levert masteroppgave, men jeg skal levere neste år. Jeg har de samme veilederne gjennom masteroppgaven og PhD-løpet, noe som gir bedre forutsetninger for å sy sammen et enhetlig forskningsprosjekt. Når jeg har levert masteren tidlig neste høst blir jeg en vanlig stipendiat.

Hvorfor valgte du dette programmet? 

Jeg flyttet til Sunnmøre før jeg bestemte meg for dette programmet, og studerte ingeniørfag en stund – som for å være ærlig ikke var helt tingen for meg. Mine fortrinn er ikke i «håndarbeid» med blyant, papir og ferdiglagde store og tunge dataprogrammer, men i å selv få datamaskinen til å gjøre arbeidet for meg. I min erfaring er det først når jeg får til dét at jeg virkelig har forstått problemet og løsningen, og kan senke skuldrene. Det benyttes jo dataverktøy i de vanlige ingeniørfagene, blant annet for å simulere belastningene i strukturer, og jeg forstår at det er veldig viktig i industrien. Men for meg er programmering en naturlig del av den kreative prosessen, der man utforsker og prøver ut ideer. Det kan for eksempel innebære enkle simuleringer og enkel automatisert designoptimalisering.

Mens jeg studerte på ingeniørfag ble jeg "headhuntet" fra klasserommet av førsteamanuensis Henrique Gaspar, som skjønte at jeg kunne programmere. Jeg fikk jobb i en gruppe på NTNU som heter Ship Lab, som utvikler interaktive web-applikasjoner relatert til skipsdesign. Mens jeg var med på Ship Lab-prosjektet var jeg mye mer motivert for å drive med dét enn å studere ingeniørfagene jeg holdt på med. Så jeg fant ut at jeg heller kunne studere det jeg var mer interessert i og motivert for.

Jeg hadde allerede begynt med 3D-visualisering i Ship Lab-arbeidet, og gjennom masterprogrammet i Simulering og Visualisering kunne jeg bygge videre på dette. Masterprogrammet i Simulering og visualisering har to obligatoriske kurs i datagrafikk, der man lærer om alt fra matematikken bak romtransformasjoner og perspektivprojeksjoner til hvordan man programmerer GPU-en (grafikkprosessoren) i datamaskinen slik at den viser objekter med realistisk belysning.

Integrert PhD var en mulighet som dukket opp underveis, og som jeg raskt skjønte kunne være en god veg videre for meg.

Hva er det som er mest spennende/interessant på ditt studieprogram? 

På masterprogrammet var det spesielt spennende og interessant for meg å få en solid introduksjon til klassisk AI, maskinlæring og grafikkprogrammering. Jeg synes dessuten det har vært fint og lærerikt å ha undervisning på engelsk, for det gjør meg tryggere på, og flinkere til, å bruke språket. Vi har såpass mange internasjonale studenter at vi stort sett ikke slipper unna med å snakke norsk i timen. Dette har også forberedt meg på PhD-arbeidet, hvor både møter, skriftlig kommunikasjon, innleveringer og publikasjoner nesten uten unntak er på engelsk.

Når det kommer til PhD-delen, synes jeg det er spennende å være med på å utvikle et så spennende forskningsfelt som autonome skip. Jeg føler meg fortsatt som en «fersking», og har brukt mye tid på å utforske og eksperimentere og finne ut litt om hvor min kompetanse og mine perspektiver kan tilføre verdi. Jeg synes noe av det beste med PhD-studier er den store friheten jeg har til å gå dypere inn i ting som interesserer meg, og utfordre meg selv med vanskelige oppgaver, noe som erfaringsmessig er veldig motiverende og lærerikt. Dette er noe jeg har savnet i noen semestre av tidligere studier. Jeg må etter hvert levere mye større og bedre arbeid som PhD-student, men jeg har ikke disse ukentlige fristene som lager «unntakstilstand» hver dag. 

Hva handler masteroppgaven din om? 

Siden jeg går integrert PhD har jeg valgt å utsette selve masteroppgaven med ett år. Planen er å begynne til våren og levere i september. Oppgaven kommer til å handle om noe som passer inn i PhD-temaet mitt, som er «Intelligent situational awareness». Noe av nøkkelen er at en situasjon er mer enn bare en systemtilstand. En naturlig del av situasjonsforståelse er for eksempel vurdering av risiko, noe som innebærer et visst «syn» inn i fremtiden. Dette kan være et svært komplekst problem når man har å gjøre med flere skip og båter med ulike dimensjoner og dynamikk, med ukjente mål og styrt av ukjente individuelle agenter, enten de er kunstige eller menneskelige. Det er mye som ikke er avgjort ennå, men jeg merker at både interessene mine og hvor veien kan gå videre er i ferd med å utkrystallisere seg. Planen er å stille til disputas høsten 2023.

Hva er drømmejobben? 

Jeg er opprinnelig fra Oslo, men jeg synes jobbmulighetene her i den maritime klyngen i Ålesund virker mye mer spennende enn de fleste studierelevante jobbene i «heimbygda». Aller mest interessert er jeg i å fortsette innen akademia og arbeide i allmenhetens tjeneste. Jeg vil mye heller det enn å bli låst inne i en bedrift, som en slags hjerne på boks. Det er kanskje mer penger i å jobbe i det private næringslivet, men det er mange ting som er viktigere for meg enn penger, så lenge jeg og familien har det vi trenger. Jeg ønsker å jobbe med forskning, og jeg liker å dele kunnskap og hjelpe andre til å forstå. Det å forklare noe for andre er dessuten noe som hjelper meg selv til å forstå ting bedre også.

Ikke minst er det å være en del av et internasjonalt akademisk fellesskap noe jeg gjerne kan tenke meg.

– Jeg fikk fremragende støtte som internasjonal student

Navn: Bikram Kawan
Studieprogram: Simulering og visualisering, Ålesund
Uteksaminert fra NTNU (år): 2016
Arbeidsplass/arbeidsgiver: SproutLabs Pty Ltd, Hobart, Australia
Tittel: Full Stack Developer
Tidligere relevante jobber: Software Engineer - Dcodeit LTD, Wien, Østerrike. Forskningsassistent - Johannes Kepler universitet Linz, Linz, Østerrike

– NTNU oppmuntret meg ikke bare til å være faglig sterk, men fikk meg til å bli et bedre menneske også ellers, sier Bikram, som flyttet fra Nepal for å studere i Ålesund.

Masterprogram 2-årig, Ålesund

– Jeg fikk fremragende støtte som internasjonal student

Navn: Bikram Kawan
Studieprogram: Simulering og visualisering, Ålesund
Uteksaminert fra NTNU (år): 2016
Arbeidsplass/arbeidsgiver: SproutLabs Pty Ltd, Hobart, Australia
Tittel: Full Stack Developer
Tidligere relevante jobber: Software Engineer - Dcodeit LTD, Wien, Østerrike. Forskningsassistent - Johannes Kepler universitet Linz, Linz, Østerrike

– NTNU oppmuntret meg ikke bare til å være faglig sterk, men fikk meg til å bli et bedre menneske også ellers, sier Bikram, som flyttet fra Nepal for å studere i Ålesund.

Hva gjør du når du er på jobb?

Når jeg jobber med en klient, analyserer jeg kundens behov og designer og utvikler the front end and back end architecture for å imøtekomme disse behovene. Jeg designer brukerinteraksjoner, lager servere og databaser for funksjonalitet, sikrer plattformoptimalisering for mobile og stasjonære versjoner. Responsiveness of developed applications er også mine viktigste oppgaver i løpet av daglige aktiviteter. Jeg jobber sammen med grafiske designere med nettdesignfunksjoner. Jeg følger et prosjekt fra unnfangelse til ferdig produkt. Jeg designer og utvikler API-er. Etter utviklingsfasen tester, feilsøker og vedlikeholder jeg programmene mens jeg løser problemer med programvarekompatibilitet. Writing operational documentation of the developed application er også en av mine viktigste oppgaver. Fremfor alt holder jeg meg oppdatert på utviklingen innen webapplikasjoner og programmeringsspråk.

Hva er det beste med jobben din?

Å være programvareutvikler tror jeg må være den beste jobben i verden. Jeg blir presentert for nye utfordringer hele tiden. Det forventes at jeg skal lære noe nytt hver dag, og det er kjempebra. Det gjør at jeg ikke stagnerer på arbeidsmarkedet, men tvert imot bygger opp mye erfaring etter hvert som tiden går. Å jobbe borte fra kontoret, selv om det ikke er tillatt i alle miljøer, er en fordel som er veldig godt egnet for programvareutvikling. Jeg kan bo hvor som helst med en anstendig internettforbindelse og jobbe eksternt. I mine øyne er programmering et veldig kreativt yrke. Hver gang jeg lager et program, lærer jeg noe nytt. Det minner om å leke med lego som barn!

Hvordan fikk du jobben etter endt studium?

Jeg begynte å lete etter jobb i løpet av det siste siste semesteret på mastergraden. Jeg søkte gjennom en rekke jobbportaler og holdt også kontakten med foreleserne og veiledere mine etter studiene. Jeg bygget en sterk CV ved å vise frem oppgaver og prosjekter fra masteren min og andre sideprosjekter som jeg jobbet med i tillegg.

Hva er du spesielt god på?

Jeg tror jeg er flink til å løse problemer. Jeg har evnen til å se en situasjon fra forskjellige perspektiver og jeg kan få jobben gjort selv i møte med vanskelige hindringer. Jeg føler også at kommunikasjonsferdighetene mine er på topp. En av mine viktigste styrker er dessuten en sterk arbeidsmoral og jeg er veldig tilpasningsdyktig. Jeg er fleksibel når det gjelder nyutvikling både personlig og profesjonelt. Jeg er også fleksibel når det kommer til utvikling både på det personlige og profesjonelle plan.

På hvilke måter er studiene dine relevante for jobben din?

Flere av kursene jeg tok i hovedfagene mine er relevante for det arbeidet jeg gjør på jobb. For eksempel er algoritmeundervisningen jeg hadde knyttet direkte til mitt nåværende prosjekt, ettersom vi ønsker å optimalisere koden for å presentere brukerresultater. Jeg var i stand til å bruke en unik algoritme som i stor grad økte brukerens interaksjon med resultatene på den aktuelle siden.

Hvorfor valgte du NTNU som student?

Jeg valgte NTNU fordi jeg likte tilnærmingen dette universitetet har til faget mitt. Det er en velformet utdanning med små klassestørrelser. Jeg fikk sjansen til å bygge nære forhold med studenter og lærere, som fremdeles står meg nær til dags dato. NTNU tilbyr høyere utdanning med god kvalitet som blir respektert av arbeidsgivere og akademikere over hele verden. Som internasjonal student var jeg et verdsatt medlem av universitetssamfunnet og jeg fikk fremragende støtte. Utdannelsen min ved NTNU har gitt meg et solid grunnlag for en karriere som programvareingeniør. De tilbyr også mange valg når det kommer til hovedfag og spesialisering og det er flere nettverksmuligheter som hjelper deg å få praktikantplasser og jobber.

Hvordan var din erfaring med NTNU?

Det var mange faktorer som førte til at jeg ble en del av dette prestisjetunge universitetet. Kvaliteten på utdanningen, tjenestene for internasjonale studenter og den høye graden av karrieremuligheter, for eksempel. Jeg går nesten tom for ord når det kommer til erfaringene jeg har med med meg. Alt i denne verden gir deg livserfaring. Det kommer an på hvordan du tar opplevelsene videre og hvordan du utfører det du har lært. NTNU oppmuntret meg ikke bare til å være faglig sterk, men fikk meg til å bli et bedre menneske også ellers. Universitetet ga meg den perfekte balansen mellom internasjonal eksponering og en hjemmekoselig atmosfære. Jeg lærte å være en selvstendig og ansvarlig ung voksen. Da jeg forlot foreldrene mine for å bo på egenhånd i en ny by, følte jeg på et nyfunnet ansvar for å ta vare på meg selv. I alt fra å handle dagligvarer, styre fritid og studietid, få gjort den skype-samtalen med min beste venn og til å hive seg rundt og endelig å få på plass en fastlege-avtale. Så med dette nyoppdagede ansvaret begynte jeg å lære mer om hvordan det er å være i de "voksnes" verden, i tillegg til å lære om og forbedre noen viktige livsferdigheter som tidsstyring og egenomsorg, for å nevne noe. Totalt sett var det en flott tid. Jeg møtte noen fantastiske mennesker, fant to mentorer som forandret livet mitt og fikk god erfaring fra den virkelige verden.

Bikrams studentopplevelse i Norge