Slik lykkes du med interkommunalt samarbeid

Han rynker litt på den akademiske nesa si, Bjørnulf Arntsen, når han leser den litt tabloide overskriften. Men så har han altså skrevet tre vitenskapelige artikler om temaet, så når han svarer på hvordan man skaper gode og effektive samarbeid, er det verd å lytte.

AV SENTER FOR OMSORGSFORSKNING 12.01.2023

• Denne første artikkelen handler om hvorfor noen samarbeider mer enn andre.
• Denne andre ser på hvordan struktur og kvalitet påvirker legevaktsamarbeidet.
• Den tredje artikkelen sier noe om hva kommunestørrelse har å si for samarbeidet.

Seks viktige faktorer

Norske kommuner samarbeider. De små mer enn de store. Så er det da også flest små kommuner her i landet. Selv etter kommunereformen har mer enn halvparten av kommunene i Norge færre enn fem tusen innbyggere.

Forsker Bjørnulf Arntsen ved Senter for omsorgsforskning har studert samarbeidet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Da vi spør hva som skal til for å lykkes, er det særlig seks faktorer han ser er vesentlige.

Tillit

At man har tillit til hverandre er avgjørende. Når kommunene skal investere tid og penger og komme til enighet må de stole på at ingen har en egen agenda.

Begrenset antall deltakere

Tre kommuner blir lettere enige enn tjue. Jo flere kokker desto mer søl, sier Bjørnulf Arntsen. Han sier det med helt andre og mer akademiske ord selvfølgelig, men det er det han mener.

Varighet

Kommuner som har samarbeidet lenge, har større sjanse for å lykkes enn kommuner som er i en tidlig samarbeidsfase.

Formalisert avtale

Hvis samarbeidsavtalen gir stort rom for tolkning, skaper det usikkerhet og uforutsigbarhet. En formalisert avtale som er tydelig på hvordan oppgaver og kostnader skal fordeles, er et godt utgangspunkt.

Sentralisert styring

Samarbeid hvor alle skal ha en hånd på rattet kan være krevende. Her kan delegering til en vertskommune eller et interkommunalt selskap fungere bedre. Det er altså noe å vinne på å slippe litt taket.

Stort vertskap

At den største kommunen i samarbeidet blir vertskommune, er en god ide. Det gir bedre tjenester. Men det har den ulempen at de små kommunene ofte får mindre påvirkningskraft.

266 kommuner

Legevakt, helsestasjon og kommunal akutt døgnenhet er eksempler på tjenester det ofte samarbeides om. Bjørnulf Arntsen har samlet inn og analysert data fra 266 kommuner med legevaktsamarbeid. Studien gir ny og viktig kunnskap om samarbeidet mellom norske kommuner. Den tradisjonelle forståelsen av interkommunalt samarbeid innen helse har vært uløselig knyttet til kommunestørrelse. Denne studien viser imidlertid at det er kvaliteten og utformingen av selve samarbeidet som er avgjørende for hvilke muligheter og begrensninger som ligger der.

Hvis du vil lese hele avhandlingen til Bjørnulf Arntsen finner du den her. Artikler og avhandling er skrevet på engelsk.

Hvordan lykkes med implementering?

Kunnskapsbasert praksis er en forutsetning for kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Likevel viser det seg at informasjon ikke nødvendigvis fører til endringer i praksis. Det kan ta sytten år før den nye kunnskapen når pasienten. Ann Mari Gransjøen har skrevet en oppsummering av kunnskap om implementering.

AV SENTER FOR OMSORGSFORSKNING 30.11.2022

Ansatte må involveres

– Det finnes ingen fasit for implementering av kunnskap, men at en har en praksisnær opplæring og at de ansatte deltar kan gjøre det lettere å innlemme retningslinjer og veiledere i det daglige arbeidet, sier Ann Mari Gransjøen som er forsker ved Senter for omsorgsforskning.

Klikk her for å lese kunnskapsoppsummeringen.

– En annen faktor som fremmer implementering er at forskere og ledere som jobber med dette, tilbakefører resultatene så alle kan se hva som har blitt gjort og hva det førte til. For å lykkes med implementering er det også viktig å planlegge godt med for eksempel Kunnskap-til-handling-modellen. Bruk av kompetansesentre og nettverk kan også gjøre jobben enklere. Å bruke aktive metoder som undervisning, verksteder og samlinger som er lagt opp så praksisnært som mulig gjør det også mer sannsynlig at man lykkes med implementering. Til slutt er det viktig å evaluere arbeidet underveis og gi tilbakemeldinger til de ansatte om jobben de gjør, forklarer Ann Mari Gransjøen. 

Da vi spør hva som står i veien for implementering svarer hun at det blir for mye for mange.

Overveldet av retningslinjer

– Mange føler seg overveldet av retningslinjer de allerede har og opplever at innsatsen er større enn gevinsten. Flere opplever også retningslinjer som uklare, og mener at de er utviklet av noen som ikke kjenner den kliniske hverdagen. Dermed kan det hende at man ikke opplever anbefalingene som relevante. I noen tilfeller kan det også være at mangel på ressurser er et hinder for å implementere den nye kunnskapen, sier forskeren.

Implementeringen av Demensplan 2023 står for døren i helse- og omsorgstjenestene. Hva tenker Gransjøen skal til for å for å lykkes med dette arbeidet? Hvem bør gjøre hva

Demensplan 2023

– Myndigheter som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet bør gjøre retningslinjer og veiledere lett tilgjengelig, fortrinnsvis digitalt. Det er også en fordel om anbefalinger blir gjort tilgjengelig på plattformer som målgruppen allerede bruker. Implementeringsforskere og ledere bør tilpasse implementeringen til miljøet den skal foregå i og dette bør være en del av planleggingsprosessen. En bør være oppmerksom på hva som hemmer og hva som fremmer implementeringen. Da er det lettere å jobbe seg rundt hemmerne og ta i bruk fremmerne. De som leder prosessene bør se etter rammeverk og modeller som kan være til hjelp. De bør ta i bruk aktive metoder som praksisnær undervisning og benytte ressursene som kompetansesentre kan tilby der det er relevant. De bør også gi tilbakemeldinger på hvordan de ansatte ligger an med tanke på å nå målene for Demensplan 2023.

Gransjøen fastholder dessuten at de ansatte bør delta i planleggingsprosessen.

– For eksempel som en del av en arbeidsgruppe for å sikre at deres perspektiv og behov blir hørt, siden det til sjuende og sist er de ansatte som skal bruke den nye kunnskapen i sin arbeidshverdag. Det er de ansatte som vet best hva som har vært hindre i tidligere implementeringer, og hva som bør gjøres for at en implementering skal være vellykket for dem.

– Dette er livskvalitet for meg

500 eldre forteller nå om sin livskvalitet. Svarene skal brukes til å prøve ut et spørreskjema som kan brukes av helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

AV BJØRN KVAAL 09.12.2022

I Norge har vi fått god oversikt over antall beboere på sykehjem per legeårsverk, antall sykepleiere på nattevakt, antall ansatte i hjemmetjenesten som foretar stell av beboere i omsorgsboliger og så videre. Men vi mangler mål som sier noe konkret om resultatet av tjenestene.

Nå lages det en norsk versjon av et engelsk skjema som heter Ascot.

Kvalitet og brukeropplevelser

Ascot er forkortelse for Adult social care outcomes toolkit, og brukes av kommunene til å måle kvalitet og brukernes opplevelser av omsorgstjenester. Får du mat som du liker og når du er sulten? Føler du deg ren og velstelt? Synes du hjemmet ditt er rent og trivelig? Føler du deg trygg? Kan du være sammen med folk du trives med? er noen av spørsmålene de eldre svarer på.

500 eldre mennesker i tre østlandskommuner i Innlandet og tidligere Akershus får i 2022 og 2023 besøk av ansatte fra Senter for omsorgsforskning og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Også Folkehelseinstituttet bidrar i arbeidet.

Utfordrende å oversette

Når de eldre intervjues nå brukes en foreløpig versjon av spørreskjemaet Ascot som er oversatt fra engelsk til norsk. Intervjuene skal brukes til å kvalitetssikre oversettelsen og formuleringene på spørsmålene.

Akkurat det siste er viktig. For selv om spørsmålene er oversatt av godkjente oversettere, kan ord og begrep ha ulik mening fra engelsk til norsk. Derfor er det viktig å finne ut hvordan de eldre i Norge forstår spørsmålene.

Sammensatt gruppe

I studien deltar eldre i sykehjem, omsorgsbolig og hjemmetjeneste. Samtidig er ikke de «eldre» én gruppe. Noen har god fysisk helse, mens andre er svekket av sykdom og/eller alderdom. Noen har demenssykdom, andre har svært god kognitiv funksjon. Målet er likevel at Ascot skal kunne fungere for alle.

– Språk kan være vanskelig

– Oversettelsen av skjemaet fra engelsk til norsk har tatt lengre tid enn vi hadde planlagt, men vi hadde behov for å jobbe oss gjennom ordvalg og begreper for å få det så godt som mulig på norsk. Det er rart hvor vanskelig språk kan være, sier daglig leder Maren Sogstad ved Senter for omsorgsforskning, øst og prosjektleder for Ascot-arbeidet.

Hun betegner arbeidet med å oversette skjemaet som omfattende. Spørsmål som er utviklet i en annen kontekst trenger litt bearbeiding for å gi samme mening på norsk. Det har også vært utfordrende å finne ord og utrykk på norsk som sier det samme som de engelske ordene som er brukt i skjemaet.

– Men etter mange innspill, svar og meninger som vi får fra brukerne, og diskusjoner i prosjektgruppa, begynner vi nå å bli ganske fornøyde, sier Sogstad.

Takknemlig for god hjelp

Sogstad beskriver samarbeidet med de tre kommunene der uttesting av skjemaet foregår som godt.

– Vi treffer så mye fine folk og får nyttige tilbakemeldinger. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke brukere, pårørende og ansatte for masse god hjelp, sier Sogstad.

Hva som er «et godt liv og gode tjenester» er et stort spørsmål. I Ascot er de opptatt av de dimensjonene av livet som helse- og omsorgstjenestene kan påvirke. Det handler jo om de «enkle» tingene som at man får mat som man liker og når ønsker det, at boligen eller rommet er et hyggelig sted å være og at man føler seg velstelt og ren. Også er det viktig å kunne føle seg trygg, kunne delta i aktivitet og være sammen med folk man trives med.

– Om vi får til dette tror jeg vi er på god vei til gode tjenester som kan bidra til gode liv, sier Sogstad.

Foreller om glede og sorg

De skal fortsette å intervjue eldre, pårørende og ansatte – det som på forskningsspråket kalles å samle data, frem til sommeren 2023. Så kommer det en analysefase, før skjemaet kan bli klart for bruk, mest sannsynlig i 2024.

– Hvordan er samtalene med brukerne – lærer dere noe av dem?

– Ja, det er virkelig fine samtaler. Vi spør jo om ting som er viktige i livet og som berører tema som samhold, interesser og ensomhet. Det bringer frem erfaringer og både gode og noen vonde historier. Brukerne har mange fine refleksjoner og kommer med ganske klare tilbakemeldinger om alt fra støvtørk til ensomhet, forteller Sogstad.

Har litt å gå på...

Hva er så foreløpig konklusjon; får brukerne tjenester som bidrar til å gi dem et godt liv?

– Det er litt tidlig å si noe om, men inntrykket så langt er at helse- og omsorgstjenestene i kommunene gjør mye bra. Men det er også er litt å jobbe med, særlig på dette som går på aktivitet og sosial deltagelse. Det var jo også litt som forventet. Men som sagt det gjenstår å analysere data, så her kommer det nok mer og spennende kunnskap etter hvert, sier Maren Sogstad ved Senter for omsorgsforskning.