NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport

NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport

– Arkeologiske utgravingsrapporter 2015

 

  1. Rullestad, S. S. & Ystgaard, I. Arkeologisk undersøkelse av kalkovnsruin Værnes, Stjørdal kommune
  2. Engtrø, D.-Ø. & Haug, A. Arkeologisk undersøkelse - midlertidig anleggsvei på Ørland Kampflybase, Ørland, Sør-Trøndelag
  3. Rapport under bearbeidelse
  4. Gran, M. M. & Lindgaard, E. Dokumentasjon av helleristninger, Stokkan III, Stjørdal kommune
  5. Bryn, H. & Ystgaard, I. Arkeologisk undersøkelse, Horgmoen, Melhus kommune, Sør-Trøndelag
  6. Gran, M. M. & Lindgaard, E. Dokumentasjon av skålgropfelter, Kvegjardet, Malvik kommune
  7. Heen-Pettersen, A. & Haug, A. Arkeologisk undersøkelse av veifar /kavleveianlegg fra bronsealder, Toven, Nesset kommune, Møre og Romsdal
  8. Stamnes, A. A. Georadar-undersøkelse av «Kapellet» i Erkebispegården, Trondheim
  9. Pettersen, K. & Lindgaard, E. Befaring av ristningslokaliteter i Sør-Trøndelag
  10. Sauvage, R., Hojem, Å. & Lindgaard, E. Dokumentasjon av bergkunst med fotogrammetri, Honnhammer I og III
  11. Lindgaard, E. Oppsummering av sikringsarbeid på bergmalerier, Honnhammer, 1990-2014
  12. Engtrø, D. -Ø. & Haug, A. Arkeologisk undersøkelse, Tranaskogen, Steinkjer, Nord-Trøndelag
  13. Engtrø, D. -Ø. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse, Schirmers gate 1, Trondheim
  14. Lorentzen, A. B., Sauvage, R. & Cadamarteri, J. P. Arkeologisk undersøkelse, Vågstrandstunnelen, Våge
    nedre, Rauma, Møre og Romsdal
  15. Engtrø, D. -Ø. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse av skadet jernvinneanlegg på Holm, Rauma kommune
  16. Heen-Pettersen, A. & Ystgaard, I. Arkeologisk undersøkelse av bosetningsspor fra bronsealder/jernalder, Gjemble lille, Levanger, Nord-Trøndelag
  17. Gran, M. M. & Haug, A. Arkeologisk utgravning på Vestre Rosten, Trondheim
  18. Mokkelbost, M. og Ystgaard, I. Arkeologisk undersøkelse på Sjetnan Øvre, Trondheim kommune
  19. Stamnes, Arne A. Geofysiske undersøkelser av Herlaugshaugen, Leka
  20. Nielsen, S. V. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse på Årnsetlunden, gnr 122/4, Rissa
  21. Nielsen, S. V. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse på Haugnebba, Gnr 198/2, Kolstad, Rauma, Møre og Romsdal

 

Arkeologisk undersøkelse av kalkovnsruin Værnes, Stjørdal kommune (Last ned pdf)

Silje Sandø Rullestad og Ingrid Ystgaard

Oppsummering

I løpet av tre dager i november 2014 ble det utført en utgravning av en profilbenk i kalkovnsruinen på Værnes i forbindelse med en sikringsundersøkelse. Riksantikvarens ruinprosjekt og Stjørdal museum planlegger å dekke til ruinen midlertidig inntil planer for og finansiering av permanent vernebygg foreligger. Det var i den forbindelse ønskelig at en profilbenk som sto igjen etter utgravningen av kalkovnen i 1990 ble fjernet. Målet med undersøkelsen var å dokumentere profilen, samt få flere dateringer fra kalkovnens brukstid. En kullprøve fra profilen ble datert til kal. AD 1160-1265.

 

Arkeologisk undersøkelse - midlertidig anleggsvei på Ørland Kampflybase, Ørland, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Dag-Øyvind Engtrø og Anne Haug

Oppsummering

I forbindelse med etablering av en midlertidig anleggsvei på Ørland hovedflystasjon gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk utgravning høsten 2014. Under utgravningen ble tre felt på til sammen litt over åtte mål undersøkt. Det ble da påvist aktivitetsspor som kokegroper og stolpehull på alle feltene, og rester av eldre dyrkningslag på to av feltene. Flere strukturer ble også påvist under dyrkingslaget. Blant disse var et mulig vannhull for beitedyr. Dateringer indikerer at oppdyrkningen skjedde i løpet av eldre romertid. De daterte strukturene viser ellers et tilsynelatende jevnt aktivitetsnivå i området, mellom ca. 400 f. Kr og ca. 250 e. Kr.

 

Dokumentasjon av helleristninger, Stokkan III, Stjørdal kommune (Last ned pdf)

Magnar Mojaren Gran og Eva Lindgaard

Oppsummering

I oktober 2014 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en dokumentasjon av en bergkunstlokaliteten Stokkan III, på gården Stokkan Mellem i Stjørdal kommune i Sør-Trøndelag (Askeladden ID 144146). Lokaliteten bestod av åtte fullstendige båtfigurer og to ufullstendige figurer. Figurene befinner seg på en liten sørvendt bergflate på en bergknaus inne på gårdstunet. Dokumentasjonen bestod av tradisjonell kalkering og digital dokumentasjon i form av fotogrammetri.

 

 

Arkeologisk undersøkelse, Horgmoen, Melhus kommune, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Hanne Bryn og Ingrid Ystgaard

Oppsummering

Sommeren 2014 ble det utført en arkeologisk utgraving i forbindelse med ny vann- og avløpsledning på Horgmoen i Melhus kommune. Ved utgravingen ble det avdekket et område på 1022 m². Det ble påvist 24 forhistoriske strukturer i form av 9 kokegroper, 14 ardspor og 1 dyrkingslag. 5 14C-prøver fra 5 kokegroper er datert. Dateringene faller innenfor overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder og i førromersk jernalder. Analyse av en makrofossilprøve fra dyrkingslaget viser at det fantes forkullede bringebærfrø, noe som kan tyde på svirydding av krattvegetasjon.

 

Dokumentasjon av skålgropfelter, Kvegjardet, Malvik kommune (Last ned pdf)

Magnar Mojaren Gran og Eva Lindgaard

Oppsummering

I september 2014 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en dokumentasjon av tre skålgropslokaliteter på gården Kvegjardet i Malvik kommune i Sør-Trøndelag (Askeladden ID 87733 23-28). Det ble i alt dokumentert 173 skålgroper fordelt på sju ulike bergflater, beliggende mellom gårdsbygningene og et gravfelt omtrent hundre meter nord for gården. I løpet av undersøkelsen ble det funnet en rekke nye skålgroper som ikke tidligere var registrert. Dokumentasjonen bestod av tradisjonell kalkering og digital dokumentasjon i form av fotogrammetri.

 

Arkeologisk undersøkelse av veifar/kavleveianlegg fra bronsealder, Toven, Nesset kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Aina Heen-Pettersen og Anne Haug

Oppsummering

Sensommeren 2014 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse av et forhistorisk veifar/kavleveianlegg (ID: 176147) på gården Toven i Nesset kommune. Deler av veifaret har tidligere blitt undersøkt og godt dokumentert og datert til vikingetid. Den fullstendige traseen har imidlertid aldri blitt påvist, og strekningen som ble undersøkt på Toven var derfor ikke tidligere kjent i området.

Utgravningen avdekket en rekke nye og hittil ukjente elementer ved ferdselsåren. Både konstruksjonen, dateringer og de stratigrafiske forholdene git indikasjoner på at veifaret har hatt to bruksfaser; en hulevei (fase 1) som senere har blitt forbedret ved anleggelse av et kavleveianlegg. Resultatene fra utgravningen på Toven er oppsiktsvekkende ettersom undersøkelsen har resultert i noen av de eldste dateringene som man kjenner fra kavleveier/veifar i Norge. Utgravningen har dermed vist at ferdselsåren over Tiltereidet, i alle fall deler av den, har vært anlagt langt tidligere enn det man før har antatt.

 

Georadar-undersøkelse av «Kapellet» i Erkebispegården, Trondheim (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

I november 2014 utførte NTNU Vitenskapsmuseet, på oppdrag fra Nidarosdomens Restaureringsarbeider (NDR), en georadar-undersøkelse av «Kapellet» i Erkebispegården, Trondheim. Kapellet er det østre rommet i Vesthuset, en bygning i nordfløyen av Erkebispegården, som antagelig er bygget på midten av 1200-tallet. Selve hovedformålet med rommet er ukjent, så NDR ønsket å få utført en georadar-undersøkelse for å bedre belyse den opprinnelige funksjonen til rommet. I alt ble 49 georadar-profiler målt inn med meget høy tetthet, med signaler ned til 3,5-4 meter. Det ble vist at de øverste 100-120 centimeterne under dagens gulvnivå i all hovedsak besto av ganske homogene masser, med kun noen enkelte mulige steiner eller andre konstruksjoner med avvikende respons. Ved denne dybden var det indikasjoner på et lagskille- muligens overgangen til den sterile grunnen, siden det ved omtrent denne dybden er kjent at en påtreffer leira utenfor bygningen. Et lineært avvik skjærer fra ca. midt på østveggen mot midten av bygningen. Dette kan være en grøft eller en annen konstruksjon, men dette er vanskelig å avgjøre ut fra georadar-dataene alene, da de ikke forekommer i et system eller har en annen gjenkjennelig form. Ved ca. 195-200cm dyp er det et annet lagskille som er litt vanskeligere å tolke, men det er mulig det angir tykkelsen i rasmassene man vet at undergrunnen består av eller eventuelt er en form for lagskille inne i selve rasmassene.

 

Befaring av ristningslokaliteter i Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Kristian Pettersen og Eva Lindgaard

Oppsummering

I forbindelse med bergkunstprosjektet som startet opp i 1996 og ble avsluttet i 2005, og påfølgende bergkunstprogram, hadde et utvalg ristnings- og malerilokaliteter i Sør-Trøndelag vært prioritert for sikring, skjøtsel og tilrettelegging. De prioriterte lokalitetene var Stykket i Rissa, Heggvik og Mølnargården i Bjugn, Strand i Osen, Solem og Grøtte i Selbu samt Skjerdingstad og Foss i Hovin i Melhus. Spesielt i Melhus kommune fantes en rekke lokaliteter som ikke hadde vært prioritert og befart på en god del år. Også enkeltlokaliteter i Klæbu, Malvik, Rennebu og Rissa hadde ikke vært tilsett på en årrekke. For 2013/2014 søkte Sør-Trøndelag Fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet midler til befaring av disse for å se om det hadde skjedd endringer i tilstand og vurdere om disse feltene trengte sikringstiltak fremover. Feltene Eidstu i Klæbu, Rødde I, Lynge I og II, Valderås I-III, Foss I, II, III, IV, VI, IX i Melhus kommune, Hol i Rennebu kommune, Hommelvik I og II i Malvik kommune og Baustad i Rissa kommune ble befart i uke 21 i 2014.

 

Dokumentasjon av bergkunst med fotogrammetri, Honnhammer I og III (Last ned pdf)

Raymond Sauvage, Åge Hojem og Eva Lindgaard

Oppsummering

September 2014 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet digital dokumentasjon av to bergkunst felt på den kjente bergkunstlokaliteten Honnhammer, i Tingvoll på Nordmøre. Ved å bruke digital fotogrammetri ble det rekonstruert nøyaktige og meget detaljerte overflatemodeller av lokalitetene. I tillegg ble det benyttet metoder for fargemanipulering som kunne fremheve pigmenter og synliggjøre svake/usynlige deler av malerier. De to metodene ble kombinert i ferdige modeller og ortofoto. Forsøket viser at metodene kan erstatte tradisjonell kalkering på denne typen lokaliteter. I tillegg er metoden kostnadseffektiv og har lave investeringskostnader. Av hensyn til naturlig nedbrytning av bergkunsten på Honnhammer, anbefales digital fotogrammetri sammen med fargemanipulasjon som foretrukket dokumentasjonsform for sikring av tredimensjonal informasjon ex-situ.

 

Oppsummering av sikringsarbeid på bergmalerier, Honnhammer, 1990-2014 (Last ned pdf)

Eva Lindgaard

Oppsummering

Denne rapporten sammenstiller de ulike sikringsarbeidene som har foregått på malerifeltene på Honnhammer i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal i perioden 1990-2014. Honnhammermaleriene står sentralt i sikring av og forskning på hellemalerier i Norge. Det er spesielt billedteknikken og tettheten av felter og figurer, malerienes plassering i landskapet og den kritiske tilstanden som har vært gjenstand for oppmerksomhet.

Steinaldermaleriene ligger i et dramatisk landskap ved Tingvollfjorden mellom 10 og 30 meter over havet. Et stort antall registreringer av figurer, bergart, tilstand og klima vært foretatt i løpet av de to siste tiårene. Flere av feltene er i kritisk dårlig tilstand, noe som hovedsakelig skyldes naturlige årsaker som bergdannelsen i området.

 

Arkeologisk undersøkelse, Tranaskogen, Steinkjer, Nord-Trøndelag (Last ned pdf)

Dag-Øyvind Engtrø og Anne Haug

Oppsummering

I forbindelse med reguleringsplan for byggefelt i Tranaskogen på Trana Øvre i Steinkjer kommune, gjennomførte fem arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk utgravning i løpet av seks uker våren 2014. Bakgrunnen var at planen var i konflikt med automatisk fredete kulturminner registrert i området av Nord-Trøndelag Fylkeskommune i 2012. Matjorden på to felt, på til sammen 4,3 mål, ble avdekket ved hjelp av to gravemaskiner. På begge feltene ble det påvist eldre dyrkingslag, og dette ble nærmere undersøkt og dokumentert på Felt 2. En kullprøve fra laget er datert til siste del av Førromersk Jernalder. Det ble videre påvist spor etter ett sikkert og ett mulig langhus på Felt 1. Det sikre var treskipet, og to dateringer fra god kontekst viser at huset var i bruk i siste del av Førromersk Jernalder. Det mulige langhuset ser ut til å ha vært toskipet, men da det ikke ble oppdaget før under etterarbeidet foreligger ingen dateringer av dette. Ellers på feltet ble det påvist to mulige veggrøfter, men både tolkning og datering av disse er usikre. Et stolpehull som muligens kan knyttes til den nordligste av disse er datert til Eldre Bronsealder. I tillegg ble det påvist ca. 50 kokegroper og ildsted. Dateringer av kullprøver fra et utvalg av disse fordeler seg relativt jevnt fra siste del av Førromersk Jernalder og gjennom resten av Eldre Jernalder. Ut fra dateringene ser det ut til at nordre del av området ble tatt i bruk tidligst, mens de generelt større kokegropene i sør er datert til senere deler av perioden.

 

Arkeologisk undersøkelse, Schirmers gate 1, Trondheim (Last ned pdf)

Dag-Øyvind Engtrø og Raymond Sauvage

Oppsummering

Den arkeologiske undersøkelsen, som ble gjennomført av NTNU Vitenskapsmuseet, ble utført i løpet av fem uker i 2014. Under utgravningen i Schirmers gate ble det påvist en kokegrop og flere ildsteder som er datert til slutten av Yngre Bronsealder og/eller tidlig Førromersk Jernalder. Omtrent samtidig, antagelig i løpet av 400-tallet f. Kr., ble det også anlagt en lav gravrøys helt på sydspissen av neset.

Røysa ble bygget akkurat i overgangen til skråningen ned mot elva, antagelig for å se imponerende ut sydfra. Store mengder sand under røysa tyder på at den ble støttet opp for at den skulle unngå å rase ned den bratte skråningen. Sammen med noen få beinbiter og kvartsbiter, ble det funnet små fragmenter av kull og brent leire fra likbålet.

Noe lengre nord ble det anlagt en annen kokegrop og flere ildsteder. To av disse er datert til midten av Førromersk Jernalder. Tre av ildstedene hadde store mengder hjerteskjell i, antagelig hentet fra elva like ved. Flere av disse strukturene bar tydelige preg av å ha blitt overpløyd. Daterte strukturer over og under dyrkningslaget indikerer at man begynte å dyrke i dette området i løpet av det første århundret f. Kr.

 

Arkeologisk undersøkelse, Vågstrandstunnelen, Våge nedre, Rauma, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Astrid B. Lorentzen, Raymond Sauvage og Julian P. Cadamarteri

Oppsummering

I tidsrommet 22. juli til 30. august 2013 ble det utført arkeologiske undersøkelser på gården Våge nedre i Rauma, Møre og Romsdal. Undersøkelsens formål var å undersøke dyrkningslag og bosetningsspor, for å finne svar på problemstillinger rundt alder og dannelse av dyrkningslagene på stedet samt å påvise organisering av bosetning og ulike aktivitetsområder på stedet. Det ble funnet flere faser av dyrkningslag, ulike typer røyser samt bosetningsspor i form av stolpehull, kokegroper og ulike nedgravninger. Kontekster er datert fra senmesolittikum til moderne tid.

 

Arkeologisk undersøkelse av skadet jernvinneanlegg på Holm, Rauma kommune (Last ned pdf)

Dag-Øyvind Engtrø og Raymond Sauvage

Oppsummering

En antatt jernvinneovn, skadet av et rotvelt, ble oppdaget på Holm i Rauma kommune i 2011. Møre og Romsdal Fylkeskommune ble varslet og befarte stedet. De tok en kullprøve fra massene i rotveltet, og denne ble datert til sen vikingtid og tidlig middelalder. Fylkeskommunen varslet NTNU Vitenskapsmuseet, da det ble ansett som nødvendig å sikre anleggets kildeverdi før anlegget ble ytterligere ødelagt.

To arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet gravde ut massene i rotveltet i 2014, samt avdekket et område rundt for å undersøke anleggets kontekst. Det viste seg at rotveltet ikke hadde revet opp en ovn men en del av en slagghaug. En antatt ovn lå imidlertid i utkanten av denne. Slagghaugen og den antatte jernvinneovnen ble delvis undersøkt. To dateringer viser at aktiviteten på stedet sannsynligvis tok til i slutten av Vikingtid, og en tredje datering at anlegget var i bruk i hvert fall til Høymiddelalder.

En foreløpig vurdering av slagget tyder på at teknologien som ble brukt på stedet var av en eldre type enn det som var vanlig lengre sør og nord i denne perioden. En beregning av mengden slagg i slagghaugen tyder på at anlegget har produsert en beskjeden mengde slagg i forhold til de anleggene som var vanlige både lengre sør og lengre nord på denne tiden. Trolig har anlegget på Holm vært et av flere gårdsanlegg hvor man laget jern kun for eget bruk. Det ble samlet inn prøver av slagg og malm i felt. Disse er ikke analysert ennå, men kan forhåpentligvis fortelle mer om teknologien som ble benyttet på Holm på denne tiden.

 

Arkeologisk undersøkelse av bosetningsspor fra bronsealder/jernalder, Gjemble lille, Levanger, Nord-Trøndelag (Last ned pdf)

Aina Heen-Pettersen og Ingrid Ystgaard

Oppsummering

I forbindelse med omregulering på Gjemble lille (Gnr. 04/01), Levanger kommune, ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse av utbyggingsområdet høsten 2014. Denne undersøkelsen påviste før-reformatoriske bosetningsspor i form av 2 bygninger, stolpehull, kokegroper og kulturmarkslag. Aktiviteten på feltet strekker seg over en lengre periode fra ca. 1800 f.Kr til ca. 300 e.Kr, men med hovedvekt i yngre bronsealder.

De eldste bosetningssporene (Fase 1) var representert ved et aktivitetsområde med stolpehull, nedgravninger og to ildsteder/kokegroper. Ildstedene/kokegropene er datert til perioden 1430 -1280 f.Kr. (eldre bronsealder).

Det ble også påvist et bosetningsområde som kan tidfestes til yngre bronsealder (Fase 2). Her ble det avdekket et stolpehus (Hus 1), en vegg-grøft (Hus 2) samt flere stolpehull/nedgravninger uten system. Dateringer fra stolpehuset tyder på at denne bosetningsfasen kan plasseres til ca. 800 – 400 f. Kr.

Bosetningssporene som ble avdekket på Gjemble representerer en av svært få gårdsbosetninger fra bronsealderen som er blitt arkeologisk undersøkt i Nord-Trøndelag. Utgravningen har derfor vært et viktig bidrag for å øke kunnskapen om periodens bosetninger og jordbruk i indre deler av Trondheimsfjorden.

 

Arkeologisk utgravning på Vestre Rosten, Trondheim (Last ned pdf)

Magnar Mojaren Gran og Anne Haug

Oppsummering

I oktober 2014 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av et bosetningsområde fra førromersk jernalder på Vestre Rosten på Tiller i Trondheim. Undersøkelsen resulterte i funn av et treskipet langhus, samt kokegroper og spredte stolpehull. Daterte anleggsspor i tilknytning huset viser til en aktivitetsperiode fra 395 f.kr til 170 f.kr, og makrofossilanalyser fra takbærende stolper indikerer at det har vært dyrket korn i området, i samme periode som bosetningen. Undersøkelsens resultater sammenfaller med tidligere bosetningsundersøkelser i Tillerområdet.

 

Arkeologisk undersøkelse på Sjetnan Øvre, Trondheim kommune (Last ned pdf)

Marte Mokkelbost og Ingrid Ystgaard

Oppsummering

I forbindelse med reguleringsplan for Sjetnan øvre, Trondheim, ble det foretatt arkeologiske undersøkelser sommeren 2014. Utgravningen tok ti uker, og et areal på 22 000 m2 ble undersøkt. Det ble avdekket 1499 arkeologiske anleggsspor under utgravningen. Av disse inngikk omtrent hundre i to treskipete langhus. Begge hus fikk datering til førromersk jernalder (500 f.Kr.-0). Hus I var et treskipet langhus som var 27 m langt og 5,8 m bredt. Det hadde boligdel i sør, og lager-/låvedel i nord. Hus II var også et treskipet langhus, her ble 14,5 m av lengden funnet. Hus II var 6 m bredt. I tillegg til husene ble det funnet store områder med dyrkningslag og ardspor fra jernalder og middelalder, samt 72 kokegroper og et 20-talls rydningsrøyser med dateringer fra yngre bronsealder til middelalder. Av gjenstander ble det funnet et sigdblad og et ildstål, samt fem kniver.

 

Geofysiske undersøkelser av Herlaugshaugen, Leka (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

I juni 2012 ble det utført en geofysisk undersøkelse av gravminnet Herlaugshaugen på Leka i Nord-Trøndelag. Det ble anvendt både georadar- og elektriske motstandsmålinger, og formålet med undersøkelsen var å samle inn, prosessere, tolke og evaluere de innsamlede geofysiske dataene med spesielt henblikk på å undersøke den indre oppbyggingen av haugen, vurdere bevaringsforholdene samt søke etter indikasjoner på et eventuelt gravkammer eller tilstedeværelsen av et skip inne i haugen. Det ble samlet inn 43 georadarprofiler med en 200 Mhz antenne og 22 elektriske resistivitetsprofiler. Gjennom omfattende databehandling lot det seg gjøre å visualisere dataene fra begge de geofysiske metodene i tre dimensjoner, og gjøre en kulturhistorisk tolkning av de innsamlede dataene. Georadar-dataene indikerer at haugen er bygget i flere faser, og det er mulig å bedømme dybden ned til den gamle markoverflata og grunnfjellet under haugen. Generelt tyder det på at haugen er oppbygget av lag med torv, leire eller annet organisk materiale, som er bygget opp mot en konstruksjon i den sentrale delen av haugen. Enkelte avvik kan indikere tilstedeværelsen av en kjernerøys, selv om denne var vanskelig å avgrense i plan. Det ble ikke funnet noen indikasjoner på en skipsbegravelse, men dette betyr ikke at det ikke har vært påvist et skip i haugen- da de antikvariske opplysningene om tidligere funn i haugen virker overbevisende. På bakgrunn av analyse av topografisk informasjon og de geofysiske dataene, kan en få et godt inntrykk av hvilke deler av haugen som er velbevart, og hvilke deler av haugen som er mer påvirket av innsig av vann, fysiske inngrep og andre hendelser.

 

Arkeologisk undersøkelse på Årnsetlunden, gnr 122/4, Rissa (Last ned pdf)

Svein Vatsvåg Nielsen og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

I sammenheng med reguleringsplan for gnr. 122 bnr. 4 Årnsetlunden, Rissa kommune, Sør-Trøndelag fylke, utførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse i perioden 21.09-02.10-15. En arkeologisk registrering utført av Sør-Trøndelag fylkeskommune (Nilsen 1998) hadde tidligere påvist 25 automatisk fredete kulturminner ved brukt av maskinell sjakting, deriblant 1 kokegrop og 16 stolpehull. En overvåking i sammenheng med grøfting for kabler i 2012 påviste ingen kulturminner (Johansen 2012). Lokaliteten fikk tildelt ID 133934. Undersøkelsen til NTNU Vitenskapsmuseet tok i bruk maskinell flateavdekking, og totalt 5 strukturer ble påvist og dokumentert. Dette var 2 fossile dyrkingslag og 3 kokegroper. Kull fra makrofossilprøver tatt fra kokegropene ble sendt til datering. Hele lokaliteten ble undersøkt med metalldetektor men ingen funn ble gjort. Undergrunnen i området besto av grus- og steinholdige masser over en svært kompakt leire. Den leirholdige undergrunnen (sprøbruddmateriale etterfulgt av kvikkleire) er tolket som en sentral forklaringsfaktor for hvorfor det ikke forekom forhistoriske bosetningsspor i form av stolpehull på lokaliteten.

 

Arkeologisk undersøkelse på Haugnebba, Gnr 198/2, Kolstad, Rauma, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Svein Vatsvåg Nielsen og Raymond Sauvage

Oppsummering

Høsten 2015 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av en steinalderlokalitet (Haugnebba) på gården Kolstad i Rauma kommune. Et felt på 98 m2 ble avtorvet med gravemaskin og undergrunnen ble undersøkt ved graving av ruter i mekaniske lag. Utgravningen påviste en konsentrasjon av littiske artefakter nordøst på lokaliteten, samt en vertikal fordeling på 5 mekaniske lag (10 cm lag). Totalt 5,7 m3 ble gravd manuelt, og totalt 1886 littiske artefakter ble dokumentert. 99,5 % var av flint og 0,5 var av bergkrystall. 5,7 % av funnmaterialet var vannrullet og 13,2 % var varmepåvirket. Ingen strukturer ble observert. Lokale bevaringsforhold var kraftig påvirket av naturlige formasjonsprosesser i form av lang tids bioturbasjon, konsolidering og bølgeaktivitet i tidligmesolittisk tid. Lokalitetens plassering i landskapet samt det littiske inventaret tyder på enfaset aktivitet fra tidligmesolittisk tid, mer presist ca. 9200 kal. F. Kr.

 

17 jun 2016