2020
NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport
- Hyttebakk, V., Solvold, G. I. & Grønnesby, G. Arkeologisk undersøkelse av fire fangstgroper ved Markøya masseuttak, Innset, Rennebu kommune, Trøndelag
- Berge, R. & Solvold, G. I. Undersøkelse av kullgroper på Ørstad, Oppdal, Sør-Trøndelag
- Lorentzen, A. B. & Sauvage, R. «Storsteinen» på Husøya – arkeologisk undersøkelse
av en hellerlokalitet - Stamnes, A. A. & Kiersnowski, K. Arkeologisk georadarundersøkelse ved Bodøsjøen, Bodø Kommune i Nordland fylke
- Kirkhus, L. V. Benan II – Dokumentasjon av helleristninger, Benan øvre, Steinkjer, Trøndelag
- Krag, E. M. F., Solvold, G. I. & Grønnesby, G. Arkeologisk utgravning av kokegropslokalitet og vannhull fra eldre jernalder, Brekstad vestre, Ørland kommune
- Kirkhus, L. V. Dokumentasjon av bergkunst med fotogrammetri, Honnhammer V, XXV, XVIII, XIX og XXI. Tingvoll kommune, Møre og Romsdal
- Hyttebakk, V., Solvold, G. I. & Grønnesby, G. Arkeologisk undersøkelse av gravhaug med kjernerøys på Skårvold og to kullgroper på Halråen, Midtre-Gauldal, Trøndelag
- Skoglund, F. Hevingen av skipsvraket i Kattmarka
Arkeologisk undersøkelse av fire fangstgroper ved Markøya masseuttak, Innset, Rennebu kommune, Trøndelag (Last ned pdf)
Vegar Hyttebakk, Grete Irene Solvold og Geir Grønnesby
Oppsummering
Det viste seg at en av fangstgropene er usikker, men de tre andre var klassiske fangstgroper, hvor to var bolleformede og en var traktformet. Det foreligger ikke sikre tegn til at gropene har blitt reparert. Det er ikke gjort funn av rester av indre konstruksjoner i tre, men i en av gropene er det funnet kull i bunn som kan stamme fra noe slikt. To av gropene ble datert, hvor den ene er datert til vikingtid og den andre merovingertid. Konteksten til prøvene fra vikingtid er noe mer sikker enn den fra merovingertid.
Undersøkelse av kullgroper på Ørstad, Oppdal, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)
Ragnhild Berge og Grete Irene Solvold
Oppsummering
«Storsteinen» på Husøya – arkeologisk undersøkelse
av en hellerlokalitet (Last ned pdf)
Astrid B. Lorentzen & Raymond Sauvage
Oppsummering
Totalt ble det innsamlet 3354 enkeltfunn fra helleren. I tillegg kommer trekulldateringer, makroprøver, mikromorfologiske prøver, samt et omfattende osteologisk materiale.
Arkeologisk georadarundersøkelse ved Bodøsjøen, Bodø Kommune i Nordland fylke. (Last ned pdf)
Arne Anderson Stamnes og Krzysztof Kiersnowski
Oppsummering
Undersøkelsesområdet har en kjent lokalitet med et overpløyd gravfelt synlig på historiske flyfoto, samt kjent fra historiske kilder. Ut ifra dimensjonene på gravminnene og ut ifra tilstedeværelsen av middelalderkirke og gårdshaug i området, samt historiske eiere av Bodøgård i senmiddelalderen og i historisk tid er Bodøgård antatt å ha vært en sentral og viktig gård i fra i alle fall vikingtid og fremover.
I alt 96 700 m² ble undersøkt med en 3d-radar Mark IV georadar, og dataene ble prosessert og tolket i programvaren Examiner 2.97.
Det samlede funnbildet etter georadarundersøkelsen er som følger:
- Fotgrøfter fra minst 8 sirkulære gravhauger og 7 båtformede/husformede langhauger. Én av disse omslutter ei mulig røys i undersøkelsesområdets østre ende.
- Minst 32 ovale grøfter spredt ut over en større del av jordet. De fleste av disse kan tolkes som hustufter, men alternative tolkninger er diskutert
- 1257 groper av ulik størrelse, hvorav 293 er konsentrert i et område midt mellom den store gravhaugen og undersøkelsesområdets nordøstre ende.
- Én større nedgravning mellom adkomstveien og jordets vestre kant, som er tolket som rester etter det gamle sykehuset i Bodø.
Benan II – Dokumentasjon av helleristninger, Benan øvre, Steinkjer, Trøndelag (Last ned pdf)
Lene Vestrum Kirkhus
Oppsummering
Arkeologisk utgravning av kokegropslokalitet og vannhull fra eldre jernalder, Brekstad vestre, Ørland kommune (Last ned pdf)
Eivind Magnus Færøy Krag, Grete Irene Solvold og Geir Grønnesby
Oppsummering
Dokumentasjon av bergkunst med fotogrammetri, Honnhammer V, XXV, XVIII, XIX og XXI. Tingvoll kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)
Lene Vestrum Kirkhus
Oppsummering
Målet med prosjektet var å skape tredimensjonale bilder som viste både bergflatens form og farge, plassering av maleriene på flaten, samt fremheve fargepigmentene. Ved å bearbeide foto i fargepigmenteringsprogrammet DStretch har man mulighet til å manipulere farger og kontrast, og hvor en kan få fram farger som ikke er synlig for det blotte øye. Fotogrammetri har vist seg å være en god metode for dokumentasjon av bergkunst. Mange av feltene på Honnhammer er truet av forvitring, og en av fordelene ved å benytte seg av denne metoden er at en unngår fysisk berøring av bergflaten, og med dette unngår ytterligere skade av figurmaterialet.
Arkeologisk undersøkelse av gravhaug med kjernerøys på Skårvold og to kullgroper på Halråen, Midtre-Gauldal, Trøndelag (Last ned pdf)
Vegar Hyttebakk, Grete Irene Solvold og Geir Grønnesby
Oppsummering
Gravhaugen inneholdt en kjernerøys som besto av en sjukantet steinlegning med en forhøyning i sentrum. I sentrum av røysa ble det funnet brente bein og beingjenstander. Gjenstandene består av fragmenter av en usammensatt kam, en beinnål med triangulært hode og dekorerte beinfragmenter. To kullprøver og et brent bein fra kjernerøysa ble datert til romertid. Under kjernerøysa fantes et dyrkingslag, muligens to, som begge ble datert til førromersk jernalder. En nedgraving like i utkanten av gravhaugen ble datert til folkevandringstid.
Begge kullgropene hadde sannsynlig kvadratisk eller rektangulær milebunn med rette sidekanter. Kun den ene hadde synlig voll, men begge viste at man hadde fylt masser opp på den laveste siden for å planere ut toppen. Kullgropene ble datert til høymiddelalderen.
Hevingen av skipsvraket i Kattmarka (Last ned pdf)
Fredrik Skoglund
Oppsummering
Skipsfunnet er eldre enn 100 år og dermed vernet som kulturminne iht. kulturminneloven §14. Skipsvraket er dendrologisk datert, og viser at båten ble bygget etter 1743, og sannsynligvis før 1750. Den dendrokronologiske rapporten viser stor overensstemmelse mellom prøve fra band fra 1741 og bordgang fra 1743. Rapporten viser videre at det er benyttet furu til både band og bord, og at tømmeret er fra trær som har vokst i Trøndelag.
Vraket lå utsatt til i flomålet med grader av våt- og tørrere tilstand, det er også kjent en del isskuring i dette området som er negativt i bevaringsøyemed. Det var derfor viktig å iverksette tiltak knyttet til vraket, mens det fortsatt innehar god kilde- og formidlingsverdi.
Ideelt ønsker man å bevare kulturminner på funnstedet, slik at de kan oppleves autentisk. Med bakgrunn i vurderinger knyttet til bevaring og formidling, ble det besluttet at vraket måtte heves dersom det skulle kunne bli tatt vare på. Det ble derfor etablert et samarbeid med Museet Kystens Arv. Sammen hevet vi vraket i september 2019, og fikk det så fraktet til Museet Kystens Arv. Her vil det oppbevares og formidles til publikum, samt at det er i et godt miljø til å bli grundig dokumentert og forsket på.
Oversikt rapporter
- Utgravingsrapporter 2025
- Utgravingsrapporter 2024
- Utgravingsrapporter 2023
- Utgravingsrapporter 2022
- Utgravingsrapporter 2021
- Utgravingsrapporter 2020
- Utgravingsrapporter 2019
- Utgravingsrapporter 2018
- Utgravingsrapporter 2017
- Utgravingsrapporter 2016
- Utgravingsrapporter 2015
- Utgravingsrapporter 2014
- Utgravingsrapporter 2010
- Utgravingsrapporter 2009
- Utgravingsrapporter 2008