I september 2023 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av en mindre del bosetning- og aktivitetsområde ID 232654 på Setnes i Rauma kommune i forbindelse med graving av ny grøftetrasé for legging av vannrør fra dagens hovedvannledning langs E136 og inn til Setnes feriesenter. Det ble avdekket et areal på 97 m2 hvor det ble påvist fire kokegroper, én nedgravning i tillegg til lagavsetninger i form av eldre dyrkingslag. Samtlige ble undersøkt. Utgravningen resulterte i dokumentasjon av aktivitet med stor tidsdybde; kokegropaktivitet fra romertid og lagavsetninger med dateringer både til førromersk jernalder og senmiddelalder/nyere tid.
Undersøkelsen ble gjennomført i mai-juni 2023 i forbindelse med ny reguleringsplan for E39 Stormyra-Barhals. Totalt ble det samlet inn 5141 litiske funn fra lokaliteten. Området som ble avtorvet hadde en total størrelse på 693 m2, mens det utgravde området utgjorde til sammen 168,75 m2. Det ble undersøkt fire funnkonsentrasjoner innenfor området, og hvor alle lå i den nordre halvdelen av lokaliteten. Det ble ikke gjort funn av daterbart materiale i løpet av utgravingen, men strandforskyvningskurven for området plasserer lokaliteten i TM3, 8500 - 8000 fvt.
Det litiske materialet hadde teknologiske og typologiske trekk som kjennes fra mellommesolittisk flekketeknologi, med utvetydige spor av standardisert flekkeproduksjon på koniske kjerner. Denne teknologien opptrer tidligst fra rundt 8300 fvt. i Sør-Norge, men trolig allerede rundt 9000 fvt. i Finnmark. Når den når Midt-Norge er foreløpig usikkert. Funnmaterialet bestod hovedsakelig av en stor andel regulære flekker, samt plattformkjerner og en stor andel plattformavslag. Seks mikrolitter ble også registret, og tre mikrostikler. Ingen økser ble funnet, og ingen tegn til bipolar reduksjon.
Feltarbeidet ble gjennomført juli 2024. Prosjektet er en videreføring av feltarbeidet og metodeutvikling knyttet til fjerning av eldre oppmalinger av bergkunsten. Feltarbeidet bygger på tidligere analyser, forsøk og feltarbeid i 2015, 2016-2018, 2021-2022. I dette prosjektåret har et team bestående av en malierkonservator og en gjenstandskonservatorer fjernet den resterende oppmalingen. Malingsfjerningen på Bardal er nå ferdigstilt.
Undersøkelsen ble gjennomført i august 2023 i forkant av boligutvikling i området. Totalt ble det samlet inn 2533 litiske funn fra lokaliteten. Området som ble avdekket hadde en total størrelse på 740 m2, mens det utgravde området utgjorde til sammen 139,75 m2. Det ble undersøkt to funnkonsentrasjoner innenfor området, hvor begge lå i den nordre halvdelen av lokaliteten. Det ble ikke gjort funn av daterbart materiale i løpet av utgravingen, og strandforskyvningskurven for området er unøyaktig.
Det litiske materialet hadde teknologiske og typologiske trekk som kjennes fra
mellommesolittisk flekketeknologi, med utvetydige spor av standardisert flekkeproduksjon på
koniske kjerner. Denne teknologien opptrer tidligst fra rundt 8300 fvt. i Sør-Norge, men trolig
allerede rundt 9000 fvt. i Finnmark. Når den når Midt-Norge er foreløpig usikkert.
Funnmaterialet bestod hovedsakelig av en stor andel regulære flekker, samt plattformkjerner
og en stor andel plattformavslag. I tillegg ble det identifisert åtte bipolare kjerner. Ingen økser ble funnet og heller ingen prosjektiler av noe slag.
I september – oktober 2024 ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse i forkant av utbygging av kraftlinje som skal komme i land ved Selvneset i Orkland kommune. Det ble i 2023 registrert 16 kokegroper og 4 stolpehull ved lokaliteten av Trøndelag fylkeskommune. Ved den arkeologiske undersøkelsen ble det funnet 11 kokegroper, 2 kullflekker og 6 stolpehull, foruten en del nedgravinger, groper og et lag. Det ble også tolket et mulig hus. Store deler av lokaliteten bar preg av å være hardt pløyd med et tynt matjordslag, noe som har ført til at mange strukturer har forsvunnet eller blitt sterkt redusert i løpet av tiden. Området ser ikke ut til å ha vært mye brukt i forhistorien, noe som kan skyldes at det ligger værutsatt til. Majoriteten av aktiviteten på lokaliteten stammer fra eldre bronsealder og førromersk jernalder. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn utover moderne jern som kom fram ved metallsøking.
I forbindelse med bygging av en kunstgressbane ved Lauvsnes skole, Flatanger, gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse en lokalitet med dyrkingsspor høsten 2023. Det ble avdekket et 3403 m2 stort område, og gravd totalt 4625 m2 inkludert dyrkingslagene. Det ble målt inn 122 anleggsspor, hvorav 70 ble undersøkt. Undersøkelsen viste spor etter menneskelig aktivitet over flere tusen år. Ingen hus ble funnet, men det ble funnet ardspor over store områder, en del kokegroper, samt fossile dyrkingslag over ca. 1/3 av lokaliteten. På deler av lokaliteten var det dyrkingslag som ble datert helt tilbake til overgangen senneolittisk tid/eldre bronsealder, og dyrkingen ser ut til å ha fortsatt opp til vikingtid/tidlig middelalder med ulike kornsorter og ulik intensitet. Tidligste spor av kornpollen er fra bygg og hvete, og kommer fra et dyrkingslag datert 1932 – 1775 fvt. Pollenresultater kan tyde på at gjødsling fra husdyr har blitt gjort fra eldre bronsealder. Hovedperioden med flest dateringer og størst utbredelse er i førromersk jernalder. Ardsporene ble alle datert til denne perioden.
I juni 2023 ble det gjennomført en liten forskningsundersøkelse på oppdrag fra Riksantikvaren, i Herlaugshaugen på Leka. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med utarbeiding av faglig grunnlag for oppføring av skipsgraver fra vikingtiden på UNESCOs verdensarvliste. Hovedmålet var å undersøke om haugen inneholdt en skipsgrav. Den arkeologiske undersøkelsen omfattet tre mindre inngrep i haugen, samt metallsøking i sentrale deler av hauganlegget. Resultatene bekreftet at haugen inneholder en skipsgrav på bakgrunn av funn av til sammen 29 saum som har en størrelse som tilsvarer andre kjente skip fra yngre jernalder. 14C-dateringene av bevart treverk på to saum viste at skipet trolig var bygget av alm og treet ble datert til merovingertid. 14C-datering av to kullag påvist i haugkonstruksjonen viste at haugen trolig er bygget på sent 600-tallet/tidlig 700-tallet.
Sommeren 2023 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning på Torgård Østre i Trondheim kommune, i forbindelse med planlagt utbygging av næringsareal. Undersøkelsen berørte tykke avsetninger med kulturlag og torvlag i randsonen mellom tidligere innmark og våtmark. Torvdannelse og høyt fuktinnhold ga gode bevaringsforhold for organisk materiale. Det ble gravd ut tre brønner, dokumentert flere gjerdesystemer, og funnet gjenstander av tre og lær. I tillegg ble 67 kokegroper, ni nedgravninger og åtte steinansamlinger undersøkt. Funnene ble delt inn i fire hovedfaser. Fase 1 omfattet spredt bruk av kokegroper i bronsealder og førromersk jernalder. Fase 2 inkluderte et tykt dyrkningslag med kokegroper, steinansamlinger og nedgravninger fra førromersk jernalder og romertid. Radiokarbondateringer indikerte at det var en markert topp i kokegropaktivitet i eldre romertid. Fase 3, datert til folkevandringstid, merovingertid, vikingtid og tidlig middelalder, viste spor etter husdyrhold, beite og åkerbruk. Brønner, gjerder, en lærsko og et mulig repslagningsredskap stammer fra denne perioden. Aktiviteten var størst i folkevandringstid og merovingertid, med en ny økning mot slutten av vikingtid. Fase 4 besto av et massivt lag med grov, dårlig sortert sandjord, som indikerer en markant endring i jorddannelsen etter ca. 1050 e.Kr., trolig i middelalder eller nyere tid. Flere gjerder ble også datert til denne fasen.
Arne Abel Stamnes, Krzystof Kiersnowski, Mathias Blobel, Heidi Haugene, Arve Nytun, Gitte Hansen
Oppsummering
I samarbeid med Møre- og Romsdal fylkeskommune og BorgundKaupangProsjektet (Borgund_URL) som ledes fra Universitetsmuseet Universitetet i Bergen, utførte NTNU Vitenskapsmuseet en georadarundersøkelse av Borgund-kaupangen utenfor Ålesund i mai i 2019. Det ble totalt samlet inn georadardata over et areal på nesten 2.7 hektar, samt målinger av magnetisk susceptibilitet over et areal på ca. 3,1 hektar. I tillegg presenterer rapporten tidligere upubliserte magnetometer-målinger fra området omkring Margaretakirken sør for museumsbygningen. Det ble påvist en rekke anomalier tolket som mulige bosetningsspor, mulige graver, rester etter ruinen til Margaretakirka, samt en del infrastruktur og moderne installasjoner. Dette til tross for at datasettet var komplisert, hvor det var vanskelig å skille ut konkrete strukturer – spesielt i området vest for museumsbygningen. I nordre del ble det påvist noen mulige veifar og stier, men det var her vanskelig å påvise konkrete konstruksjoner og graver. Grunnfjellet stikker også opp enkelte steder. I tillegg ble det gjort et estimat over dybden ned til steril over søndre undersøkelsesområde sør for Borgundpollen, hvor resultatene antyder at det muligens har vært en eldre vik her. Det ble også indikasjoner på plassering av en eldre undersøkelsessjakt gravd av Per Fett, som tilsynelatende har vært omtrent midt i det dypeste området.
