I oktober 2024 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av bosetning – aktivitetsområde ID 323420 på Lade gård, i forbindelse med graving for nytt avløp fra Lade gård til Olav Engelbrektssons allé. Det ble åpnet smale sjakter i et område på omtrent 40 meter, hvor det ble funnet lag, antatt å kunne representere fossil dyrkamark. I tillegg ble det observert et tre-fundament av ukjent alder, men som ble vurdert å potensielt kunne være arkeologisk. Undersøkelsen viste menneskepåvirkede lag fra periodene yngre bronsealder, førromersk jernalder og romertid.
I april - mai 2024 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av kokegropslokalitet ID 284796 på Melhus nedre i Melhus kommune, i forbindelse med utbedringer på jernbanen. Det ble avdekket et areal på 1298,5 m2, hvor det ble påvist kokegroper, nedgravinger, stolpehull, grøfter, en rest etter et eldre lag av uviss karakter, samt et grophus. Undersøkelsene viste aktiviteter gjennom flere faser med kokegroper fra yngre bronsealder, romertid, merovingertid og vikingtid. Grophuset var fra merovingertid, mer spesifikt første halvdel av 600-tallet, og det ble funnet vevlodd av ubrent leire i tilknytning til husets gulvlag.
I mai-august 2024 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av bosetning og aktivitetsområdene ID 235789 og 235790 på Veblungsnes i Rauma kommune i forbindelse med reguleringsplan for oppgradering av E136 Veblungsnes/Setnes. Det ble avdekket et areal på 3529 m2, hvor det ble påvist ni kokegroper og et større område med eldre lagavsetninger. Utgravingen resulterte i dokumentasjon av bosetningsspor fra bronsealder og førromersk jernalder.
I september – oktober 2024 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk utgraving av en kulturlagslokalitet fra tidlig- og mellomneolitikum på Kvernhusvollen gård, Frøya kommune, i forbindelse med etablering av vinterpaddock. Totalt ble det samlet inn 14029 litiske funn fra lokaliteten. I tillegg ble det analysert åtte 14C-prøver. Området som ble avtorvet hadde en total størrelse på 253 m2, mens det utgravde området utgjorde til sammen 109 m2. Innenfor dette området ble det undersøkt sporene etter en tuft med et sentralt ildsted, og tuften var omkranset av kulturlangsavsetninger blandet med store mengder skjørbrent stein.
I det litiske materialet ble det funnet sylindriske kjerner og A-piler, som er tidstypisk for tidligneolitikum. Det ble også funnet flere slipte pilspisser og fragmenter av spydspisser. Det mest fremtredende i funnmaterialet var til sammen 175 avslags- og flekkekniver sammen med 74 skrapere. Strandforskyvingskurven for denne delen av Frøya viser at området ble tørrlagt i slutten av senmesolitikum, rundt 4500 fvt., mens 14C-analysene viser at området var i bruk noe senere, fra 4000 – 3000 fvt.
Eystein Østmoe, Mats Aspvik og Merete Moe Henriksen
Oppsummering
I mai og juni i 2023 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse ved Gjømstunet i Melhus kommune, i forkant av bygging av leiligheter på stedet. I 2007 fant fylkeskommunen under registreringen stolpehull, kokegroper, en grop og et par nedgravinger. Under den arkeologiske undersøkelsen ble det målt inn 341 arkeologiske objekter, hvorav 139 ble undersøkt. Disse besto av noen kokegroper, groper og nedgravinger, samt stolpehull. Mange av de undersøkte objektene var relativt diffuse, og det var vanskelig å avgjøre om de var sikkert natur eller kultur. Stolpehullene så ikke ut til å være fra hus, men muligens fra andre stående strukturer. Noen av kokegropene/gropene hadde et kullag i bunn, men hadde få eller ingen skjørbrente steiner, og enkelte inneholdt noe oppløst bein. Disse kan ha vært tømte kokegroper, men gropene kan også ha hatt andre funksjoner. Flere av dem var samlet i samme område. Det ble sendt inn 7 dateringsprøver. Disse var fra 6 kokegroper og en grop, hvorav alle prøvene ble datert til folkevandringstid. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn.
Ingvild Aarstad Grønbeck, Elisabeth Forrestad Swensen og Merete Moe Henriksen
Oppsummering
Utgravningen på Venn i Skaun, Sør-Trøndelag, fant sted i september og oktober 2023. I forbindelse med ny reguleringsplan for området ble to lokaliteter undersøkt av NTNU Vitenskapsmuseet, et område på omtrent 4000 kvadratmeter. Tidligere undersøkelser i regi av Trøndelag fylkeskommune hadde identifisert et dyrkingslag eller kulturlag på stedet, i tillegg til noen kokegroper. Flere dyrkingslag eller kulturlag ble funnet under utgravingen, samt 10 kokegroper, og en variasjon av naturvitenskapelige prøver ble tatt ut for å utforske lagenes (og konstruksjonenes) datering og beskaffenhet.
