NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport

NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport

– Arkeologisk utgravingsrapport 2021
  1. Hyttebakk, V., Krag, E. M. F., Svendsen, M., Solvold, G. I., Grønnesby, G. & Sauvage, R.  Arkeologisk undersøkelse av røysfelt på Norvik, Surnadal kommune, Møre og Romsdal
  2. Østmoe, E., Gran, M. M. & Sauvage. R. Arkeologisk undersøkelse av hus og andre anleggsspor fra jernalder og bronsealder på Nedre Sjetnan og Tillerringen, Trondheim kommune
  3. Aspvik, M. & Grønnesby, G. Arkeologisk utgravning av skjelettgrav fra folkevandringstid, Nygården, Ørland, Trøndelag.
  4. Kviseth, A. & Grønnesby, G. Arkeologisk undersøkelse på Brennholmen, Åfjord kommune, Trøndelag
  5. Kviseth, A. & Grønnesby, G. Arkeologisk undersøkelse i forbindelse med ny overføringsledning, Bjugn-Ørland, Trøndelag
  6. Aspvik, M. & Grønnesby, G. Arkeologisk undersøkelser i Kvislaparken, Verdal, Trøndelag
  7. Kirkhus, L. V. Bergkunstskjøtsel på Bogge, Molde kommune, Møre & Romsdal
  8. Aspvik, M. & Grønnesby, G. Arkeologisk utgravning av kokegroper fra bronsealder og jernalder, Kjønstad, Levanger, Trøndelag
  9. Kirkhus, L. V. Sikring av skålgropstein, Tanem skole, Trondheim k., Trøndelag
  10. Kirkhus, L. V. Bergkunstskjøtsel i Trøndelag 2020

 

Arkeologisk undersøkelse av røysfelt på Norvik, Surnadal kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Vegar Hyttebakk, Eivind Magnus Færøy Krag, Monica Svendsen, Grete Irene Solvold, Geir Grønnesby og Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med etablering av nytt bolig- og hyttefelt på Norvik ble det utført arkeologiske undersøkelser på i alt tolv røyser og to steinpakninger. Røysene ble oppdaget ved flere anledninger og undersøkt i tre omganger i 2018. Undersøkelsene viste at to av røysene sannsynlig var gravrøyser. Den ene var sikker gravrøys med konstruksjonsdetaljer, kullkonsentrasjoner, to sterkt korroderte jerngjenstander og brente bein, der ett var fra menneske. Kull fra en nedgraving som lå under den sikre gravrøysa ble datert til førromersk jernalder. Den andre er noe usikker, men inneholdt en nedgraving med kull og ett funn av dyrebein. Denne nedgravingen ble også datert til førromersk jernalder. Begge røysene var plassert godt synlig fra fjorden. De resterende ti røysene og to steinpakningene fremviste ingen arkeologiske funn utover steinkonstruksjonen og anses som oppsamlingssteder for stein i forbindelse med jordbruksaktivitet, som rydningsrøyser og rydningsstein.

 

Arkeologisk undersøkelse av hus og andre anleggsspor fra jernalder og bronsealder på Nedre Sjetnan og Tillerringen, Trondheim kommune (Last ned pdf)

Eystein Østmoe, Magnar Mojaren Gran og Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med dispensasjon for reguleringsplan Sjetnan Nedre del 2, ble det i 2018 gjennomført en arkeologisk undersøkelse på Sjetnan Nedre G/Br. 324/54. Formålet med undersøkelsen var å se på om det fantes nye gårdsbosettinger i området, hvordan disse forholdt seg til andre undersøkte gårsenheter i nærheten og kronologien mellom disse.  Det ble avdekt et areal på 8500m2, og funnet 975 anleggsspor. Av disse var 631 stolpehull. To områder med spesielt mange stolpehull ble funnet, og her ble det til sammen funnet tre hus. Et av disse var fra yngre bronsealder, et var fra førromersk jernalder og et var fra romertid. Det mest spesielle var huset fra romertid med buede vegger og en lengde på 9 meter. Dateringene viser at det har vært aktivitet på området fra yngre bronsealder til vikingtid. 

 

Arkeologisk utgravning av skjelettgrav fra folkevandringstid, Nygården, Ørland, Trøndelag (Last ned pdf)

Mats Aspvik & Geir Grønnesby

Oppsummering

Rapport forsideI forbindelse med bygging av ny enebolig på Nygården, Ørland ble det i november 2018 gjort arkeologiske registreringer i det aktuelle området. Under registreringen ble det funnet stolpehull som ble tolket til å stamme fra et forhistorisk hus. 
Det ble deretter gitt dispensasjon til inngrep i området mot krav om arkeologiske undersøkelser. Den 6. mai i 2019 ble denne utgravingen satt i gang og den ble avsluttet den 31. mai. 
Undersøkelsen viste at stolpehullene stammet fra en bygning fra etterreformatorisk tid. Det ble derimot også funnet en flatmarksgrav fra folkevandringstid på feltet. Graven inneholdt et godt bevart skjelett av en kvinne, samt en rekke gjenstander. 

 

Arkeologisk undersøkelse på Brennholmen, Åfjord kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Astrid Kviseth & Geir Grønnesby

Oppsummering

Forside rapportHøsten 2020 ble det utført en arkeologisk undersøkelse på Brennholmen i Stoksundet, Åfjord, i forbindelse med omregulering av holmen til industriformål. De berørte kulturminnene var to antatte gravrøyser, beliggende på toppen av holmen, med vid utsikt over sundet. De to røysene hadde ulik oppbygning, hvorav den ene var rund, mens den andre var rektangulær. Sistnevnte bar preg av at stein hadde blitt fjernet fra konstruksjonen. Det ble ikke gjort funn i noen av røysene, og det var heller ikke daterbart materiale i røysene. 

 

Arkeologisk undersøkelse i forbindelse med ny overføringsledning, Bjugn-Ørland, Trøndelag (Last ned pdf)

Astrid Kviseth & Geir Grønnesby

Oppsummering

Forside rapportVåren 2019 ble det utført en arkeologisk undersøkelse på Hov og Bergly, beliggende like ved Opphaug i Ørland kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen var anleggelsen av ny overføringsledning fra behandlingsanlegget i Bjugn kommune, til Lerberen i Ørland kommune. Tre lokaliteter ble avdekket, som totalt utgjorde et areal på 1941 m2. Dette resulterte i funn av 395 anleggsspor, hvorav 207 ble undersøkt. 

De undersøkte kontekstene på Hov 1 ble utgjort av stolpehull, kokegroper, grøfter, nedgravninger, og et mulig dyrkningslag. Bein- og trekullprøver som ble datert viste hovedsakelig til aktivitet i romertid. 

De undersøkte kontekstene på Hov 2 bestod av stolpehull, nedgravninger, kullflekk, staurhull, lag, og 61 kokegroper. Bein- og trekullprøver som ble datert falt hovedsakelig innenfor førromersk jernalder og romertid, men noe aktivitet kan også ses i folkevandringstid, vikingtid, og middelalder. 

Feltet på Bergly var preget av mye moderne forstyrrelser, i form av grøfter og moderne nedgravninger. Strukturene ble utgjort av stolpehull, nedgravninger, og staurhull. Det ble ikke gjort funn av daterbart materiale på lokaliteten. 

 

Arkeologisk undersøkelser i Kvislaparken, Verdal, Trøndelag (Last ned pdf)

Mats Aspvik & Geir Grønnesby

Oppsummering

Forside rapportI forbindelse med detaljregulering for boligformål av Kvislaparken i Verdal kommune ble det gjort arkeologiske registreringer i 2018. Undersøkelsene påviste anleggsspor som ble datert til middelalder og det ble dermed stilt vilkår om utgravning før området kunne frigis. 

Utgravningen ble utført i 2019 og et område på 2000 kvadratmeter ble avdekket. De førreformatoriske sporene som ble funnet under registreringen ble ikke funnet igjen under utgravningen. Det ble funnet en rekke anleggsspor og andre strukturer som ble tolket til enten å være moderne pløyespor eller naturlige formasjoner. Tre prøver ble tatt ut fra ulike anleggsspor og disse ble sendt inn til datering. Resultatene indikerer at sporene er fra historisk tid. Det ble ikke funnet spor etter førreformatorisk aktivitet.

 

Bergkunstskjøtsel på Bogge, Molde kommune, Møre & Romsdal (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus

Oppsummering

Forside rapportRapporten omhandler skjøtselarbeid og tildekking på Bogge-feltene i Molde kommune (tidligere Nesset kommune), Møre og Romsdal våren og høsten 2020. Arbeidet er gjort i samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Møre og Romsdal fylkeskommune og Molde kommune gjennom Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG). Skjøtselen bestod i avdekking og våtrens (vår) og etanolbehandling og tildekking (høst) av Bogge I-III. 

 

Arkeologisk utgravning av kokegroper fra bronsealder og jernalder, Kjønstad, Levanger, Trøndelag (Last ned pdf)

Mats Aspvik og Geir Grønnesby

Oppsummering

Forside rapportI 2008 ble det vedtatt en reguleringsplan ved Kjønstad i Levanger til boligformål. Det har tidligere blitt registrert freda kulturminner i området ved to anledninger; i 2004 og 2012. Under registreringen i 2004 ble det funnet bosetningsspor i form av kokegroper og stolpehull. To nye lokaliteter innenfor planområdet ble opprettet i Askeladden (ID100554 og ID100659). Det ble stilt vilkår om utgravning av disse før eventuell bygging av boliger kunne settes i gang. Utgravningen ble startet 04.06.2019 og avsluttet 12.07.2019. Det ble benyttet maskinell flateavdekking samt snitting som metode under feltarbeidet. På lokalitet ID100554 ble det funnet 73 kokegroper, tre groper og 16 stolpehull. På lokalitet ID100659 ble det funnet fire kokegroper, 94 groper, 15 kullflekker og syv stolpehull. Dateringene viser at det har vært aktivitet på begge lokalitetene i bronse- og jernalder. 

 

Sikring av skålgropstein, Tanem skole, Trondheim k., Trøndelag (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus

Oppsummering

Forside rapportRapporten omhandler flytting av skålgropstein på Tanem skole høsten og vinteren 2020. Arbeidet er gjort som et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet og Klæbu historielag. Det ble bestemt at NTNU Vitenskapsmuseet skulle søke Riksantikvaren om Post 70sikringsmidler til å sikre en av flere skålgropsteinsom inngår i et amfi i skolegården. Sikringen innebærer at den ble flyttet fra amfiet til inngangspartiet til skolen. Informasjonsskilt skal bli satt opp. Arbeidet ble gjennomført desember 2020. 

 

 

Bergkunstskjøtsel i Trøndelag 2020 (Last ned pdf)

Lene Vestrum Kirkhus

Oppsummering

Forside rapportRapporten omhandler skjøtselen av tilrettelagte bergkunstfelt i Trøndelag, et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet og Trøndelag fylkeskommune gjennom Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG). Skjøtselen omhandlet hovedsakelig vår- og høstskjøtsel 2020. Arbeidet har bestått av avdekking av vintermatter, våtrens og vegetasjonsskjøtsel rundt feltene og vintertildekking. Feltene som inngikk i skjøtselen var Leirfall (ID 26665) i Stjørdal, Hell (ID 37071) i Stjørdal, Bardal Ia + b (ID 73347) i Steinkjer, Holtås (ID 73623-1) i Levanger, Evenhus (ID 63778) i Frosta, Eidstu (ID 6566-1) i Trondheim, Skjerdingstad (ID 97550-1) i Melhus, Stykket (ID 101976-1) i Indre Fosen, Foss II, VI, IX og XI (ID 28252-1, ID74396-1, ID 55782-1 og 122807-1) i Melhus.