NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport

NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport

– Arkeologisk utgravingsrapport 2024
  1. Mikkelsen, K. & Solvold, G. I. Steinalderlokalitet på Myrvang, Ørland kommune, Trøndelag
  2. Skavhaug, R. S. & Røgenes, L. S. Undersøkelse av kavlebro, samt bosetnings- og aktivitetsspor. FV 661, Vik-Furneskrysset, Vestnes kommune
  3. Oftedal, K. Ø. & Fretheim, S. E. Arkeologisk undersøkelse på Vikhammer Øvre, Vikhammer sentrum, Trøndelag
  4. Bryn, H. & Grønnsby, G. Dokumentasjon av skadet gravhaug på Hunn, Overhalla kommune, Trøndelag
  5. Kviset, A., Westgaard, H. F. & Fretheim, S. F. Kulturlagslokalitet fra steinalder i Orvikan, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal

 

Steinalderlokalitet på Myrvang, Ørland kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Karoline Mikkelsen  og Grete Irene Solvold

Oppsummering

Forside rapportArkeologisk undersøkelse av en steinalderlokalitet på Myrvang, Ørland kommune. Undersøkelsen ble gjennomført sommeren 2021, i forbindelse med planlagt ny trasé for vannledning mellom Kotengsvatnet og Oksvoll. Ut fra strandlinjedatering dateres lokaliteten til slutten av tidligmesolittisk tid og overgang til mellommesolittisk tid.

På Myrvang ble det avdekket et område med størrelse på 344 m2, og det utgravde området var på 58,75 m2. Det ble ikke gjort funn av lag eller strukturer, og hovedmengden av funnene kom fra de øverste 15 cm av den sand- og grusholdige undergrunnen. Funnene var tydelig konsentrert i den nordøstre delen av lokaliteten. Flint var det dominerende råstoffet, og størsteparten av funnene besto av avslag og fragmenter. Nærmere 25 % av funnmaterialet av flekker og flekkefragmenter. I tillegg ble det funnet en trekantmikrolitt og en mulig mikrolitt.

Til sammen ble det katalogisert 934 funn av littisk materiale fra lokaliteten. Lokaliteten ble tolket som et aktivitetsområde, muligens i forbindelse med jakt eller reparering av utstyr, da den ikke bar preg av å  ha vært permanent bosatt. 

 

Undersøkelse av kavlebro, samt bosetnings- og aktivitetsspor. FV 661, Vik-Furneskrysset, Vestnes kommune (Last ned pdf)

Ragnhild Sirum Sk avhaug og Lars Snilstveit Røgenes

Oppsummering

FOrside rapportI forbindelse med dispensasjon for ny gang- og sykkelveg på strekningen Vik-Furneskrysset i Vestnes kommune, ble det 2022 gjennomført en arkeologisk utgravning på tre ulike lokaliteter; ID 231195 (Lok 4) på Kvilet 48/5, ID 231194 (Lok 3) på Stokkeland 49/3 og ID 231193 (Lok 2) på Stokkeland 49/4. 
Det ble til sammen avdekket et område på 1217 kvm2, og det ble påvist 118 strukturer av arkeologisk interesse.
På lokalitet 231195 ble det dokumentert en kavlebro fra vikingtid/middelalder. På lokalitet 231194 ble det påvist et flerfaset kullholdig lag tolket som dyrknings/kulturlag der ett av fasene ble datert til førromersk jernalder. Det ble også funnet flere spredte rester av kulturlag, samt et fåtall stolpehull, kullflekker og en kokegrop. Lokalitet 231193 bestod av to aktivitetsflater med flerfaset kulturlag, dyrkingsspor, rydningsrøys, stolpehull, ildsted og kokegrop, samt flere groper og nedgravninger uten kjent funksjon. Det ble også påvist tre parallelle spor, som er tolket som spor etter ferdsel, kanskje kjerrevei eller sti. Dateringene av de ulike kontekstene på lokalitet 231193 spente i tid fra senneolitikum til tidlig middelalder.

 

Arkeologisk undersøkelse på Vikhammer Øvre, Vikhammer sentrum, Trøndelag (Last ned pdf)

Karen Ørbog Oftedal og Silje E. Fretheim

Oppsummering

Forside rapportVåren 2020 utførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av to lokaliteter i forbindelse med reguleringsplan for tilrettelegging av sentrumsutvikling i Vikhammer sentrum, ID 215591 og 215598. Lokalitetene fra yngre bronsealder og jernalder ligger på Vikhammer Øvre (4/1) i Malvik kommune, Trøndelag. Til sammen ble det avdekket 4676 m². Det ble påvist 313 strukturer og lag, hvorav 76 ble undersøkt og 14 av disse ble avskrevet. Innenfor undersøkelsesområde ble det gjort funn av eldre dyrkingslag, kokegroper, nedgravninger, en brønn fra yngre romertid, tre overpløyde gravhauger fra merovingertid og en veggrøft tilhørende en bygning fra førromersk jernalder. De fleste strukturene er på den største lokaliteten, 215591. Dateringene viser at området er brukt over relativt stort tidsspenn, fra eldre bronsealder til vikingtid.

 

Dokumentasjon av skadet gravhaug på Hunn, Overhalla kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Hanne Bryn og Geir Grønnesby

Oppsummering

Forside rapportI oktober 2022 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk dokumentasjon/etterundersøkelse i forbindelse med vedtak om retting av skadet gravhaug på Hunn. Lokaliteten ligger tett innpå Hunn skole og haugen er kjent lokalt som Olamohaugen. Gravhaugen har opprinnelig trolig hatt en størrelse på 44 x 32 m, men har i de senere år blitt skadet av veibygging som har fjernet en del av haugen. Ulovlig tiltak i forbindelse med etablering av snuplass har ført til ytterligere skader på den gjenværende delen av haugen, og etterundersøkelsen ble gjennomført som følge av dette tiltaket. Undersøkelsen gikk ut på å dokumentere haugprofilen samt 14C-datere haugkonstruksjonen.

 

Kulturlagslokalitet fra steinalder i Orvikan, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Astrid Kviseth, Heidi F. Westgaard og Silje E. Fretheim

Oppsummering

Forside rapportVåren og sommeren 2021 ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse i Orvikan i Kristiansund kommune, etter et rettevedtak i forbindelse med inngrep i en kulturlagslokalitet fra steinalder. Det ble avdekket et areal på 100 m2, hvor et areal på 47 m2 ble undersøkt i mekaniske lag. Det avdekkede området var i sin helhet dekket av kulturlag, avgrenset av moderne vannledninger og inngrep. Kulturlaget hadde en gjennomsnittlig tykkelse på en halv meter. Til sammen ble det katalogisert 23288 funn fra lokaliteten, inkludert osteologisk materiale og resultater av prøveanalyser. Blant gjenstandsfunnene var en nøstvetøks og en vespestadøks, bergartsmeisler, slipeplater, tre koniske flintkjerner, et stort antall mikroflekker og bipolare kjerner, borspisser, sandsteinskniv/platekniv, garn- og fiskesøkker, Hullingspiss, A-pil, fragmenter av skifergjenstander, to fragmenter av harpuner og én fiskekrok av bein, samt seks biter av keramikk, hvorav én med rørknokkelinntrykk. Flint var det dominerende råstoffet i det litiske materialet. Majoriteten av 14C-dateringer fra kulturlaget plasseres i SM1–SM3 (6464–5058 fvt.), med ytterligere én datering fra SN (2137–1975 fvt.). Gjenstandsmaterialet tyder på bruk også i TN/MN (4000–2300 fvt.), og kanskje også mellommesolitikum (før 6500 fvt.). Senere dateringer plasseres i eldre bronsealder, førromersk jernalder, og overgangen til romertid, men det ble ikke påvist anleggsspor fra disse senere periodene.