Vitenskapsmuseet: Interaksjonen menneske – natur
Interaksjonen menneske – natur
Forskning på samspillet mellom mennesket og dets naturlige miljø er en nøkkel til å forstå menneskets påvirkning på omgivelsene , og hvordan endringer i natur har formet menneskers liv og samfunn gjennom mange tusen år.
Kunnskap om dette samspillet danner grunnlaget for en bærekraftig bruk og bevaring av natur- og kulturmiljøer. Vi ønsker å forstå hvordan menneskelig aktivitet påvirker og blir påvirket av naturen, og hvordan bruk av kultur- og naturmiljø kan sikre biologisk mangfold og de natur- og kulturgoder ulike landskap og kulturmiljøer gir.
Problemstillinger
- I hvilken grad har mennesket påvirket naturen gjennom historien?
- Hvilke premisser har naturen lagt på menneskets utvikling?
- I hvilken grad har klimaendringer bidratt til endringer i samfunnet gjennom historien?
- Hvordan har teknologisk utvikling i forhistorie og middelalder påvirket natur og miljø?
Prosjekter
4-OCEANS har som mål å vurdere betydningen av marint liv for menneskelige samfunn i løpet av de siste 2000 årene, frem til fiskbåter drevet av dampkraft. Vi hevder at høsting av marine ressurser spilte en kritisk, men foreløpig undervurdert og dårlig forstått, rolle i verdenshistorien.
For å bygge bro over dette kunnskapsgapet inkluderer prosjektet et tverrfaglig team med ekspertise innen historisk arkeologi, marin miljøhistorie, klimahistorie, naturhistorie, geografi, historisk økologi, arkeologisk DNA (ancient DNA), radiokarbondatering og zooarkeologi.
Vi vil:
- Undersøke når og hvor marin utnyttelse var av betydning for det menneskelige samfunn.
- Se på hvordan et utvalg store sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige krefter på forskjellige måter begrenset og muliggjorde marin utnyttelse
- Identifisere konsekvenser av marin ressursutnyttelse for samfunnsutviklingen og havene.
Gjennom dette vil vi avdekke hvordan marine ressurser som ny rikdom endret samfunn gjennom historien. Hvordan har marine ressurser sørget for at noen samfunn har unngått matmangel? Hvilke langsiktige sosioøkonomiske og økologiske konsekvenser er uløst av tilgangen på marin rikdom? Hvordan har marine ressurser blitt verdsatt, konsumert og energimessig omformet?
Kontaktperson: Professor James Barrett
Varighet: 2021 - 2027
I forbindelse med rassikringstiltak mot kvikkleire i Hofstadelva i Stjørdal ble det flyttet 2900 elvemuslinger fra berørte til uberørte elvestrekninger. I etterkant av rassikringstiltaket ble en del av disse individene tilbakeført til de restaurerte områdene. Det gjennomføres også et forsøk der 200 elvemuslinger er PIT-merket. Hensikten er å avdekke hvorvidt elvemusling påvirkes (forflytning, overlevelse) av sikringsarbeidet og av å bli flyttet.
Prosjektets varighet: 2014 →
Kontaktperson: Gaute Kjærstad
Finansiering: Norges vassdrags- og energidirektorat
I forbindelse med rotenonbehandling i Bymarka i Trondheim i september 2016 for å utrydde fiskearten mort gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet for- og etterundersøkelser av amfibier, bunndyr og zooplankton. Følgende lokaliteter blir undersøkt: Haukvatnet, Lianvatnet, Kyvatnet, Theisendammen, Baklidammen, Kobberdammen, Sølvskakkeltjønna, samt seks tilliggende bekker. Hensikten med undersøkelsen er å avdekke eventuelle effekter av rotenonbehandlingen på det biologiske mangfoldet.
Kontaktperson: Gaute Kjærstad
Prosjektets varighet: 2015-
Finansiering: Trondheim kommune
Skjøtsel og bruk av kulturmark er i dag ikke lenger en selvfølge, og mange områder gror igjen. Vi kartlegger lokaliteter, inkludert vurdering av tilstand, og utarbeider skjøtselsplaner i samarbeid med naturforvaltning og grunneiere. Vi har som målsetting å øke kunnskapen om biomangfold, bruk og skjøtsel av kulturlandskap i Midt-Norge.
Faglig ansvarlig: senioringeniør Dag-Inge Øien og forsker Anders Lyngstad.
I Sølendet naturreservat i Røros og Tågdalen naturreservat i Surnadal har skjøtsel og overvåking av slåttelandskapet pågått siden 1970-tallet. I faste prøveflater gjennomføres det årlige produksjonsmålinger, og vegetasjonsendringer følges. Målet med prosjektet er å dokumentere og forklare endringer i vegetasjon og hos enkeltarter som følge av gjengroing, slått og annen påvirkning. Spesielt følges orkidéer nøye.
Faglig ansvarlig: senioringeniør Dag-Inge Øien og forsker Anders Lyngstad.
Vi arbeider med prosjekter innen forskning, forvaltning, restaurering og overvåking av myr. Målet er å få økt kunnskap om vår varierte myrnatur, og slik bidra til kunnskapsbasert forvaltning av myr i Norge og internasjonalt. Oversikt over naturtypen myr i Norge bygger for en stor del på datamateriale ved NTNU Vitenskapsmuseet, og grunnlaget ble lagt gjennom verneplan for myr (1969-85).
Faglig ansvarlig: senioringeniør Dag-Inge Øien, forsker Anders Lyngstad og førsteamanuensis Kristian Hassel.
"Marine Ventures” sammenlikner kulturutviklingen i to liknende kystområder – skjærgårdskystene i Skandinavia og Patagonia. Avstanden tilsier at det ikke er kulturelle forbindelser mellom de to studieområdene, og sammenstillingen er egnet til å gi dypere innsyn i dynamikken mellom natur og kultur. Tilkomst og utvikling av sjøfangsten er et spesielt fokus i prosjektet, sammen med interaksjonen mellom sosial struktur, boliger, boplasstruktur og logistikk.
Kontaktperson:
Hein B. Bjerck
Samarbeidspartnere:
Laboratorio de Antropología, CADIC – CONICET (National Counsil of Scientific and Technical Research), Ushuaia, Argentina.
Prosjektets varighet:
2011-
Finansiering:
Delfinansiering av NFR
Få arter har vært så viktige for menneskets historie og utvikling på den nordlige halvkule som reinen, både som resurs og som symbol på kulturell identitet. For det meste av tiden har dette forholdet mellom mennesker og rein vært gjennom jakt, men etter hvert utviklet det seg i enkelte områder et mye dypere og gjensidig forhold – tamreindrift.
Få arter har vært så viktige for menneskets historie og utvikling på den nordlige halvkule som reinen, både som resurs og som symbol på kulturell identitet. For det meste av tiden har dette forholdet mellom mennesker og rein vært gjennom jakt, men etter hvert utviklet det seg i enkelte områder et mye dypere og gjensidig forhold – tamreindrift.
Undersøkelser av snøfonner står i en særstilling i forhold til å avdekke mer av denne historien. Fonnene tiltrekker reinen på varme sommerdager og har i lang tid vært brukt av mennesker som jaktområder og til samling av tamrein. I takt med at klimaet blir varmere og fonnene smelter avdekkes deler av denne historien.
Bein og gevir av rein, pilspisser fra villreinjakt og redskaper knyttet til tamreindrift smelter ut av snøfonnene og er som oftest svært godt bevarte. Objektene kan ha ligget i isen i opp til flere tusen år og forteller viktige og lite kjente historier om reinen og menneskers bruk av høyfjellet.
Målet med dette prosjektet er å undersøke snøfonner i sørsamiske områder.
Kontaktpersoner:
Jørgen Rosvold, Martin Callanan og Erik Norberg (Saemien Sijte)
Samarbeider med:
NTNU Vitenskapsmuseet og Saemien Sijte
Finansiering:
Delfinansiert av Sametinget og Miljødirektoratet
SPARC fokuserer på snøfonnene som jakt kulturmiljøer gjennom tiden. De lave temperaturer i isen medfører spesielt gode bevaringsforhold for slike gjenstander som har ligget nedfrosset i flere tusen år. På grunn av klimaendringer smelter forhistoriske redskaper og rester etter byttedyr ut av isen i noen deler av Norge. På denne måte står vi i fare for å miste viktig kulturhistorisk- og klimainformasjon.
Kontaktperson:
Birgitte Skar