Vitenskapsmuseet: Interaksjonen menneske – natur
Interaksjonen menneske – natur
Problemstillinger:
- I hvilken grad har mennesket påvirket naturen gjennom forhistorien?
- Hvilke premisser har naturen lagt på menneskets utvikling?
- I hvilken grad har klimaendringer bidratt til endringer i det forhistoriske samfunnet?
- Hvordan har teknologisk utvikling i forhistorie og middelalder påvirket natur og miljø?
Prosjekter
Kyvannet ble høsten 2016 behandlet med Rotenon for å bli kvitt den uønskede fiskeart mort. NTNU Vitenskapsmuseet gjennomfører i denne sammenheng en kartlegging av aktivitetsmønster og områdebruk til edelkreps i det samme vannet. Tre uker forut for behandlingen ble 15 individer merket med et elektronisk merke som fram til april 2017 sender ut signal om id og krepsens aktivitets nivå. Ved hjelp av 8 automatiske lyttestasjoner kan vi da kartlegge krepsens presise posisjon gjennom hele perioden samt få data på eventuelle endringer i aktivitetsnivå.
Prosjektleder: Jan Grimsrud Davidsen
Varighet: 2016 – 2017
Finansiering: Prosjektet er finansiert av NTNU Vitenskapsmuseet
Fiskemel og mel fra krill og Calanus blir brukt i produksjon av fiskefor for akvakultur og også annet dyrefor og helsekost. Ulike arter kan benyttes i fiskemel (og olje), men det finnes ikke et etablert system for å teste hvilke arter som finnes i produktet. I dette prosjektet vil vi utvikle molekylære metoder for arts- og opprinnelsestesting av fiskemel og oljer, bl.a. gjennom analyse av DNA og fettsyreprofiler.
Kontaktperson: Professor Torbjørn Ekrem
Varighet: 2016-2018
Finansiering: Norges forskningsråd, samarbeidspartnere
Samarbeidende institusjoner: OmegaVeritas (prosjektleder), SINTEF Ocean
Andre deltakere på VM: Erik Boström, Markus Majaneva
I forbindelse med rassikringstiltak mot kvikkleire i Hofstadelva i Stjørdal ble det flyttet 2900 elvemuslinger fra berørte til uberørte elvestrekninger. I etterkant av rassikringstiltaket ble en del av disse individene tilbakeført til de restaurerte områdene. Det gjennomføres også et forsøk der 200 elvemuslinger er PIT-merket. Hensikten er å avdekke hvorvidt elvemusling påvirkes (forflytning, overlevelse) av sikringsarbeidet og av å bli flyttet.
Prosjektets varighet: 2014 →
Kontaktperson: Gaute Kjærstad
Finansiering: Norges vassdrags- og energidirektorat
I et forsøk på å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble det utført rotenonbehandling av en rekke elver i Skibotn-området i Troms, både i 2015 og 2016. Prosjektet tar sikte på å avdekke eventuelle effekter av behandlingene på bunndyr i Skibotnelva og Signaldalselva.
Kontaktperson: Jo Vegar Arnekleiv
Prosjektets varighet: 2015-2018
Finansiering: Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Troms.
I forbindelse med rotenonbehandling i Bymarka i Trondheim i september 2016 for å utrydde fiskearten mort gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet for- og etterundersøkelser av amfibier, bunndyr og zooplankton. Følgende lokaliteter blir undersøkt: Haukvatnet, Lianvatnet, Kyvatnet, Theisendammen, Baklidammen, Kobberdammen, Sølvskakkeltjønna, samt seks tilliggende bekker. Hensikten med undersøkelsen er å avdekke eventuelle effekter av rotenonbehandlingen på det biologiske mangfoldet.
Kontaktperson: Gaute Kjærstad
Prosjektets varighet: 2015-2018
Finansiering: Trondheim kommune
I forbindelse med rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris undersøkes effekter av behandlingen på bunndyr og zooplankton. Hovedfokus er på Fustavassdraget der flere større innsjøer inngår i behandlingen.
Kontaktperson: Gaute Kjærstad
Prosjektets varighet: 2011-2018
Finansiering: Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland
Prosjektet skal gi en oppdatert kunnskapsstatus for fremmede smådyrarter i ferskvann, inkludert en vurdering av økologisk risiko. Vurderingene omfatter hovedsakelig krepsdyr (zooplankton, snegler, muslinger, Gammarus, Mysis). Både nasjonalt og regionalt fremmede arter blir vurdert.
Kontaktperson: Gaute Kjærstad
Prosjektets varighet: 2016-2018
Finansiering: Artsdatabanken
Samarbeidspartner: Norsk institutt for naturforskning
Skjøtsel og bruk av kulturmark er i dag ikke lenger en selvfølge, og mange områder gror igjen. Vi kartlegger lokaliteter, inkludert vurdering av tilstand, og utarbeider skjøtselsplaner i samarbeid med naturforvaltning og grunneiere. Vi har som målsetting å øke kunnskapen om biomangfold, bruk og skjøtsel av kulturlandskap i Midt-Norge.
Faglig ansvarlig: senioringeniør Dag-Inge Øien og forsker Anders Lyngstad.
I Sølendet naturreservat i Røros og Tågdalen naturreservat i Surnadal har skjøtsel og overvåking av slåttelandskapet pågått siden 1970-tallet. I faste prøveflater gjennomføres det årlige produksjonsmålinger, og vegetasjonsendringer følges. Målet med prosjektet er å dokumentere og forklare endringer i vegetasjon og hos enkeltarter som følge av gjengroing, slått og annen påvirkning. Spesielt følges orkidéer nøye.
Faglig ansvarlig: senioringeniør Dag-Inge Øien og forsker Anders Lyngstad.
Vi arbeider med prosjekter innen forskning, forvaltning, restaurering og overvåking av myr. Målet er å få økt kunnskap om vår varierte myrnatur, og slik bidra til kunnskapsbasert forvaltning av myr i Norge og internasjonalt. Oversikt over naturtypen myr i Norge bygger for en stor del på datamateriale ved NTNU Vitenskapsmuseet, og grunnlaget ble lagt gjennom verneplan for myr (1969-85).
Faglig ansvarlig: senioringeniør Dag-Inge Øien, forsker Anders Lyngstad og førsteamanuensis Kristian Hassel.
"Marine Ventures” sammenlikner kulturutviklingen i to liknende kystområder – skjærgårdskystene i Skandinavia og Patagonia. Avstanden tilsier at det ikke er kulturelle forbindelser mellom de to studieområdene, og sammenstillingen er egnet til å gi dypere innsyn i dynamikken mellom natur og kultur. Tilkomst og utvikling av sjøfangsten er et spesielt fokus i prosjektet, sammen med interaksjonen mellom sosial struktur, boliger, boplasstruktur og logistikk.
Kontaktperson:
Hein B. Bjerck
Samarbeidspartnere:
Laboratorio de Antropología, CADIC – CONICET (National Counsil of Scientific and Technical Research), Ushuaia, Argentina.
Prosjektets varighet:
2011-
Finansiering:
Delfinansiering av NFR
Tverrvitenskapelig prosjekt som undersøker samspillet mellom ærfugl og mennesker i langtidsperspektiv med bakgrunn i produksjonsområder for dun og fjær i Midt-Norge. I prosjektet utprøves egnede naturvitenskapelige metoder for bl.a. undersøkelse av fuglefamilie (og ev art) som dun og fjær i nordeuropeiske gravfunn fra jernalderen stammer fra. Gravenes sosiale sammenheng og forhold til produksjonsområdene undersøkes. Ulike tradisjoner i høsting og utnytting av dun og den materielle kulturen som hører til dundriften er andre deler av prosjektet.
Kontaktperson:
Prosjektleder Birgitta Berglund
Samarbeider med:
Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Arkeologisk forskninglaboratorium, Stockholms universitet.
Prosjektets varighet:
2017-2018
Finansiering:
NTNU Vitenskapsmuseet, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Tverrvitenskapelig prosjekt med utgangspunkt i Norsk Forskningsråds satsing «Forskning i fellesskap». Prosjektets målsetting er å utvikle metoder for proveniensbestemmelse av kleber og å undersøke hvordan resultatene kan brukes i analyser av fortidige samfunn. Proveniensbestemmelse av kleber i middelalderkirker på Helgelandskysten er kommet langt, og arbeidet med proveniensbestemmelse av kleber i gjenstander fra jernalder og middelalder er i gang.
Kontaktperson:
Birgitta Berglund
Samarbeider med:
Norges Geologiske Undersøkelse (NGU).
Prosjektets varighet:
2016-2018.
Finansiering:
NFR (Forskning i fellesskap), NTNU Vitenskapsmuseet, NGU
Undersøker fugler og pattedyr i alpine glasiale områder i dag og i fortiden. Formålet er å danne informasjon omkring mulige effekter av kommende klimaendringer på arter tilknyttet høyfjellet, og å se på hvilke resurser som kan ha tiltrukket mennesker til slike områder gjennom tiden.
Prosjektet har to hovedmål:
- Å dokumentere hvilke dyr som aktivt benytter isbreer og permanente snøfonner i fjellet og hvilken funksjon de har for dyrene.
- Å utforske hvilken informasjon dyrerester som er funnet i slike områder kan gi om deres historie.
Kontaktperson:
Jørgen Rosvold
Prosjektets hovedmål er å benytte de svært godt bevarte restene av rein funnet i isbreer og snøfonner til å gi genetisk informasjon om forhistoriske reinbestander. Prosjektet vil i tillegg undersøke beinrester av rein fra gamle beingjemmer og middelalderfunn fra handelssteder.
Prosjektet har fire hovedmål:
- Å utvide den geografiske og tidsmessige utbredelsen av data på reinens DNA.
- Lokalisere den gamle villreinbestanden som dannet grunnlaget for dagens skandinaviske tamrein.
- Undersøke gamle kulturelle og økonomiske tradisjoner knyttet til bruken av rein.
- Bruke disse data til å utforske faktorer som har vært viktige for å skape dagens struktur i villreinsbestandene i Norge.
Kontaktperson:
Jørgen Rosvold
Finansiering:
Delfinansiert av Miljødirektoratet.
Få arter har vært så viktige for menneskets historie og utvikling på den nordlige halvkule som reinen, både som resurs og som symbol på kulturell identitet. For det meste av tiden har dette forholdet mellom mennesker og rein vært gjennom jakt, men etter hvert utviklet det seg i enkelte områder et mye dypere og gjensidig forhold – tamreindrift.
Få arter har vært så viktige for menneskets historie og utvikling på den nordlige halvkule som reinen, både som resurs og som symbol på kulturell identitet. For det meste av tiden har dette forholdet mellom mennesker og rein vært gjennom jakt, men etter hvert utviklet det seg i enkelte områder et mye dypere og gjensidig forhold – tamreindrift.
Undersøkelser av snøfonner står i en særstilling i forhold til å avdekke mer av denne historien. Fonnene tiltrekker reinen på varme sommerdager og har i lang tid vært brukt av mennesker som jaktområder og til samling av tamrein. I takt med at klimaet blir varmere og fonnene smelter avdekkes deler av denne historien.
Bein og gevir av rein, pilspisser fra villreinjakt og redskaper knyttet til tamreindrift smelter ut av snøfonnene og er som oftest svært godt bevarte. Objektene kan ha ligget i isen i opp til flere tusen år og forteller viktige og lite kjente historier om reinen og menneskers bruk av høyfjellet.
Målet med dette prosjektet er å undersøke snøfonner i sørsamiske områder.
Kontaktpersoner:
Jørgen Rosvold, Martin Callanan og Erik Norberg (Saemien Sijte)
Samarbeider med:
NTNU Vitenskapsmuseet og Saemien Sijte
Finansiering:
Delfinansiert av Sametinget og Miljødirektoratet
SPARC fokuserer på snøfonnene som jakt kulturmiljøer gjennom tiden. De lave temperaturer i isen medfører spesielt gode bevaringsforhold for slike gjenstander som har ligget nedfrosset i flere tusen år. På grunn av klimaendringer smelter forhistoriske redskaper og rester etter byttedyr ut av isen i noen deler av Norge. På denne måte står vi i fare for å miste viktig kulturhistorisk- og klimainformasjon.
Kontaktperson:
Birgitte Skar
Skoger gir en rekke viktige naturgoder av stor betydning for samfunnet. Den store økningen av hjortedyr i Norge de siste tiårene har vært en viktig drivkraft for endringer i skogøkosystemet. Mens skoger er forbundet med tømmer og andre forsynende goder (biobrensel, vilt) regulering (karbon) og kulturelle goder (friluftsliv, jakt), kan overbeiting negativt påvirke biologisk mangfold og andre goder. Dette prosjektet undersøker økologiske effekter av elg- og hjortbeiting innenfor et naturgoderammeverk for å understøtte en bærekraftig forvaltning av skogen.
Kontaktperson: Professor Gunnar Austrheim, NTNU University Museum
Samarbeidspartner: Senior Research Scientist Erling Johan Solberg, Norwegian Institute for Nature Research (NINA)
Varighet: 2006 - pågående