Kartlegging og forvaltning av kulturmark

Interaksjonen menneske – natur

Kartlegging og forvaltning av kulturmark

Liavollen i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Foto: Anders  Lyngstad, NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY-SA 4.0Skjøtsel og bruk av kulturmark er i dag ikke lenger en selvfølge, og mange områder gror igjen. NTNU Vitenskapsmuseet kartlegger lokaliteter, inkludert vurdering av tilstand, og utarbeider planer for skjøtsel og forvaltning. Vi har som målsetting å øke kunnskapen om biomangfold, bruk og skjøtsel av kulturlandskap i Midt-Norge.

Aktuelle prosjekter er kartlegging og skjøtsel av gammel kulturmark i Trondheim kommune, skjøtselsplan for kystlynghei på Kalvøya i Vikna, kartlegging og skjøtsel av kulturmark (vesentlig setervoller) i Øvre Forra naturreservat (Levanger, Stjørdal, Meråker, Verdal) og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (Selbu, Meråker), samt oppfølging av skjøtsel i beitemark på øya Tautra i Frosta.

Undersøkelsene i Trondheim startet i 2010, og omfatter de botanisk mest verdifulle kulturmarksområdene på Trondheim kommunes eiendom. Dette er en videreføring av undersøkelser som begynte i 2001, og i 2016 og 2017 ble flere av områdene reinventert. Resultater fra de siste åras arbeid finnes i våre rapporter. Prosjektet foregår i samarbeid med Trondheim kommune.

Vi gjennomførte i 2013, i samarbeid med Bioforsk Midt-Norge, en kartlegging og sammenstilling av eksisterende kunnskap om kystlynghei i Nord-Trøndelag. Dette arbeidet ble videreført gjennom en revisjon av skjøtselsplan for Kalvøya i Vikna i 2014 og oppfølging av langtidsstudier på flueblomst (Ophrys insectifera) i Kjeksvika, Nærøy.

Skjøtta kystlynghei på Kalvøya, Vikna. Brenning og beite har gitt fornyelse av røsslyngen (Calluna vulgaris), og rester av einer (Juniperus communis) og tørr, gammel lyng vises enda. Foto: Anders Lyngstad, NTNU Vitenskapsmuseet, 11.10.2016, CC BY-SA 4.0Kartlegging av kulturmark i Øvre Forra naturreservat ble gjennomført i 2013 og 2014, og omfatter dokumentasjon av areal og botaniske verdier, vurdering av tilstand, og forslag til prioriteringer for skjøtsel. Arbeidet ble gjort i samarbeid med John Bjarne Jordal, og støttet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I 2016 ble det utarbeidet skjøtselsplaner for seks setervoller i Øvre Forra, skjøtsel vil etter planen starte i 2018.

Kartleggingen i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i 2014 og 2015 hadde samme formål og målsetting som kartleggingen i Øvre Forra (se over), og var på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Arbeidet i nasjonalparken ble i 2017 videreført med en sårbarhetsanalyse.

I 2016 ble beitemarka innenfor verneområdene på Tautra befart og reinventert. Dette er en oppfølging av faste prøveflater som ble etablert i 2008 for å følge effekten av skjøtselstiltakene i området.

Prøveflate for overvåking av norsk timian (Thymus praecox ssp. arcticus), som vokser på Tautra. Denne arten er her ganske vanlig i beitemarksområder, men står oppført som sårbar på rødlista. Foto: Marte Fandrem, NTNU Vitenskapsmuseet, 23.06.2016, CC BY-SA 4.0

Nyere publikasjoner

Nyere publikasjoner