• Skansporten, med staffage fra omkr 1810

    Henrik Mathiesen tegnet bygninger og bybilder som har forsvunnet. I 1898 tegnet Skanseporten slik han tenkte seg at den hadde sett ut rundt 1810. Den ble revet i 1850-årene.

  • Gården Loholt Søndre, Henrik Mathiesen vokste opp derHenrik Mathiesen vokste opp i Strinda på gården Loholt Søndre. Tegning 1866.

     

     

     

  • Henrik Mathiesens foreldre 1866

    Familien hans var en del av haugianermiljøet på Strinda. Foreldrene var Iver Matthias Mathiesen (1815-1872) og Karen Ingebrigtsdatter Ranum (1824-1913). Faren lærte ham opp i landmåling og tegning.

  • Henrik Mathiesens kart over Strinda

    Henrik Mathiesen ble etter hvert en habil karttegner, og her er hans første forsøk. Det viser Trondheim og Strinda på 1860-tallet.

  • Fotografi av Ingvald Undset, Henrik Mathiesen og Berhanrd Brænne

    Et fotografi fra 1875 av ungdomsvennene Ingvald Undset (1853-1893), Henrik Mathiesen og Bernhard Brænne (1854-1927).

  • Mathiesens illustrasjon i boken Illustreret Norges historie

    I 1892 fikk Henrik Mathiesen ansvar som billedredaktør for det første store verket om Norges historie. Han leverte illustrasjoner til mange bind. Forfatteren var Ole Andreas Øverland (1855-1911) og verket heter Illustreret Norges historie fra 1885-1895.

  • Kart over Trondhjem med middelalderens gatenett, tegnet av Mathiesen

    Mathiesen var spesielt kjent for å ha gjenfunnet Trondheims gatenett i middelalderen. På kartet ser vi middelalderbyen tegnet i rødt med gater og veiter. Mathiesen trodde feilaktig slik mange andre at Skipakrok hadde ligget på Brattøra.

  • Domkirken under restaurering, tegnet av Mathiesen

    Nidarosdomen ble restaurert fra 1869. Mathiesen fulgte restaureringen nøye og skrev avisartikler om kirkens historie og betydning. Som ungdom vandret han i kirken og lot seg fascinere sammen med sin gode venn Ingvald Undset.

  • Pål Finnson likstein i Domkirken, tegnet av Mathiesen

    Dette er en av liksteinene i Domkirken tegnet 1888. Mathiesen tegnet flere slike til illustrasjon av Ingvald Undsets arkeologiske verker. I løpet av årene som har gått etter at tegningene ble laget, er flere av liksteinene forvitret.

  • Mathiesens illustrasjon til en av Ingvald Undsets artikkel

    Mathiesens illustrasjon til en av Ingvald Undsets artikkel viser hans tegneferdigheter.

  • Foto med Sigrid Undset og Henrik Mathiesen

    Sigrid Undset (1882-1949) var datteren til Ingvald Undset og sterkt påvirket av farens og Mathiesens fortellinger om middelalderens Nidarosdomen, riddere og fine fruer. Hun fikk senere Nobelprisen i litteratur for sine middelalderromaner. 

  • Tegning av Undset-gården av Mathiesen

    I Undset-gården vokste Ingvald Undset opp, og her bodde Mathiesen på hybel mens han gikk på Den Borgerlige Realskolen. Vennskapet varte livet ut.

     

  • Foto av Olavskomiten i 1897

    Vi ser Mathiesen øverst til venstre i den første Olavskomiten i jubileumsåret 1897. I Trondheims venstremiljø vokste det fram et ønske om å gjeninnføre feiringen av hellige Olav. Mathiesen var blant de første som skrev om dette.

  • Avisutklipp av en artikkel fra Mathiesen

    Mathiesen var opptatt av det gamle Trondhjem og bygårdene som forsvant. Han fortalte i avisartikler om bygningenes historie og hvem som hadde bodd i dem. Illustrasjonene laget han selv.

  • Tegning av Skradikveita fra 1899 av Mathiesen

    Et annet fint eksempel fra det gamle Trondhjem er Skradikveita tegnet 1899.

  • Avisutklippet fra Folkebladet 1897

    I utklippet fra Folkebladet 1897 skrev Mathiesen en stor artikkel om Trondheims historie med egne illustrasjoner. Dette året feiret Trondheim 900-års jubileum. 

     

  • Tegningen fra 1897 av slavesmien i Danielsveita

    Tegningen fra 1897 av slavesmien i Danielsveita viser nok et tapt bybilde. I slavesmia fikk fangene i tukthuset smidd fast jernringer rundt føttene.

  • Tegning av Sotåen-gården i Søndre gate 24 av Mathiesen

    Sotåen-gården i Søndre gate 24 er oppkalt etter skredder Sotaaen. Gården ble bygd etter en av storbrannene i 1840-årene, men brant dessverre i 2006, lenge etter Mathiesens død.

     

  • To ark som viser Mathiesens gatenavn

    Borgermester Bauck henvendte seg til Mathiesen da byen ble utvidet og fikk nye gater. Disse gatene skulle få navn etter historiske personer, og han mente at Mathiesen var den beste til oppgaven. Senere fikk han samme oppdrag fra Strinden magistrat.

  • Fotografie av Mathiesenutstillingen på NTNU Gunnerusbiblioteket

    I 2017 var det 90 år siden Henrik Mathiesen døde. Det ble samlet inn penger og satt opp en minnesbauta på Lade kirkegård. Mathiesen er i dag mer eller mindre glemt. Gunnerusbiblioteket satt opp en utstilling for å viser bilder fra Mathiesen rikholdige arkiv.

Gamle rådhus, Brann. Tegning av Henrik Mathiesen. 1927

Henrik Mathiesen. Trøndersk lokalhistoriker og tegner

Henrik Mathiesen (1847-1927) var en kjent og aktet trøndersk lokalhistoriker og tegner. Han regnes som Trøndelags første byhistoriker, og skrev den aller første historiske fremstillingen om Trondheim i middelalderen. Han hadde en viktig rolle i gjeninnføringen av feiringen av hellige Olav.  

Mathiesen var kjent for å ha funnet det gamle gatenettet i Trondheim i middelalderen. Han ønsket å vekke trøndernes stolthet og identitet og holdt foredrag og skrev avisartikler og bøker om den viktige rollen Trøndelag hadde i norgeshistorien. I avisartikler fulgte han restaureringen av Nidarosdomen og var den første som argumenterte for å frigi Erkebispegården som militær eiendom og heller restaurere bygningen og benytte den som museum. 

Mathiesen vokste opp på gården Loholt Søndre på Strinda. I ungdomstiden ble han kjent med den senere arkeologen Ingvald Undset (1853-1893), og fikk betydning for datteren Sigrid Undset (1882-1949) og hennes interesse for Nidarosdomen og middelalderhistorien. Han arbeidet ved Det Kongelige Fredriks Universitet som vitenskapelig tegner i 10 år. Fra århundreskiftet bodde han på Strinda der han bygde huset sitt, «Fagrabrekka».

Arkivet hans ble til i løpet av mange tiår, og ble oppbevart i lokalene til Strindens Sparebank. Da han døde overtok Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab arkivet, og i dag oppbevares det på NTNU Gunnerusbiblioteket.

I 2017 var det 90 år siden Henrik Mathiesen døde. I dag er han nærmest glemt, og Gunnerusbiblioteket benyttet anledningen til å vise en utstilling om ham og hans livsverk med tegninger og fotografier fra hans rikholdige arkiv.

Utstillingen er laget av: Sølvi Løchen og Peggy Fürtig
Foto: NTNU UB
Tegninger: Henrik Mathiesen arkiv NTNU Gunnerusbiblioteket

Fri, 09 Feb 2018 10:14:56 +0100