En endring i luften ...

En endring i luften ...


En endring er bokstavelig talt i luften. Ansatte i akademia (universiteter og høgskoler) må kutte ned på flyreisene. Samtidig forventes det en økt internasjonalisering og mobilitet.

Første NTRANS-master: Hanne Henriksen leverte nylig sin masteroppgave om jobbreisekultur blant vitenskapelige ansatte.
(Foto: Vibeke Ann Pettersen, NTRANS)

– De er i en skvis. Krav om mer internasjonalisering er vanskelig å få til med nye mål om mer bærekraft og færre flyreiser. Først og fremst fordi det har blitt satt et likhetstegn mellom internasjonalisering og mobilitet. Nye, digitale samarbeidsplattformer må erstatte mange av flyreisene, sier masterstudent Hanne Henriksen. Hun leverte nylig sin masteroppgave: En endring i luften – mot en mer bærekraftig jobbreisekultur blant vitenskapelige ansatte.
 

Masterinnspurt med ny verden

I innspurten mot oppgaveinnlevering kom Covid-19, og satte en stopper for internasjonale flyreiser.
– Egentlig ble temaet plutselig like relevant for alle, sier Hanne. – Nå måtte alle tenke nytt om fysiske møteplasser. Med nye forutsetninger så tett på innlevering valgte hun å legge til et etterord som spesielt tar for seg den nye situasjonen etter Covid-19.
 

Mange flyreiser = topp karriere

Masteroppgaven inkluderer dybdeintervjuer av ansatte i vitenskapelige stillinger ved NTNU, som ble spurt om sine reisevaner i arbeidshverdagen.

Men hvorfor har det blitt sånn at så mange ansatte i akademia flyr så mye?
– Først og fremst er det jo en effektiv måte å reise på og mine funn viste at å bruke minst mulig tid på reisen er viktig for å ivareta andre forpliktelser, både på jobb og privat. Oppgaven viser at reising har blitt både en forutsetning og et middel for den vitenskapelige kunnskapsproduksjonen. Å bygge internasjonale nettverk, gjennom for eksempel konferanser, er nødvendig for å sikre nye prosjekter. Samtidig bidrar fysiske møter til bedre samarbeid. Disse praksisene har etablert seg, men også blitt forsterket, gjennom en norm om at mobilitet er nødvendig for å gjøre en god jobb.


Flyskam og skvis for den mobile akademiker

Normen om den mobile akademiker har kommet under press: Skal jeg gjøre jobben min eller ta hensyn til klimaet?
– Vi må finne andre måter å være internasjonale på, enn å være mobil. Men digitale møteplasser som Skype, Zoom og Teams blir aldri en fullgod erstatning. Vi må prøve å frigjøre oss fra tanken om at de digitale kanalene skal imitere alle de møteplassene vi er vant med. Det er ikke sikkert at den digitale konferansen er en optimal løsning. Kanskje kan nettverksbygging via videolink gjøres bedre gjennom digitale speed dates?
 

«Superreisen»

Studien ser på tre ulike strategier for en mer bærekraftig jobbreisekultur: å velge sine reiser med omhu, å bytte ut det fysiske møtet med videokonferanse, og «superreisen» (slå sammen flere ærender på samme reise). Utfordringen er at de to førstnevnte strategiene kolliderer litt med normen om at mobilitet er nødvendig for å gjøre en god jobb. Superreisen ivaretar riktignok mobiliteten samtidig som flybruken reduseres, men den krever at de ansatte er lengre borte hjemmefra. Dette kan være en utfordring, både på jobb og privat. Dermed blir ingen av disse strategiene skikkelige effektive.

For å lykkes med en omstilling må vi endre oppfatningen av hvordan vitenskapelige kunnskapsproduksjonen best gjøres og fjerne likhetstegnet mellom internasjonalisering og mobilitet. Det må være rom for å gjøre en god jobb uten at det er behov for å sette seg på et fly altfor ofte. Først da vil det være mulig å iverksette effektive og entydige tiltak for å redusere flybruken blant vitenskapelige ansatte.
 

Første master i FME NTRANS

Hanne er den aller første som leverer masteroppgave tilknyttet det nye, nasjonale forskningssenteret for Miljøvennlig energi (FME) NTRANS. Det tverrfaglige masterstudiet ved NTNU, Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT) er innenfor studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS).

Med sine 41 år en hun godt voksen masterstudent. Etter mange år i arbeidslivet fikk hun lyst til å studere igjen.
– Det gir så mye å gjøre noe helt nytt. Samtidig fikk jeg god bruk for bakgrunnen innen kommunikasjon. Også bacheloren fra 2002 var innen kommunikasjon. Hanne har fått smaken på studier, og vil gjerne ta en doktorgrad.

Temaet for oppgaven kom hun på etter å ha lest nyhetssaker om at universitetene satset på å fly mindre. Klimafotavtrykket skulle ned. Rektor snakket om at reising er et dilemma.

– Målet er ikke at ansatte skal slutte helt med å reise. Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon og møte med andre kulturer kommer fortsatt til å være viktig del av å være internasjonal, sier Hanne Henriksen.


Solid masteroppgave

– Masterstudenter gjør svært viktig arbeid for NTRANS, sier nestleder og veileder for denne masterinnleveringen, Tomas Moe Skjølsvold.
– Her har vi fått en solid oppgave som viser samfunnsvitenskapens styrke, fordi den illustrerer at også vi som forskningsmiljø må bidra når samfunnet skal omstilles i klimavennlig retning. Dette er særlig tankevekkende når vi nå gradvis åpner opp og normaliserer arbeidsdagene våre etter Covid-19. Skal vi tilbake til de idealene for kunnskapsproduksjon som denne masteroppgaven viser frem, eller kan vi finne gode alternativer fremover? spør Skjølsvold.


Se hele masteroppgaven her

 

Veiledere:
Tomas Moe Skjølsvold og Marius Korsnes

Vibeke Ann Pettersen

Kort om FME NTRANS

Kort om FME NTRANS

  • NTRANS er et nasjonalt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME).
  • NTRANs jobber med samfunnsvitenskapelig fokus. 
  • Forskningssentrene for miljøvennlig energi arbeider med langsiktig forskning som er rettet mot fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap.
  • Sentrene skal ha potensial for innovasjon og verdiskaping.
  • Forskningen skjer i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning.
  • Internasjonalt samarbeid og forskerutdanning er viktige oppgaver for sentrene, som er etablert for en periode på inntil åtte år (5 + 3).

Les mer om FME-ene hos Forskningsrådet

 

Forside masteroppgaven