Kulturhistoriske samlinger

De kulturhistoriske samlingene ved Vitenskapsmuseet har en historie som går tilbake til 1760-årene. Da begynte Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab å samle naturhistorisk og kulturhistorisk materiale.

Samlinger er altså bygget opp gjennom 250 år. Samlingens viktigste innhold var, og er, forhistoriske oldsaker fra Midt-Norge og Norden, men det finnes også flere kulturhistorisk verdifulle gjenstander fra nyere tid.  

I 1874 fikk museets bestyrer den gang, Karl Rygh, vedtatt nye statutter for Selskabet der hovedvekten ble lagt på museal funksjon og på en systematisk innsamling og ordning av det vitenskapelige materialet. Museets samlinger er et utgangspunkt og en dokumentasjon for studiet av menneskenes kulturhistorie.

Den forhistoriske, arkeologiske samlingen

Relikvieskrin. Foto: NTNU VitenskapsmuseetSamlingen inneholder, gjenstander fra de siste 11 000 år, alt fra små avslag av flint til de fineste gullsmykker, dagligdagse redskaper og våpen av stein og metall, smykker av metall, horn og tre osv.

Dette er gjenstander som avspeiler livet mennesker har levd i Midt-Norge, fra de første kom i tidligste steinalder, for over 11 000 år siden.

Noen av gjenstandene er utstilt i Forhistorieutstillingen.

Kontaktperson: Førsteamanuensis Birgit Maixner.


Myntsamlingen

Foto: NTNU VitenskapsmuseetMyntsamlingen ble grunnlagt ca. 1840 av dikteren og juristen Conrad Nicolai Schwach og teller ca. 46 000 numismatiske gjenstander.

Det vil si mynter, medaljer, ordner, pengesedler og polletter. Samlingen inneholder mynter fra hele verden, hvor de eldste kan dateres til 300-tallet f.Kr. (greske og romerske) og de yngste er årlige pliktavleveringer fra Den Kongelige Mynt på Kongsberg.

Gjenstandene er delvis kjøpt av museet eller gitt som gaver. Deler av samlingen består imidlertid av mynter som er funnet i NTNU Vitenskapsmuseets forvaltningsområde. Disse myntfunnene er viktige kilder til forståelsen av utmynting, myntbruk og handelsforbindelser i Skandinavia og Nord-Europa i vikingtid og middelalder.

Den siste større myntutstillingen ved Vitenskapsmuseet ble tatt ned i 1981, men mynter inngår som deler av de større arkeologiske utstillingene.

Kontaktperson: Førsteamanuensis Jon Anders Risvaag.


Den byarkeologiske samlinga fra Trondheim

Nåler fra middelalderen. Foto: Per Fredriksen, NTNU VitenskapsmuseetSamlingen inneholder funnene fra de store utgravingene i Midtbyen i Trondheim. Blant funnene er noen få oldsaker fra tiden før det var by på Nidarneset, men det meste er fra de siste 1000 år.

De over 200 000 gjenstandene er fra alle deler av dagliglivet i en travel handelsby, administrasjonsby og mektig erkebispesete.

Alt fra små pølsepinner, runepinner og treskeier til deler av laftehus er funnet. På grunn av den fuktige og lufttette bygrunnen er gjenstander av tre, lær og annet organisk materiale uvanlig godt bevart.

Middelalderutstillinga i Suhmhuset viser funn fra denne samlinga.

Kontaktperson: Førsteamanuensis Birgit Maixner.


Kirkesamlingen

Maria med barnet. Foto: Per Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet

Kirkesamlingen omfatter kirkekunst og -utstyr fra 1100-tallet til 1800-tallet. Det er for det meste gjenstander med en liturgisk funksjon.

Gjenstandene er kommet inn som gaver og kjøp, spesielt da mye gammel kirkeutstyr ble skiftet ut på andre halvdel av 1800-tallet.

Mange av gjenstandene i kirkesamlingen til NTNU Vitenskapsmuseet har høy kunstnerisk og håndverksmessig kvalitet.

Samlingen er for tiden ikke tilgjengelig grunnet byggearbeider i forbindelse med etablering av nye magasiner. En studiesamling vil åpne høsten 2016.

Kontaktperson: Førsteamanuensis Birgit Maixner.


Etterreformatorisk samling

Snekkerlaugets lade. Foto: Per Fredriksen, NTNU VitenskapsmuseetDette er gjenstander fra tiden etter reformasjonen i 1537.

Samlingen er mangslungen, og deler av den bærer preg av å ikke være planmessig innsamla – men den inngår naturlig i det brede spekteret de eldste museene samlet etter.

Her er gjenstander for eksempel fra velstående, borgerlige hjem i Trondheim, folkekunst, møbler og annet.

Samlingen har verdi ikke bare fordi den inneholder verdifulle gjenstander, men også fordi den gir et bilde av innsamlingsvirksomheten på et gammelt museum.

Kontaktperson: Førsteamanuensis Birgit Maixner.


Hammers samling

Hammers fargekasse med utstyr til illuminasjon av kart. Foto: Kari Dahl, NTNU VitenskapsmuseetChristopher Blix Hammer (1720–1804) var generalkonduktør (dvs. sjef for landmålingsvesenet i Norge) i 50 år.

Han var en norsk embetsmann, naturgransker og forfatter utdannet i København. Hammer var belest, men ingen vitenskapsmann. Hammer ble født på Gran i Hadeland og døde der som ugift.

I 1772 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap som arvet nesten alt etter ham. Pengene, 20 000 riksdaler, fikk stor betydning og gav Selskapet mulighet til å gi støtte til norsk forskning.

Hammer etterlot seg en stor boksamling, kart og håndskrifter i tillegg til naturalier, malerier og en verdifull gjenstandssamling. Samlingen er usedvanlig godt dokumentert og speiler 1700-tallets interesse for alt fra vitenskap og astronomi til de underligste rariteter.

I utstillingen 1760 - Vitenskap i verdens utkant er mange av gjenstandene utstilt, bl.a. malerier, oppmålingsutstyr, en astronomisk kikkert og både en jord- og en himmelglobus. I Nansen-utstillingen finner vi Hammers samling av grønlandske modeller med bl.a. en konebåt, en hundeslede og en kajakk med fanger.

Kontaktperson: Førsteamanuensis Birgit Maixner.


Sørsamisk samling

Samisk sølvkopp. Foto: NTNU VitenskapsmuseetVitenskapsmuseets samiske samling består av både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk materiale.

Samlingen består av ca. 400 gjenstander.

Noen få gjenstander skriver seg fra 1700- og 1800-tallet, men de fleste er innkjøpt i begynnelsen av forrige århundre. Det dreier seg om kofter, pesker og andre draktdeler, husgeråd og ulike bruksgjenstander.

Den viktigste gjenstanden er en runebomme som trolig er skaffet til veie av biskop Johan Ernst Gunnerus, en av stifterne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

NTNU Vitenskapsmuseets sørsamiske samling er ikke utstilt, men noen få gjenstander vises i 1760 - Vitenskap i verdens utkant - bl.a. Gunnerus´ runebomme og en eldre treskulptur med sørsamisk drakt.

Kontaktperson: Førsteamanuensis Birgit Maixner.


Etnografisk samling

Grønlandsmateriale fra 1700-tallet. Foto: NTNU VitenskapsmuseetSamlingen består av gjenstander fra flere verdensdeler, gitt til Vitenskapsmuseet som gaver.

De mest interessante er biskop Johan Ernst Gunnerus privatsamling fra Grønland, bl.a. drakter, fangstutstyr og bruksgjenstander.

Fra Fridtjof Nansens ekspedisjon i 1888, da de krysset grønlandsisen og overvintret hos inuiter på vestkysten, har museet fått en anorakk og en kajakk med diverse tilbehør.

NTNU Vitenskapsmuseet har også et variert materiale fra Afrika, bl.a. Per M.K. Sandviks samling fra Etiopia og Ove Arboe Høegs samling fra Eshove Zululand, den siste med fantastisk flotte perlearbeider.

M.G. Jyssum testamenterte sin samling av våpen og bruksgjenstander fra Belgisk Kongo fra begynnelsen av 1900-tallet til Vitenskapsmuseet, deriblant to elefanttenner.

Fra Asia finnes det en nydelig samling av bruksgjenstander og miniatyrer som har tilhørt Karl Ziegler fra hans tid som konsul i Manilla, Filippinene.  To japanske samurairustninger med hjelm og ansiktsmaske intakt og et flott samuraisverd laget av en kjent japansk sverdsmed finnes også blant de etnografiske gjenstandene. Det siste er fra 1600-tallet.

Kontaktperson: Førsteamanuensis Birgit Maixner.


Maleri- og billedsamling

Maleri av Schøning. Foto: NTNU VitenskapsmuseetMaleri- og billedsamlingen inneholder malerier, kunstverk på papir, innrammede fotografier og diverse andre typer bilder.

For det meste dreier det seg om portrettmalerier, mange av disse var med på en utstilling i forbindelse med Trondheims 900-årsjubileum i 1897.

Maleriene er i stor grad kommet til NTNU Vitenskapsmuseet som gaver og innkjøp.

Kontaktperson: Førsteamanuensis Birgit Maixner.