• Flora Norvegica tittelblad del 1

    Tittelblad til første del av Flora Norvegica, utgitt 1766. Jacob von der Lippe Parelius (1744-1827) har signert flere av tegningene i Flora Norvegica, men vi har ikke sikker kunnskap om Parelius står bak alle tegningene i floraen. Han var teolog og ansatt som inspektør og tegner ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab's Naturaliesamling. I tillegg var Parelius også amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus og etterhvert medlem av DKNVS. 

     

     

  • Utdrag fra innledningen til Flora Norvegica skrevet av biskop Gunnerus

    Naturens utforskning bidrar i fortrinnlig grad til å styrke bevisene på den guddommelige eksistens og å belyse Guds uendelige fullkommenhet, likesom den også legger et ekte grunnlag som alle de fysiske vitenskaper kan støtte seg på. Derfor tjener den også i særlig grad borgernes behov, såvel i offentlig som i privat henseende. Av denne grunn er det en plikt for hvemsomhelst - og meget mer når det dreier seg om en kristen og god borger - å legge seg i selen for å fremme denne ytterst nyttige, ja guddommelige vitenskap så langt det står i ens makt. [...]

    I den første del legger jeg frem 314 planter, i det jeg reserverer de øvrige for den senere del og, hvis det oppdages noen nye etter denne siste del, for våre nidrosiensiske akter. Da først vil jeg ut fra disse, etter nemlig å ha fremskaffet et rimelig antall planter, lave en kortform av floraen i systematisk form hvis jeg lever så lenge. Hvis ikke, vil en hvilkensomhelst nybegynner i botanikken være i stand til å forfatte en slik. Alle de planter jeg behandler, presenterer jeg  nemlig med Linnés betegnelser og karakteristika og svært ofte sammen med tilsvarende fra andre botanikere eller også, om det er nødvendig, bestemmer jeg dem med egne definisjoner og kjennetegn og egne alminnelige navn; dessuten føyer jeg til flere bilder enten i dette flora-verket eller i de nidrosiensiske akter. 

    Annet som ville kunne kaste lys over denne del av floraen, reserverer jeg for en annen anledning. Dette som jeg formidler for anledningen, ber jeg derfor den velvillige leser om å ta til takke med.

    Jeg er ikke i tvil om at han vil unnskylde de mangler som kanskje kan ha sneket seg inn, især hvis han tar hensyn til de vanskeligheter som hviler på en mann som befinner seg fjernt fra nesten alle botanikere og fra alle offentlige biblioteker og som helt på egen hånd og bare med egne krefter vil trenge inn i botanikernes allerhelligste, samtidig med at embedets hele kø av plikter uavlatelig kaller ham bort.

    Hva den senere del av floraen angår, så vil dens fullendelse avhenge meget av mine kjære landsmenns, især botanikernes, holdning som de til nå har gitt så lysende og enestående prov på, rede og ivrige som de er når det gjelder med største  omhyggelighet å forsnyne meg med mer sjeldne planter, likesom også sine botaniske observasjoner, både teoretiske og praktiske sådanne.

    Det gjenstår da bare å si: Måtte den allgode, allmektige Gud bevirke at hans eget navns udødelige ære samt mange menneskers nytte blir fremmet ved dette arbeidet!

    Dette skrev jeg på gården Berg nær Nidaros, den 29. mars i året for den kristelige tidsalder 1766.

    Teksten er oversatt fra latin av Egil Kraggerud (Norsk tro og tanke, 1999).

  • Flora Norvegica tab 1 del 1 - bregne

    Del 1. Tab. 1. Fig.1 - 3: Osmunda struthiopetris. I dag heter bregnen: Matteuccia struthiopteris - strutseving og hører til Storburknefamilien, Woodsiaceae. Fig.4: Polypod.Fil.Mas. synonym for Dryopteris filix-mas - ormetelg, Dryopteridaceae stortelgfamilien

     

     

  • Flora Norvegica tab 1 del 1 utsnitt bregne

    Del 1. Tab. 1. Fig. 3: Utsnitt av bregnen Matteuccia struthiopteris - strutseving.

  • flora norvegica tab 2 del 1

    Del 1. Tab. 2: Cicuta virosa - selsnepe. Skjermplantefamilien, Apiaceae. Stengelen er hul og rotstokken er en oppsvulmet knoll med luftfylte hurom. Selsnepe er svært giftig. Den inneholder det meget giftige stoffet cicutoxin, en krampegift som virker på sentralnervesystemet og kan ved inntak medføre døden i løpet av 1-3 timer. Selsnepe ble brukt i antikkens Hellas til henrettelser og gir en voldsom og smertefull død med kramper.

  • flora norvegica stortare tab 3 del 1

    Del 1. Tab. 3: Fucus hyperboreus Gunnerus, taxonomisk synonym med Laminaria hyperborea (Gunnerus) Foslie; på norsk kalt stortare. Fra gammelt av ble planten brukt til dyrefor, og asken av stortare kunne brukes til å lage glass. Jod utvunnet av stortare, var på 1800-tallet en viktig, norsk eksportvare. 

  • flora norvegica tittelblad del 2

    Tittelblad for Flora Norvegica del 2: praktiske problemer ved trykkingen gjorde at del to av verket ble svært forsinket og utkom først posthumt i 1774, utgitt av nevøen Niels Dorph. Flora Norvegica var den eneste norske floraen i nesten hundre år,  før M.N. Blytts flora kom i årene  1861-1876.

     

  • flora norvegica nyserot tab 1 del 1

    Del 2. Tab. 1. Fig. 1 - 6: Veratrum album - nyserot. Giftliljefamilien Melanthiaceae. Nyserot er en svært giftig plante. Navnet nyserot kommer av at tørket og pulverisert rotstokk fremkaller kraftig nysing. Nyserot inneholder en rekke giftige alkaloider som senker blodtrykket, virker hjerteberoligende og senker puls og åndedrett. Nyserot er en gammel medisinplante som i dag knapt har noen medisinsk betydning da det finnes mer effektive og mindre giftige preparater. De største lokasjonene av planten finnes i Lebesby, Gamvik og Tana i Finnmark. Gunnerus nevner i Flora Norvegica at samene brukte den som "nysepulver"; som en form for snus, men med tanke på plantens giftighet er dette svært farlig.

  • Flora Norvegica - utsnitt nyserot

    Del 2. Tab. 1. Fig. 1:  Veratrum album - nyserot.

  • flora norvegica alperips tab 2 del 2

    Del 2. Tab. 2. Fig. 1 og 2: Ribes alpinum - alperips, Ripsfamilien Grossulariaceae. Alperips er beskrevet som hageplante allerede på 1600-tallet. Alperips er i dag en vanlig brukt hekkeplante og finnes viltvoksende i Europa og Kaukasus. Fig. 3 - 5: Gentiana ciliata taksonomisk synonym Gentianopsis detonsa - fjæresøte, Gentianaceae søterotfamilien. Fig. 6 og 7: Ulva pruniformis. Fig. 8: Fucus pectinatus Gunnerus, taksonomisk synonym Ptilota serrata Kütsing.  Fig. 9, 10, 12 - 14: Lichen nordmøricus "Nordmørsmosse" i Flora Norvegica. Fig. 15: Fucus ptilotus Gunnerus "nøkkefjær", taksionomisk synonym for Ptilota gunneri P.C.- Silva, Maggs & L.M. Irvine - draugfjær.

  • flora norvegica snømure tab 3 del 2

    Del 2. Tab. 3. Fig.1: Potentilla niva - snømure. Rosefamilien Rosaceae. Fig. 2: Fontinalis minor. Beskrevet som "Lønkemosse" i Flora Norvegica. Fig. 3: Conferva rupestris Linnaeus taksionomisk synonym for Cladophora rupestris (Linnaeus) Kützing - grønndusk. Fig. 4: Fucus norvegicus Gunnerus 1772 ("rødtang"), taksonomisk synonym for Chondrus crispus Stackhouse - krusflik. Fig. 5: Fucus vindicatus cartilagineus L. ("norrlandsk tang/horntang") taxonomisk synonym for Plocamium cartilagineum - kamskåring. Fig. 6 - 9: Orphys cordata L., taksonomisk synonym Listera cordata - småtveblad. Marihandfamilien Orchidaceae.

  • Flora Norvegica - tab 3 del 2 - utsnitt småtvedblad

    Del 2. Tab. 3. Fig.7: Utsnitt - blomst av Listera cordata - småtveblad.

  • flora norvegica brunrot tab 4 del 2

    Del 2. Tab. 4. Fig. 1 - 3: Scrophularia nodosa - brunrot. Maskeblomstfamilien Scrophulariaceae. Linné skriver i Materia Medica at brunrot hjelper mot hemmoroider, sårskader og skabb. Brunrot er fra gammelt av brukt i urtemedisinen. Det vitenskapelige slektsnavnet scrophularia viser til plantens bruk som middel mot sykdommen skrofulose. I følge signaturlæren mente man at planten var virksom mot denne sykdommen pga at roten og sykdommen har et lignende utseende.

    Fig. 4 - 6: Pinguicula alpina - fjelltettegras. Blærerotfamilien Lentibulariaceae.

  • flora norvegica - brunrot tab 4 del 2

    Del 2. Tab. 4. Fig. 4: Pinguicula alpina - fjelltettegras. Blærerotfamilien Lentibulariaceae. Slektsnavnet kommer av ordet pinquis som betyr fett og henspeiler på bladenes utseende. Fjelltettegras er en av våre insektetende planter. Den er brukt i urtemedisinen som en middel mot hoste, kikhoste og andre luftveisplager. Medisinsk kan virkningen tilskrives innholdet i slimet på bladene som virker krampeløsende og hostedempende. Tettegrasplanter skal også vært brukt til produksjon av tettemelk; en form for konservering av melk.

  • Flora Norvegica tab 5 del 2 - flueblom / flugeblom                                  

    Del 2. Tab. 5. Fig. 1 og 2: Ophrys insectifera (myodes) L.- flueblom, Marihandfamilien, Orkidèfamilien Orchidaceae. Flueblom etterligner formen og lukten til en graveveps-hunn. Graveveps-hannen setter seg på blomsten for å parre seg, og slik lurer blomsten vepsen til å hjelpe til med pollinering. Fig. 3 - 6: Serapias latifolia taksonomisk synonym med Cephalanthera damasonium – stor skogfrue. 

     

     

     

  • flora norvegica knerot og søl, tab 6 del 2

    Del 2. Tab. 6. Fig. 1. A - C: Satyrium repens - taksonomisk synonym for Goodyera repens – knerot. Marihandfamilien Orkidèfamilien Orchidaceae. Fig. 2. A -C: Stellaria cerastoides, taksonomisk synonym for Cerastium cerastoides - brearve. Nellikfamilien Caryophyllaceae. Fig. 3. A -C: Ophrys corallorhiza taksonomisk synonym for Corallorhiza trifida - korallrot. Marihandfamilien Orkidèfamilien Orchidaceae. Fig. 4: Ulva caprina Gunnerus taxonomisk synonym for Palmaria palmate - søl.

  • flora norvegica knerot tab 6 del 2

    Del 2. Tab. 6. Fig. C: Utsnitt - blomst av Satyrium repens - taksonomisk synonym for Goodyera repens – knerot, Marihandfamilien Orkidèfamilien, Orchidaceae.

  • flora norvegica sukkertare og gul fluesopp tab 7 del 2

    Del 2. Tab. 7. Fig. 1, 3 og 4: S.cespitosae var.vulgo.saxifr.grønlandica taksionomisk synonym for Saxifraga cespitosa L.- tuesildre. Sildrefamilien Saxifragaceae. Fig. 2: Ulva longissima Gunnerus, taksonomisk synonym for Saccharina latissima - sukkertare. Tare kan brukes i matlaging. Fig. 5: Ulva máxima Gunnerus 1772 taksonomisk synonym for Saccharina groenlandica (Rosenvinge) 2006 - sukkertare. Fig. 6, 9 og 10: Agaricus echinatus. Fig. 7: Agaricus citrinus. Fig. 8: Agaricus stellaris.

  • Flora Norvegica tab 8 del 2 - knoppsildre og søl

    Del 2. Tab. 8. Fig. 1: Saxifraga cernua - knoppsildre. Sildrefamilien Saxifragaceae. Fig. 2: Ulva delicatula Gunnerus 1772. Denne sjøplanten ble første gang beskrevet av Gunnerus, nå kalles den Palmaria palmata - på norsk kjent som søl.

  • flora norvegica skoresildre tab 9 del 2

    Del 2. Tab. 9. Fig. 1 -3: Saxifraga petrea er mulig Saxifraga adscendens - skoresildre eller Saxifraga tridactylites - trefingersildre. Sildrefamilien Saxifragaceae. Fig. 4 og 5: Fucus loreus Linnaeus ("remtang, sjøremmer"), taxonomisk synonym for Himanthalia elongata - knapptang. Fig.7 - 9: Arenaria norvegica Gunnerus - skredarve. Nellikfamilien Caryophyllaceae.

Flora Norvegia - bilde av bregne - banner

For 250 år siden, i 1766, utkom første del av Johan Ernst Gunnerus' pionerverk Flora Norvegica. Gunnerus, som var biskop i Trondheim hadde i mange år samlet planter på sine visitasreiser, og fra nærmiljøet på bispegården på Berg i Trondheim. Herbariet hans finnes fremdeles ved NTNU Vitenskapsmuséet. 

Flora Norvegica er den første norske flora. Gunnerus dokumenterer funnsted og oppgir norske, og i noen tilfeller også samiske navn på plantene. Verket kom kun ut på latin, av økonomiske grunner. Dette medførte at floraen ikke fikk det gjennomslaget den kunne ha fått i Norge. Gunnerus brevvekslet i mange år med den svenske naturforskeren Carl von Linné, og plantene ble navngitt ut i fra Linnés betegnelser. Plantene presenteres i verket ut i fra funndato og funnsted, og i etterkant har disse opplysningene, sammen med dialektnavn og anvendelse, blitt framhevet som noe av det viktigste ved verket. Floraen er i sin helhet digitalt tilgjengelig på NTNU Universitetsbibliotekets nettjeneste gunnerus.no

Kilder:

  • Gunnerus, J.E.1766-1772. Flora Norvegica.
  • Alm, T. 1991. Nyserot (Veratrum album ssp.virescens) - litt om utbredelse, økologi og kulturhistorie. Blyttia nr 2.
  • Det kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 1993, nr. 1: Til opplysning, Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768 – 1993. DKNVS /Tapir forlag.
  • Hansen Ebbestad, J.E. (red). 1999. Norsk tro og tanke 1000-1940: ettbindsutgaven.
  • Hjelmstad, R. 2012. Medisinplanter i Norge, Gyldendal Norsk Forlag.
  • Krovoll, A. & Nettelblad, M. 1985. Catalogue of J.E.Gunnerus herbarium, Gunneria 52. Trondheim.
  • Lid, J & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7.utg. Red. R. Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.
  • Rueness, J. 1998. Alger i farger. Almater forlag.
  • www.algaebase.org
  • www.snl.no 

Utstillingen er laget av: Evelyn Irene Thor og Inger Langø - med god hjelp av Rolv Nøtvik Jakobsen, Stein Olle Johansen, Jo Kristen Breivik Forthun og Ingunn Østgaard.