3 kjemiutdanninger - mange mulige spesialiseringer

3 kjemiutdanninger - mange mulige spesialiseringer

Studenter som viser opp en modell av atomer. Foto

Bachelor i kjemi

3 studieår gir deg bachelorgrad i kjemi hvor du får dykket dypt ned i kjemifagene. Tredjeåret velger du spesialisering innen beregningskjemi, miljøkjemi, organisk kjemi eller strukturkjemi. Det er vanlig å fortsette på en 2-årig mastergrad etter endt bachelor, men noen velger også å starte å jobbe innen kjemi, miljø, farmasi, på et laboratorium eller som konsulent.

Studenter på kjemilab. Foto

Bachelor i ingeniørfag, kjemiingeniør

Dette er et 3-årig studium som utdanner kjemi-ingeniører der nærhet til arbeidslivet er sentralt. I siste semester skriver du en større bacheloroppgave, ofte i samarbeid med en bedrift, som gjør deg rustet til å gå rett ut i arbeidslivet. Du kan jobbe innen kjemisk industri, miljø, med forskning og næringsmiddelkontroll, i analyselaboratorier og medisinske laboratorier. Du kan også søke deg inn på en 2-årig masterutdanning.

Nærbilde av membran. Foto

Master i teknologi (sivilingeniør), industriell kjemi og bioteknologi

Dette er et 5-årig sivilingeniørstudium som gir deg mastergrad. Studiet har fokus på matematikk, naturvitenskaplige fag og ulike teknologiske emner. Fra tredje studieår velger du en av fire studieretninger: bioteknologi, kjemi, kjemisk prosessteknologi eller materialkjemi og energiteknologi. Med en mastergrad innen kjemi er du attraktiv på arbeidsmarkedet.

Studer kjemi på NTNU

 

Kjemi er viktig for å forstå verden rundt oss

Kjemi er viktig for å forstå verden rundt oss

 

Kjemifaget er helt essensielt ved produksjon av medisiner, mat, drivstoff og de fleste produkter vi bruker daglig. Vi trenger kjemi for å forstå verden – og løse utfordringer vi står overfor. Alle stoffene vi omgir oss med er kjemi.

Hva er egenskapene til kjemiske stoffer og hvordan er de satt sammen? Hvordan reagerer de med hverandre og danner nye produkter? Kjemistudier passer for deg som er nysgjerrig og opptatt av hvordan ting faktisk henger sammen.

Kjemifaget er et av de viktigste naturfagene da det danner grunnlaget for flere andre fag slik som biologi, medisin og teknologi. Uansett hvilket av kjemistudiene du velger på NTNU, vil undervisningen bestå av teori og praktisk arbeid i lab, som gjør deg attraktiv og godt rustet for arbeidslivet.

 

6 om kjemi

6 om kjemi

 

 

 

Dette er noe av det du kan jobbe med

Dette er noe av det du kan jobbe med

  • Kjemiker i laboratorium hvor du lager og analyserer stoffer
  • Forsker som utvikler metoder for CO2-fangst eller renseteknologi som sikrer rent vann
  • Laboratorieingeniør som jobber innen industri eller sykehus og forsker på nye og innovative medisiner
  • Prosessingeniør som jobber med drift og teknologiutvikling, for eksempel på et aluminiumkraftverk eller med havvind
  • Kjemiker som analyserer DNA-prøver og bidrar til å løse kriminalsaker
  • Systemingeniør eller programvareutvikler som har kjemiforståelse
  • Konsulent eller kjemiker innen næringsmiddelindustri som for eksempel finner mer bærekraftige og energieffektive måter vi kan produsere mat på
  • Og 101 andre jobber – noen av dem har ikke fått et navn enda …

 


Dette er noen av sektorene du kan jobbe i

Dette er noen av sektorene du kan jobbe i

  • Helse og medisin
  • Energi, olje og gass
  • Miljø
  • Produksjonsbedrifter
  • Forskning og undervisning
  • Næringsmiddelindustri

 

Hvilken kjemilinje er du?

Hvilken kjemilinje er du?

 

 

FAQ

  Ofte stilte spørsmål

Ofte stilte spørsmål

  • En ingeniør har en 3-årig bachelorutdanning innen ingeniørfag, mens en sivilingeniør har en femårig mastergrad innen teknologi. Tittelen sivilingeniør er en beskyttet tittel. Ved NTNU kan du studere både til kjemiingeniør (3 år) og til sivilingeniør i industriell kjemi og bioteknologi (5 år).
     
  • Kjemiingeniører får gjerne tekniske stillinger i arbeidslivet etter endt utdannelse, mens sivilingeniører gjerne får mer ledende tekniske stillinger. 
     
  • Det er også mulig å bygge på med en 2-årig mastergrad i teknologi (sivilingeniør) etter du er ferdig utdannet som kjemiingeniør, og dermed bli sivilingeniør. Hvis du ønsker å fortsette med en 2-årig master, kan det være du må ta noen ekstra valgemner (blant annet i matematikk) mens du tar bachelorstudiet. Dette må du sjekke opp på forhånd, da kravene varierer mellom de ulike studiene.
  • Du kan ta en mastergrad, enten ved å ta et 5-årig masterprogram eller ved å først ta et 3-årig bachelorprogram og så en påbygning med en 2-årig mastergrad (3+2-løp). I et 3+2-løp, vil du først oppnå en bachelorgrad og så en mastergrad.
     
  • Du må søke på nytt for å starte på 2-årig mastergrad, noe du ikke trenger om du går en 5-årig grad.
     
  • Om du går en 5-årig grad, må du fullføre alle årene for å få en grad. 
     
  • Fagene du velger å fordype deg i på siste året av en bachelor, vil avgjøre hvilke 2-årige mastergrader du er kvalifisert til. Det finnes mange å velge i, både på NTNU og ved andre studiesteder. 

Denne modellen gir et overblikk over noen av mulighetene ved de tre kjemilinjene på NTNU: 

Modell studieløp kjemi på NTNU. Illustrasjon

 

  • Bachelor i kjemi inneholder flere kjemifag sammenlignet med bachelorutdanningen som kjemiingeniør. Om du tar en bachelor i kjemi får du en akademisk utdannelse hvor det anbefales at du bygger på med en 2-årig mastergrad.
     
  • Velger du å studere til kjemiingeniør får du en mer yrkesrettet utdannelse hvor du har mulighet til å gå ut i tekniske stillinger i arbeidslivet etter endt utdannelse. Du kan også bygge på med en 2-årig mastergrad etter du er ferdig utdannet som kjemiingeniør.
     
  • Hvis du tar en 3-årig bachelorgrad og ønsker å fortsette med en 2-årig master, kan det være du må ta ekstra valgemner, blant annet i matematikk. Dette må du sjekke opp på forhånd, da kravene varierer mellom de ulike studiene.

Mer info om bachelor i kjemi.

Mer info om bachelor i kjemiingeniør.

 

 

Kjemistoff

Kjemistoff

Forskere fra NTNU. Foto NTNU-forskere har laget ny testmetode for koronaviruset 

Norske sykehus har måttet begrense antall koronatester på grunn av begrenset tilgang på testutstyr. Nå har forskere fra NTNU laget sin egen testmetode.

Kjemistudent Maria. Foto

Maria dyrker oljespisende bakterier på studiet

Du tenker kanskje på en oljeplattform som lekker eller båter som går på grunn når oljesøl nevnes? Men hva med nylagt asfalt?

Stipendiat viser organisk solcelle. Foto

Kjemikere lærer av planter
- lager organiske solceller

Kjemikere ved NTNU tar i bruk naturen for å kunne løse et økende energibehov.