Podkast som skrivetrening

Caroline Nilstad, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Magnus Bergland-Landheim, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Karen Engen Økland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

BLINK læringshub administrerer podkaststudioet på campus Dragvoll ved NTNU, og veileder i bruken av podkast og studioet. Både studenter og undervisere uthever at det å lage podcast som en del av læringsprosessen er lærerikt og studentaktivt. 

Basert på BLINKs erfaringer, tar vi opp temaer som podkast som tilskudd til tekstarbeid, prosessorientert skriving, universell utforming og tilrettelegging, arbeidslivsrelevans og «21st century skills».

Medforfattarar:
Kristian August Røstad-Tollefsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Lasse Mostad , Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Naomi Ishoel Frelsøy, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Lina Haraldsen Strand, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Maria Øwre, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Forberedelse til undervisning – et aksjonsforskningsprosjekt 

Venke Klubben Prytz, Høgskulen på Vestlandet
Christin Thompson, Høgskulen på Vestlandet
Anne Kristin Snibsøer, Høgskulen på Vestlandet

Bruk av omvendt klasseromsundervisning er blitt en anerkjent undervisningsmetode for å tilstrebe aktiv læring. Metodens akilleshæl er at studenter ikke forbereder seg og dermed ikke har den nødvendige kunnskapen når de møter på undervisning (Solberg & Breivik, 2016, s.245)

Vi har gjennomført et aksjonsforskningsprosjekt blant andreårs bachelorstudenter i sykepleie og undersøkt hvordan vi som undervisere kan legge til rette for at studenter møter forberedt til undervisning i kunnskapsbasert praksis (KBP). 

På posteren presenterer vi resultater fra dette prosjektet.

Karrierekompetanse blant studenter ved bachelor i bevegelsesvitenskap

Stine Øverengen Trollebø, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Morten Carlson, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Studenter ved bachelor i bevegelsesvitenskap har i flere år scoret lavt på kategorien «Tilknytning til yrkeslivet» i studiebarometeret, også sammenlignet med andre idrettsfaglige utdanninger.

Basert på disse resultatene ble det arrangert et kurs i regi av NTNU Karriere med formål om å gjøre studentene mer bevisst sin kompetanse: Hva kan de? Hva har de lært? Og hvordan kan de bruke dette videre?

For å undersøke effekten av kurset lagde vi et spørreskjema basert på spørsmål om kompetanse fra studiebarometeret, som studentene svarte på før og etter kurset.

Læringsakademi – en modell for kompetanseutvikling

Annfrid Sivertsen, Universitetet i Tromsø, Noregs arktiske universitet

Læringsakademi er en modell på hvordan insitutusjoner i UH-sektoren kan støtte utdanningsfaglig kompetanseutvikling for sine ansatte etter oppnådd pedagogisk basisikompetanse.

Modellen legger til grunn prinsipper som gjør at tilbudet er undervisningsnært og forutsigbart. Modellen er overførbar til alle fagfelt, men lokal tilpasning til institusjonens kontekst anbefales.

Utvikling av et tverrfaglig e-læringskurs for helsepersonell på 7 språk om vold i nære relasjoner 

Eirin Gudevold, VID vitenskapelige høgskole

Vold og overgrep i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Vi har utviklet et gratis e-læringskurs på sju språk for å gjøre medisinsk-, helse- og sosialfaglig personell i Europa mer oppmerksomme på tematikken. Prosjektet er et innovativt tverrfaglig samarbeid mellom sju europeiske land for å skape økt bevissthet rundt vold i nære relasjoner hos fagpersonell.

Vi vil dele erfaringer om prosessen med å utvikle kurset, samarbeid på tvers av land, oversettelse av innhold og tilpasninger til nasjonale forhold.  

Opplæringen er tilgjengelig for alle som lager en brukerprofil på prosjektets nettside. 

Mer om kurset.

Medforfattar:
Linda Rykkje, VID vitenskapelige høgskole

Kunnskapsbasert respirasjonsstøttende behandling – et fleksibelt og digitalt læringsprogram

Hege Vistven Stenseth, Lovisenberg diakonale høgskole

Kunnskaper og ferdigheter i respirasjonsstøttende behandling er kjernekompetanse for alle i behandlingsteamet rundt intensivpasienten. Læredesignet har vært preget av teoretisk kunnskap som formidles gjennom forelesninger. Det gir begrenset mulighet for tilpasning og repetisjon og tilpasning til studenters individuelle læringsbehov.

Et digitalt læringsprogram med tilpassete utdanningsressurser og læringsaktiviteter kan bidra til økt kompetanse gjennom mulighet for fleksibilitet og asynkron læring tilpasset. Det kan gi en større autonomi for studentene i egen læringsprosess. Utdanningskvaliteten kan heves ved at praksisveiledere og studenter har tilgang til samme læringsressurser for kunnskapsbasert praksis i et digitalt læringsprogram gjennom tilgang til felles kunnskapsgrunnlag.

Medforfattarar:
Camilla Finsand, Oslo universitetssjukehus
Mari Oma Ohnstad, Lovisenberg diakonale høgskole
Ørjan Flygt Landfald, Lovisenberg diakonale høgskole
Tore Bø, Lovisenberg diakonale høgskole
Peder Sebastian Martinsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Petter Hemstad, Oslo universitetssjukehus
Carl Wilhelm Haakenstad, Oslo universitetssjukehus
Henrik Nordengen Vestøl, Oslo universitetssjukehus

Superkort spørreskjema for å undersøke studenters fornøydhet med emner: steg-for-steg innføring, erfaringer og diskusjon

Marius Steiro Fimland, Noregs teknisk-naturvitskeplege universitet

Jeg er studieprogramleder og emneansvarlig på en master ved NTNU. Som emneansvarlig har jeg møter med emnets referansegruppe og skriver evalueringsrapport.

Som studieprogramleder går jeg gjennom rapporter fra emneansvarlige og referansegrupper, uten å bestandig bli så mye klokere. Rapportene er basert på ulikt kunnskapsgrunnlag, og utformes på ulike måter.

Konsekvensen er at jeg ikke har god kunnskap om hvordan studentene evaluerer de ulike emnene. Ikke emneansvarlige heller. På posteren vil jeg presentere og diskutere bruken av et superkort spørreskjema, som har vært nyttig i kvalitetsarbeidet på studieprogrammet.