1: Bruk av omvendt klasserom i læring av sykepleieprosessen som problemløsende arbeidsmetode

I denne studien har vi sett på bruk av omvendt klasserom i læring av sykepleieprosessen som problemløsende arbeidsmetode. Vi har gjennomført dybdeintervju av førsteårs sykepleiestudenter. Hensikten har vært å utforske førsteårs sykepleiestudenters opplevelse av og læringsutbytte i bruk av omvendt klasserom for læring av sykepleieprosessen som problemløsende arbeidsmetode.

Christin Thompson
Høyskolen på Vestlandet

2: Selvbetjent videoproduksjon

Vår poster viser hvordan ministudioet, en ny studiofasilitet på campus Dragvoll ved NTNU, Trondheim, fungerer i praksis, og hvordan en liten støtteinnsats kan gi stor effekt i kvalitet, trygghet og tempo for videoproduksjon ved NTNU. Vår poster kommer til å vise hvordan BLINK jobber bak kulissene og hvordan samarbeidet på tvers av ulike enheter på NTNU ser ut for å levere best mulig støtte for ansatte som ønsker å bruke ministudioet. Du kan lese mer på www.ntnu.no/blink

Caroline Scheiderbauer
Thomas Kalvik
Olav Spinning
Eivind Seljebø
Sebastian Carvajal
Silje Marie Steffensen
Sarah Gusinjac Enge
Sigrid Hauge Nustad
Helle Helgesplass Tveit
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

3: Interaktiv læring med H5P: erfaringer fra bioteknologiundervisning

Digitale verktøy som H5P kan fremme utforskende og studentaktive læringsformer. Emnet MATV1007 Mikrobiologi og bioteknologi undervises for to studentgrupper, hvor kun én har noe biokjemikunnskap fra før. For å møte ulike forkunnskaper ble det utviklet to interaktive H5P-moduler: én frivillig for å gi grunnleggende kunnskap og én obligatorisk som del av øvingsopplegget i emnet. Modulene kombinerer teori, videoer og oppgaver med umiddelbar respons. Omtrent 80 prosent av studentene opplevde dem som nyttige og et godt supplement til forelesninger og tradisjonelle øvinger. Posteren vil presentere modulene, eksempler på oppgaver, studentenes tilbakemeldinger og mine egne refleksjoner rundt bruk av H5P.

Ina Merete Stuen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

4: ImageCritique – utvikling av og erfaringer med et KI-basert hjelpemiddel for bildekritikk i undervisning

ImageCritique er en multimodal, KI-basert chatbot utviklet for å veilede studenter i fotofag og bildedesign gjennom konstruktiv kritikk og faglige tilbakemeldinger på bildebaserte arbeider. I fotofag støtter verktøyet særlig komposisjon og kameratekniske valg, mens det i bildedesign fokuserer på formelle krav i obligatoriske oppgaver. Løsningen er utviklet og utprøvd i emnene DAT104 Multimediedesign og DAT227 Foto ved Universitetet i Agder, gjennom praktisk bruk, observasjoner i UiAs Usability Lab og en studentundersøkelse. Erfaringene indikerer at verktøyet oppleves som nyttig og læringsstøttende, og at presise instruksjoner er avgjørende for kvaliteten på tilbakemeldingene.

Haakon Lied Sundbø
Universitetet i Agder

Medforfattarar:
Kåre Mosgren
Tony Bergholz
Per Arne Kvamsø
Universitetet i Agder

5: Når fleksibilitet møter struktur: innsikt fra Fleks 2.0 om progresjon og frafall i nettbaserte studier

Posteren presenterer innsikt fra Fleks 2.0-prosjektet om progresjon og frafall i fleksible, nettbaserte studier. Med utgangspunkt i et bredt datagrunnlag belyses hvordan oppstart, struktur og pedagogisk støtte påvirker studentenes studiehverdag og gjennomføring. Funnene viser at utfordringer i liten grad kan forklares med studentenes motivasjon, og i større grad må forstås som konsekvenser av studiets organisering. Posteren synliggjør sentrale mønstre i studentenes erfaringer og peker på strukturelle og pedagogiske grep som kan støtte mer bærekraftig progresjon i fleksible studietilbud.

Ingjerd Thon Hagaseth
Britt Berge
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Gjøvik

6: Meistringslæring med konstruktiv bruk av KI

Emnet IT1001 er eit innleiande programmering for førsteårs lektorstudentar i realfag ved NTNU. Emnedesignet er basert på meistringslæring der kvar student kan velje sitt eige tempo og ambisjonsnivå. Med tanke på vurderingsform kombinerer emnet hyppige autoretta testar og eit langsgåande individuelt prosjekt. Dei summative testane skjer under tilsyn og utan hjelpemiddel. I prosjektet er det derimot lov til å bruke KI, og for 2026 har emnet sine læringsutbyte blitt endra til å leggje opp til ein meir systematisk KI-bruk. Posteren viser erfaringar frå dei tre åra emnet har vore køyrt og forklarer planane relatert til nye læringsutbyte om KI.

Guttorm Sindre
Gabrielle Hansen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

7: Ernæringsarbeid gjennom simulering: et pilotprosjekt for vernepleierstudenter

Dette bidraget presenterer et pilotprosjekt der simulering er brukt som studentaktiv læringsform i vernepleierutdanningen, med fokus på ernæringsarbeid hos eldre. Gjennom praksisnære kasuistikker har studentene fått øve på kartlegging, vurdering og tiltak i trygge rammer. Erfaringene viser at simulering styrker refleksjon, praktiske ferdigheter og koblingen mellom teori og praksis. Posteren inviterer til diskusjon om simuleringens pedagogiske muligheter og begrensninger i profesjonsutdanninger.

Marte Haugen
Ann Bredvold
Oslomet – storbyuniversitetet

8: Experiences from integrating research and teaching: Student responses to a mini class research project

This presentation describes experiences from integrating a mini research project into two classes about language acquisition. Students were invited to be both researchers and participants in the study by discussing relevant theory in class and then (optionally) taking part in a survey to collect data about their own experiences of language learning. The findings from the class were discussed in relation to language acquisition theory and students reported perceiving the exercise as interesting and relevant, that they learned more about the process of research, and many believed that the insights gained were relevant for their future careers as teachers.

Nicole Busby
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Medforfattar:
Kimberly Skjelde
Universitetet i Bergen

9: Nivå-tilrettelagt etter- og videreutdanningskurs i arabisk

I vår poster gir vi en presentasjon av hvordan vi legger opp etter- og videreutdanningskurs i arabisk språk ved Språk- og etterretningsskolen ved Forsvarets høgskole. På disse kursene ønsker vi å skape et tilbud som treffer, utfordrer og gir læringsutbytte til alle deltagere uansett språklig nivå, i ett og samme undervisningsrom. Vi utvikler nytt undervisningsmateriale til hvert kurs, basert på autentiske kilder. I posteren utdyper vi hvordan vi går frem for å lage et bredt tilbud for ansatte i forsvarssektoren og andre offentlige etater.

Eva Marie Håland
Stine Beate Dahle
Forsvarets høgskole

10: Students Use of AI in Higher Education

AI systems like ChatGPT present both opportunities and challenges for education. This research emphasizes a future-oriented approach, exploring how higher education students use AI. It highlights the need for clear, transparent guidelines for AI use. A quantitative survey will examine AI usage, academic integrity, and ethical perceptions. Findings will inform equitable, forward-looking policies, promoting ethical AI integration and empowering students and educators in a technology-driven world.

Cathrine Larsen Svihus
Martin Guttormsen
Stig Uteng
UIT – Noregs arktiske universitet

11: Kritisk bruk av språkmodeller i skriftlig ferdighetstrening i fremmedspråk

Prosjektet Copilot som verktøy for ferdighetstrening i fremmedspråk utforsker hvordan Copilot kan brukes som samarbeidspartner i skriftlig trening i spansk (A2 og B1). Studentene forbedrer egne tekster med hjelp av Copilot og leverer egen refleksjonstekst der Copilots endringer begrunnes ved hjelp av pensumbøker og vitenskapelige kilder. Målet er å styrke språklig bevissthet, teknologisk kompetanse og kritisk bruk av språkmodeller i læringsprosessen.

Helene Norbeck
Gro Nygård
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

12: Studentenes læringsutbytte ved bruk av KI som programmeringshjelper

Generativ kunstig intelligens brukes mye av studenter, men de fleste studentene savner rettledning og opplæring i hvordan store språkmodeller kan brukes på en konstruktiv måte. Kjemiingeniørstudenter ved NTNU har gjennomført en øvingsoppgave der de brukte Copilot eller ChatGPT som hjelpemiddel for å programmere en titrerkurve med Python. Vinteren 2025 var studentene skuffet over hvor dårlig chatboten presterte, og oppga at de ble mer klar over hvor viktig det var med fagkunnskaper for å kunne vurdere resultatet fra språkmodellene. Nå i 2026 har språkmodellene blitt bedre. Hvordan endrer det studentenes læringsutbytte, og hvordan håndterer vi at læringsutbyttet endres når verktøyet utvikler seg?

Iselin Grav Aakre
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

13: REFLEKT: kritisk og refleksiv bruk av kunstig intelligens i profesjonsutdanning

Denne posteren presenterer REFLEKT, en nyutviklet undervisningsmodell for kritisk og kunnskapsbasert bruk av kunstig intelligens i profesjonsutdanning. Modellen viser hvordan studenter kan lære å vurdere KI-genererte svar, stille bedre spørsmål og koble teori og praksis på en mer reflektert måte. Med utgangspunkt i erfaringer fra undervisning i helse- og sosialfag inviterer posteren til dialog om hvordan KI kan brukes som støtte for læring, snarere enn som en snarvei til svar.

Aina Wiola Hay-Hansson
Oslomet – storbyuniversitetet

Medforfattar:
Helge Høivik

14: KI som sensur-speil: Teknologien ser det fagmiljøet har presisert.

Vi har testet kunstig intelligens som sparringspartner når vi vurderer bacheloroppgaver i to ulike fag. Funnet vårt er tydelig: Kunstig intelligens fungerer som et speil for vår egen vurderingspraksis. I fag med standardiserte kriterier ga kunstig intelligens presise tilbakemeldinger med vanlige vurderingsveiledninger. I fag med svært spesialisert fagspråk og mer skjønnsbaserte vurderinger, måtte vi først utvikle detaljerte vurderingstabeller før kunstig intelligens ble nyttig. Ansvaret for god bruk av kunstig intelligens ligger hos oss som fagmiljø. Posteren inviterer til refleksjon: Hvor tydelige er dine egne vurderingskriterier?

Aina Hay-Hansson
Daisy Princeton
Oslomet – storbyuniversitetet
Tove Sandvold Vee
Høgskulen på Vestlandet

15: Når tusjen slår det digitale: tegn, forklar, forstå – studentaktiv læring

Hvordan kan vi få studenter til å arbeide aktivt med komplekst fagstoff – og samtidig oppleve trygghet og mestring? Dette pedagogiske prosjektet undersøker hvordan fagoppsummering gjennom tegning og forklaring ved bruk av små whiteboards, vindusflater og A3-ark, kombinert med intensiv bruk av summegrupper, påvirker studenters læring i anatomi og fysiologi – et fag mange studenter opplever som krevende.

Anne K. Jonassen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Medforfattar:
Kristin H. Hansen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

16: Hvordan utvikle teknologiforståelse? Digital og tverrfaglig læring på alle campus

MH2000 er et tverrfaglig emne ved NTNU med rundt 900 studenter fra syv helsefaglige bachelorprogram. Emnet utforsker hvordan teknologi påvirker helseprofesjoners praksis, faglighet og samarbeid. Undervisningen kombinerer digitale ressurser med fysisk gruppearbeid og individuelt arbeid for å fremme felles teknologiforståelse på tvers av campus og fagområder. Studentene jobber i grupper, velger en relevant teknologi og presenterer arbeidet i seminar. Gjennom studentaktive metoder utvikler de kritisk og analytisk tenkning om teknologiens betydning for helsetjenesten. MH2000 gir kunnskap som utfyller studieprogrammenes perspektiver og styrker evnen til tverrprofesjonelt samarbeid i en teknologirik helsetjeneste.

Marte Skaug
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet institutt for helsevitenskap Gjøvik

Medforfattarar:
Randi Stokke
Aud Uhlen Obstfelder
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet institutt for helsevitenskap Gjøvik

Tema tverrfagleg samarbeid

17: Tverrfaglig fasilitatorprogram: et pedagogisk initiativ for å støtte tverrfaglig gruppearbeid i høyere utdanning.

Tverrfaglig fasilitatorprogram: et pedagogisk initiativ for å støtte tverrfaglig gruppearbeid i høyere utdanning.

Martine Nyheim
Helene Victoria Haynes
Universitet i Oslo

Tema tverrfagleg samarbeid

18: Faghistorisk forståelse – mangelvare ved ingeniørprogrammene ved NTNU?

Det siste århundrets vitenskapsteori har slått fast at også naturvitenskapene og ingeniørfagene preges av sin tid og at narrativet om lineær utvikling fra uviten til viten ikke holder vann. Med eksempler fra pensumlitteratur vil jeg vise til NTNU-emner som går klar av disse innsiktene. Lærebøkene viser mangel på faghistorie og opprettholder myten om lineær fremgang i vitenskapene og deres anvendelser. Fra observasjonene fremmer jeg følgende spørsmål: Hvordan inngår evnen til faghistorisk forståelse og faglig kritikk i de tekniske utdanningene ved NTNU? Er pensumbøkene jeg viser representative for faghistorisk formidling? Bør undervisere fordre en mer nyansert faghistorieforståelse hos studentene?

Jørgen R. Aarnes
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet