Sesjon 2A

måndag 13.30–14.30
Rom: R2

1: Hvordan kan nye vurderingsformer møte KI og bidra til økt utdanningskvalitet?

UiTs prosjekt Nye vurderingsformer utforsker hvordan vurdering kan fornyes i en tid med generativ KI og raske endringer i utdanningssektoren. Prosjektet bygger på innsikt, design, pilotering og evaluering, og involverer studenter, ansatte og støtteressurser på tvers av nivåer og fakulteter. Erfaringene viser behovet for tydelig vurderingsdesign, fagnær utvikling og strategisk ledelse. Gjennom eksempler fra pilotering høsten 2025 vises hvordan nye vurderingsformer kan styrke læring, støtte faglig integritet og gi mer autentiske vurderinger – og utfordre oss til å spørre om eksamen fortsatt er den beste løsningen i en tid med KI.

Torill Sommerlund
Andreas Robertsen
Kristina Svensen
UiT – Noregs arktiske universitet

2: Fra karakterfokus til læring: hvordan bestått/ikke bestått endrer studentenes arbeidsmåter

Eksamensvurderingen i høyere utdanning utgir seg for å være et mål for en kandidats kompetanse. Men når denne vurderingen er i form av en bokstav supplert med et histogram over karakterfordelingen i emnet, blir det tydelig at hovedhensikten med vurderingen er rangering av studentene. Vi har ønsket å ha et annet formål med eksamensvurderingen: å gi studentene en arena for fordypning og læring basert på egne ønsker og premisser. En forutsetning for å få til dette er å endre karaktervurderingen til bestått/ikke bestått. Dette har vi gjennomført i flere ulike emner, og i dette bidraget presenterer vi erfaringene vi har gjort oss.

Astrid Johansen
Trond Morten Thorseth
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 2B

måndag 13.30–14.30
Rom: D1-185

1: Erfaringer fra utvikling av PraksVis – et lavterskel e-læringskurs for praksiveiledere

Presentasjonen gir innsikt i erfaringer fra utviklingen av PraksVis, et digitalt lavterskelkurs for praksisveiledere i helseprofesjonsutdanninger – initiert ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. Vi deler erfaringer fra samarbeid, innholdsutvikling og digitale løsninger, samt planer for veien videre. Til slutt inviterer vi publikum til dialog og erfaringsdeling om hvordan e‑læringskurs kan utnyttes, evalueres og videreutvikles for å møte behovene i utdanningene og praksisfeltet.

Siri Marte Hollekim-Strand
Anne Siri Stornes
Jorunn Louise Trondsdatter Grong
Noregs teknisk–naturvitskaplege universitet

2: Studentmedvirkning i praksis: en modell fra Senter for tverrfaglig utdanning

Studentledere som en del av INTED – hvordan sikrer vi studentperspektiv.

Martine Nyheim
Helene Victoria Haynes
Universitet i Oslo

Tema tverrfagleg samarbeid

Sesjon 2C

måndag 13.30–14.30
Rom: R22

1: Undervisningstrening i lærerutdanningen

Hverandreundervisning kan beskrives som en pedagogisk arbeidsmåte der studentene underviser sine medstudenter i klassen (Baltzersen, 2024; Hiim & Hippe, 2022). Vi kaller det i denne sammenhengen for undervisningstrening. Vår kontekst for undervisningstrening er en undervisningsdag på campus for førsteårsstudenter på nett– og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning. De konkrete læringsmålet var at studentene skulle få erfaring med å ta i bruk den didaktiske relasjonsmodellen i undervisningsplanlegging og få erfaring med å stå foran en klasse i kjente omgivelser. Samtlige studenter opplevde undervisningstreningen som positiv, noe dette svaret kan illustrere: «En helt nydelig dag! Praktisk, relevant og givende. Flere av disse dagene».

Ragnhild Stakkeland
Marit Loftsgarden
Universitetet i Søraust-Noreg

2: Forskningsbasert undervising mot konspirasjonstenking og desinformasjon

I dette bidraget presenterer vi et tverrfaglig og forskningsbasert undervisningsopplegg om motvirkning av konspirasjonsteorier. Desinformasjon og spredning av konspirasjonsteorier er pekt på som store utfordringer i dag da det kan true tilliten i samfunnet og føre til antidemokratisk radikalisering og terror. Det er derfor viktig å ha kunnskap om hvordan bygge motstandsdyktighet mot desinformasjon. I denne økten vil du bli introdusert for sentrale forskningsbaserte prinsipper for undervisning mot konspirasjonsteorier, deriblant «sannhetssmørbrød» og vaksinasjonsstrategier. Du får også prøve ut smakebiter på forskningsbaserte aktiviteter som kan bidra til økt motstandsdyktighet mot konspirasjonstekning innenfor aktuelle temaer som 22. juli og klima.

Unni Eikeseth
Lars Busterud
Jesper Aagaard Petersen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 2D

måndag 13.30–14.30
Rom: R23

1: Fra kontroll til tillit: lærerrollen i prosjektbasert undervisning

I prosjektbasert læring skal studentene ha frihet til å forme og gjennomføre et eget prosjekt, men samtidig trenger de støtte og rammer for å håndtere usikkerhet og samarbeid. Hvordan finner vi balansen mellom autonomi og struktur? Vi deler erfaringer fra et internasjonalt, tverrfaglig prosjektkurs i temaet bærekraftige byer, hvor vi utforsket dette paradokset i praksis. Vi deler egne erfaringer og tilbakemeldinger vi fikk fra studentene, og inviterer til samtale og idéutveksling der du får utforske paradokset sammen med andre undervisere. Bli med på diskusjonen – hva ville du gjort?

Martha Kalvig Anderson
Nina Haugland Andersen
Martin Veier-Olsen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tema tverrfagleg samarbeid

2: Tverrfaglig studentsamarbeid i høyere utdanning – innblikk fra et studentperspektiv

Presentasjonen vil basere seg på forskningsdata knyttet til studenters forståelse og erfaring med tverrfaglig studentsamarbeid i høyere utdanning. Den vil omhandle studenters forståelse av begrepet tverrfaglighet, hvordan dette synliggjøres og kommer frem i samarbeidet deres, utfordringer knyttet til tverrfaglig studentsamarbeid, fordeler og ulemper, og hvordan underviser kan legge til rette for et godt tverrfaglig studentsamarbeid.

Paulina Carvajal
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tema tverrfagleg samarbeid

Sesjon 2E

måndag 13.30–14.30
Rom: R3

1: «Å lære ved å gjøre» – simuleringer i nettstudier

«Å lære ved å gjøre» – simuleringer i nettstudier Hvordan tilby praksisnær og arbeidslivsrelevant opplæring til nettstudenter som er spredt over hele landet, med begrenset mulighet for bedriftsbesøk og praksis? Ved Kristiania tar vi nå i bruk simuleringer for å gi studentene innblikk i reelle arbeidssituasjoner og som en aktiviserende læringsform for studenter i spesialpedagogikk. I denne sesjonen får du selv prøve de ulike formene for simulering. Vi deler våre erfaringer og inviterer til en diskusjon om den pedagogiske verdien av denne læringsformen i nettstudier.

Til denne sesjonen må deltakerne ha med egen PC og hodetelefoner.

Thea Kanstad Heimdal
Ida Bjørnevaag Merckoll
Høyskolen Kristiania

Anette Andresen
Tove Kristansen
Høyskolen Kristiania

2: Hvordan sikre likeverdig studietilbud i rammene av fleksibelt læringsdesign med voksne masterstudenter fra hele Norge?

Lovisenberg diakonale høgskole har fra høsten 2024 tilbudt utdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) i et fleksibelt læringsdesign, og har studenter fra hele Norge. Det er inngått samarbeid med utvalgte regionale studiesentre for lokal gjennomføring av læringsaktiviteter og eksamen. Det er tre studentkategorier; de som bor i og rundt Oslo og som treffes jevnlig på skolen, de som møtes på studiesentrene, og de som bor rundt om i landet og sjeldent treffer medstudentene fysisk. Med bidraget ønsker jeg å sette fokus på utdanningskvalitet og hvordan sikre likeverdig studietilbud i rammene av fleksibelt læringsdesign med voksne masterstudenter fra hele Norge. I dette innlegget inviteres deltagerne til refleksjon og erfaringsdeling omkring teamet likeverdige studietilbud i rammene av fleksibelt læringsdesign

Anette Hestdal Loso
Lovisenberg diakonale høgskole

Sesjon 3A – verkstad NB! Denne sesjonen varar i 90 minutt.

måndag 14.45–16.15
Rom: R3

Engineering authentic reflection

Oppfølging av opningsplenum
Les meir

Pleun Hermsen
TU Delft

Sesjon 3B

måndag 14.45–15.30
Rom: R23

1: Hvordan sikre god bruk av KI i studentenes masterarbeid? Erfaringer fra grunnskolelærerutdanningene ved NTNU

Ulike fortolkninger av NTNUs retningslinjer for bruk av KI i studentoppgaver, frykt for juks, og ulike oppfatninger av KI, har skapt stor usikkerhet knyttet til bruk av KI i masteroppgavearbeidet, blant studenter så vel som veileder og sensorer. For å trygge studentene og sikre en mer kritisk og konstruktiv bruk av KI i masterarbeidet, har vi ved grunnskolelærerutdanningene ved NTNU, innført obligatorisk opplæring i bruk av KI i tillegg til at studentene skal redegjøre for sin bruk. En utfordring er likevel at veiledere og sensorer har ulike oppfatninger av KI og hvorvidt dette kan eller bør brukes i arbeidet med masteroppgaven.

Tove Grete Lie
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Medforfattar:
Kristoffer Humphrey

2: Fysikkstudenters bruk av KI i sine studier

Hvordan bruker fysikkstudenter egentlig KI i hverdagen? Hva betyr det for læringen deres? I dette bidraget presenteres resultatene av en masteroppgave ved Institutt for fysikk, basert på spørreskjema og intervjuer av fysikkstudenter på NTNU. Resultatene tyder på svært omfattende bruk. Presentasjonen tar opp mulig konsekvenser for læring, fallgruver og veiledningsstrategier som kan bidra til at bruken av KI blir mer læringsfremmende. Vel møtt til et friskt pust om KI, gjennom ti minutter presentasjon og diskusjon!

Herman Olsen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 3C – verkstad

måndag 14.45–15.30
Rom: R22

Tilbakemeldinger i tverrfaglig prosjektarbeid

NOKUT beskriver at studenter er lite fornøyd med tilbakemeldinger og veiledning til tross for kjente positive effekter på læring, motivasjon og gjennomføring. I denne sesjonen ønsker vi å fokusere på hva som gjør tilbakemeldinger i tverrfaglig prosjektarbeid spesielt krevende, praksiser for å sikre god kvalitet på tilbakemeldinger og praksiser for å sikre kvalitet på tilbakemeldinger i store emner.

Torgeir Dingsøyr
Marius Mikalsen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tema tverrfagleg samarbeid

Sesjon 3D

måndag 14.45–15.30
Rom: R2

1: I-CARE: An educational framework to foster change agents across disciplines

Universities are expected to educate students who can act as change agents in a complex and uncertain world. The I-CARE framework offers a simple and practical way to support this across all disciplines. It builds on student-active learning, where students collaborate, work on real-world challenges, take action, reflect on their experiences, and learn to handle uncertainty. Through these processes, students develop entrepreneurial competence—the ability to recognize opportunities, create solutions, and turn ideas into action. I-CARE helps educators design learning experiences that empower students to see themselves as change agents for the better.

Fufen Jin
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Medforfattar:
Gunhild Marie Roald

Tema tverrfagleg samarbeid

2: Obligatorisk oppmøte i nettbasert masterprogram: mindre fleksibilitet, men økt autonomi?

Fleksibilitet er en av hovedgrunnene til at mange velger nettstudier. Hvordan opplever masterstudenter, som gjennomfører utdanningen på nett, innføring av obligatoriske undervisningsaktiviteter? I denne økta deler vi funn fra intervjuer med nettstudenter på masternivå og inviterer til diskusjon om hvordan fleksibilitet, autonomi og faglig fellesskap kan balanseres i nettbasert høyere utdanning.

Kjersti Nesje
Kristin Kloster
Oslo Nye Høyskole

Sesjon 3E – rundeborddiskusjon

måndag 14.45–15.30
Rom: D1-185

Hjemmeeksamen i en KI-tid: en samtale om vurdering og KI

Hjemmeeksamen er en vurderingsform som kan støtte dypere læring fordi studentene får tid til å arbeide analytisk med fagstoffet og utvikle forståelse gjennom å skrive og bearbeide egne resonnementer. I en KI-tid beskrives den samtidig som vanskelig å etterprøve, og i sektordebatten løftes ofte mer kontrollerte skoleeksamener, pugging og økt digital overvåking fram som løsninger. 

Med utgangspunkt i studenters egne refleksjoner om læring og KI-bruk i en hjemmeeksamen i et masteremne inviterer dette rundebordet til en samtale om en sentral spenning i høyere utdanning: Hvordan kan vi bevare vurderingsformer som støtter læring og selvstendig faglig tenkning, uten å være naive om utfordringer knyttet til KI og etterprøvbarhet?

Etter en kort innledning arbeider deltakerne i små grupper før samtalen samles i plenum for å dele erfaringer og diskutere dilemmaer knyttet til hjemmeeksamen i en KI-tid. Samtalen retter seg særlig mot hvordan vurderingsdesign kan støtte læring og selvstendighet, samtidig som krav til faglig integritet og etterprøvbarhet ivaretas.

Gry Høiland
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 4A – verkstad NB! Framhald av sesjon 3A, sesjonen varar i 90 minutt.

måndag 14.45–16.15
Rom: R3

Engineering authentic reflection

Oppfølging av opningsplenum
Les meir

Pleun Hermsen
TU Delft

Sesjon 4B – verkstad 

måndag 15.45–16.30
Rom: D1-185

Anvendt impro: et praktisk erfaringsbasert kurs i kroppsspråk, makt og dominans

Opplev hvordan kroppsspråk påvirker relasjoner, makt og status i møte med andre! I dette praktiske kurset bruker vi improvisasjon og skuespillerteknikker for å gi deg nye erfaringer med nonverbal kommunikasjon. Gjennom enkle, aktive øvelser utforsker vi hvordan kroppsholdning, blikk og tilstedeværelse former samspill, både i undervisning, ledelse og hverdagslige møter. Kurset er for alle som ønsker å bli mer bevisst sin kommunikasjon og styrke relasjonskompetansen. Ingen forkunnskaper i teater eller impro kreves. Ta med nysgjerrighet og kropp, og lær gjennom erfaring!

Se også anvendtimpro.no

Marius Opheim Thomassen
Høyskolen Kristiania 

Sesjon 4C – rundeborddiskusjon

måndag 15.45–16.30
Rom: R22

Bruk av kunstig intelligens som støtteverktøy for tilbakemelding på arbeidskrav i høyere utdanning

Bruk av kunstig intelligens som støtteverktøy for tilbakemelding på arbeidskrav i høyere utdanning

Anne Torhild Klomstén
Vegard Frantzen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 4D – verkstad

måndag 15.45–16.30
Rom: R23

Erfaringsutveksling og drøfting av fremmere og hemmere for tverrprofesjonell samarbeidslæring. En workshop

Ved Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TVEPS) utdanner vi 900 sisteårsstudenter fra Universitet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet tverrprofesjonell samarbeidskompetanse. TVEPS samarbeider med over 100 ulike tjenestesteder i Øygarden kommune og Bergen kommune der studentene bidrar til å utvikle kunnskapsbaserte tiltaksplaner for brukere av tjenestene. Målet med tiltaksplanen er økt livskvalitet og mestring. Å innlemme tverrprofesjonell samarbeidslæring er en del av læringsutbyttene og krever at vi samarbeider på tvers av fag, fakultet og institusjon. Dette arbeidet hånderes ulikt og vi ønsker å drøfte dette i en workshop.

Merethe Hustoft
TVEPS, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet

Medforfattarar:
Håvard Stensletten Eik
Gunhild Agdesteen
Elin Christine Gundersen
Ane Johannessen
TVEPS, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet

Tema tverrfagleg samarbeid

Sesjon 4E

måndag 15.45–16.30
Rom: R2

1: Kunstig intelligens i arbeidslivet: erfaringer fra en praksisnær heldags‑workshop for mediestudenter

Hvordan kan studenter forberedes på et arbeidsliv der kunstig intelligens (KI) allerede er en del av hverdagen? Dette foredraget presenterer erfaringer fra en heldags‑workshop gjennomført høsten 2025, der studenter i masterprogrammet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (MKI) fikk prøve ut KI‑verktøy som brukes i kommunikasjonsbransjen. Gjennom forskningsbasert innsikt, praktiske oppgaver og etiske refleksjoner utviklet studentene både teoretisk forståelse, etisk bevissthet og profesjonsnær kompetanse. Foredraget presenterer erfaringene fra workshopen og studentenes tilbakemeldinger, som skal brukes i videreutviklingen av et enda mer praksisnært og etisk forankret workshopkonsept.

Melanie Magin
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

2: Innovative veiledningsteam (INVEI): generativ kunstig intelligens som medveileder i masterveiledning.

Vi vil presentere INVEI: et pilotprosjekt ved UiT Norges arktiske universitet som utforsker hvordan generativ kunstig intelligens kan supplere tradisjonell veiledning for masterstudenter i nordisk litteratur. Prosjektet kombinerer en fysisk veileder, en student og en chatboot som en digital sparringspartner som til sammen utgjør et innovativt veiledningsteam. Målet er å styrke studentenes selvstendige læring, øke kvaliteten på akademisk arbeid samt gi studentene generisk kunnskap om teknologi og veiledning med bredt potensiale for videre karriere. Hva var resultatet? Hvordan fungerte bruk av KI i veiledning på masternivå? Med fokus på studentperspektivet, inkludert en video fra en deltaker, vil vi presentere erfaringer fra prosjektet.

Linda Hamrin Nesby
Christina Lentz
UiT – Noregs arktiske universitet

Sesjon 5A

tysdag 09.00–10.00
Rom: R2

1: Fra statiske rapporter til dynamiske dashboard: personlig tilbakemelding til studenter ved BI

I vårt seminarbidrag vil vi presentere et arbeid med å transformere framdriftsrapporter, tidligere sendt som e-post, til dynamiske dashbord som viser studentenes studieaktivitet. Målet er å gi studentene bedre fleksibilitet og innsikt i egen læring og adferd. Dashbordet gir personlig tilbakemelding om digital studieaktivitet, sammenlignet med medstudenter og tidligere kull. I denne pågående utviklingsprosessen er brukerperspektivet – studentenes stemme – bokstavelig talt helt sentralt. Vi har derfor ansatt en student til å utarbeide en skisse til dashbordet. I denne presentasjonen ønsker vi å dele mer om hvilke vurderinger som er gjort i denne prosessen og åpne for innspill fra deltakerne.

David J. S. Blind
Navanshi Agarwal
Handelshøyskolen BI

2: Hvordan bruker studenter KI som læringsverktøy? 

Vi presenterer resultater fra en studie av studenters bruk av kunstig intelligens som læringsverktøy i fysikk og matematikk. Vi diskuterer studenters selvrapporterte erfaringer med og bruk av teknologien, og hvilke implikasjoner dette får for oss som undervisere. Data er samlet inn vårsemesteret 2026 i forbindelse med et NTNU Toppundervisningsprosjekt om kunstig intelligens i fysikk og matematikk. 

Trine Højberg Andersen
Mie Helene Tjøtta Davies
Stella Kirkvold
Thea Bjørnland
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 5B

tysdag 09.00–10.00
Rom: R3

1: Nordic collaboration – a real possibility?

Nordic and Baltic countries are focusing on lifelong learning (LLL) for workforce competitiveness, with universities leading the charge. However, they face challenges in creating sustainable LLL models. Transnational collaboration, aided by digitalization, could help overcome these obstacles. However, there are many other obstacles to overcome before transnational LLL collaboration can become a reality. Four universities have worked on creating a model for a joint Nordic LLL collaboration and creating a shared pool of LLL offerings for cross-border learners. We have a model that we will present but we would like to discuss and debate why this model – from our side – is NOT going to work..

Jens Bennedsen
Aarhus Universitet

Medforfattarar:
Bjørn Andersen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Bettina Hansen
IT Vest - networking universities
Jerker Björkqvist
Åbo Akademi University

2: Hybrid læring og samarbeid på tvers av landegrenser

Hvordan kan vi ta i bruk hybride læringsmodeller for å styrke samarbeid på tvers av institusjoner og landegrenser? Dette ønsker vi ved Senter for erfaringsbasert læring å utforske sammen med deltakerne på Læringskonferansen 2026.

Thea Tuset
Tommy E. Hvidsten, senterleder
Senter for erfaringsbasert læring
Ulfar Kari Gudmundsson, student
Fagskolen Viken
Robbert-Jan t´Hoen
Hogeschool Rotterdam

Sesjon 5C

tysdag 09.00–10.00
Rom: D1-185

1: Musikk som overgangsrituale til studentaktiv læring

I bidraget presenterer jeg eksempler på studentaktiv læring gjennom bruk av sang og musikk under forelesninger i ulike sosiologifag på bachelor- og masternivå. For å markere overgangen til en ny aktivitet og stimulere hjernen til utforskende læring, har jeg brukt musikkvideoer som markører etterfulgt av diskusjon i par og plenum. I presentasjonen vil jeg aktivisere konferansedeltakerne på tilsvarende måte etterfulgt av erfaringsdeling og diskusjon. Musikk skaper engasjement, studentene blir deltakere i egen læringsprosess og det kollektive læringsmiljøet blir styrket. Studentstyrt utforskning bidrar også til utvikling av arbeidsrelevante ferdigheter.

Ulla Forseth
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

2: Lyttelæring gjennom lyttesirkel

Økten starter med en kort presentasjon om lytting, lytteferdigheter og lyttesirkel, før deltakerne i grupper på 4–6 tar del i en samtale som følger lyttesirkel-prinsippet. I etterkant gjennomføres en samtale om gjennomføringen og opplevelsen. Til slutt oppsummeres lytteøkten samtidig som resultat fra lyttesirkelarbeid med studenter og barnehagebarn trekkes fram.

Ingrid Cathrin Nordli
UiT – Noregs arktiske universitet

Sesjon 5D

tysdag 09.00–10.00
Rom: R23

1: Eksperter i team – én, ingen og hundre tusen

Dette bidraget utforsker 25 år med erfaring fra Eksperter i team (EiT) og viser hvordan tverrfaglig samarbeid, fasilitering og refleksjon former både studenter og undervisere. Jeg presenterer innsikter fra kunst og teknologiprosjekter, sosial innovasjon og nyere forskning som kobler EiT til den nyopprettede NGO-en AInclusion, som arbeider med mangfold og ansvarlig bruk av kunstig intelligens. Deltakerne får også prøve enkle fasiliteringsteknikker som post it-øvelser og mini gruppediskusjoner. Bidraget viser hvorfor EiT fortsatt er en av NTNUs viktigste læringsarenaer.

Letizia Jaccheri
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tema tverrfagleeg samarbeid

2: Kreativ gruppeveiledning med fokus på personlig kompetanseutvikling

Prosjektet springer ut av et ønske om å skape innovative veiledningsformer som fremmer selvinnsikt og handlingskapasitet i en tid preget av omstilling og økte krav til livslang læring. Det innovative ligger i hvordan kreative uttrykk integreres i gruppeveiledning, og hvordan dette åpner nye rom for refleksjon, dialog og narrativ endring. Veiledningen er strukturert som en gruppeveiledning og er styrkebasert og kombinerer collage, tegning og narrativ skiving. Deltakerne arbeider med spørsmålene: Hvem er jeg? Hva er mine ressurser? Hvem er jeg i møte med andre? Hva er min nye historie? Denne progresjonen hjelper deltakerne å utforske identitet, oppdage ressurser, utvikle relasjoner, omskrive fortellinger.

Unni Høsøien
Oslomet – storbyuniversitetet
Inger-Lise Tømmerbakk
Spir Oslo

Sesjon 5E – verkstad

tysdag 09.00–10.00
Rom: R22

Workshop om tverrfaglige samarbeidsmetoder for studenter og ansatte

Senter for tverrfaglig utdanning (INTED) ved Universitetet i Oslo arbeider for å styrke tverrfaglig kompetanse blant studenter og ansatte, og utvikler kunnskap om undervisnings- og samarbeidsmetoder som fremmer integrasjon på tvers av fag. I en verden preget av økende kompleksitet er behovet for samarbeid på tvers av disipliner større enn noen gang.

I denne aktive workshopen introduserer vi ulike metoder og verktøy for tverrfaglig samarbeid, tilpasset ulike faser i et prosjekt. Metodene er anerkjente innenfor internasjonale tverrfaglige undervisingsmiljø, og brukes i dag i INTEDs tverrfaglige fasilitatorprogram, som gir læringsassistenter verktøy og opplæring i å lede tverrfaglige prosesser.

Deltakerne i workshopen vil

• teste metodene i praksis gjennom samarbeid med andre
• utforske teknikker for perspektivtakning, finne felles grunn, og integrere kompetanser på tvers
• reflektere over hvordan metodene kan overføres til egen undervisning og bidra til gode prosesser i prosjekter

Målet er at både studenter og ansatte skal erfare hvordan strukturerte metoder kan skape bedre prosesser og resultater i tverrfaglige prosjekter – og samtidig bygge en felles forståelse av hva tverrfaglighet krever.

Workshopen gir deltakerne konkrete verktøy og erfaringer som kan tas med tilbake til egen praksis, og inspirerer til mer integrert og samarbeidende undervisning.

Helene Victoria Haynes
Martine Nyheim
Universitet i Oslo

Tema tverrfagleg samarbeid

Sesjon 6A – verkstad

tysdag 10.15–11.00
Rom: D1-185

Workshop om kompetanseheving for undervisere: integrasjon av bærekraft i ditt emne

Hvordan kan undervisere gjøre bærekraft til en naturlig del av sine emner? Denne workshopen handler om et forslag til en ny opplæringsmodul for undervisere ved NTNU, Integrasjon av bærekraft i ditt emne, planlagt som en valgbar modul i NTNUs program for universitetspedagogisk basiskompetanse. Modulen gir praktiske verktøy, metoder og inspirasjon for å kartlegge bærekraftstemaer og -kompetanser, samt å utvikle realistiske planer for integrering. I workshopen skal vi prøve ut noen av metodene og diskutere hvordan dette kan bidra til integrasjon av bærekraft i ditt og andres emner.

Elli Verhulst
Torstein Bolstad
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Medforfattar:
Théophile Martin
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 6B – rundeborddiskusjon

tysdag 10.15–11.00
Rom: R23

Samskaping av kriterier for pedagogisk utvikling av emner i Canvas

Hvordan skaper vi pedagogisk gode Canvas-emner? Bli med på en rundebordsdiskusjon der vi deler erfaringer og identifiserer hva som virkelig utgjør en forskjell for studentenes læring. Sammen utforsker vi hvilke strukturelle valg og pedagogiske grep i Canvas som gir best støtte for undervisning og emnegjennomføring. Målet er å utvikle et felles grunnlag for en praktisk sjekkliste med kriterier for gode Canvas-emner – en ressurs som kan brukes på tvers av fag og institusjoner.

Dixie Matre
Ole Bjarne Mogård
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Medforfattarar:
Marthe Abelsen Strømmen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 6C

tysdag 10.15–11.00
Rom: R22

1: Hva vet vi om forskning på prosjektbasert samarbeidslæring i høyere utdanning? En prosessfokusert systematisk mapping-review

Vi ønsker å presentere funn fra en stor systematisk mapping review hvor vi har sett på hva som karakteriserer empirisk prosessfokusert forskning på prosjektbasert samarbeidslæring i høyere utdanning. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom vitenskapelig ansatte i Enhet for Eksperter i team og universitetsbibliotekarer fra Universitetsbiblioteket ved NTNU. I sesjonen vil vi presentereforskning på prosjektbasert læring, med fokus på hvilke land, studentpopulasjoner og fagdisipliner denne forskningen er gjennomført i, hvilke temaer som er undersøkt, og hvilke forskningsmetoder som er brukt. I tillegg vil vi dele noen av våre erfaringer med å gjennomføre et så stort prosjekt i et tverrfaglig team.

Eline Rødsjø
Lars Bjørnar Skancke
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Medforfattarar:
Ela Sjølie
Paulina Carvajal
Magnus Rom Jensen
Solvor Solhaug
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tema tverrfagleg samarbeid

2: Fleksibel utdanning som innovasjonsarena: læring om design og intraprenørskap i praksis

Fleksibel utdanning som innovasjonsarena: læring om design og intraprenørskap i praksis. Dette bidraget er en muntlig presentasjon hvor vi deler erfaringer fra utviklingen av to designemner ved Institutt for design, NTNU. Emnene er utviklet over tre år gjennom en iterativ og samskapt prosess hvor NTNU (ID) og praksisfeltet har jobbet sammen. Målet har vært å skape fleksible læringsaktiviteter som kombinerer asynkrone læringsobjekter med synkrone, workshopbaserte samlinger. Vi har lært og reflektert mye gjennom utviklingsprosjektet, også om hvordan erfaringene kan ha overføringsverdi til andre utdanningstilbud. Dette ønsker vi å dele på årets læringskonferanse.

Trude Arntsen
Mari Bjerck
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 6D

tysdag 10.15–11.00
Rom: R2

1: En het potet i auditoriet

«Het potet» er et undervisningsopplegg som tvinger studentene til å være aktive, samarbeide og ta ordet i (store) forelesninger: Dette foregår ganske enkelt ved at studentene får (litt) tid til å løse en oppgave, før én av dem blir trukket ut til å presentere sitt svar foran resten av forsamlingen. Et slikt format vil i utgangspunktet få mange til å sette seg på bakbena. Vi forteller om hvordan og i hvilken grad vi har lyktes med å likevel få studentene med på leken.

Torkil Stai
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

2: Podkast som pedagogisk grep i høyere utdanning: erfaringer fra Fleks 2.0

I denne sesjonen deles erfaringer fra Fleks 2.0-prosjektet ved NTNU med bruk av podkast i både campusbaserte og nettbaserte emner. Podkast brukes som et pedagogisk grep for å støtte fleksibilitet, progresjon og praksisnær læring, blant annet ved å senke terskelen for å involvere eksterne bidragsytere og gjesteforelesere. Deltakerne får innblikk i konkrete læringsopplegg og inviteres til refleksjon rundt hvordan podkast kan brukes strategisk i egne emner, uavhengig av fagområde og undervisningsform.

Ingjerd Thon Hagaseth
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Gjøvik

Sesjon 6E

tysdag 10.15–11.00
Rom: R3

1: Å styrke den digitalpedagogiske kompetansen gjennom kurs: en tverrfaglig casestudie i høyere utdanning

PLUS (Senter for kompetanseutvikling og læring) ved Nord universitet presenterer funnene fra en casestudie hvor det forskes på underviseres erfaringer med digitale verktøy og deres erfaringer fra digitalpedagogiske kurs ved universitetet.

Arild Johnsen
Nord universitet

2: Hvilke opplevelser har studenter i å dele kunnskap i tverrfaglige studentdrevne digitale team?

Når studenter jobber i tverrfaglige team vil de på et tidspunkt komme dit at de må dele kunnskap for å finne løsninger i sine prosjekter. Hvordan opplever studentene dette?

Maiken Spjelkevik
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tema tverrfagleg samarbeid

Sesjon 7A

tysdag 11.30–12.15
Rom: R2

1: Fleksibel og studentaktiv digitalt læringsdesign i anatomi og fysiologi for helseprofesjoner ved UiT

For å sikre helhetlig, kvalitetssikret og fleksibel undervisning i anatomi og fysiologi på bachelornivå ved Helsefak, har vi utviklet et studentaktivt læringsdesign i Canvas. Målet er å redusere sårbarhet ved utskiftning, sykdom og permisjoner blant undervisere, samtidig som innholdet blir skalerbart, gjenbrukbart og i tråd med UiTs strategi for åpen utdanning.

Synne Hansen
UiT – Noregs arktiske universitet

Medforfattar:
May-Britt Five

2: Gamifiseringsplattform for biologistudenter

Fremveksten av KI-baserte læringsverktøy gjør at studenter ønsker å se nærmere på gamifisering av læring. Vi er i gang med å utvikle en norsk gamingsplattform for cellebiologiske temaer, og som tilbyr oppgavetyper på norsk etter nivå, individuelt eller gruppevis gaming og vurdering av nivået. Tilsvarende plattform i teknologi-emner viser lovende resultater, og kan potensielt utvides til et større samarbeid slik at det blir tilgjengelig for alle biologistudenter på tvers av institusjoner.

Meh Sameen Nawaz
Høyskolen Kristiania
Omid Mirmotahari
Universitetet i Oslo

Medforfattarar:
Hilde Skjerve
Anette Sørensen
Lars Erik Braaum
Anders Nome
Stian Ulveraker Hauger
Høyskolen Kristiania

Sesjon 7B – rundeborddiskusjon

tysdag 11.30–12.15
Rom: R23

Kritisk KI-bruk i høyere utdanning: fra intensjon til pedagogisk praksis

Kunstig intelligens er blitt en naturlig del av studenters studiehverdag – men hvordan kan den brukes på måter som faktisk styrker læring og faglig dømmekraft? I denne rundeborddiskusjonen tar vi utgangspunkt i en nyutviklet undervisningsmodell for kritisk og etisk bruk av KI. Med konkrete eksempler fra profesjonsutdanning utforsker vi hvordan studenter kan lære å bruke KI på en kunnskapsbasert og reflektert måte. Deltakerne inviteres til å diskutere både muligheter og utfordringer ved KI i høyere utdanning, og til å dele erfaringer om hvordan teknologien kan integreres i undervisning som støtter læring og profesjonskompetanse.

Daisy Princeton
Aina Wiola Hay-Hansson
Oslomet – storbyuniversitetet

Medforfattar:
Helge Høivik
Oslomet – storbyuniversitetet

Sesjon 7C – verkstad

tysdag 11.30–12.15
Rom: R3

Tilbakemeldinger i tverrfaglige studentgrupper: en kilde til personlig og faglig utvikling

Hvordan gir man ærlige, konstruktive tilbakemeldinger – og hvordan tar man dem imot? Dette er en nøkkelutfordring i både studier og arbeidsliv. I Eksperter i team (EiT) ved NTNU jobber 3000 studenter hvert år i tverrfaglige team for å løse reelle samfunnsutfordringer samtidig som de lærer av erfaringene de gjør seg i teamsamarbeidet. Studentene rapporterer at tilbakemeldingsøvelser er den mest krevende aktiviteten i emnet, men også mest verdifulle delen av læringsprosessen. Vårt prosjekt utforsker 2+1-metoden – to positive og én kritisk tilbakemelding – og hvordan denne øvelsen kan skape faglig og personlig utvikling og læring for fremtidige samarbeid.

Sigrid Westad Brandshaug
Hanne Rustad
Beathe Liebech-Lien
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tema tverrfagleg samarbeid

Sesjon 7D – verkstad

tysdag 11.30–12.15
Rom: R22

Fra kilder til klasserom: Lag læringsressurser ved hjelp av NotebookLM

I denne workshopen får du en praktisk innføring i hvordan Google NotebookLM kan brukes som pedagogisk verktøy. Verktøyet arbeider direkte med dine egne kilder og hjelper deg å utvikle læringsressurser som er faglig forankret i ditt materiale. Du får prøve sentrale funksjoner og lage ressurser til egne fag, og vurdere kvaliteten kritisk. Målet er å utforske hvordan NotebookLM kan støtte planlegging og produksjon av læringsressurser.

Marianne Hagelia
Høgskolen i Østfold

Sesjon 7E

tysdag 11.30–12.15
Rom: D1-185

1: Scenisk musikalsk produksjon som metode for læring

Hvilke læringsverdier opplever studentene å tilegne seg gjennom arbeid med musikalsk produksjon i utdanningen? Hensikten med studien er å undersøke hvilke kvaliteter i kunnskap og kompetanse deltakere opparbeider seg gjennom arbeid med musikkproduksjon i utdanningen utover det rent musikkfaglige. Spesifikt sentreres studien i henhold til overordnede læringsmål knyttet til opplæringens verdigrunnlag, prinsipper for læring, utvikling og danning og prinsipper for skolens praksis (Kunnskapsdepartementet, 2017), og studien løfter blikket mot en helhetlig forståelse av læring og mestring, gjennom samskaping, fellesskap, inkludering og identitetsutvikling. Ut i fra undersøkelsens funn stilles det spørsmål om (scenisk) produksjon som metode kan være en måte å tilegne seg kunnskap på i flere fag, og om metoden kan gjennomføres tverrfaglig? I så fall hvordan?

Anne Lise Heide
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tema tverrfagleg samarbeid

2: Tverrfaglig læring i prosjektbaserte disiplinemner

Hvordan kan vi gi studenter tverrfaglig kompetanse uten å endre studieprogram eller opprette egne tverrfaglige kurs? I denne presentasjonen viser vi hvordan vi har integrert tverrfaglige elementer i et disiplinemne for elektronikkstudenter. Gjennom komplekse problemstillinger fra samarbeidspartnere som St. Olavs hospital og Trondheim kommune, og med støtte fra læringsassistenter med annen fagbakgrunn, får studentene erfaring med å samarbeide på tvers av fagfelt. Vi deler erfaringer fra tre år med denne modellen og diskuterer hvordan den kan styrke studentenes evne til å kommunisere og løse tverrfaglige problemer.

Torstein Bolstad
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Medforfattarar:
Veslemøy Berg
Frida Englund Sandvik
Rakib Hassan
Kristian Karlsby Wiulsrød
Randi Lohne Sjursen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tema tverrfagleg samarbeid

Sesjon 8A

tysdag 13.00–13.45
Rom: D1-185

Hvordan kan vi lage mikroemner som engasjerer?

Mikroemner er i vekst nasjonalt og internasjonalt. Med økt interesse følger spørsmålet: Hvordan utvikle mikroemner som både er økonomisk bærekraftige og gir reelt læringsutbytte? Vi viser hvordan NLA arbeider med studentaktiv læring og sosial interaksjon i det nettbaserte, asynkrone mikroemnet Hjernen og livslang læring (2,5 stp.). Etter innledningen inviterer vi til gruppediskusjoner og idémyldring rundt hovedspørsmålet.

Hanne Kristin Dypedal
Beate Eltarvåg Gjesdal
Maren Arntsen, student
NLA Høgskolen AS

Sesjon 8B – rundeborddiskusjon

tysdag 13.00–13.45
Rom: R23

Frå «robust mot KI» til «robust og konstruktiv med KI»

Bidraget presenterer erfaringar med eit emnedesign basert på meistringslæring. Vurderingsforma i emnet freistar på den eine sida å vere robust mot KI gjennom ein serie små testar under tilsyn gjennom semesteret. På den andre sida inneheld emnet også eit prosjekt der det er relevant å lære seg å bruke KI på ein konstruktiv måte. Bidraget gir ein rask presentasjon av emnedesign, erfaringar og korleis emnet er tenkt endra til meir konstruktiv bruk av KI. Rundebordsdiskusjonen spør: (1) kva tenkjer deltakarane om det skisserte opplegget? (2) kva idear og erfaringar har deltakarane sjølve rundt problemstillinga KI og vurdering?

Guttorm Sindre
Gabrielle Hansen
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 8C – rundeborddiskusjon

tysdag 13.00–13.45
Rom: R22

Kritisk KI-kompetanse for studie og arbeid: Hvordan kan vi veilede studentene best mulig?

Bruk av generativ KI er nå en naturlig del av studenters arbeid, men mange mangler veiledning i hvordan teknologien kan brukes på en faglig ansvarlig og læringsfremmende måte. I tillegg er vi som undervisere usikker i vår rolle i møte med denne nye teknologien. I denne rundbordsdiskusjonen deler vi erfaringer fra et prosjekt som undersøker studenters og praksisfeltets KI-bruk, og inviterer deltakerne til å utforske strategier for å veilede studenter i kritisk vurdering, kvalitetssikring, transparens og faglig integritet. Vi diskuterer gode undervisningsaktiviteter, utfordringer, muligheter og om deler av KI-opplæringen bør være obligatorisk for å sikre trygg og bærekraftig KI-bruk i høyere utdanning.

Ina Møller
Kristin Solum Steinsbekk
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Medforfattar:
Kai Sandvold Beckwith

Sesjon 8D

tysdag 13.00–13.45
Rom: R2

1: Prompting som taus akademisk praksis – erfaringer fra studenter i møte med generativ KI

Generativ KI er allerede en del av studenters studiehverdag, men samhandlingen med språkmodeller utvikles ofte uten eksplisitt undervisning eller felles begreper. I dette bidraget presenteres funn fra en studie av studenters promptingpraksiser, som viser at mange har utviklet varierte og kritiske måter å bruke KI på – men som i stor grad forblir intuitive og taus kunnskap. Bidraget består av en kort presentasjon av funn (ti min.), etterfulgt av diskusjon (ti min.) om gjenkjennelse, ansvar og undervisningens rolle i møte med generativ KI i høyere utdanning.

Marianne Hagelia
Høgskolen i Østfold

2: Faglig chatbot i høyere utdanning for forbedret studentlæring

Vi har utviklet en KI-drevet chatbot for emnet BIO900 Biokjemi på Kristiania, med mål om å øke studentenes engasjement, motivasjon og læringsutbytte gjennom interaktive læringsmuligheter. Chatboten, trent på emnerelevante tekster, ble designet for å simulere en-til-en-veiledning og gi umiddelbar tilbakemelding. Evalueringen av chatbot-bruken, basert på spørreundersøkelser og studenttilbakemeldinger, viste at mange studenter både brukte og hadde nytte av chatboten. Prosjektet bidrar til diskusjonen om KIs rolle i høyere utdanning.

Martin Strand
Hilde Skjerve
Høyskolen Kristiania

Sesjon 8E

tysdag 13.00–13.45
Rom: R3

1: The Groan Zone: støtte tverrfaglige studentgrupper i usikkerhet

Hva gjør vi når studentene ber om fasit – og fasiten ikke finnes? Komplekse samfunnsutfordringer krever tverrfaglig samarbeid og evnen til å stå i usikkerhet. I emnet Eksperter i team utfordres tverrfaglige grupper til å løse åpne oppgaver der verken problemet, fremgangsmåten eller løsningen er gitt. Vi introduserte metaforen The Groan Zone for å beskrive den krevende oppstartsfasen – ofte preget av frustrasjon og misforståelser, men avgjørende for gode løsninger. Forskningsfunnene viser at metaforen ga studentene et språk for å håndtere ubehag og styrket kreativ problemløsning. Hvordan kan vi utvikle pedagogikk som gjør usikkerhet til en ressurs i tverrfaglig samarbeid?

Sigrid Westad Brandshaug
Torild Alise Wathne Oddane
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tema tverrfagleg samarbeid

2: Strukturert gruppeveiledning fremmer studentenes refleksjon, profesjonsforståelse og læringsutbytte i praksisstudier ved Politihøgskolen

I andre studieår ved politiutdanningen gjennomfører studentene praksis i politidistrikt med veiledning. Evalueringer viste utfordringer knyttet til veiledningsrelasjonen, lav motivasjon og usikkerhet rundt åpenhet i individuelle veiledningssamtaler. Et utviklingsprosjekt i 2023/2024 testet strukturert gruppeveiledning som erstatning for to av seks obligatoriske veiledninger. Resultatene viste økt refleksjon, profesjonsforståelse og læringsutbytte. På bakgrunn av dette ble ordningen utvidet til alle studenter. Resultatene med våre refleksjoner presenteres i sesjonen.

Marthe Sveen
Thomas Jensen
Politihøgskolen