sesjonsbeskrivelser

Parallellsesjon 1

Mandag 4. mai, 10:30 – 11:15

Sesjon 1A

 
Mandag 4. mai, 10:30 – 11:15

Videoanalyse på «steroider». Observasjon og veiledning med VR og 360-video

Petter Mathisen, Stein Erik Skaar, Martin Gaustad

Ny teknologi åpner for nye muligheter innen observasjon, feedback og veiledning. Intensjonen med prosjektet har vært å utforske hvordan VR-teknologi og 360° video kan innvirke på sammenhengen mellom observasjonspraksis, veiledningspraksis, vurderingspraksis og læringsutbytte.

Prosjektet har i hovedsak rettet seg mot studenters læringssituasjoner og praksis, men også mot kompetanseutvikling hos vitenskapelig personale. Teknologien er blitt benyttet i systematiske utprøvinger i 8 ulike pedagogiske sammenhenger. Prosjektet har gitt ny og verdifull kunnskap om hvordan moderne digital teknologi kan bidra til kvalitetsheving i ulike typer observasjons- og veiledningspraksis i høyere utdanning.

Videointroduksjon
Rapport

 

Veiledningsteknologi – et bidrag til kvalitetsheving i lærerutdanningens praksisveiledning. Erfaringer med den multimodale programvaren MOSO

Petter Mathisen, Kari Midtsund Nordbø

Praksis i lærerutdanningene er en viktig læringsarena for studenter. Det er likevel en kjensgjerning at veiledningen kan være av varierende kvalitet. MOSO (mentoring and observation software) er en forskningsbasert multimodal programvare som møter utfordringene i praksisveiledningen. Programvaren er skreddersydd for observasjonsbasert veiledning, og er blitt utprøvd i lærerutdanninger ved tre universiteter i Norden. Erfaringene viser så langt at bruken av programvaren bidrar til en mer kompleks og interaktiv tilbakemeldingspraksis, og styrker utviklingen av et "praksisfellesskap". Videre understøtter MOSO hele veiledningsprosessen og bidrar til at studenter og veiledere utvikler et rikt og mangfoldig observasjonsgrunnlag, økt refleksjon og større læringsutbytte.

Sesjon 1B

 
Mandag 4. mai, 10:30 – 11:15

Læring gjennom praksis i teoretisk utdanning

Andreas Thon, Thea Renate Berg

Praksis som læringsaktivitet i høyere utdanning står på arbeidslivets, myndigheters og institusjonenes agenda. Ved høyskolen Kristiania har vi gjennom fire år med praksis erfart hva som sikrer kvalitet i praksisutdanning i tradisjonelt teoretiske utdanningsprogram, hvor praksis ikke er en del av obligatorisk aktivitet som for profesjonsutdanninger. Studentene møter en praksisarena som ikke har tradisjon for å ta i mot studenter. I vår presentasjon og paper beskriver vi våre erfaringer med hvordan kvalitet i læring gjennom praksis krever forståelse for komplekse sammenhenger i et sosialkognitivt læringsperspektiv hvor foreleser og student tar aktive roller. Praksis som læringsprosess gir studenten en forsmak på arbeidslivet som læringsarena i et livslangt perspektiv.

 

Virtuelle refleksjonsgrupper – systematisk utvikling av læringsdesign for webinarbaserte refleksjonsgrupper i praksisstudier

Marianne Trygg Solberg, Ørjan Landfald

Systematisk utvikling av læringsdesign for webinarbaserte refleksjonsgrupper i praksisstudier. Hensikten med prosjektet var å utforske hvordan teknologi kan skape nye muligheter for samarbeidslæring i praksis. Webinarteknologien muliggjorde strukturert og faglig fokusert refleksjon mellom studenter, lærer og praksisveileder i samtid.

Sesjon 1C

 
Mandag 4. mai, 10:30 – 11:15

Diku-sesjon 1:
Dikus kvalitetsprogrammer for høyere utdanning

Jon Gunnar Mølstre Simonsen

Sesjonen vil gi en oversikt over målsetningene i Dikus kvalitetsprogrammer for høyere utdanning, hvor utviklingsmidler skal styrke lærestedenes arbeid med innovative lærings- og vurderingsformer og bidra til det utdanningsfaglige kunnskapsgrunnlaget.

Sesjonen vil kort beskrive følgende kvalitetsprogrammer:

  • Hilde Ørnes: Program for digitalisering for læring i høyere utdanning
  • Torstein Nielsen Hole: Sentre for fremragende utdanning (SFU)
  • Kjersti Skjervheim: Program for studentaktiv læring

Vi vil også invitere til innspill til videre utvikling og innretting av Dikus kvalitetsprogrammer, og til hvordan vi kan få til god nasjonal spredning av kunnskap og praksis som utvikles i prosjektene.

Parallellsesjon 2

Mandag 4. mai, 12:00 – 12:45

Sesjon 2A

 
Mandag 4. mai, 12:00 – 12:45

Langsgående vurdering som integrert læringsmetode – rapport fra prosjekt: PBL2 – studentaktiv læring i problembaserte undervisningsopplegg

Elin Børrud

PBL2 er en humoristisk henvisning til den opphøyde betydning av at vi anvender problembasert læring til å undervise i planlegging etter plan- og bygningsloven. Prosjektet ble gjennomført som følgeforskning av to tverrfaglige emner ved NMBU. Innlegget bygger på resultatene fra dette arbeidet og mer enn ti års erfaring med utvikling av problembaserte undervisningsopplegg. Erfaringen med undervisningen er svært positiv, men er lite oppsummert og formidlet til andre. Følgeforskningen systematiserer studentenes læringsutbytte, spesielt med fokus på betydningen av faglige tilbakemeldinger underveis i semesteret. Resultatene dokumenterer læringseffekten av ulike metoder, samt avdekker noen faglige og ressursmessige utfordringer som denne type undervisning gir.

 

Hvordan skape meningsfulle sammenhenger ved hjelp av casebasert læring?

Cecilie Torvik, Trond Kyrre Simensen, Michelle Lisa Storakeren, Philip Christopher Tolloczko

Eksamensoppgaven i emnet “Forebyggende politiarbeid B1” ble delt ut i første time. Eksamensoppgaven var basert på en egenprodusert dokumentar om kriminalitetsutfordringer i den fiktive byen «Vallevik». I dette emnet ble det innført studentaktive læringsaktiviteter med digitale virkemidler og aktiv bruk av underveisvurdering. Det pedagogiske læringsdesignet legger opp til at studenten skal engasjeres i meningsfulle læringsaktiviteter som både utfordrer studentene faglig, men som også bidrar til metarefleksjon om egen læringsprosess (Prince, 2004)

Se Instagram-video

Sesjon 2B

 
Mandag 4. mai, 12:00 – 12:45

Analyse av digital eksamen: Hvordan få tak i informasjonen, hvordan analysere den?

Guttorm Sindre

Digitale eksamenssystemer som Inspera inneholder mye informasjon om en gjennomført eksamen som kan være interessant for analyser i etterkant, men mye av informasjonen er vanskelig tilgjengelig for faglærer. Presentasjonen ser på hvordan man kan få ut informasjonen, og gir eksempler på analyser som kan være interessante å gjøre.

 

«Blind» sensur i praksis: En studie av forholdet mellom intensjon og virkelighet

Vidar Gynnild

Dette bidraget analyserer først virkningene av «blind» klagesensur ved én institusjon sammenliknet med situasjonen før denne ordningen ble innført. Studien bygger på et svært robust datamateriale, og er den mest omfattende undersøkelsen som er gjennomført på dette feltet her til lands. Undersøkelsen viser at klagetilbøyeligheten har økt over tid, samtidig som «blind» klagesensur har ført til større spredning og større avvik sammenliknet med ordinær sensur. Undersøkelsen viser samtidig en jevnere fordeling av endringer i positiv og negativ retning sammenliknet med tidligere, mens andelen av kandidater som fikk bedre karakter ble redusert som resultat av nyordningen.

Sesjon 2C

 
Mandag 4. mai, 12:00 – 12:45

Diku-sesjon 2:
Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) i grunnskolelærerutdanningen og videre

Willy Gjerde

PfDK-rammeverket er så langt det eneste norske rammeverket for digital kompetanse i høyere utdanning. Det er riktignok rettet inn mot lærerutdanningen, men vil med mindre tilpasninger være relevant for undervisning i høyere utdanning generelt, for både andre profesjonsutdanninger og for disiplinfag.

Sesjonen vil belyse hvordan prosjektmiljøene i Kunnskapsdepartementets PfDK-satsning for grunnskolelærerutdanningen arbeider med PfDK blant egne undervisere. Videre hvordan den kompetanse og praksis som utvikles kommer resten av fagmiljøene ved lærestedene til gode.

Vi har derfor invitert to av satsningens prosjektledere:

  • Toril Aagaard, prosjektleder LUDO - Læring og undervisning i digitale omgivelser, USN
  • Synnøve Hedemann Amdam, prosjektleder DigiGLU- Digital kompetanse i grunnskulelærarutdanninga, HVO

Parallellsesjon 3

Mandag 4. mai, 13:00 – 13:45

Sesjon 3A

 
Mandag 4. mai, 13:00 – 13:45

Videotilbakemelding i matematikk i lærerutdanningen

Peer Andersen, Beate Haugom Bigseth

Som en del av en obligatorisk oppgave skulle lærerstudentene ved USN lage en læringsvideo i matematikk, som de skulle teste ut i praksisperioden. Vi ønsket å gi dem en grundig og utvidet tilbakemelding på oppgaven, og valgte derfor å gi dem en videofeedback på videoen de laget. I videofeedbacken kunne vi både kommentere på hvordan matematikken ble presentert og på hvordan de kunne videreutvikle videoen sin. Erfaringene med dette arbeidet er svært positive, og studentene har gitt oss tilbakemelding på at de satte stor pris på, og lærte mye av, videotilbakemeldingene våre.

 

Utforsking av geometriske figurer med programmering som verktøy

Tonje Berg, Reiar Kravik

I de nye læreplanene som trer i kraft fra høsten 2020 blir programmering og algoritmisk tenkning en fastsatt del av matematikkfaget. I denne forbindelse utviklet vi et undervisningsopplegg der målet var å kombinere programmering og algoritmisk tenkning med utforsking av geometriske figurer. Undervisningsopplegget har blitt gjennomført i ulike ungdomskoleklasser av lærere og av ansatte ved USN, samt på grunnskolelærerutdanningen på Notodden. Vi deler erfaringer fra gjennomføringen av undervisningsopplegget, samt elevenes, lærernes og studentenes tilbakemeldinger.

Sesjon 3B

 
Mandag 4. mai, 13:00 – 13:45

«Hvorfor skal jeg bry meg?» En dialog om betydningen av relasjoner i høyere utdanning

Maud Sønderaal, Kristi Larsen Mariussen, Håkon Mogstad, Patric Wallin

Bygget på mange timer med dialog mellom forfatterne, en førsteamanuensis i universitetspedagogikk, en student i psykologi, en student i fysikk og matematikk, og en student i sosiologi, vil vi i dette prosjektet fokusere på en relasjonell tilnærming til høyere utdanning fra et partnerskapsperspektiv. Partnerskap mellom ansatte og studenter utfordrer de tradisjonelle rollene, der målet er å åpne et rom for samarbeid. Fra dialogene ser vi at et fokus rettet mot engasjement og interaksjon mellom student-student så vel som student-ansatt står sentralt i en relasjonell tilnærming til høyere utdanning. Vi utforsker hvordan disse sosiale arenaene kan etableres og er avhengige av hverandre, samt hvordan de oppleves av studenter og undervisere.

 

From teaching assistants to learning assistants – lessons learned from learning assistant training at Excited

Madeleine Lorås

How do we make sure our learning assistants are well equipped for their job? In this presentation, the course-specific training program from Excited at the Department of Computer Science will be presented. Through discussing, reflecting and evaluating concrete examples we believe our LAs have the toolbox to become learning assistants, not just teaching assistants. The presentation will cover the organization if the course as well as reflections and some important lessons we learned on the way.

Sesjon 3C

 
Mandag 4. mai, 13:00 – 13:45

Impact of fast feedback on student learning

Hanna K. Knuutila, Karen Karoline Høisæter, Ricardo R. Wanderley

Giving students fast and timely feedback has been reported to improve student learning and in this work we present our experiences in organizing compulsory exercises electronically. These exercises include problems requiring calculations and multiple-choice questions to test understanding of the fundamentals of heat transfer. For all questions, the students have a possibility to check if their answers are correct and try again. The motivation has been to give each student real time feedback regardless of whether they solve the problems during supervised exercise hours or at home. In the presentation we will evaluate student learning through this approach as well as discuss its main advantages and challenges.

 
Mandag 4. mai, 13:00 – 13:45

Video i lærings- og vurderingsdesign

Gisle Espolin Sletmo, Lars Erik Braaum

Gjennom det Diku-støttede prosjektet «Min drømmeeksamen» har Høyskolen Kristiania sett på varierte former for vurdering og læring. I alt åtte emner var involvert i arbeidet, og systematisk bruk av video inngikk ved fem av disse.

Opptakene ble stort sett foretatt på studentenes egne mobiltelefoner uavhengig av høyskolens teknologiske infrastruktur.

Prosjektet har vært opptatt av, og ønsker å drøfte, i hvilken grad bruk av video som studentaktiv lærings- og vurderingsform kan bidra til økt læring, om dette kan støtte prosesser som leder frem til selvregulert læring samt hvilke faktorer som synes kritiske for å lykkes med video som arbeidsredskap for læring.

Parallellsesjon 4

Mandag 4. mai, 14:00 – 14:45

Sesjon 4A

 
Mandag 4. mai, 14:00 – 14:45

Health-Tech Challenge: Bringing students together to address Health-Sector Challenges through Technological Solutions

Dag Håkon Haneberg

The paper describes the essential components, partners and processes of ‘Health-Tech Challenge’ (HTC). HTC is an extracurricular learning environment open to students in all years and focuses on challenges in the health sector that can (at least partly) be resolved by new technology. Students work actively in interdisciplinary teams to resolve the provided problems during a two-week period. The paper further discusses the primary challenges and learning that have emerged in the organising of HTC as a novel initiative at NTNU.

 

Virtuell virkelighet – fremtidens virkelighet ved alle utdanningene?

Nora Maclaren

“VR can give you experiences that are too rare, too expensive, too dangerous, or too remote.” - Elizabeth Evans, Duke University. Hva betyr dette for høyere utdanning? Når er VR et aktuelt læringsmiddel? UiT Norges arktiske universitet presenterer erfaringer fra flere fagmiljøer som har begynt eller har planer om å ta i bruk virtuell virkelighet (VR) i utdanningene sine; blant annet helsefagene, lærerutdanningen og naturfagene. Vi tar med konkrete forslag til programmer, tekniske detaljer og refleksjoner om pedagogisk bruk.

Sesjon 4B

 
Mandag 4. mai, 14:00 – 14:45

Hverandrevurdering og bruk av PeerGrade i bachelorundervisning på Universitetet i Oslo

Maria Utheim, Jan Arild Dolonen

I et pilotprosjekt på Universitetet i Oslo, bestående av tre ulike institutter og LINK – Senter for læring og utdanning, er verktøyet PeerGrade.io brukt på innføringsnivå (bachelor) for å undersøke hvordan man kan utvikle et systematisk undervisningsopplegg med hverandrevurdering som en av de bærende læringsmetodene. I presentasjonen vil to av de involverte miljøene, Institutt for pedagogikk (Det utdanningsvitenskapelige fakultet) og Institutt for medier og kommunikasjon (Det humanistiske fakultet), presentere sine erfaringer med å ta i bruk hverandrevurering og verktøyet PeerGrade i bachelorundervisning.

 

Erfaringer fra bruk av hverandrevurdering gjennom ulike verktøy

Runar Oudmayer,Irene Lona

En utfordring med nettbasert undervisning er å holde læringstrykket oppe. Gjennom hverandrevurdering og variasjoner av dette, både individuelt og gruppevis, skapes det aktivitet der studentene lærer å komme med konstruktive tilbakemeldinger. OsloMet har testet hverandrevurdering i FeedbackFruits og Canvas for å se om hverandrevurdering kan bidra til økt studentaktivitet.

Sesjon 4C

 
Mandag 4. mai, 14:00 – 14:45

Læringsrommets betydning for læring, med eksempler fra Future Classroom Laboratory (FLC) ved København Professionshøjskole (KP)

Karine Gjersøe, Sidsel Sandtrøen

FCL er et fysisk, teknologitett rom som inspirerer til teknologistøttet undervisning og nytenkning av relasjonen mellom pedagogikk, didaktikk, teknologi og design. FCL bygger på et didaktisk design som består av ulike læringssoner der hver fokuserer på et aspekt ved undervisning og læring.

OsloMet og KP undersøker i samarbeid didaktiske utfordringer og muligheter knyttet til FCL med spesielt fokus på overgangen mellom læring i FCL og læring i skolen.

Vi deler erfaringer, refleksjoner og foreløpige funn, spesielt hvordan FCL-didaktikken benyttes for å integrere ny teknologi og stimulere til elevaktivitet, også relatert til Fagfornyelsens innretning mot dybdelæring og kompetanse for fremtidens arbeidsliv.

 

Å knytte sammen praktisk og teoretisk fysikkundervisning ved hjelp av interaktive læringsarealer og responsverktøy

Øystein Marøy

NTNU har de siste årene utviklet flere moderne læringsrom som gir mulighet for alternativ undervisning. I fysikkundervisningen på forkurs til ingeniørutdanning ved NTNU bruker vi to slike rom som er utstyrt med interaktive tavler. På disse rommene gjør studentene praktiske fysikkoppgaver i grupper. Målinger gjøres hovedsakelig elektronisk og vises på den interaktive tavla. Alle beregninger gjøres også på tavla. Vi oppnår dermed felles fokus og får aktivisert hele gruppa.

Besvarelsene sendes til faglærer og danner utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i påfølgende undervisningstime. Disse diskusjonene har ofte blitt initiert med ILike, et interaktivt responsverktøy. Å starte diskusjonen på denne måten aktiviserer studentene og gir dem trygghet i videre diskusjon.

Parallellsesjon 5

Tirsdag 5. mai, 10:30 – 11:15

Sesjon 5A

 
Tirsdag 5. mai, 10:30 – 11:15

Arbeidslivets perspektiv inn i klasserommet via digitale case

Anita Jakobsen, Lisbeth Mehli, Sunniva Hoel

I prosjektet har vi utforsket om digitale case produsert i samarbeid med matbransjen i deres produksjonsmiljø kan bidra til å øke studentenes læring og forståelse for arbeidslivets utfordringer relatert til matmikrobiologi. De digitale casene er benyttet som grunnlag for gruppebasert undervisning i emnet matmikrobiologi. For å gi undervisningstid til aktiviteten er en del forelesninger spilt inn digitalt. Erfaringer fra bruk av omvendt klasserom (digitale forelesninger og case) og samarbeid med arbeidslivet om å lage digitale case vil bli presentert på konferansen. Det samme vil resultater fra studentevalueringer av emnet.

 

Hvordan forbereder fagskolen studentene på et yrkesliv i rask endring

Siri Harildstad

Fagskolenes oppgave er å utdanne ”fagfolk for framtiden”, men et yrkes-og samfunnsliv i hurtig endring gjør det vanskelig å forutsi hvordan framtiden ser ut. EU og OECD fokuserer derfor på livslang læring (LLL) som overbygning for utdannings- og sysselsettingspolitikken. Fagskolen skal gi studentene yrkesspesifikk kompetanse, men kompetanse for LLL blir stadig viktigere: Dette er overførbart til forskjellige yrker, personlig utvikling og vekst. Å lære å lære, kritisk tenkning, refleksjon og samhandling med andre er sentrale komponenter i LLL, og god læringsevne vil være viktig for å mestre endring. Hvilke konsekvenser dette har for yrkesutøvelsen som fagskolelærer og for fagskolen som utdanningsinstitusjon har vært sentralt å belyse i dette aksjonsforskningsprosjektet.

Sesjon 5B

 
Tirsdag 5. mai, 10:30 – 11:15

Involving students in the production and dissemination of digital learning resources

Bassam Hussein

The presentation focuses on describing a suggested approach to project-based learning. This is achieved by involving students in the production of digital learning resources that are designed to enhance or support the self-paced learning outside the classroom. We present the findings, the challenges and we assess the approach ability to create an authentic learning environment. We shall present as well important lessons learned from applying this approach.

 

Organisering av e-læringsressurser i undervisningsapp

Charles McLean Press, Peter Aleström

We have developed a teaching app, which collects and organizes e-learning modules consisting of text, pictures, sound, video clips and quizzes. The goal has been to create an e-learning tool that fosters student active learning and at the same time cope with increased student coals and unchanged teacher density. The specific application “e-ZFapp” uses zebrafish as a model organism in research and teaching. The app has been tested on NMBU's veterinary students since 2016 and given good results. By organizing teaching in an app, it has been possible to practice flipped lab course teaching. Students use the app for preparation, as a tool during the course and for repetition.

Sesjon 5C

 
Tirsdag 5. mai, 10:30 – 11:15

Erfaringer fra et nyetablert desentralisert studieløp i medisin: NTNU Link

Børge Lillebo, Katrine Kveli Fjukstad, Athanasios Xanthoulis, Julie Horn, Lasse-Marius Honningsvåg, Eivind Ness-Jensen, Ivar S. Nordrum

NTNU Link er et desentralisert studieløp ved profesjonsstudiet i medisin. Undervisningen foregår på sykehusene og i kommunehelsetjenesten i Levanger og Namsos. I NTNU Link er det lagt vekt på studentaktivitet og formativ tilbakemelding. «Link» står for "langsgående integrert klinisk tjenest" og representerer en innovativ undervisningsstruktur som er basert på læringsforskning fra kognitiv psykologi. Strukturen muliggjør kontinuitet mellom underviser og student slik at studentens utvikling kan følges, støttes og utfordres.

 

Økt læringsutbytte gjennom simulering som integrert del av praksisstudiet i politiutdanning

Politioverbetjent Thomas Jensen (Politihøgskolen, Oslo)

Hva har 5år med bruk av simulering som pedagogisk verktøy i praksisstudiet lært oss? Mange politistudenter opplever overgangen fra skolehverdagen i trygge omgivelser til praksisstudiets hverdag som stor. I 2014 ble et prøveprosjekt med simuleringsdager blant publikum startet. Studentene gikk for første gang i uniform og løste «hverdagslige oppdrag» med direkte evaluering og refleksjon fra erfarne instruktører. I vårsemesteret ble prøveprosjektet videreført med en ny simuleringsdag. Dagen hadde som formål å gi erfaringer innen beslutningstaking og handlekraft, læringsutbytter som kan være vanskelig å oppnå i en ordinær hendelsesstyrt hverdag som kan variere i intensitet og oppdragsmengde.

Parallellsesjon 6

Tirsdag 5. mai, 13:30 – 14:15

Sesjon 6A

 
Tirsdag 5. mai, 13:30 – 14:15

Når «Google-generasjonen» inntar høgskoler og universiteter – muligheter og utfordringer i undervisning av morgendagens studenter

Siw Olsen Fjørtoft

I denne sesjonen vil jeg reflektere over læring og teknologi gjennom å presentere utdrag fra Monitorundersøkelsen 2019, som er en kartlegging av digitale ferdigheter, praksis, kunnskap og holdninger til teknologi i norske skoler og barnehager. Fokuset er på elevenes og lærernes svar knyttet til egen praksis. Deltakerne får høre mer om hvordan elevene bruker teknologi i timene, hvor ofte, i hvilke fag, og forskjeller i praksis mellom trinn og kjønn. Videre legges det opp til en diskusjon om hva disse funnene har å si for morgendagens undervisning og læring i høyere utdanning.

 

Bruk av SPOC for å forbedre lærerstudentenes grunnleggende digitale ferdigheter

Marianne Hagelia

På Høgskolen i Østfold har lærerutdaningen en SPOC designet som en cMOOC, hvor campus studenter lærer sammen på nettet. Denne er fylt med filmer, instruksjoner, tester og oppgaver. Total mengden arbeidstid er beregnet til 30 timer, tre undervisningsøkter på campus og åtte moduler: digital studieteknikk, kontorprogramvare og samskriving, bilderedigering, presentasjon, Flipped Classroom, video og animasjon, digital vurdering og interaktive tavler og skjermer. Studentene har Office 365, G Suite, kan låne iPads og i klasserommene finnes interaktive tavler og skjermer til øving. Den foreløpige konklusjonen er at etter revidering vil SPOC-formatet være en god måte å undervise lærerstudentene grunnleggende digitale ferdigheter.

Sesjon 6B

 
Tirsdag 5. mai, 13:30 – 14:15

Group teaching in Plenum: Active learning in Labour Law

Diego Praino, Gerd Engelsrud

We present and describe a teaching method that combines elements of group teaching (case-based exercises, discussion, etc.) and traditional lecture while in plenum. By taking into account our experience in the current semester (spring 2020), we explore and discuss the benefits, challenges and most important aspects of this strategy, focusing also on the digital tool adopted (Mentimeter).

 

Medstudentvurdering som hjelpemiddel for faglærers summative vurdering av prosjektarbeid

Trond Aalberg

Prosjektarbeid er en engasjerende studentaktiv læringsform, men kan være utfordrende å implementere for store studentgrupper med tanke på tilbakemeldinger og delvurderinger underveis. Bruk av medstudentvurderinger kan være egnet tiltak, men for å lykkes krever det en implementasjon som sikrer systematiske og relevante tilbakemeldinger, en løsning som ivaretar kravet om at endelig karaktergivende vurderinger utføres av fagansatt, samt tiltro til hvordan vurderingene benyttes i prosessen.

I dette bidraget presenterer vi et opplegg for bruk av medstudentvurderinger i emnet Web-utvikling ved NTNU. Gjennom forskning på egen undervisning med bruk av spørreundersøkelser, analyser av medstudentvurderingene og erfaringsbaserte refleksjoner har vi identifisert utfordringer, prøvd ut og evaluert løsninger.

Sesjon 6C

 
Tirsdag 5. mai, 13:30 – 14:15

Diku-sesjon 4:
Læringsstøttesentrenes mentorrolle for fagmiljøenes søknadsutvikling

Jon Lanestedt

Å utvikle søknader om midler for kvalitetsutvikling i emner og studieprogrammer er en krevende øvelse. Ideutvikling, planlegging og koordinering med andre søkermiljøer for å unngå for like prosjekter, forankring i lærestedets planverk og prioriteringer og sikring av nødvendige fellesressurser krever innsats og oversikt.

Sesjonen vil gi eksempler på hvordan læringsstøttesentre ved to universiteter bistår og coacher fagmiljøene i arbeidet med å utvikle søknader til Dikus kvalitetsprogrammer og andre utviklingsmidler.

Vi har derfor invitert representanter for læringsstøttesentre ved to læresteder:

  • UiO: Knut Augedal, Link - Senter for læring og utdanning
  • NTNU: Silje Belsvik Taftø, leder for Læringssenteret og Marte Nubdal, leder for BLINK læringshub

dato

Neste Læringsfestival: 3. - 4. mai 2021

Social buttons

Abonner på vårt nyhetsbrev
og følg oss i sosiale media

nyhetsbrev ikon twitter ikon facebook ikon
 

Arrangører

Arrangører:

NTNU - Kunnskap for en bedre verden DIKU