Meir om sesjonane

Meir om sesjonane

sesjon 1 | sesjon 2 | sesjon 3 | sesjon 4 | sesjon 5 | sesjon 6 | sesjon 7

Parallellsesjon 1

kl. 10.45–11.25

 

Sesjon 1A

Vinnar av Utdanningskvalitetsprisen for høgare utdanning for 2022

Overrasking

Hvilke egenskaper trenger en «flippa» lærer å inneha for å fremme kvalitet i digitalt læringsmiljø

Ösp Egilsdottir, Universitetet i Søraust-Noreg

I nyopprettet fleksibel sykepleierutdanning (Fleksisykepleie) ved Universitetet i Sørøst-Norge er både flippa undervisningsdesign og digitalt læringsmiljø sentrale omdreiningspunkter (teoretiske emner foregår på nett).

Lærer(ne) har en særdeles viktig rolle i å planlegge og strukturere undervisning og læringsaktiviteter etter prinsipper for flippa undervisning, samtidig trenger det digitale læringsmiljøet å være en trygg arena for studentaktiv læring og trivsel.

Erfaringer fra forberedelser og oppstart av Fleksisykepleie høsten 2022 har stimulert til refleksjoner rundt hvilke egenskaper, både personlig og faglig, en «flippa» lærer trenger å inneha for å fremme faglig kvalitet og godt digitalt læringsmiljø.

Medforfattar som ikkje er med og presenterer:
Rita Li, Universitetet i Søraust-Noreg

Sesjon 1B

Hvordan stimulere studentenes forståelse av forholdet mellom teori og empiri?

Melanie Magin, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Hele den samfunnsvitenskapelige forskningsprosessen – fra valg av forskningsspørsmål og/eller hypoteser til metoder, forskningsdesign og tolkning av funn – er sterkt preget av hvilke teoretiske grunnlag vi velger. Imidlertid sliter mange studenter med å forstå forholdet mellom teori og empiri.

I denne presentasjonen ønsker jeg å dele mine erfaringer med et emnekonsept jeg utviklet for å hjelpe studentene til bedre å forstå forholdet mellom teori og empiri. Emnet kombinerte lesning av pensum, forklaringer, øvinger og diskusjoner mellom studenter og underviser under forelesningene, refleksjonsnotater og medstudentrespons.

I presentasjonen vil jeg presentere emnets konsept og kritisk reflektere over mine og studentenes erfaringer.

Hvordan kan vi bygge faglig trygghet og klassekultur for nye studenter i høyere utdannelse?

Carina Johansson Nyvoll, Høyskolen Kristiania

Hvordan kan analogt spill bygge faglig trygghet og klassekultur for nye studenter i høyere utdannelse? 

Jeg har lyst til å dele mine erfaringer fra å ta i bruk analog spillaktivitet. Spillet «Bli en bedre serviceleder» ble tatt frem våren 2022 og hadde fire formål:

1. Bli kjent med flere i klassen.
2. Skape trygghet og læringskultur.
3. Diskutere fag for bredere læring.
4. Tørre å ta ordet/lederrollen.

Hvert år starter nye studenter på høyre utdanning og det kan virke overveldende både faglig og sosialt. Håper du har lyst å diskutere utviklingsmulighetene som ligger i dette sosiale samspillet som læringsform. 

Sesjon 1C

Hvordan støtte fagmiljø i å teste ny teknologi?

Karen Engen Økland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Magnus Bergland-Landheim, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Jakob Bonnevie Cyvin, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Fagmiljø og fagpersoner har ulike behov for faglig og administrativ støtte i å skulle ta i bruk teknologi. BLINK læringshub har de siste årene gitt støtte til uttesting av ny teknologi i samarbeid med fagmiljø, både innen software og hardware. Innlegget presenterer erfaringer fra arbeidet i læringshuben. Anskaffelse av programvaren Thinglink, i samarbeid med det Diku-finansierte prosjektet VR-Learn, vil brukes som eksempel. 

Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Heine Skipenes, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Miriam Urke Nesbø, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Caroline Nilstad, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Godt forberedt på ex.phil.: erfaringsdeling fra et digitalt læringspakkeprosjekt ved UiB 

Vibeke Andrea Tellmann, Universitetet i Bergen
Rune Falch, Universitetet i Bergen

Vi vil dele erfaringer fra det digitale læringspakkeprosjektet Godt forberedt ved ex.phil., UiB. Formålet med prosjektet er å bidra til at studentene er godt forberedte til studentaktiv seminarundervisning i tråd med prinsipper for omvendt læring. Det innebærer at studentene har et godt grep om pensum og at de har reflektert rundt hvordan pensum kan anvendes på aktuelle problemstillinger.

Med prosjektet som utgangspunkt ønsker vi innspill til hvordan vi kan videreutvikle og styrke prosjektet og vi ønsker diskusjon rundt hvordan vi kan legge til rette for godt samspill mellom digitale og fysiske læringsrom og arbeidsformer. 

Sesjon 1D

Å velge et videoformat som gir pedagogisk verdi – presentasjon av utviklingsprosjekt ved Høyskolen Kristiania

Petter Skafle Henriksen, Høyskolen Kristiania
Tove Kristiansen, Høyskolen Kristiania

UH-sektoren produserer enorme mengder video for bruk i undervisning og læring. Ofte vurderer man kvalitet ut ifra tekniske spesifikasjoner. Men fyller videoene alltid formålet? Og hvordan velge rett format?

I denne presentasjonen gjennomgår Høyskolen Kristiania erfaringer og lærdommer fra et utviklingsprosjekt, hvor målet var å få mer kunnskap om ulike videoformater. Hvordan går man frem for å velge egnet videoformat for læringsutbyttet man ønsker å dekke?

Medforfattar som ikkje er med og presenterer:
Anders Nome, Høyskolen Kristiania

Interaktiv virtuell virkelighet – opplevelse, tilstedeværelse og affekt i en læringssituasjon

Ingvild Saksvik-Lehouillier, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Med utgangspunkt i karakterer fra boka «Praktisk organisasjonspsykologi» (Saksvik-Lehouillier & Vaag, 2022) har vi laget interaktive virtuell virkelighet (VR)-videoer av en fiktiv konfliktsituasjon.

I en randomisert, kontrollert studie sammenliknet vi studenters opplevelse av å spille i VR sammenliknet med å spille det i flatt format. Til sammen 134 studenter deltok i studien. Halvparten så den i flat format, mens halvparten så den i VR. Etterpå fylte de ut en spørreundersøkelse. Vi fant at studentene opplevde høyere positiv affekt, tilstedeværelse og immersion når de så VR-video sammenliknet med når de fikk oppleve samme innhold i flatt format. 

Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Tuva Fjærtoft Lønne, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Håvard R. Karlsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 1E – rundeborddiskusjon

Flerdimensjonale perspektiver på vurdering: et empirisk-konseptuelt bidrag

Vidar Gynnild, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Dette er en interaktiv sesjon der vi diskuterer ulike koblinger mellom vurderingsformer og vurderingsinnhold i form av typer av oppgaver og spørsmål. Mens spørsmål om alternative vurderingsformer har stått sentralt, har vurderingsinnhold fått langt mindre oppmerksomhet.

Professor Vidar Gynnild har lang erfaring i utviklingsarbeid på dette feltet, og benytter en selvutviklet firefeltsmatrise som utgangspunkt for en reflektert samtale om temaet.

Sesjon 1F – workshop

Hva trengs for at rom, undervisning og roller spiller på lag? Undervisningsrom tilrettelagt for studentaktivitet

Guri Sivertsen Korpås, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Gabrielle Hansen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Magnus Strøm Kahrs, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Trine Højberg Andersen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Ved NTNU har det siden 2016 blitt etablert flere og flere læringsareal tilrettelagt for studentaktive undervisningsformer. Felles for disse er at de er innredet med gruppebord og felles visnings- og arbeidsflater for studentene.

I denne økten ønsker vi å ta dere med inn i R2 som er et av de første arealene som ble bygd om. Vi vil presentere de erfaringene vi har gjort oss i løpet av årene som har gått, og gjennom gruppediskusjoner se på hva som må til for at rom og undervisning skal spille på lag for å oppnå studentaktivitet og læring.

Medforfattar som ikkje er med og presenterer:
Kari Anne Flem Røren, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

 

Parallellsesjon 2

kl. 12.20–13.00

 

Sesjon 2A

Studentmedvirkning som formativ emneevaluering og -utvikling 

Anja Standal, Noregs miljø- og biovitskaplege universitet
Solveig Gjørv Røraas, Noregs miljø- og biovitskaplege universitet

Vi vil presentere erfaringar frå bruk av formativ emneevaluering i undervisning i høgare utdanning. Presentasjonen byggjer på våre erfaringar frå det faglege opplegget  i eit trevekes intensivkurs ved NMBU i prosessleiing for planleggarar om medverknad for born og unge.

Studentane har gjennom forventningar, refleksjonar og aktive tilbakemeldingar skriftleg og munnleg gjennom heile kurset, medverka til direkte utvikling av kursets innhald og sitt eige læringsutbytte. Denne formative emneevalueringa ga undervisarane studentinnsikt og eit godt grunnlag for å utvikle faget kontinuerleg i samsvar med dei behova studentane har for kunnskap. Samtidig har den medverka til student-aktiv læring. Studentane skildrar eit stort læringsutbytte knytt opp denne formative evalueringa

Sesjon 2B

Hvordan motivere førsteårsstudenter til selvstudium? Erfaringsdeling fra arbeidet med et fellesemne for 700 studenter

Oda Bjørnsdatter, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Christina Westad, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet

Erfaringsdeling fra prosjekt knyttet til et fellesemne for 700 førsteårsstudenter på det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, der en av modulene i emnet er lagt opp som selvstudium.

Prosjektet skal videreutvikle modulen slik at den legger til rette for god læring og motivasjon for studentene, og på denne måten bidrar til å skape gode overganger til høyere utdanning for førsteårsstudentene.

I utviklingen av modulen har vi sett til den didaktiske relasjonsmodellen og prinsippet om scaffolding. Vi har vektlagt god struktur i modulen, og brukt ulike digitale verktøy for å motivere mest mulig til selvstudium.

Hvordan trene studenter i å håndtere usikkerhet?

Torild Alise Oddane, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Sigrid Westad Brandshaug, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

VUCA – skiftende (volatile), usikre (uncertain), komplekse (complex) og tvetydige (ambigous) omgivelser er den nye normalen på tvers av bransjer, sektorer og forretningsområder.

Hvordan kan vi som underviser ved universitet og høyskoler ruste studenter til arbeid i en kompleks uforutsigbar verden? Hvordan kan vi gi studenter muligheter til å trene på noe de ikke vet hva er? Kan bruk av metaforer for det uforutsette være til hjelp? Dette er spørsmål vi gjennom vårt forskningsprosjekt ønsker å finne svar på. 

Sesjon 2C

Candidate ChatGPT

Maren Wessel-Berg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Marte Hoff Hagen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Tor Andre Haugdahl, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tools such as ChatGPT and GitHub Copilot are making artificial intelligence assistance readily available for students. In the C++ programming language course at NTNU, the student assessment currently happens through a final exam in which the students have access to the internet and potentially tools such as ChatGPT and GitHub Copilot.

We therefore need to consider the impact of students having such a tool available during their exam. To this end, we evaluate ChatGPT's answer to a previous exam from the C++ programming language course and look at necessary measures to ensure fair and productive exams in the future.

Medforfattar som ikkje er med og presenterer:
Rune Sætre, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Bruk av reflective audio-notat (RAN) i farmasiutdanningen

Mirey Alfarah, Universitetet i Bergen

Skildring kjem.

Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Reidun Kjome, Universitetet i Bergen
Aase Raddum, Universitetet i Bergen
Lone Holst, Universitetet i Bergen

Sesjon 2D

Gruppeøvinger som læringsaktivitet

Christian Lauritsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Har du lyst til å prøve gruppeøvinger som læringsaktivitet i et emne du er involvert i? Eller er du interessert i gruppearbeid generelt?

Dette bidraget handler om erfaringer fra gjennomføringer av gruppeøvinger i emner innen kjemi og materialteknologi, med et variert antall studenter. Det vil bli gitt en beskrivelse av hvordan læringsaktiviteten kan gjennomføres og eksempler på oppgavetyper. Noen forskningsresultater, basert på lydopptak av studenter som har gjennomført øvingene, vil også bli delt. 

Erfaringer med bruk av kafédialog i kjemiingeniørstudiet

Ina Merete Stuen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Iselin Grav Aakre, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

I kjemiingeniørutdanningen ved NTNU benyttes kafédialog som et verktøy for et strukturert gruppearbeid i temaene grønn kjemi og bioetiske problemstillinger innen moderne bioteknologi. 

Studentene deles inn i grupper. Kaféverten noterer innspill fra alle som er innom bordet, mens resten av gruppa roterer til nye bord med forskjellige tema, og avslutter ved sitt startbord. Gruppa presenterer deretter sin konklusjon for diskusjon i plenum. Mindre, uformelle grupper gjør det enklere for studentene å ta ordet og argumentere for sine synspunkter.

Vi erfarer at kafédialog gir stort engasjement og gode diskusjoner blant studentene. Aktiviteten trekkes frem av studentene som nyttig, lærerik og interessant.

Sesjon 2E – rundeborddiskusjon

VR som aktiviserende hjelpemiddel i undervisning

Kathinka Louisa Aalberg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Jakob Bonnevie Cyvin, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Vi presenterer her en  rundebordsamtale i samsvar med deltakelse i prosjektet VR-Learn, ledet fra Institutt for geografi ved NTNU.

Prosjektet er støttet av HK-dir og jobber tverrfaglig med lavkost VR for læring, i et treårig prosjekt som inkluderer ingeniør, geologi, geografi, ergoterapi, lærerutdanning, sosialantropologi, arkeologi, pedagogikk og livslang læring.

Bidraget vil bestå av en kort presentasjon av VR-Learn, våre målsettinger med implementering av VR som bistandsmiddel til undervisning og en gjennomgang av hva vi har jobbet med så langt, slik at vi best kan engasjere en god dialog med deltakerne.

Deltakerne vil også få mulighet til å prøve verktøyet VR-tur som vi har tatt i bruk med studenter i arkeologi bachelor, og kritisk diskutere hvordan verktløyene bør og/eller ikke bør bli del av undervisningshverdagen på campus.

Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Heidrun Stebergløkken, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Martin Callanan, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 2F – rundeborddiskusjon

Meistringslæring i intro programmering: plan for eit nytt emne

Guttorm Sindre, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Gabrielle Hansen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Guri Sivertsen Korpås, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Johanna Skøien, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Aksel Kirknes, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Juni Loennechen Magnussen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Hausten 2023 startar eit nytt programmeringsemne spesielt for studentar på lektorutdanning i realfag ved NTNU.

Opplegget vil vere basert på meistringslæring. I staden for avsluttande eksamen finst ein serie modultestar som studentane kan ta på valfrie tidspunkt gjennom semesteret, pluss eit prosjekt, og studentar må passere fleire testar og levere gradvis meir ambisiøst prosjekt jo betre karakter dei siktar mot.

Seansen gir ei kjapp innleiing til korleis emnet er tenkt organisert. Deretter vil deltakarane bli oppmuntra både til å diskutere det presenterte opplegget og til å reflektere breiare om risikoar og mogelegheiter til å bruke meistringslæring i sine eigne fag.

 

Parallellsesjon 3

kl. 14.00–14.40

 

Sesjon 3A

Å bli utsatt for, og å være nødt til å gjøre og reflektere, fører til endring

Oddlaug Marie Lindgaard, Nord universitet
Bjørg Riibe Ramskjell, Nord universitet
Kaspar Bredahl Rasmussen, Nord universitet
Randi Etnan, Nord universitet

Endring er krevende, men gjennom erfaringsbasert og studentaktiv undervisning med en gjennomgående refleksjonsprosess, ser vi at undervisere kan endre egne undervisningsmetoder.

Det er vår erfaring gjennom et 50-timers praktisk kurs i digital pedagogikk og  -didaktikk på Nord universitet, som vi har gjennomført og nå har undersøkt grundigere gjennom tekster fra tidligere kursdeltakere. 

Vi vil dele våre erfaringer og funn fra undersøkelsen av deltakernes erfaringer. I sesjonen inviterer vi til noen ufarlige aktiviteter og felles refleksjon som vi ønsker skal være til inspirasjon for deg (og oss) som har interesse for og/eller erfaring med universitetspedagogiske og digitalpedagogiske kurs. 

Sesjon 3B

Teknologiforståelse i helseprofesjonsutdanninger: et pedagogisk innovasjonsarbeid i Digit

Aud Uhlen Obstfelder, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Mads Solberg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Ole K. Solbjørg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Randi Stokke, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Ane Kathrine Tragethon, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Roger A. Søraa, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Obligatoriske fellesemner (områdeemner) gir studentene ved NTNU generell forståelse for utvalgte fokusområder. Vi presenterer utvikling, organisering og gjennomføring av områdeemnet MH2000 Teknologiforståelse, som høsten 2022 ble tatt av 815 studenter fra helseprofesjonsutdanningene.

Til formålet utviklet vi en digital læringsressurs (Digit) som støttet studentenes læring og faglærernes undervisning på en fleksibel måte. I utvikling og gjennomføring av emnet håndterte vi spenninger mellom generelle og studiespesifikke læringsbehov og studieadministrative rutiner. Vår visjon er at emnet erfares som nødvendig og integrert i profesjonsdannelsene.

I videreutviklingen av emnet rettes søkelyset mot spenningene som vi håndterer gjennom systematisk utnyttelse av digitale læringsverktøy og studieadministrative systemer

Hvordan få til et godt, desentralisert deltidsstudium? Betydningen av teknologi og oppfølging

Eirin Gudevold, VID vitenskapelige høgskole
Jorunn Hov, VID vitenskapelige høgskole

Vi trenger mer fagkunnskap ute i distriktene og teknologien gir nye muligheter. For eksempel kan ukentlige møter uten å måtte reise til samme sted og digitale forelesinger som kan ses når som helst, gjør dere lettere for flere å ta utdanning.

VID vitenskapelige høgskole startet opp desentralisert deltidssykepleieutdanning på Helgeland høsten 2021. Studiet er bygd opp rundt metoden for omvendt undervisning og inneholder mye studentaktivt læring. For å få til dette er det brukt mye teknologi i forbindelse med undervisningen og studentene har fått ekstra oppfølging. Utviklingssamtaler, videoproduksjon og blogging er eksempler på tiltak som kan styrke et desentralisert studium. 

Sesjon 3C

Formative vurderingsformer for praksis – erfaringer med mappeevaluering i fiskeri- og havbruksvitenskap

Bjørn-Petter Finstad, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Ingrid Hovda Lien, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Ingrid Kristine Pettersen, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet

I prosjektet «Samarbeid om praksis i høyere utdanning» spør vi om det er mulig å oppnå at praksisopplegg skal være relevant, autentisk, bærekraftig og med klare læringsmål.

Innlegget fokuserer på hvilke vurderingsformer som er best egnet for praksis i et emne i fiskeri- og havbruksvitenskap. I tråd med SoTL bør det være et samsvar mellom læringsaktiviteter, læringsutbytte og vurderingsformer. Siden praksis ble innført i 2015 har ulike vurderingsformer blitt utprøvd, men høsten 2022 ble mappeevaluering utprøvd for første gang.

Vi vil presentere erfaringene med dette, deretter invitere til diskusjon og refleksjon om mappeevaluering er en egnet vurderingsform for praksis. 

«Jussisk» for nybegynnere: erfaring med ulike typer tilbakemelding på skriftlige studentoppgaver i arbeidsrett

Eivind Junker, Nord universitet

Innlegget dreier seg om et forsøk hvor samme studentgruppe fikk tilbakemelding på to skriftlige øvingsoppgaver i arbeidsrett. I første runde ble tilbakemeldingen gitt skriftlig, mens den andre ble gitt som videoopptak.

Målet med undersøkelsen er å måle studentens opplevelse av nytte og veilederens opplevelse av effektivitet. Det som særpreger dette forsøket, er at det dreier seg om juridiske tekster, og studenter som ikke har mål om å bli jurister. For denne studentgruppen er det særlig viktig å få gode og effektive tilbakemeldinger på sjangertrekk og skrivemåte.

Sesjon 3D

Analyse av BI-studenters bruk av videoer i Panopto i 2021

Tor Einar Møller, Handelshøyskolen BI
Ørjan Flygt Landfald, Handelshøyskolen BI

BI bruker videoplattformen Panopto til kringkasting av både forelesningsopptak og andre kursvideoer (asynkrone videoer). Dette bidraget bruker data fra kalenderåret 2021 til å avdekke mønstre i studentenes bruk av videoer i plattformen innafor rammene av GDPR.

Totalt omfatter materialet mer enn 19 000 videoer og 2,3 millioner visninger fordelt på om lag 25 000 studenter. Bidraget gir et konkret eksempel på hvordan læringsanalyse kan danne grunnlag for en faktabasert diskusjon mellom pedagogisk støttepersonell og undervisere om hvordan videoer best kan brukes til å lære mer og bedre. 

Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
David J. S. Blind, Handelshøyskolen BI
Espen Wang-Naveen, Handelshøyskolen BI

Teksting av video – fra skal/skal ikke til når og hvordan

Elinor Jeanette Olaussen, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse
Kjetil Andreas Knarlag, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har i samarbeid med Seksjon for læringsstøtte ved NTNU utarbeidet en modell med vurderingskriterier for når og hvordan teksting skal gjennomføres.

Modellen er en kvalitetssikret beslutningsstøtte for institusjonene når de skal vurdere hvilke videoer som skal prioriteres å tekstes, hvordan kravet til teksting skal oppfylles, og hvilken kvalitet på teksting som er hensiktsmessig.

Sesjonen tar sikte på å presentere hvordan modellen kan benyttes som beslutningsstøtte i arbeid med teksting av video. Videre inviteres deltakere til å dele erfaringer rundt god praksis, mulige fallgruver og behov for å etterleve krav om universell utforming av videoer.

Sesjon 3E – rundeborddiskusjon

Visuelle og skriftlige møter med kunstig intelligens 

Jon Hoem, Høgskulen på Vestlandet

Hvordan utdanning bør forholde seg til bruk av kunstig intelligens (KI) er blitt del av offentlig diskusjon. Dette er særlig knyttet til skrifttjenesten ChatGPT, men problemstillingene favner på tvers av medietyper og fag.

Innledningen vil vise eksempler fra møter mellom språkfag og visuelle kunstfag, hentet fra arbeid med studenter i lærerutdanningen og fra grunnskolen.

Diskusjonen kan ta utgangspunkt i følgende:

  • Hvilket kreativt, tverrfaglig potensial finnes i bruk av KI?
  • Hvordan kan bruk av KI inngå som en komponent i forhold til algoritmisk tenking?
  • Hvordan forholder vi oss til mulig misbruk, i spennet fra potensiell forflatning av uttrykksformer til rent juks.

Sesjon 3F – rundeborddiskusjon

Introduksjonskurs for jusstudenter – «Lær å lære»

Andrea Grytten, Universitetet i Bergen
Julie Lundin, Universitetet i Bergen

«Lær å lære»-kurset er et av virkemidlene som blir utviklet i tråd med Bedre læring, bedre jurister. Kurset er rettet mot studenter på første semester, og skal bidra til refleksjoner omkring studieatferd, studentaktive læringsformer og læringsopplegget på jusstudiet . 

 

Parallellsesjon 4

kl. 15.00–15.40

 

Sesjon 4A – workshop

Studenter lærer om teamarbeid gjennom den digitale simuleringen «Eksamensuka»

Camilla Foss, Oslomet

Å kunne arbeide i team er en kompetanse alle studenter trenger, mens de er studenter og i sitt fremtidige arbeidsliv. Noe ferdighet opparbeider studentene seg ved å jobbe i gruppeoppgaver underveis i studiet, men de får ikke øvd seg nok på å håndtere ulike utfordringer man kan støte på.  

I et tverrfaglig team og sammen med en ekstern aktør, har vi produsert et digitalt simuleringsspill om det å jobbe i team. I workshopen vil deltakerne få prøve spillsimuleringen og diskutere mulige undervisningsopplegg knyttet til simuleringen.

Vi vil fortelle om samarbeidet med studentene og den eksterne partneren, og hvordan studentene har evaluert simuleringen. 

Sesjon 4B

Kombinerte stillinger mellom NTNU og Trondheim kommune – erfaringer fra ergo- og fysioterapiutdanningen

Ingunn Skogseth-Stevens, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Trondheim kommune
Vigdis Skarsaune Gausemel, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Trondheim kommune

Ved fysio- og ergoterapeututdanningene ved NTNU pågår utprøving av kombinerte stillinger i samarbeid med Trondheim kommune. Utprøvingen skjer over en periode på to år og innenfor rammene av et større utdanningsprosjekt STYRK – fra student til kompetent yrkesutøver i kommunal helsetjeneste, finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Målet er å utvikle en modell for kombinert stilling som bidrar til et tett og forpliktende samarbeid mellom utdanning og praksisfelt og med det bidra til å øke kvalitet og relevans i utdanningene.

Vi vil formidle erfaringer fra utvikling og utprøving av kombinertstillingene halvveis i prosjektperioden.

Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Sissel Horghagen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Monica Lillefjell, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Siri Merete Brændvik, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tverrprofesjonell samarbeidslæring i kommunal helsetjeneste – erfaringer fra tverrprofesjonell praksis for fysio- og ergoterapistudenter

Ann-Kristin Gunnes Elvrum, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Siri Merete Brændvik, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tverrprofesjonell praksis i kommunal helsetjeneste gir mulighet for at studenter fra ulike helseprofesjoner kan lære sammen og av hverandre. Fysio- og ergoterapeututdanningen ved NTNU har siden 2021 utviklet og prøvd ut tverrprofesjonell praksis i samarbeid med kommunene Trondheim, Orkland og Ålesund, som del av et større utdanningsprosjekt finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Målet er å legge til rette for utvikling av tverrprofesjonell samhandlingskompetanse samt utvikling av egen fagidentitet hos studentene. Dette vil heve både kvalitet og relevans i praksisstudiene.

Vi vil formidle erfaringer med praksismodellen og preliminære resultat fra studenters og veilederes erfaringer. 

Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Sissel Horghagen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Nina Skjæret Maroni, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Monica Lillefjell, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Per Johnny Garli, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 4C

Development and experience with a learning support system using videos with embedded quizzes

Milan Stanko, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

This presentation reports the details of the development, implementation and experience with a learning support system that consist of videos with embedded quizzes. 

Digsam – digital sikkerhetskompetanse i helse- og sosialfaglige utdanninger

Elin Stikbakke, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

I denne sesjonen legges det opp til erfaringsdeling rundt temaet digital sikkerhetskompetanse i helse og sosialfaglig utdanning. Vi benytter quiz, podkast, videofilmer, tekst og refleksjonsoppgaver som deltakere kan jobbe med for å oppnå innsikt i digital sikkerhetsrisiko.

DigSam er en undervisningsressurs som tar for seg digital sikkerhet i helse- og sosialsektoren, utviklet som et samarbeid mellom HVL, NTNU, OsloMet, UiT og USN. Ressursen er gratis å bruke, og ligger åpent og tilgjengelig i Canvas Commons, og under Canvas hos USN.

Se nettsiden på digsam.usn.no for mer informasjon og lenker til DigSam i Canvas.

 

Sesjon 4D

Fortell meg hva jeg ser – et filmprosjekt (filmvisning og samtale)

Andreas Schille, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Simen Eriksen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Simen (28) studerer sosiologi på Dragvoll. Som synshemmet student krever det litt ekstra å studere på lik linje med andre.

I denne filmen får vi et innblikk i hverdagen til Simen, en student som har stort utbytte av at undervisere gjør enkle tilpasninger av sin undervisning.  Filmen ønsker å påvirke publikum og undervisere til å bli bevisste på mangfoldet med tanke på funksjonsnedsettelser i studentgruppa. Kan dette i neste omgang være med å senke terskelen for å ta i bruk løsninger som gjør at undervisningen blir mer inkluderende?  

Filmen er produsert av Seksjon for læringsstøtte på NTNU ved Andreas Schille med støtte fra HK-dir, avdeling for universell utforming og læringsmiljø. 

Vi ser den ti minutter lange filmen sammen, og følger opp med en samtale.

Universell utfordring

Magnus Nohr, Høgskolen i Østfold

Det er et stort studentmangfold i skolen, og vi har derfor krav om universell utforming (UU). I den siste tiden har det kommet flere krav for å sikre lik utdanning for alle, og intutusjonen har ansvar for at disse kravene blir ivaretatt.

Men hva kan en lærer se etter for å sikre at man når alle, og at man ikke bare føler disse kravene som en universell utfordring? 

HiØ har laget en modul om UU som er delt offentlig. UU handler ikke bare om å krysse av tekniske krav på en sjekkliste, men også om riktig bruk av digitale verktøy og en god undervisningspraksis.

Sesjon 4E – rundeborddiskusjon

Hva betyr arbeidslivsrelevans i disiplinfagene i humaniora og samfunnsvitenskap?

Melanie Magin, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Nina Lager Vestberg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Studenter i humaniora og samfunnsvitenskap opplever seg ofte som mindre etterspurt på arbeidsmarkedet. Det kan antas at problemet er spesielt stort i disiplinfagene.

Men hva betyr egentlig «arbeidslivsrelevans» i humaniora og samfunnsvitenskap, spesielt i disiplinfagene?

Hvor er vi allerede gode i å forberede våre studenter på arbeidslivet, hvor kan vi bli bedre?

Hvilke steder ønsker vi ikke å prioritere arbeidslivsrelevansen i disiplinfagene?

Hva mener studentene våre at arbeidslivsrelevans er, og hva savner de i utdanningen sin?

Hvordan kan vi gjøre det klarere overfor studentene hva arbeidslivsrelevans i disiplinfagene betyr?

Rundeborddiskusjonen er åpen for alle som er interessert i temaet.

Sesjon 4F – rundeborddiskusjon

Praksisbedriftenes rolle i høyere utdanning – hvordan utvikle gode opplegg?

Bjørn-Petter Finstad, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Stein Arnold Kristiansen, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Charlotte Lindquister, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet

I HK-dir-prosjektet «Samarbeid om praksis i høyere utdanning» er vi fokusert på hvilken rolle arbeids- og næringslivet skal ha i utviklingen av praksis som læringsform. Vi vil presentere et digitalt opplæringsprogram for praksisbedrifter som vi holder på å utvikle i et studieprogram uten tydelig profesjonstilknytning.

Presentasjonen vil danne grunnlag for en rundeborddiskusjon omkring følgende spørsmål: 

  • Hvilken rolle skal praksisbedrifter ha med tanke på å utvikle gode læringsopplegg?  
  • Hvilke elementer bør inngå i et opplæringsprogram for praksisbedrifter?  

Hvordan kan vi utvikle samarbeidsformer som er til nytte både for utdanningsinstitusjon, studenter og praksisbedrifter?

 

Parallellsesjon 5

kl. 15.50–16.30

 

Sesjon 5A

Erfaring med didaktisk entreprenørskap i en masterutdanning i sykepleie

Irene Rød, Lovisenberg diakonale høgskole
Hege Grundt, Haukeland univsersitetssjukehus

For å svare på arbeidslivets behov for spesialisert sykepleiekompetanse er det inngått et samarbeid om utvikling og etablering av et fleksibelt læringsdesign i master i avansert klinisk nyfødtsykepleie. Arbeidet er gjort i et felleskap mellom utdanningsinstitusjonen og arbeidslivet.

Brukertesting av EBP steps: en mobil-app for læring av kunnskapsbasert praksis 

Susanne G. Johnson, Høgskulen på Vestlandet

EBP steps, en mobil-app utviklet for opplæring i kunnskapsbasert praksis (KBP), ble utviklet ved Høgskulen på Vestlandet i 2016. I appen skal brukerne følge arbeidsprosess i KBP, som består av fem trinn. For å sikre at appen møter brukernes behov, har vi gjennomført brukertestinger.

I perioden 2018 til 2021 ble 150 ergoterapistudenter invitert til å bruke appen. 119 (79 prosent) studenter brukte appen, med totalt 240 besvarelser. Studentene viste både gode ferdigheter, men også vansker ved gjennomføringen av KBP-arbeidsprosessen.

Brukertestinger har bidratt til videreutvikling og forbedring av appen. Det tar tid å utvikle gode undervisningsapper, men brukertesting er avgjørende for at appen skal fungere best mulig for studenter som skal bruke den. 

Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Lillebeth Larun, Folkehelseinstituttet
Birgitte Espehaug, Høgskulen på Vestlandet
Donna Ciliska, McMaster University
Nina Rydland Olsen, Høgskulen på Vestlandet

Sesjon 5B

Kunnskap for endring – erfaringer fra Sentre for fremragende utdanning og Tiltak for økt arbeidsrelevans

Torstein Nielsen Hole, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse
Ruth Buø, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

En gjennomgang over hvordan to program i HK-dir bidrar til utvikling av utdanning gjennom kunnskap.

Medforfattar som ikkje er med og presenterer:
Anja Olsen Moberg, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

Fremtidens teknologistudier (FTS):  et rammeverk og et veikart for kvalitetsutvikling ved NTNU frem mot 2030

Nils Rune Bodsberg, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Fremtidens teknologistudier (FTS) er et stort utviklingsprosjekt ved NTNU som skal løfte teknologiutdanningene frem mot 2030. Denne presentasjonen beskriver det konseptuelle rammeverket for utvikling som FTS har utarbeidet, samt et konkret veikart for implementering av FTS frem mot 2030.

Sesjon 5C

Aktiv og praktisk læring i samfunnspsykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi

Ingvild Saksvik-Lehouillier, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Charlotte Fiskum, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Samfunnspsykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi handler om hvordan enkeltindivider har det i samfunnet, på jobb og i relasjon med hverandre. Hvordan deres tanker, følelser og atferd styres av relasjoner, strukturer og system. Disse fagene kan gjerne bli teoritunge.

Vi er opptatt av hvordan vi kan gjøre disse to fagene, som går parallelt i løpet for studentene, mer praksisnære og aktive.

I denne presentasjonen ønsker vi å presentere vår tilnærming til dette i de to fagene. I presentasjonen vil vi også se på hvordan vi kan lære av hverandre sine opplegg i de to fagene. Vi vil også innby til diskusjon om hvordan vi kan få til gode synergier mellom undervisning, praksisfelt, forskning og formidling av kunnskap generert av studenter i praksis. 

Voksne veilederstudenters opplevde utfordringer med kreative og refleksive didaktiske øvelser i veilederutdanningen   

Karine Gjersøe, Oslomet

Skildring kjem.

Sesjon 5D – rundeborddiskusjon

Studenters prokrastinering i høyere utdanning: hva kan vi gjøre?

Håkon Naasen Tandberg, Høgskolen i Østfold
Aleksandra Sæheim, Høgskolen i Østfold
Fredrik Olsson, Høgskolen i Østfold

I denne rundebordsdiskusjonen vil vi sette fokus på studenters prokrastinering i høyere utdanning.

I en akademisk sammenheng forbindes prokrastinering med en uhensiktsmessig utsettelse av oppgaver. Forskning viser at studenter prokrastinerer mer enn den gjennomsnittlige befolkningen, og at høy grad av prokrastinering har sammenheng med dårligere studierelatert prestasjon og redusert psykisk helse.

Som utdanningsinstitusjoner har vi et felles ansvar for å jobbe med dette, men hva er det vi konkret kan gjøre? Vi ønsker å invitere til en dialog rundt hvordan vi som utdanningsinstitusjoner kan jobbe med å redusere prokrastinering blant studenter.

Sesjon 5E – rundeborddiskusjon

Er ChatGPT et potensielt viktig nytt verktøy, eller en utfordring?

Marianne Hagelia, Høgskolen i Østfold
Halvdan Haugsbakken, Høgskolen i Østfold

Vi inviterer konferansedeltakere til å bli med på å drøfte hvordan undervisere skal forstå konsekvensene av kunstig intelligens for læring og undervisning.

Chatboten ChatGPT, som ble lansert i 2022, har imponert mange med sin evne til å skrive gode tekster og den har skapt store avisoverskrifter verden over. Den påstås å kunne skrive og strukturere tekster, svare på oppgaver, argumentere, drøfte, resonnere, finne kilder og tolke tekster.

Her hjemme er underviseres største bekymring at elever og studenter skal hoppe bukk over læringsarbeidet, og heller jukse. Deltakerne vil prøve ut teknologien og reflektere over hva det har å si for læring og undervisning.

 

Parallellsesjon 6

kl. 10.00–10.40

Sesjon 6A

Discussion following the plenary talk

Ruth Graham, Consultancy in Higher Education

 

Sesjon 6B – paneldebatt

Tverrfaglig praksis i forskning – erfaringer fra sykehjemsprosjektet

Nina Maroni, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Det er ønskelig å knytte studentene til forsknings- og innovasjonsprosjekter som foregår praksisnært og å gi dem erfaringer med å jobbe tverrfaglig.

Gjennom universitetskommunesamarbeidet mellom Trondheim kommune og NTNU ble studenter ved bachelor i bevegelsesvitenskap og ved bachelor i fysioterapi involvert gjennom et felles praksissamarbeid knyttet til kartlegging av ansatte og beboere på sykehjem, med spesielt fokus på evaluering av aktivitet og fysisk funksjon hos beboere. 124 studenter deltok i datainnsamling ved 28 sykehjem i Trondheim kommune.

Vi vil formidle erfaringer fra utvikling og utprøving av dette praksissamarbeidet gjennom en paneldebatt med representanter fra de aktuelle utdanningene, kommunen og studenter.

Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Pernille Thingstad, Trondheim kommune
Stine Trollebø, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Astrid Ustad, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Ellen Marie Bardal, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Sesjon 6C

Hvordan støtte studenter som pedagogisk ansatte i høyere utdanning?

Marte Therese Jakobsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Martha Torgeirdatter Dahl, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Under pandemien ble vi i høyere utdanning oppfordret til å ansette studenter for å bidra til andre studenters læring og læringsmiljø. Nå i etterkant ønsker de fleste av oss å beholde denne praksisen fordi vi ser stor verdi i å involvere studenter i pedagogiske oppgaver.

Men hvordan blir veien videre med å sikre at disse studentene får den støtten og opplæringen de trenger for å utøve rollen sin på en god og trygg måte?

Denne sesjonen tar sikte på å fremme diskusjon og erfaringsdeling om hvordan vi i høyere utdanning kan støtte studenter som pedagogisk ansatte. Det vil bli en kort presentasjon av læringsassistentopplæringen ved NTNU (LAOS) etterfulgt av diskusjon i smågrupper.

Alle er velkomne til å dele sine erfaringer enten du er student, læringsassistent, underviser eller bare litt interessert.

Erfaringer som vitenskapelig assistent ved SAMMEN-prosjektet: studentinvolvering og medvirkning 

Cole Jaquith, Universitetet i Oslo

Dette bidraget vil presentere erfaringer fra involvering av studenter som vitenskapelige assistenter i det Diku-finansierte prosjektet SAMMEN ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.

Prosjektet SAMMEN vil involvere studenter som aktive partnere i utprøving og videreutvikling av nye lærings- og vurderingsformer. Erfaringene formidles fra studentenes eget perspektiv. Prosjektet har rekruttert to vitenskapelige assistenter samt studentpaneler bestående av representanter fra hvert av IMKs masterprogrammer, og har etablert en arena hvor studenter oppmuntres til å være kritiske og ha en dialog med faglærere om studentopplevelsen ved instituttet. Bidraget vil også se på to caser tilknyttet prosjektet. 

Sesjon 6D

Digital tidslinje som utgangspunkt for motiverende undervisning om grunnstoffene 

Unni Eikeseth, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Det digitale læremiddelet Tidsreise grunnstoff skal bidra til motivasjon for faglig læring, samt gi lærerstudenter erfaring med undervisningsmetoder som kan gi dem og deres elever opplevelse av økt relevans.

En tidlig versjon av læremiddelet ble pilotert i to studentgrupper høsten 2022.  Tilbakemeldinger tyder på at mange av studentene selv har lært noe nytt, som at de fikk mer kunnskap om personer eller metoder. I tillegg gav studentene mange eksempler på hva de tror elever kan lære av å bruke ressursen.

I denne sesjonen inviterer vi deltakerne til å prøve ut læremiddelet og dele sine erfaringer og refleksjoner.

Medforfattar som ikkje er med og presenterer:
Annette Lykknes, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Lab som læringsarena

Aase Raddum, Universitetet i Bergen

Hvordan oppnår vi meningsfull laboratorieundervisning som danner bro mellom teori og praksis for farmasistudenter som skal lære legemiddelproduksjon?

På den ene siden, må studentene lære nøyaktighet i laboratoriearbeid for å tilfredsstille de høye kravene til kvalitet som er i legemiddelproduksjon, på den annen side viser studentevalueringer at fokuset på nøyaktighet fører til økt bekymring hos studentene og flytter oppmerksomhet bort fra læring.

Gjennom samarbeid med en pedagogisk forsker ble en læringsaktivitet fra laboratoriekurset omstrukturert for å møte denne problemstillingen. Målet med den nye læringsaktiviteten var å oppnå meningsfylt læring og øke studentenes selvtillit på laboratoriet, kritisk tenkning og selvstendig vurderingsevne.

Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Mirey Alfarah, Universitetet i Bergen
Quynh Le, Universitetet i Bergen
Wei Wang, Universitetet i Bergen
Lars Herfindal, Universitetet i Bergen
Emmet Mc Cormack, Universitetet i Bergen

Sesjon 6E – rundeborddiskusjon

Praktiske og organisatoriske utfordringer i utprøving av nye undervisningsformer og teknologier: erfaringer og mulige løsninger

Tonje Mørtsell, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Håkon Fyhn, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Karen Engen Økland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Mange som prøver ut nye læringsformer og teknologier i undervisningen opplever å møte på praktiske og organisatoriske utfordringer eller barrierer, for eksempel rombestilling, vurderingsformer, praktisk gjennomføring, anskaffelse av uvant teknologi, og personvern.

Vi inviterer til rundebordsdiskusjon hvor deltakerne kan dele og diskutere denne typen utfordringer knyttet til eksperimentell, eller uprøvd, undervisning. 

Sesjon 6F – rundeborddiskusjon

Samarbeidslæring og vurdering i store emner 

Thea Bjørnland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Mette Langaas, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Johan Berg Pettersen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

I denne rundebordsdiskusjonen inviterer vi til samtale om gevinster og utfordringer knyttet til gruppearbeider og samarbeidslæring i store fellesemner.

Parallellsesjon 7

kl. 13.30–14.10

 

Sesjon 7A

Virtuell virkelighet som muliggjørende teknologi i høyere utdanning. Et spekter av erfaringer med varierte løsninger

Jakob Bonnevie Cyvin, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Håkon Fyhn, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Ingvild, Saksvik-Lehouillier, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Astrid Seland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Malin Bergset, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Initiativet, og forskningsgruppen EMERGE presenterer i dette innlegget hvordan VR og XR er tatt i bruk i undervisning ved flere institutt underlagt gruppen.

Vi vil diskutere usikkerheten ved implementering og dertil risiko og håndtering av denne for både faglærere og studenter. Fagspesifikke kasus der VR er tatt i bruk for læring vil presenteres samtidig som disse vil sees i en større sammenheng opp mot etiske avveieninger, og studentansattes rolle i utvikling og implementering.

Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Jens Olgard Røyrvik, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Tonje Victoria Lindal Mørtsell, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Ane Skottun, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Martin Callanan, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Heidrun Stebergløkken, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Mikhail Forminykh, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Ekaterina Prasolova-Førland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Karen Engen Økland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Magnus Bergland-Landheim, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Marie Opdal Ulset, Noregs teknisk-naturvitskaplege universite

Sesjon 7B

FoU på egen undervisningspraksis: hvordan tilby effektiv og god veiledning til faglig ansatte?

Fazilat Siddiq, Universitetet i Søraust-Noreg
Caroline Cruaud, Universitetet i Søraust-Noreg

De siste årene har det vært økt fokus på undervisningskvalitet og forskningsbasert undervisning i høyere utdanning.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge ble prosjektet Forskning på og utvikling av egen virksomhet for utdanningskvalitet (FUVU) initiert i 2019 og det har som formål å støtte de faglig ansatte i å utvikle og forske på sin egen undervisning, veiledning og praksis.           

Vi vil presentere våre erfaringer fra dette arbeidet, diskutere videre utvikling av FUVU med fokus på hvordan vi kan tilrettelegge for effektiv og god veiledning i tverrfaglige grupper, og åpne for diskusjon og innspill rundt denne tematikken som berører UH-sektoren nasjonalt og internasjonalt.

Utvikling av veileders vurderingskompetanse i Politihøgskolens praksisstudie, B2

Thomas Jensen, Politihøgskolen

Skildring kjem

Sesjon 7C

Helhetlig programdesign for studenter som aktive medskapere i masterprogrammet Medier og kommunikasjon på UiO, IMK

Maria Utheim, Universitetet i Oslo

På Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo har vi et prosjekt som har som overordnet mål å lage et systematisk og helhetlig programdesign for involvering av studenter som aktive partnere i utdanningen.

Arbeidet har som siktemål å utvikle et utdanningstilbud som studentene opplever som relevant og meningsfullt, og hvor de utvikler kunnskap, ferdigheter og arbeidsformer med høy overføringsverdi til andre deler av samfunnet.

Oppsummeringsvis vil følgende stikkord være sentrale i presentasjonen:

  • studentinvolvering
  • studenter som aktive medskapere
  • studentaktiv læring
  • systematisk helhetlig programdesign
  • erfaringsdeling

 

Back to the future: fra kollokvium til medstudentevaluering i masteroppgaver

Johan Berg Pettersen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Medstudentevaluering er fantastisk måte å skape læring og økt engasjement. Å gi, og motta, muntlige tilbakemeldinger krever refleksjon og tilrettelegger for dyp læring. For studiehverdagen kan det sammenlignes med kollokviearbeid, der aktiv deltagelse, refleksjon, diskusjon og dialog skaper et felles læringsmiljø.

Perioden med covid har økt vår felles digitale kompetanse samtidig som det har redusert studentenes erfaring med kollokvium som arbeidsform. Bruk av medstudentevaluering i undervisning speiler denne arbeidsformen.

I denne presentasjonen beskriver jeg egen bruk av medstudentevaluering i veiledning av prosjekt- og masteroppgaver. 

Sesjon 7D – rundeborddiskusjon

Hvordan utdanne flere helsepersonell med færre helsepersonell?

Børge Lillebo, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Helsepersonell er under press mellom undervisningsoppgaver og pasientrettet arbeid. I fremtiden blir det trolig verre. Mulige løsninger er

  • å maksimere antall studenter i forelesninger eller tilsvarende (og redusere mengden praksis)
  • å endre klinisk praksis slik at studentene ikke forsinker «produksjonen»

Ingen av disse løsningene er spesielt gode, men begge er sannsynligvis mer bærekraftige enn å fortsette som i dag med økt antall studenter.

Metodene ekskluderer ikke hverandre, og fordelene og ulempene kan modifiseres med ulike grep. Jeg inviterer til rundeborddiskusjon der deltakerne deler erfaringer og synspunkter rundt hvordan vi kan lykkes med å utdanne mange nok og samtidig opprettholde god kvalitet.

Sesjon 7E – rundeborddiskusjon

Erfaringer med integrering av bærekraft i høgere utdanning

Birgit Rognebakke Krogstie, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

For at høgere utdanning skal gi rett kompetanse for arbeid med bærekraft, trengs egnede læringsutbytter og -aktiviteter. Koblingen mellom bærekraft og fagdisiplin samt felles vokabular og grunnleggende forståelse av sentrale bærekraftsproblematikker er viktig både for undervisere og studenter.

Til støtte for integrering av bærekraft i utdanningen kan vi bruke forskning på nøkkelkompetanser for bærekraft, metodikk for bærekraftsrelatert problemløsning innen fagdisiplinene og autentiske eksempler fra arbeidslivet.

Rundebordsdiskusjonen vil gi deltagerne et rammeverk og mulighet for å bidra med egne erfaringer og ideer knyttet til inkludering av bærekraftsaspekter i ulike emner og fagdisipliner.