Sesjoner

Sesjoner

MANDAG: Sesjon 1 | Sesjon 2 | Sesjon 3
TIRSDAG: Sesjon 4 | Sesjon 5 | Sesjon 6 | Sesjon 7

Sesjonsbeskrivelser 2021

Parallellsesjon 1

Mandag 10. mai, 11:30-12:15

Sesjon 1A

Q&A with David Boud

David Boud
University of Technology Sydney

Oppfølging av plenum: "Ensuring assessment and feedback works to enable student learning"

Sesjon 1B

Digitale læringsdesign i fysioterapeututdanning – hva mener underviserne?

Nina Ødegaard, OsloMet
Tone Dahl-Michelsen, OsloMet

Forskning på læringsdesign i fysioterapeututdanning er relativt begrenset, og forskningen har primært vært rettet mot tilrettelegging for læring i klinisk praksis. Forskningsstudien Towards new teaching practices in Norwegian physiotherapy education? vil danne grunnlag for presentasjonen. Målet er å utforske undervisernes undervisningspraksiser og erfaringer med og syn på digitale læringsdesign i fysioterapeututdanning. Resultater fra denne studien vil bli presentert og danne grunnlag for å engasjere til diskusjon om tematikken både på festivalen og i videre arbeid ved UH-institusjonene i utvikling av undervisningspraksiser med digitale læringsdesign. Deltakerne inviteres til å stille spørsmål og dele refleksjoner etter presentasjonen.

SAMGen: Sammen om genetikken, fra fysisk til digital studentaktiv samlæring. Fikk vi det til?

Kristin Solum Steinsbekk, NTNU, Institutt for bioingeniørfag
Kine Husteli Kristiansen, NTNU, Institutt for bioingeniørfag
Wenche Slettahjel Prestvik, NTNU, Institutt for bioingeniørfag
Kristin Gabestad Nørset, NTNU, Institutt for bioingeniørfag
Eli Kjøbli, NTNU, Institutt for bioingeniørfag

Hovedformålet her er å dele og diskutere erfaringer med å gjøre om et fysisk, intensivt og høyst studentaktivt undervisningsopplegg, innen medisinsk bruk av ny genteknologi, til et heldigitalt format.

Først presenteres bakgrunn for og oppbygningen av SAMGen. Deretter skisseres hvilke grep som ble gjort ved omlegging fra fysiske til digitale undervisningsaktiviteter.

Klarte vi å engasjere studentene på samme måte? Fikk studentene det samme læringsutbytte? Hva kunne vi ha gjort (enda) bedre?

Presentasjonen vil gjøres i dialog med deltakerne. Vi vil engasjere, stimulere til diskusjon og diskutere erfaringer ved å bruke ulike digitale interaktive hjelpemidler underveis.

Sesjon 1C

Bruk av podkast i matematikkundervisningen i grunnskolelærerutdanningen

Tonje Berg, Universitetet i Sørøst-Norge
Reiar Kravik, Universitetet i Sørøst-Norge

Bruk av podkast har blitt utbredt i skolen det siste året, men ikke nødvendigvis i faget matematikk som ofte er forbundet med illustrasjoner. Ved nedstengningen av universitetet ble fysiske samlinger gjort digitale og det ble tatt i bruk podkast for å trene og vurdere muntlige ferdigheter innenfor matematikk.

Koding, automatoner og medborgerskap

Jon Hoem, HVL

Lærerstudenter, lærere og elever har gjennom teknologifikling («tinkering») designet automatoner (roboter) og regler for hvordan disse skal oppføre seg. Et bakteppe er programkode som en kilde til makt, der det å gi automatoner egenskaper gjennom kode peker mot prinsipper som gjenfinnes i mer avanserte tekniske løsninger. Regelsett for oppførsel i samspill med sensorer gir en forsmak på teknologier som danner grunnlag for autonome systemer.

Eksemplene er hentet fra lærerutdanningen og skolen og legger opp til en diskusjon omkring hvordan høyere utdanning kan forholde seg til begrep som algoritmisk tenkning i møte med autonome systemer og tema som livsmestring og medborgerskap.

Parallellsesjon 2

Mandag 10. mai, 13:15-14:00

Sesjon 2A

Differensiert og digitalisert undervisning - hva betyr det?

Ida Serneberg, Noroff School Of Technology And Digital Media

Distansundervisning byr på nye muligheter, utfordringer og krever en ny form for differensiering i klasserommet. Hva betyr egentlig differensiert undervisning i den digitale konteksten? Ida Serneberg er programleder og faglærer i digital markedsføring og sosiale medier på Noroff School of Technology and Digital Media og har jobbet strukturert med hybrid og digital undervisning helt siden nedstengningen den 12. mars i fjor. Hun kommer til å gi eksempler på når teknologien bidrar til et forbedret læringsmiljø og når teknologien «kløsser» det til for oss. 

Hvordan et fremtidsrettet og heldigitalt læringsdesign aktiverer og motiverer 700 studenter

Håkon Njøten, Høyskolen Kristiania

Denne våren har jeg tatt i bruk et fremtidsrettet læringsdesign og resultatet er over 700 studenter som sier de føler seg sett, de er motiverte og hevder å lære mye. I denne presentasjonen vil jeg vise hvordan det heldigitale læringsdesignet fungerer. Ikke overraskende er viktige byggeklosser trendord som omvendt klasserom, læringsvideoer, klikkere, hverandrevurdering og flervalgsoppgaver. Men det hele er langt fra så komplekst som det kan høres ut. Vi skal sammen ta et dypdykk i og oppleve designet med mål om å forme og forbedre det ytterligere.

Sesjon 2B

101 måter å bruke et studentrespons-system på

Nora Maclaren, UiT – Norges arktiske universitet

Om vi kommer opp i hele 101 måter å bruke et studentresponssystem på er avhengig av deg. Presentøren kan love minimum 25 tips, ideer og erfaringer.

Det siste året har UiT – Norges arktiske universitet testet ut Slido. Slido er et studentresponssystem som egner seg til digital undervisning og auditoriumsundervisning, der det ellers kan være vanskelig å aktivisere studentene. Sesjonen vil legge vekt på erfaringsdeling og overføringsverdi til andre systemer.

Hvilke deler av pensumet pleier studentene å slite med? Hvordan skaper du dialog? Skriv ned noen eksempler fra din egen praksis og ta dem med på sesjonen for å dele videre.

Lightboard – a new teaching tool at the Faculty of Science and Technology at UiT

Elena Malyutina, UiT – Norges arktiske universitet
Björn Gustavsson, UiT – Norges arktiske universitet
Juha Vierinen, UiT – Norges arktiske universitet
Torbjørn Tveito, UiT – Norges arktiske universitet

We would like to present a new tool that was built by three lecturers at UiT last semester – Lightboard. This tool was used before in other countries and other universities, but never at UiT. The Covid-19 pandemic situation motivated the lecturers to find a way to do online lectures differently. Blackboard and chalk work well for natural sciences as long as the lecture is physical and the teacher has an eye contact with the students, but this was not an option since all lectures were turned to online. The solution was found. The Lightboard gives an opportunity to face towards the students while recording the lectures and they can follow the lecturer’s hands while writing.

Sesjon 2C

Erfaringer med digital praksisoppfølging av yrkesfaglærerstudenter

Jon Sverre Hårberg, NTNU
Arve Leraand, NTNU

Høsten 2019 startet et forsøk med digital praksisoppfølging av yrkesfaglærerstudenter på institutt for lærerutdanning ved NTNU. Utviklingsarbeidet ble argumentert i tråd med bærekraftstenkning, der formålet var å begrense reiseaktivitet og klimaavtrykk, men samtidig sørge for å ivareta kvaliteten på praksisoppfølgingen. I dag er dette fremdeles aktuelt, og spesielt i kjølvannet av koronapandemien. I denne sesjonen ønsker vi å frembringe refleksjoner om hva som kan begrunnes som den gylne middelvei i dette spenningsfeltet – mellom distanse og nærhet til lærerstudentens utvikling i praksisfeltet. Hvordan kan lærerutdanningen ivareta og styrke kvaliteten på praksisfølging i det digitale landskapet?

Hybridundervisning som undervisningsform i grunnskolelærerutdanningen

Peer Andersen, Universitetet i Sørøst-Norge
Siv Svendsen, Universitetet i Sørøst-Norge

Når vi underviser campusstudenter og nettstudenter samtidig kalles det i Norge gjerne for hybridundervisning. Ved USN har vi jobbet med denne formen for undervisning i lærerutdanningen siden 2009. Gjennom disse årene har vi skaffet oss mye erfaring med hybridundervisning og hvordan den bør organiseres for at både nettstudenter og campusstudenter skal få et størst mulig utbytte. Vi har prøvd ut mange ideer og undervisningsformer og vi har etter hvert funnet en modell som vi mener fungerer bra, både for campus- og nettstudenter. Vi vil presentere modellen vår og de erfaringene vi har gjort oss.

Sesjon 2D

Digital fjernundervisning innen nautisk profesjons-utdanning

Kåre Johansen, UiT – The Arctic University of Norway

Presentasjonen omhandler utfordringer relatert til digital fjernundervisning av praksisorienterte profesjonsutdanninger som leder til spesiell og praksisrettet kompetanse, basert på aspekter som: ferdigheter, kunnskap og dypere forståelse basert på erfaringservervelse.

I den nautiske profesjonsdannelsen, som jeg representerer, blir studentene utdannet til utøvelse av godt sjømannskap gjennom ulike læringsaktiviteter basert på erfaringservervelse.

Som underviser i nautikkemner der simulator- og labratoriebaserte undervisningsaktiviteter praktiseres, ønsker jeg å dele erfaringer og utfordringer jeg har gjort i forbindelse med digital fjernundervisning. I den forbindelse har jeg skrevet en artikkel der jeg setter søkelys på utfordringer knyttet til temaet.

Digital undervisning i statistikk var en suksess – hvordan drar vi nytte av dette fremover?

Thea Bjørnland, NTNU

Fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Trøndelag, Gjøvik og Ålesund medførte opprettelse av et felles grunnkurs i statistikk for alle ingeniørstudenter. Med koronarestriksjonene i høstsemesteret 2020 måtte all undervisning gjennomføres digitalt. Fagteamet utviklet et digitalt undervisningsopplegg som skulle fungere på tvers av tre campuser. Vi spilte inn korte temavideoer, organiserte felles digitale forelesninger, utviklet digitale, automatisk rettede øvingsoppgaver, og studentene gjennomførte et tellende prosjektarbeid. Jeg vil fortelle om erfaringer med digital tverrcampusundervisning i statistikk for ingeniørstudenter høsten 2020. Jeg vil diskutere hvorfor vi lyktes med digital undervisning, og hva vi kan ta med oss videre i utviklingen av statistikkemnet.

Parallellsesjon 3

Mandag 10. mai, 14:15-15:00

Sesjon 3A

Svarte skjermer 2.0

Hilde Larsen Damsgaard, USN

Svarte skjermer har fått mye oppmerksomhet det siste året. Mye av diskusjonen har handlet om hvorvidt vi kan kreve at studentene skal ha kamera på. I dette innlegget reiser jeg følgende spørsmål: Hva kan vi tape i høyere utdanning hvis vi vinner «kampen» om de svarte skjermene? Kan studenter «tvinges» til å lære?

Et alternativ til «tvang» kan være at lærere og studenter i fellesskap bruker tid på å diskutere hvordan de kan etablere digitale undervisningsrom som fremmer læring og deltakelse. Innlegget vil derfor også handle om muligheten til å redusere de svarte skjermene gjennom dialog og samskaping.

Hvordan skape engasjement og læring i studentgrupper?

Sigrid Westad Brandshaug, Engage/Eksperter i team, NTNU
Elli Verhulst, Engage/Eksperter i team, NTNU

I denne sesjonen vil vi beskrive og invitere til dialog omkring noen faktorer vi opplever som viktige for å legge til rette for engasjement og læring når studentgrupper jobber med et prosjekt.

  • Forventning om at prosjektet skal ha en verdi for andre.
  • Samarbeid med eksterne aktører om reelle problemer.
  • Normalisere kaos og usikkerhet i den første fasen av arbeidet.
  • Gi verktøy og begrep som stimulerer kreative prosesser.
  • Sette av tid til refleksjon.
  • Legge til rette for trygghet og åpenhet i gruppene.
  • Struktur som går fra «lærerstyrt» til «studentdrevet».

Vi har lagt ved en video som beskriver ulike kjennetegn ved et prosjekt, og som vi har brukt innledningsvis i undervisningen for å gi et felles språk i arbeidet med prosjektet: (Se videoen her)

Sesjon 3B

«Det skjer noe i rommet» – en sammenligning av to debrifing-strukturer i simulering

Jon Viktor Haugom, NTNU IHG

«Det skjer noe i rommet» – Critical Response Process (CRP) som struktur for å gi studenter tilbakemelding etter simuleringsøvelser. For å få fullt utbytte av denne sesjonen er det en fordel å sette seg inn i hva CRP handler om ved å klikke seg igjennom vedlagt lenke før vi møtes digitalt. Sesjonen vil bestå en kort introduksjon om CRP, med påfølgende erfaringsutveksling om hva som er viktig for at studenter som har gjennomført en simulering skal oppleve god læring. Opptakene er gjort med 360 graders kamera, så for å finne igjen «utgangsdør» må du navigere deg rundt i rommet du er gått inn i. (CRP eksempel)

Virtuelle feltguider bygger bro mellom teori og praksis

Pernille Bronken Eidesen, Universitetssenteret på Svalbard/IBV, Universitetet i Oslo
Simen Salomonsen Hjelle, Universitetssenteret på Svalbard/UiT Norges arktiske universitet

Sammenhenger mellom teori og praksis kan være innlysende for en underviser, men vanskelig å se for et utrent øye. Universitetssenteret på Svalbard er tuftet på feltundervisning, men å lese et landskap og filtrere inntrykk kan være overveldende da alt er nytt. Vi har utviklet et sett med virtuelle feltguider med relativt enkle verktøy, og har vurdert hvordan VFGer kan bidra til økt læringsutbytte av feltundervisning i arktisk biologi. Bli med oss og besøk høyarktiske lokaliteter på Svalbard.

Sesjon 3C

Profesjonsøkter i lærerutdanningen; studentaktiv læring i større grupper

Juliette Boks-Vlemmix, NTNU, Institutt for lærerutdanning
Anita Normann, NTNU, Institutt for lærerutdanning

Hvordan kan studenter bli mer aktive i egen læringsprosess og hvordan kan lærerutdannere utvikle sitt profesjonelle samarbeidssfellesskap? Vi vil dele erfaringer fra hvordan vi ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU har erstattet tradisjonelle, auditoriumsbaserte forelesninger for 350 lektor- og PPU-studenter om rammeplanfestede generelle tema for lærerprofesjonen med profesjonsøkter. I sesjonen vil vi både presentere erfaringer (fra digitale òg fysiske profesjonsøkter), vise til eksempler samt det (lærings)teoretiske grunnlaget. Publikum kan delta gjennom spørsmål som kan fremme et kritisk blikk på tematikken. Vi ønsker å få innspill, innsikter og nye blikk på prosjektet vårt, noe vi kan ta med oss til neste studieår.

Veiledning og trygghet

Cathinka Thyness, NTNU
Aslak Steinsbekk, NTNU
Hilde Grimstad, NTNU

I et forskningsprosjekt med individuelle kvalitative intervju med medisinstudenter i Norge og England, ble studentene spurt om opplevelser med veiledning i klinisk praksis og hva som gjorde at de opplevde å lære. Vi utforsket særlig hva de selv sa de gjorde og hvordan de interagerte med andre i klinikken gjennom en tematisk analyse i tråd med systematisk tekstkondensering. Studentene fortalte at aktiv deltagelse og trygghet var viktig. Denne presentasjonen vil legge frem studien og hvordan vi har brukt det den lærte oss sammen med annen forskning i forslag til ny struktur på 3. og 4. studieår på medisin i Trondheim.

Sesjon 3D

«Formen er mer personlig …» – om intervju og fotobøker i høyere utdanning

Lars Erik Braaum, Høyskolen Kristiania
Gisle Espolin Sletmo, Høyskolen Kristiania

Vårt innlegg er basert på et prosjekt i emnet Folkehelsearbeid som inngår i bachelorgraden Helse- og idrettsledelse. I dette emnet har vi endret undervisnings- og vurderingsform til å inkludere et fotobokprosjekt som skal illustrere en bestemt folkehelseutfordring i en bestemt bydel i Oslo. Bakgrunnen for dette bunner i en oppfatning av at statistikk og offentlige rapporter alene ikke kan gi studentene et godt bilde på hvordan virkeligheten ser ut. For å danne seg dette bildet må de ut og dokumentere hvordan virkeligheten samstemmer/skiller seg fra statistikken og de offentlige rapportene. I tillegg til å gi en større refleksjon rundt folkehelsetemaer var prosjektet viktig i et sosialt perspektiv, studentene kunne bli bedre kjent med hverandre i løpet av et vanskelig år og de skulle sammen produsere en del av en eksamensbesvarelse som skapte presedens til å ikke velge bort dette «sosiale tiltaket». For å bygge virkelighetsforståelse knyttet til de ulike temaene har vi benyttet intervjuer med personer som har levd med folkehelseutfordringer for å få frem individperspektivet i det totale bildet. Dette for å skape en dypere forståelse av hvordan det er å leve med en folkehelseutfordring og hvordan en kan gå frem for å hjelpe personer/grupper/lokalsamfunn med å løse denne utfordringen (eksempelvis rusmisbruk eller overvekt).

Enhancing theory-practice integration in teacher education for English through a third space

Tove Holmbukt, Uit – Norges arktiske universitet
Minjeong Son, Uit – Norges arktiske universitet

Vi er lærerutdannere innen faget engelsk, og i denne sesjonen vil vi problematisere «gapet mellom teori og praksis» i lærerutdanninga. I vår undervisning i engelsk har vi siden 2014 arbeidet med en strategi som vi nå kaller third space – og som innebærer et trepartssamarbeid/partnerskap mellom lærerutdanner på campus, lærerutdanner i praksisfeltet (praksislærer) og studenter. Dette samarbeidet skjer utenom de ordinære praksisperiodene i utdanninga. Det sentrale i dette er at studenter skal få anledning til å prøve ut undervisningsopplegg i tematikk de kanskje finner vanskelig, som f.eks. engelsk grammatikk, og å diskutere teori ut fra erfaringer fra klasserommet. Et slikt samarbeid og partnerskap trenger en god balanse for å eksistere over tid, og det har vi forsket på de siste to årene. Vi vil dele våre erfaringer og funn om dette, og også kort nevne hvor veien går videre, bl.a. gjennom et større prosjekt vi nå er inne i.

Parallellsesjon 4

Tirsdag 11. mai, 09:15-10:00

Sesjon 4A

Hva om du har en muldvarp i rommet? Erfaringer og refleksjon rundt evaluering av undervisning

Solveig Garnes, Vid Vitenskapelige Høgskole
John David Didriksen, Universitetet i Stavanger

Hva om du har en tilsynelatende vanlig undervisningsøkt, og så viser det seg at du har en muldvarp til stede? Dette var det som skjedde da førstebibliotekar Solveig Garnes ved VID holdt digital undervisning fra biblioteket i januar 2021, og spesialbibliotekar John David Didriksen fra UiS var til stede som student. Vi presenterer begge våre perspektiv på undervisningen, og reflekterer sammen med dere rundt evaluering og vurdering av undervisning, hva vi oppnår gjennom ulike evalueringsformer, og minner om viktigheten av evaluering også når undervisningen må digitaliseres på kort varsel.

Pandemi-undervisning fra studentenes perspektiv

Ørjan Vabø, bioCEED, UiB
Øystein Kolstad Kvalø
, CELL, UiO

Korona har påvirket undervisningssituasjonen i forskjellige studieretninger i stor grad. Hvordan har studentene opplevd dette? Gjennom å snakke med studenter fra forskjellige årskull og studieretninger, samt ved å basere seg på egne erfaringer vil Ørjan (bioCEED, UiB) og Øystein (CELL, UiO) presentere hvilke metoder studenter har satt pris på, og hvilke som har vært mindre bra. Hva kan tas med videre inn i framtiden, og hva vil vi gjerne at underviserne legger igjen i fortiden?

Sesjon 4B

Building Atlantis with International Sign. A COIL experience

Hilde Haualand, OsloMet – storbyuniversitetet
Joseph J. Murray, Gallaudet University, Washington, D.C.

«International Connections and International Sign among Deaf People» er et Collaborative Online Interaction Learning (COIL)-emne for studenter fra OsloMet og Gallaudet University, Washington, D.C. Studentene kommuniserer med hverandre uten felles tegnspråk; en kommunikasjonsform med lange tradisjoner blant døve. I presentasjonen skal vi snakke om erfaringene med å etablere og gjennomføre ett emne med felles emneplan på to universiteter, og fremheve de unike mulighetene tegnspråklige har for å skape translokale læringsarenaer der studentene er viktige ressurser for hverandre. Deltakerne bør se denne videoen om fenomenet international sign før presentasjonen, og kan spørre om international sign, COIL og tegnspråk via Menti.

Muntlig bruk av fremmedspråk ved hjelp av digitale hjelpemidler: erfaringer fra tysk og spansk UiT

Antonio Fábregas, UiT – Norges arktiske universitet
Franziska Jensen, UiT – Norges arktiske universitet
Beate Lindemann, UiT – Norges arktiske universitet
Raquel Ruiz Pareja, UiT – Norges arktiske universitet
Ina-Maria Zentner, UiT – Norges arktiske universitet

Foredraget presenterer våre erfaringer med og refleksjoner rundt bruken av digitale verktøy for muntlig praksis innenfor fremmedspråkstudier i tysk og spansk. Utgangspunktet vårt er et felles FoU-prosjekt med start i 2019 som skulle undersøke på hvilke måter man kan forbedre muntlig praksis innenfor og ved hjelp av forskjellige former for digital undervisning. Vi vil presentere 1) løsningene som, etter vår erfaring, hadde en positiv effekt på studentenes utfordring til å ytre seg muntlig i større eller mindre grupper.  Deretter vil vi vise til 2) utfordringer som det fortsatt trengs å ses nærmere på.

Sesjon 4C

Ted-talk som verktøy for dybdelæring

Terje Pedersen, Rothaugen ungdomsskole

Hvordan kan vi som ungdomsskole legge til rette for at studentene får en praksis som oppleves som relevant og nyttig for dem? Er studenter rustet med «verktøy» til å legge opp til en variert undervisning med fokus på elevaktivitet eller bruker de for det meste verktøy de selv har opplevd i sin egen skolegang?

I denne sesjonen vil øvingslærer Terje Pedersen snakke om hvordan han, sammen med førsteårsstudenter ved engelskseksjon på HVL, gjennomførte et prosjekt knyttet opp til Ted-talks sammen med sine ungdomsskoleelever. Studentene fikk være med på å utforme selve oppgaven, samt å lage vurderingskriterier for oppgaven. Studentene hadde også ansvaret for underveis- og sluttvurdering til elevene. Det vil bli lagt opp til en felles diskusjon etter sesjonen. Deltakerne oppfordres til å sende spørsmål underveis som kan diskuteres i plenum.

https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-mobil-i-skolen-skoleutvikling/elevene-har-ikke-laereboker-bruker-mobilen-i-timen-og-har-nesten-ingen-prover/170562
https://itslearning.com/global/news/engaging-students-with-virtual-reality/

Podkast som læringsressurs i høyere utdanning

Bjørg H. Gloppen, Høgskolen i Innlandet
Sigrun Sønsthagen, Høgskolen i Innlandet
Elin B. Markestad, Høgskolen i Innlandet
Inger Vigmostad, Høgskolen i Innlandet
Lillian Gran, Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet vil presentere forskningsprosjektet «Podkast som læringsressurs i høyere utdanning» som innebærer både produksjon av egne podkast i «Profped-podden», og anvendelse av nettskjema for å kartlegge studentenes erfaringer med podkast. Målet med forskningsprosjektet er å løfte frem studentenes opplevelse av hvordan podkast kan påvirke motivasjon og læringsutbytte. Vi vil også legge opp til refleksjon hvor deltakerne kan dele egne erfaringer med podkast, og komme med innspill til vårt pågående forskningsprosjekt.

Sesjon 4D

Fra forelesning til nettkurs på rekordtid – erfaringer fra prosessen

Eline Rødsjø, NTNU, IØT, fagseksjonen for Eksperter i team
Mette Mari Wold Johnsen, NTNU, IØT, fagseksjonen for Eksperter i team
Ela Sjølie, NTNU, IØT, fagseksjonen for Eksperter i team
Håvard Engen, NTNU, IØT, fagseksjonen for Eksperter i team
Elli Verhulst, NTNU, IØT, fagseksjonen for Eksperter i team
Sigrid Westad Brandshaug, NTNU, Engage SFU

Pandemien satte enn brå stopp for store forelesninger i auditorium. Dette ga oss i Eksperter i team muligheten til å teste nettkurs som tilnærming til å forbedre undervisningen. Vi deler erfaringer og refleksjoner fra en lærerik og gøy prosess med å utvikle nettkurs på rekordtid. Under arbeidet fokuserte vi på 1) høy faglig kvalitet, 2) pedagogisk utforming tilpasset ulike målgrupper og 3) mulighet for gjenbruk av elementer i kurset på andre læringsarenaer. Sluttresultatet ble en blanding av fagtekster, videoer, bilder og ulike oppgaver. Viktige suksesskriterier var et godt tverrfaglig team, kjennskap til målgruppen og støtte til det tekniske arbeidet.

Er MOOC død, lenge leve MOOC! Hvilken vei går nettundervisningen etter covid-19?

Halvdan Haugsbakken, Høgskolen i Østfold
Magnus Nohr, Høgskolen i Østfold
Susanne Koch, Høgskolen i Østfold
Irina Engeness, Høgskolen i Østfold

Covid-19 har gjort nettundervisning godt kjent. Hjemmeskole og svarte skjermer i skolen og høyere utdanning ble en ny utfordring for undervisere. Under pandemien erfarte de største MOOC-plattformene en økning på 600 prosent i brukermassen! Coursera har i dag nesten 80 millioner registrerte brukere som tar nettkurs. Diku har gitt store bevilgninger til å utvikle fleksible utdanningstilbud. Micro creditials tas ned som et begrep i politikkutformingen på utdanningsområdet og settes i forbindelse med livslang læring. Forskning på Skandinavisk MOOC vokser. Med andre ord, MOOC lever i beste velgående. Dette innlegget prøver å skissere trendene, utfordringer og fremtiden for MOOC i Norge, i tillegg til å vise til globale trender.

Parallellsesjon 5

Tirsdag 11. mai, 10:15-11:00

Sesjon 5A

Tenker to hoder bedre enn ett? Samarbeid ansikt til ansikt mellom studenter på campus

Hilde Kaalvik, NTNU

"Hvordan opplever bachelorstudenter å samarbeide ansikt til ansikt på campus?" Dette er spørsmålet innlegget mitt skal handle om. Spørsmålet stilte jeg til 13 bachelorstudenter ved NTNU våren 2019 som en del av masteroppgaven min i pedagogikk. Jeg gjorde tre fokusgruppeintervju av bachelorstudenter ved Fakultet for medisin- og helsevitenskap. Med nedstengning av campus og koronapandemi fikk spørsmålet i ettertid en annen og aktualisert betydning. Med digital undervisning på zoom, studenter som dukker opp som små svarte skjermer og utfordringer med nettopp samarbeid i nettbasert undervisning blir spørsmålet og funnene jeg gjorde satt inn i en litt annen kontekst enn jeg forestilte meg da jeg gjorde intervjuene og skrev oppgaven. Med dette som bakteppe vil jeg presentere noen av de viktigste funnene jeg gjorde. For meg er det viktig å få fram studentenes stemme. Hva mener studentene selv om sin egen læringsprosess og samarbeid i ansikt til ansikt relasjoner? Hva mener de fremmer et godt samarbeid? Og ikke minst- hva mener de hemmer et godt samarbeid? Disse spørsmålene vil jeg komme nærmere inn på. Jeg håper innlegget vil gi deg som lytter på større innsikt i hva studenter mener samarbeidslæring handler om. Hvilke utfordringer de mener denne formen for læring stiller og også hvilke forutsetninger de mener må være på plass for å lykkes. Til slutt vil jeg komme inn på hvorfor jeg mener universitetets pedagogiske virksomhet bør ha et hovedfokus på aktive undervisningsformer. Og hvilken rolle spiller koronapandemien i denne konteksten? Dette vil det bli satt av tid til å diskutere. Diskusjonen vil ta utgangspunkt i et par refleksjonsspørsmål knyttet til tematikken i innlegget.

 

(På grunn av en avlysning, er det kun ett innlegg i denne sesjonen. Det er mulig å hoppe over til en annen sesjon midtveis.)

Sesjon 5B

Samarbeid mellom studenter og undervisere for bedre læring gjennom medstudentvurdering

Anita Nordeng Jakobsen, Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU
Åse Strand, Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU

I prosjektet DIGGsam (2020–2022) utforsker vi om trinnvis opplæring og aktiv deltagelse i medstudentvurdering styrker studentenes læring, autonomi og profesjonelle identitet. Vi bruker ulike pedagogiske tilnærminger til studentaktive læringsformer i kombinasjon med medstudentvurdering som gjennomføres i direkte dialog og ved av bruk av ulike digitale verktøy.

 

På konferansen presenteres prosjektets konsept, samt erfaringer vi har fra matkjemiemner med å erstatte tradisjonelle laboratorieoppgaver med praktisk case og medstudentvurdering av laboratorierapporter. Arbeidet ble gjennomført som workshops fasilitert av lærer, samt skriftlig og videobasert vurdering. Vi vil legge opp til diskusjon om vurdering for læring, og gjennomføre en undersøkelse av publikums erfaring.

Medstudentvurdering som verktøy for bedre måloppnåelse ved problembasert laboratorieundervisning

Jørgen Lerfall, Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU
Kari Helgetun Langfoss, Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU
Anita Nordeng Jakobsen, Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU

Med denne presentasjonen ønsker vi å presentere erfaringer og resultater fra en undervisningspilot der vi har testet medstudentvurdering som et verktøy for bedre måloppnåelse ved problembasert laboratorieundervisning. Vi vil presentere pilotens overordnede struktur samt resultater fra observasjoner og gjennomført studentevaluering. Siden piloten er tenkt videreutviklet og videreført høsten 2021 vil deltagerne i økten bli utfordret til å aktivt delta i en vurdering av det som blir presentert. Vi vil gjennomføre dette ved å simulere en tenkt medstudentvurdering der tilhørerne skal være studentene og vurdere det som har blir presentert. Avslutningsvis vil vi dele erfaringer knyttet til de ulike rollene

Sesjon 5C

Bruk av Python og økt fokus på profesjonsfaglig digital kompetanse i grunnskolelærerlærerutdanningen

Pål-Erik Eidsvig, Universitetet i Sørøst-Norge

Etter innføringen av LK20 er det i kompetansemålene for matematikk brukt ordet programmering. I tillegg stilles forventninger til læreren i rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse. På bakgrunn av dette inkluderte jeg for et drøyt år siden programmering i Python i matematikkfaget for grunnskole lærerutdanningen. Studentene fikk i oppgave å filme sin forklaring av programmets virkemåte. I løpet av praksisperioden skulle også studentene prøve ut et opplegg som hadde med programmering å gjøre. Det ble gitt to anonyme spørreundersøkelser til studentene: Bruk av Python, film av arbeidskrav. Lærerne ble spurt om studentenes utprøving av programmering i praksisperioden.

VR-teknologi i etikkundervisning – et bidrag til innlevelse og læring?

Martin Smith-Gahrsen, Universitetet i Agder
Eva Mila Lindhardt, Universitetet i Agder
Trond Frestad, Universitetet i Agder
Bjørnar Sollie Timenes, Torridal skole

Virtuell virkelighet (VR) har åpnet nye muligheter for å lære og oppleve i skole og utdanning, og i dette prosjektet undersøker vi om bruk av VR-teknologi kan gjøre etikkundervisningen i KRLE-faget mer opplevelsesbasert og virkelighetsnær. I prosjektet har lærerstudenter ved Universitetet i Agder (UiA) spilt inn 360-graders videoer som viser ulike etiske dilemma, og de har prøvd ut disse i undervisningen i praksisperiodene sine. Forskere ved UiA har observert og intervjuet elever som deltok i undervisningen, og i dette fremlegget vil vi presentere funn fra prosjektet og tolke disse i lys av Wolfgang Klafkis begrep om «kategorial danning».

Sesjon 5D

Hvordan kan digital læring bidra til nysgjerrighet i samspillet mellom teknologi og kunnskapsarbeid?

Gitte Skjønneberg, Oslomet storbyuniversitetet

Denne presentasjonen handler om erfaringer som er gjort gjennom ett år med utprøving og aktiv deltagelse på OsloMet Maker Space. Det vil bli gitt eksempler på hvordan analoge arbeidsprosesser kan omskapes til digitale muligheter med presisjon og effektiv fremstilling.

Sluttevalueringen vil bli presentert med hvordan teknologien gjør det mulig å legge til rette slik at læringen kan skje hvor som helst og når som helst og på tvers av campuser.

VR-Learn – virtuell virkelighet som en hverdagsteknologi i forelesning og felt i høyere utdanning?

Live Huse, NTNU, Institutt for geografi

Virtuell virkelighet (VR) utvider forelesningssalen. Vi presenterer erfaringer etter bruk av VR som erstatning for feltkurs i et første års emne i naturgeografi ved NTNU under covid-19. Diskusjonen vil stimulere til refleksjon om bruk av VR i et pedagogisk perspektiv i feltrelatert utdanning. Målet for diskusjonen er å kartlegge hva som skal til for at du som faglærer tar i bruk VR i din undervisningspraksis. Og ikke minst hvordan vi i det nylig oppstartede prosjektet VR-Learn kan bidra til å minske barrierene som hindrer bruk av virtuell teknologi. Vi håper på en innholdsrik diskusjon, med representanter fra mange ulike fagfelt.

Parallellsesjon 6

Tirsdag 11. mai, 11:15-12:00

Sesjon 6A

Hybrid student active teaching in the master level specialization course

Hanna Knuutila, NTNU

This work presents the experience of hybrid student active learning sessions in specialization module for master level students. In the synchronized active learning hours, the main focus was on engaging students in the activities. Student readiness tests were used to ensure students had the basic knowledge needed to participate in the activities.

I will discuss the hybrid student active activities that worked nicely and present the main challenges I experienced. My presentation will form the basis for discussion where the focus will be on sharing ideas and experiences on learning activities suitable for hybrid teaching.

Promoting Student-Active Learning in Two Engineering Courses

Ashkan Jahanbani Ghahfarokhi, NTNU/IGP

In the session, Ashkan Jahanbani will share his experience of using flipped classroom and will talk about the future plans, introducing project-based assessment in a graduate petroleum engineering course. He will also share his experience of engaging the students in learning process in another course from Fall 2020 with a different teaching and assessment setting. He will invite the participants for a constructive discussion and exchange of ideas. The intention is to get some feedback on the measures and use the participants’ experience for a better design of the course activities.

Sesjon 6B

Eksamensgjennomføring under covid-19: Studenters og ansattes erfaringer med eksamensform og karakterskala

Maike Luimes, Høyskolen Kristiania
Gisle Espolin Sletmo, Høyskolen Kristiania

Beskrivelse kommer

Å utarbeide en god heldigital eksamen – Erfaringer fra institutt for matematikk ved UiT

Øistein Søvik, UiT – Norges arktiske universite

Det siste året har vært krevende på mange måter, inkludert vurdering. Er det i det hele tatt mulig å gjennomføre en god digital vurdering, uten at elevene kan jukse? Eller burde eksamen avlyses? Øistein deler sine erfaringer med gjennomføring av digital hjemmeeksamen i matematikk, høst 2020.

Sesjon 6C

Digital eller fysisk tverrfaglig praksis for alle

Aslak Steinsbekk, NTNU

TverrPraks (Tverrfaglig samhandling i praksis) omfatter over 800 sisteårsstudenter fra de 12 helse og sosialprofesjonene ved NTNU Trondheim. Team med fem studenter fra ulike profesjoner gjennomfører en tverrfaglig kartlegging av en pasient/bruker og skriver et forslag til tiltaksplan. Dette er normert til en dag per student.

Siste studieår ble Tverrpraks gjennomført digitalt pga. covid. Det vil bli fortalt om hvordan dette ble lagt opp. Videre blir en sammenligning av studentenes erfaringer med digital og fysisk gjennomføring presentert. Det legges opp til spørsmål til deltagerne med Q&A og avsluttende diskusjon om gjennomføring av tverrfaglig praksis.

Hvordan aktivisere studentene digitalt? Eksempler fra digital gjennomføring av teambasert læring

Lars Berton Elnan Garnvik, Nord universitet
Malvin Arnold Torsvik, Nord universitet
Børge Lillebo, Nord universitet

Under koronapandemien gjennomførte sykepleierutdanningen ved Nord universitet, Levanger, digital teambasert læring (TBL) i stor skala. I denne sesjonen deler vi våre erfaringer og peker på mulige suksessfaktorer og fallgruver ved digital TBL. Alle deltakerne på sesjonen får selv oppleve denne typen undervisning når vi gjennomfører en kort demonstrasjon av digital TBL i anatomi. Hvor godt kjenner du din egen kropp? Velkommen skal du være!

Sesjon 6D

Faglig autonomi i sentrum i undervisningen på førsteåret: Studentaktive læringsformer med obligatorisk hverandre-vurdering

Kjetil H. Hogstad, Universitetet i Oslo
Cindy Grønsberg, Universitetet i Oslo

Førsteåret i bachelor i pedagogikk har det siste året arbeidet målrettet for å få studentene til å lese pensum og å ta eierskap til det de leser. For å få til dette har vi utarbeidet obligatoriske oppgaver som ber studentene velge ut et tema fra pensum, begrunne valget, og presentere kilder fra pensum som utdyper og forklarer temaet de har valgt.

Som et ledd i oppgaven leverer studentene et utkast. Hver student skal vurdere to medstudenters utkast, og gi begrunnede tilbakemeldinger. På den måten får studentene tilbakemeldinger på sine egne tekster, får øvd på å gi tilbakemeldinger på andres tekster, og kan lære av hele prosessen – både innsikt i tematikk de ikke har skrevet om selv, og oversikt over deler av pensum de ikke har jobbet like mye med selv.

Hverandrevurderingen foregår under fullt navn, etter faglige kriterier, og dreier seg i stor grad om å vurdere medstudentenes faglige begrunnelser. På den måten bygger hverandrevurderingen opp under målet vårt om at studentene skal orientere seg i pensum og ta eierskap til sin egen lesing av pensumtekstene.

Tilbakemeldinger fra studenter og seminarledere er så langt at dette er en krevende, lærerik og inspirerende arbeidsform. Studentene setter pris på at opplegget er obligatorisk.

Studentaktiv læring: bruk av «intensjonserklæringen» for å bidra til at studenter setter egne læringsmål

Fredrik Graver, Den norske filmskolen / Høgskolen i Innlandet

Ved Den norske filmskolen benyttes en «intensjonserklæring» som sentralt verktøy. I for kunstneriske og praktiske oppgaver definerer studentene selv, i dialog med sine undervisere, viktige læringsmål for oppgaven og setter dem i en intensjonseklæring. Ved endelig evaluering av oppgaven er intensjonseklæringen det sentrale. I denne presentasjonen vil jeg forklare bruk av dette verktøyet, drøfte styrker og begrensninger og åpne for en diskusjon om anvendelse av den i andre fagområder enn film.

Parallellsesjon 7

Tirsdag 11. mai, 13:15-14:00

Sesjon 7A

«Hører du meg?»: Når studentene tar styringen og musikk og teknologi forenes

Veruska De Caro-Barek, NTNU
Dag Atle Lysne, NTNU
Shaun Nykvist
, NTNU
Kari Anne Flem Røren, NTNU
Ole K. Solbjørg, NTNU
Robin Støckert, NTNU

SALTO er et prosjekt om studentaktiv læring i en to-campus organisering. Det innovative ved SALTO er samarbeidet mellom musikkinstituttene ved NTNU og UiO som har resultert i et felles masterprogram i «Musikk, kommunikasjon og teknologi» med etablering av én felles læringsarena mellom universitetene kalt Portalen.

Portalen er et levende laboratorium hvor både studenter og lærere i felleskap utforsker pedagogikk, rom og teknologi. Gjennom casestudier fra det virkelige liv fremmes kommunikasjon, samarbeid og læringsautonomi. Her vil vi presentere studentenes erfaringer og opplevelser.

Felles master i musikk, kommunikasjon og teknologi mellom UiO og NTNU

Dag Atle Lysne, NTNU
Veruska De Caro-Barek, NTNU
Shaun Nykvist, NTNU
Kari Anne Flem Røren, NTNU
Ole K. Solbjørg, NTNU
Robin Støckert, NTNU

Flercampus-undervisning er blitt mer vanlig etter strukturreformen i UH-sektoren generelt og for NTNU spesielt. I SALTO-prosjektet tar man utfordringen opp til institusjonsnivå hvor NTNU og UiO samarbeider.

Underviserne fra programmet, som her er intervjuet, legger vekt på tre kriterier for å sikre kvalitet i studentenes arbeid med læring: å bygge tillit, å sikre fleksibilitet og likeverdige muligheter for studentene og å bygge eierskap. Man bør unngå at teknologi tar hovedfokuset og i stedet sikre kontinuerlig fokus på pedagogiske sider ved undervisningen. Vi gir eksempler som grunnlag for videre erfaringsdeling og diskusjon.

Før sesjonen bør du se denne videoen om SALTO-prosjektet

Velkommen!

Sesjon 7B

Is my digital classroom inclusive?

Paula Rice, Institutt for internasjonal forretningsdrift, NTNU

During the Covid-19 pandemic, university teachers have become online teachers, while more students than ever before have become online learners. Students should still expect quality education that conforms to the same standards that universities were required to deliver before the pandemic. Research suggests that not all students or teachers have had entirely positive experiences of online learning and teaching over the last year. Quality education comprises many different issues. I look at one of these, inclusivity, in relation to my digital classroom and evaluate my own performance and whether I have considered inclusivity sufficiently in my own synchronous digital classroom.

Tverrfaglig digital samhandling fra første time! Hvordan koble på og koble sammen helt ferske førsteårsstudenter?

Kristin Solum Steinsbekk, NTNU, Institutt for bioingeniørfag
Guro Sørhagen, NTNU, Institutt for bioingeniørfag
Aslak Steinsbekk, NTNU, Institutt for bioingeniørfag
Ragna Stalsberg, NTNU, Institutt for bioingeniørfag
Nina Jakhelln Laugen, NTNU, Institutt for bioingeniørfag
Kristian Haugen Kjørstad, NTNU, Institutt for bioingeniørfag

Her deles erfaringer rundt hvordan vi fikk over 180, helt ferske, bachelorstudenter klare til å delta i et digitalt undervisningsopplegg som krevde høy grad av engasjement og aktivitet.

Først presenteres emnet MH20021 Tverrfaglig samhandling kort. Deretter påpekes noen utfordringer med tverrfaglig digital samlæring. Til slutt deler og diskuterer vi våre erfaringer, inkludert omfattende tilbakemeldinger fra studentene, rundt grep som ble tatt for å koble studentene opp digitalt og koble de sammen slik at de var klare for faglige utfordringer.

Underveis vil vi engasjere og stimulere til diskusjon ved bruk av ulike digitale interaktive hjelpemidler. Vi sees!

Sesjon 7C

Helsefremmende utdanning – på tvers av landet

Anne Hirrich, KBT Fagskole

En av forutsetningene for erfaringskonsulentyrket er at en har egne erfaringer og bakgrunn fra feltet en skal arbeide i. Innenfor feltet psykisk helse og rus er det en variert gruppe av studenter med flere særskilte behov, sammenlignet med den «vanlige» studenten. I tråd med vår faglige ideologi (recovery orientering), praktiserer KBT Fagskole stor grad av brukermedvirkning, tilpasning og fleksibilitet. Vi ønsker å vise hvordan vi praktiserer dette gjennom en tett dialog med studentene, individuell oppfølging, åpent digitalt klasserom, evalueringsgruppe, samt utfordringene med kontinuerlig tilpasning. Vi vil trekke frem våre engasjerte studenter som har stort hjerterom og toleranse for hverandres bakgrunn.

På tvers av fjord og fjell: Et tverrfaglig læringsverktøy på tvers av campuser

Kjersti Natvig Antonsen, NTNU

I NTNUs Diku-prosjekt «På tvers av fjord og fjell» har vi sammen med MedEasy+ utarbeidet en digital læringsressurs for bruk på tvers av campus til mono- og tverrprofesjonell læring i helsefagutdanninger. Ressursen er bygget opp som en helhetlig pasientcase der studentene følger pårørende og et barn som pådrar seg en alvorlig skade, gjennom undersøkelser og behandling og fram til utskriving. Pasientcase/forløp er utviklet som en scrollstory som grunnlag for integrerte studentaktive læringsstasjoner. Eksempler fra scrollstoryen og hvordan den kan benyttes presenteres.

Det oppfordres til at deltakerne i sesjonen deler sine erfaringer med studentaktiv læring på tvers av campus.

Sesjon 7D

Videoproduksjon – en kilde til dybdelæring og arbeidslivsrettede ferdigheter?

Skaldene studentforening

Vi i Skaldene studentforening jobber med å lage undervisningsvideoer i historie for den norske skole. Gjennom arbeidet har flere av våre medlemmer opplevd å få en dypere forståelse for historiefaget, samtidig som de har utviklet kompetanser og ferdigheter som er relevante for arbeidsliv og kunnskapsformidling i det 21. århundret. I vår presentasjon deler vi noen av disse erfaringene, basert på intervjuer av våre medlemmer,  og de betydningene vi mener de kan ha for undervisningen på universitetet. 

Deltakerne vil få muligheten til prøve seg på en forenklet versjon av Storyboard.

Hvordan utvikle faglige podkaster som bærekraftig læringssupplement gjennom tverrfaglig samarbeid?

Cecilie Tynes Riksem, NTNU, Institutt for biologiske fag Ålesund
Gro Audveig Hagen Bjørnøy, NTNU, Institutt for biologiske fag Ålesund

 

Vi har utviklet en podcast i kjemi og filosoferer rundt temaet; hvordan kan en faglig podcast videreutvikles som et solid faglig supplement til den digitale, men også fysiske undervisningen? Kan faglige podcaster utvikles til å være et læringssupplement på tvers av fag og institusjoner? Kan det skape engasjement hos faglærere på tvers av fag? Gjennom vårt bidrag ønsker vi å sette søkelyset på hva som kan være suksesskriterier for å utvikle faglige podcaster som supplement til undervisningen.

I denne økten ønsker vi å diskutere med de fremmøtte om hvilke tanker de har angående hvilke kriterier som skal til for å lage engasjerende faglige podcaster. Har de noen erfaringer fra før av? Hvilke av de kriteriene vi har presentert mener de er viktigst? Her kjører vi også en liten avstemning blant deltakerne på denne sesjonen.

I forkant ber vi deltakerne om å sjekke ut podkasten vår på Spotify.

Eventuelt kan QR-koden under benyttes.

 

dato

Neste Læringsfestival: 10.–11. mai 2021

Social buttons

Abonner på vårt nyhetsbrev
og følg oss i sosiale media

nyhetsbrev ikon twitter ikon facebook ikon
 

Arrangører

Arrangører:

NTNU - Kunnskap for en bedre verden DIKU