parallellsesjon 1 - 2020

Parallellsesjon 1

Mandag 4. mai, 11:30 – 12:15

Sesjon 1A

Mandag 4. mai, 11:30 – 12:15

Erfaringer fra et nyetablert desentralisert studieløp i medisin: NTNU Link

Børge Lillebo, Katrine Kveli Fjukstad, Athanasios Xanthoulis, Julie Horn, Lasse-Marius Honningsvåg, Eivind Ness-Jensen, Ivar S. Nordrum

NTNU Link er et desentralisert studieløp ved profesjonsstudiet i medisin. Undervisningen foregår på sykehusene og i kommunehelsetjenesten i Levanger og Namsos. I NTNU Link er det lagt vekt på studentaktivitet og formativ tilbakemelding. «Link» står for "langsgående integrert klinisk tjenest" og representerer en innovativ undervisningsstruktur som er basert på læringsforskning fra kognitiv psykologi. Strukturen muliggjør kontinuitet mellom underviser og student slik at studentens utvikling kan følges, støttes og utfordres.

 

Økt læringsutbytte gjennom simulering som integrert del av praksisstudiet i politiutdanning

Thomas Jensen

Hva har 5år med bruk av simulering som pedagogisk verktøy i praksisstudiet lært oss? Mange politistudenter opplever overgangen fra skolehverdagen i trygge omgivelser til praksisstudiets hverdag som stor. I 2014 ble et prøveprosjekt med simuleringsdager blant publikum startet. Studentene gikk for første gang i uniform og løste «hverdagslige oppdrag» med direkte evaluering og refleksjon fra erfarne instruktører. I vårsemesteret ble prøveprosjektet videreført med en ny simuleringsdag. Dagen hadde som formål å gi erfaringer innen beslutningstaking og handlekraft, læringsutbytter som kan være vanskelig å oppnå i en ordinær hendelsesstyrt hverdag som kan variere i intensitet og oppdragsmengde.

Sesjon 1B

Mandag 4. mai, 11:30 – 12:15

Videoanalyse på «steroider». Observasjon og veiledning med VR og 360-video

Petter Mathisen, Stein Erik Skaar, Martin Gaustad

Ny teknologi åpner for nye muligheter innen observasjon, feedback og veiledning. Intensjonen med prosjektet har vært å utforske hvordan VR-teknologi og 360° video kan innvirke på sammenhengen mellom observasjonspraksis, veiledningspraksis, vurderingspraksis og læringsutbytte.

Prosjektet har i hovedsak rettet seg mot studenters læringssituasjoner og praksis, men også mot kompetanseutvikling hos vitenskapelig personale. Teknologien er blitt benyttet i systematiske utprøvinger i 8 ulike pedagogiske sammenhenger. Prosjektet har gitt ny og verdifull kunnskap om hvordan moderne digital teknologi kan bidra til kvalitetsheving i ulike typer observasjons- og veiledningspraksis i høyere utdanning.

 

Veiledningsteknologi – et bidrag til kvalitetsheving i lærerutdanningens praksisveiledning. Erfaringer med den multimodale programvaren MOSO

Petter Mathisen, Kari Midtsund Nordbø

Praksis i lærerutdanningene er en viktig læringsarena for studenter. Det er likevel en kjensgjerning at veiledningen kan være av varierende kvalitet. MOSO (mentoring and observation software) er en forskningsbasert multimodal programvare som møter utfordringene i praksisveiledningen. Programvaren er skreddersydd for observasjonsbasert veiledning, og er blitt utprøvd i lærerutdanninger ved tre universiteter i Norden. Erfaringene viser så langt at bruken av programvaren bidrar til en mer kompleks og interaktiv tilbakemeldingspraksis, og styrker utviklingen av et "praksisfellesskap". Videre understøtter MOSO hele veiledningsprosessen og bidrar til at studenter og veiledere utvikler et rikt og mangfoldig observasjonsgrunnlag, økt refleksjon og større læringsutbytte.

Sesjon 1C

Mandag 4. mai, 11:30 – 12:15

Når «Google-generasjonen» inntar høgskoler og universiteter – muligheter og utfordringer i undervisning av morgendagens studenter

Siw Olsen Fjørtoft

I denne sesjonen vil jeg reflektere over læring og teknologi gjennom å presentere utdrag fra Monitorundersøkelsen 2019, som er en kartlegging av digitale ferdigheter, praksis, kunnskap og holdninger til teknologi i norske skoler og barnehager. Fokuset er på elevenes og lærernes svar knyttet til egen praksis. Deltakerne får høre mer om hvordan elevene bruker teknologi i timene, hvor ofte, i hvilke fag, og forskjeller i praksis mellom trinn og kjønn. Videre legges det opp til en diskusjon om hva disse funnene har å si for morgendagens undervisning og læring i høyere utdanning.

 

Bruk av SPOC for å forbedre lærerstudentenes grunnleggende digitale ferdigheter

Marianne Hagelia

På Høgskolen i Østfold har lærerutdaningen en SPOC designet som en cMOOC, hvor campus studenter lærer sammen på nettet. Denne er fylt med filmer, instruksjoner, tester og oppgaver. Total mengden arbeidstid er beregnet til 30 timer, tre undervisningsøkter på campus og åtte moduler: digital studieteknikk, kontorprogramvare og samskriving, bilderedigering, presentasjon, Flipped Classroom, video og animasjon, digital vurdering og interaktive tavler og skjermer. Studentene har Office 365, G Suite, kan låne iPads og i klasserommene finnes interaktive tavler og skjermer til øving. Den foreløpige konklusjonen er at etter revidering vil SPOC-formatet være en god måte å undervise lærerstudentene grunnleggende digitale ferdigheter.

Sesjon 1D

Mandag 4. mai, 11:30 – 12:15

Læringsrommets betydning for læring, med eksempler fra Future Classroom Laboratory (FLC) ved København Professionshøjskole (KP)

Karine Gjersøe, Sidsel Sandtrøen

FCL er et fysisk, teknologitett rom som inspirerer til teknologistøttet undervisning og nytenkning av relasjonen mellom pedagogikk, didaktikk, teknologi og design. FCL bygger på et didaktisk design som består av ulike læringssoner der hver fokuserer på et aspekt ved undervisning og læring.

OsloMet og KP undersøker i samarbeid didaktiske utfordringer og muligheter knyttet til FCL med spesielt fokus på overgangen mellom læring i FCL og læring i skolen.

Vi deler erfaringer, refleksjoner og foreløpige funn, spesielt hvordan FCL-didaktikken benyttes for å integrere ny teknologi og stimulere til elevaktivitet, også relatert til Fagfornyelsens innretning mot dybdelæring og kompetanse for fremtidens arbeidsliv.

 

Student active learningin two campus organization (SALTO) Experiences from a NTNU Teaching Excellence project

Robin Støckert, Alexander Refsum Jensenius

The SALTO project is based on a study situation in which the students are split between two campuses, a highly relevant issue after the structural reform in the University sector. Our aim is to develop effective pedagogy with joint activities at both campuses at the same time, and with particular emphasis on interaction, resource sharing and communication. We will adopt established strategies for student-active learning and develop them further in a "cross-campus" context. The SALTO project has now been running for two years and we would like to share some of our experiences regarding the development and use of the shared learning space.

Sesjon 1E

Mandag 4. mai, 11:30 – 12:15

Workshop i Multimodal casebasert læring

Format: Workshop

Camilla Foss, Irene Lona, Nina B. Ødegaard

Hvordan lager man en læringsfremmende case som motiverer studentene til å jobbe med den? I en workshop-rekke om casebasert læring for undervisere ved OsloMet, arbeidet deltakere spesielt med å omforme en skriftlig case til en multimodal variant hvor f.eks. bruk av bilde, lyd og video erstattet store deler av det som hadde vært skriftlig. I workshopen på Læringsfestivalen vil deltakerne arbeide med å forbedre en gitt case slik at den blir mer læringsfremmende og motiverende. Vi vil også dele kunnskap og erfaringer om casebasert læring med særlig vekt på omformingen av skriftlig case til multimodal.

Sesjon 1F

Mandag 4. mai, 11:30 – 12:15

Diku-sesjon 1:
Dikus kvalitetsprogrammer for høyere utdanning

I sesjonen vil Diku presentere utlysningskriterier og innretning for sine kvalitetsprogrammer, hvor utviklingsmidler skal styrke lærestedenes arbeid med innovative lærings- og vurderingsformer i høyere utdanning.

Parallellsesjon 2 - 2020

Parallellsesjon 2

Mandag 4. mai, 15:00 – 15:45

Sesjon 2A

Mandag 4. mai, 15:00 – 15:45

Læringsassistenter I aksjon – videobasert læringsressurs på UiO

Audun Bjerknes

I denne sesjonen vil vi dele erfaringer med å bruke videobaserte case-eksempler som grunnlag for et opplæringstilbud som skal bidra til å gjøre læringsassistentene på UiO bedre og tryggere i rollen. Vi vil snakke om vår framgangsmåte for å få tilgang til godt råmateriale ute i undervisningen og erfaringer med å redigere og bruke et virkelighetsbasert videomateriale til opplæringsformål.

 

From teaching assistants to learning assistants – lessons learned from learning assistant training at Excited

Madeleine Lorås

How do we make sure our learning assistants are well equipped for their job? In this presentation, the course-specific training program from Excited at the Department of Computer Science will be presented. Through discussing, reflecting and evaluating concrete examples we believe our LAs have the toolbox to become learning assistants, not just teaching assistants. The presentation will cover the organization if the course as well as reflections and some important lessons we learned on the way.

Sesjon 2B

Mandag 4. mai, 15:00 – 15:45

Video i lærings- og vurderingsdesign

Gisle Espolin Sletmo, Lars Erik Braaum

Gjennom det Diku-støttede prosjektet «Min drømmeeksamen» har Høyskolen Kristiania sett på varierte former for vurdering og læring. I alt åtte emner var involvert i arbeidet, og systematisk bruk av video inngikk ved fem av disse.

Opptakene ble stort sett foretatt på studentenes egne mobiltelefoner uavhengig av høyskolens teknologiske infrastruktur.

Prosjektet har vært opptatt av, og ønsker å drøfte, i hvilken grad bruk av video som studentaktiv lærings- og vurderingsform kan bidra til økt læring, om dette kan støtte prosesser som leder frem til selvregulert læring samt hvilke faktorer som synes kritiske for å lykkes med video som arbeidsredskap for læring.

 

Videotilbakemelding i matematikk i lærerutdanningen

Peer Andersen, Beate Haugom Bigseth

Som en del av en obligatorisk oppgave skulle lærerstudentene ved USN lage en læringsvideo i matematikk, som de skulle teste ut i praksisperioden. Vi ønsket å gi dem en grundig og utvidet tilbakemelding på oppgaven, og valgte derfor å gi dem en videofeedback på videoen de laget. I videofeedbacken kunne vi både kommentere på hvordan matematikken ble presentert og på hvordan de kunne videreutvikle videoen sin. Erfaringene med dette arbeidet er svært positive, og studentene har gitt oss tilbakemelding på at de satte stor pris på, og lærte mye av, videotilbakemeldingene våre.

Sesjon 2C

Mandag 4. mai, 15:00 – 15:45

Analyse av digital eksamen: Hvordan få tak i informasjonen, hvordan analysere den?

Guttorm Sindre

Digitale eksamenssystemer som Inspera inneholder mye informasjon om en gjennomført eksamen som kan være interessant for analyser i etterkant, men mye av informasjonen er vanskelig tilgjengelig for faglærer. Presentasjonen ser på hvordan man kan få ut informasjonen, og gir eksempler på analyser som kan være interessante å gjøre.

 

«Blind» sensur i praksis: En studie av forholdet mellom intensjon og virkelighet

Vidar Gynnild

Dette bidraget analyserer først virkningene av «blind» klagesensur ved én institusjon sammenliknet med situasjonen før denne ordningen ble innført. Studien bygger på et svært robust datamateriale, og er den mest omfattende undersøkelsen som er gjennomført på dette feltet her til lands. Undersøkelsen viser at klagetilbøyeligheten har økt over tid, samtidig som «blind» klagesensur har ført til større spredning og større avvik sammenliknet med ordinær sensur. Undersøkelsen viser samtidig en jevnere fordeling av endringer i positiv og negativ retning sammenliknet med tidligere, mens andelen av kandidater som fikk bedre karakter ble redusert som resultat av nyordningen.

Sesjon 2D

Mandag 4. mai, 15:00 – 15:45

Arbeidslivets perspektiv inn i klasserommet via digitale case

Anita Jakobsen, Lisbeth Mehli, Sunniva Hoel

I prosjektet har vi utforsket om digitale case produsert i samarbeid med matbransjen i deres produksjonsmiljø kan bidra til å øke studentenes læring og forståelse for arbeidslivets utfordringer relatert til matmikrobiologi. De digitale casene er benyttet som grunnlag for gruppebasert undervisning i emnet matmikrobiologi. For å gi undervisningstid til aktiviteten er en del forelesninger spilt inn digitalt. Erfaringer fra bruk av omvendt klasserom (digitale forelesninger og case) og samarbeid med arbeidslivet om å lage digitale case vil bli presentert på konferansen. Det samme vil resultater fra studentevalueringer av emnet.

 

Hvordan forbereder fagskolen studentene på et yrkesliv i rask endring

Siri Harildstad

Fagskolenes oppgave er å utdanne ”fagfolk for framtiden”, men et yrkes-og samfunnsliv i hurtig endring gjør det vanskelig å forutsi hvordan framtiden ser ut. EU og OECD fokuserer derfor på livslang læring (LLL) som overbygning for utdannings- og sysselsettingspolitikken. Fagskolen skal gi studentene yrkesspesifikk kompetanse, men kompetanse for LLL blir stadig viktigere: Dette er overførbart til forskjellige yrker, personlig utvikling og vekst. Å lære å lære, kritisk tenkning, refleksjon og samhandling med andre er sentrale komponenter i LLL, og god læringsevne vil være viktig for å mestre endring. Hvilke konsekvenser dette har for yrkesutøvelsen som fagskolelærer og for fagskolen som utdanningsinstitusjon har vært sentralt å belyse i dette aksjonsforskningsprosjektet.

Sesjon 2E

Mandag 4. mai, 15:00 – 15:45

Du snakker 4 ganger raskere enn du skriver – fra talestyrt skriving til videofeedback

Format: Workshop

Magnus Nohr

Målet med denne økta er å vise hvordan teknologi kan forbedre og effektivisere veiledning av studenter med bruk av teknologi. Dette er en praktisk økt der deltagerne finner ut egen skrive hastighet på tastatur, samt at alle skal prøve diktering i Microsoft Word. De skal selv regne ut hvor mye raskere de snakker enn de skriver. Når faktumet «at du snakker raskere enn du skriver» er etablert skal vi se på hvilke muligheter «Video feedback» gir oss i veiledninger av studenter.

Sesjon 2F

Mandag 4. mai, 15:00 – 15:45

Finnes det snille og strenge sensorer? Hvordan kalibrere dem?

Format: Rundebord

Omid Mirmotahari, Yngvar Berg

Et av de mest sentrale spørsmålene vi vil prøve å besvare er hvordan kan vi lære opp studentene til å kunne ta i bruk tilbakemeldingen vi gir dem – altså hvordan sikre at de forstår verdien og nytten av tilbakemeldingen vi som faglærere gir dem.

Parallellsesjon 3 -2020

Parallellsesjon 3

Mandag 4. mai, 16:00 – 16:45

Sesjon 3A

Mandag 4. mai, 16:00 – 16:45

Health-Tech Challenge: Bringing students together to address Health-Sector Challenges through Technological Solutions

Dag Håkon Haneberg

The paper describes the essential components, partners and processes of ‘Health-Tech Challenge’ (HTC). HTC is an extracurricular learning environment open to students in all years and focuses on challenges in the health sector that can (at least partly) be resolved by new technology. Students work actively in interdisciplinary teams to resolve the provided problems during a two-week period. The paper further discusses the primary challenges and learning that have emerged in the organising of HTC as a novel initiative at NTNU.

 

Involving students in the production and dissemination of digital learning resources

Bassam Hussein

The presentation focuses on describing a suggested approach to project-based learning. This is achieved by involving students in the production of digital learning resources that are designed to enhance or support the self-paced learning outside the classroom. We present the findings, the challenges and we assess the approach ability to create an authentic learning environment. We shall present as well important lessons learned from applying this approach.

Sesjon 3B

Mandag 4. mai, 16:00 – 16:45

Group teaching in Plenum: Active learning in Labour Law

Diego Praino, Gerd Engelsrud

We present and describe a teaching method that combines elements of group teaching (case-based exercises, discussion, etc.) and traditional lecture while in plenum. By taking into account our experience in the current semester (spring 2020), we explore and discuss the benefits, challenges and most important aspects of this strategy, focusing also on the digital tool adopted (Mentimeter).

 

Erfaringer fra bruk av hverandrevurdering gjennom ulike verktøy

Øystein Marøy

NTNU har de siste årene utviklet flere moderne læringsrom som gir mulighet for alternativ undervisning. I fysikkundervisningen på forkurs til ingeniørutdanning ved NTNU bruker vi to slike rom som er utstyrt med interaktive tavler. På disse rommene gjør studentene praktiske fysikkoppgaver i grupper. Målinger gjøres hovedsakelig elektronisk og vises på den interaktive tavla. Alle beregninger gjøres også på tavla. Vi oppnår dermed felles fokus og får aktivisert hele gruppa.

Besvarelsene sendes til faglærer og danner utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i påfølgende undervisningstime. Disse diskusjonene har ofte blitt initiert med ILike, et interaktivt responsverktøy. Å starte diskusjonen på denne måten aktiviserer studentene og gir dem trygghet i videre diskusjon.

Sesjon 3C

Mandag 4. mai, 16:00 – 16:45

Utfordringer, feil og fallgruver i flipped classroom undervisning

Yngve Roe, Tone Dahl-Michelsen, Michael Rowe

Forskningslitteraturen om flipped classroom er etter hvert stor, men har vært kritisert for å ikke i tilstrekkelig grad inkludere kritiske perspektiver. Hensikten med denne artikkelen er å beskrive noen av de problemene som har dukket opp i implementeringen og videreutviklingen av et flipped classroom undervisningsopplegg i fysioterapeututdanning, slik som vanskeligheter med å få studentene til å forberede seg og at lærerne ser ut til å tolke rollen ulikt og faktabasert kunnskap derfor lett kan få fortrinnet. Vårt universitet mangler undervisningsrom som er tilpasset studentaktiv læring og har plass til inntil 200 studenter. Artikkelen drøfter tiltak for å adressere disse problemene.

 

Å knytte sammen praktisk og teoretisk fysikkundervisning ved hjelp av interaktive læringsarealer og responsverktøy

Peer Andersen, Beate Haugom Bigseth

Som en del av en obligatorisk oppgave skulle lærerstudentene ved USN lage en læringsvideo i matematikk, som de skulle teste ut i praksisperioden. Vi ønsket å gi dem en grundig og utvidet tilbakemelding på oppgaven, og valgte derfor å gi dem en videofeedback på videoen de laget. I videofeedbacken kunne vi både kommentere på hvordan matematikken ble presentert og på hvordan de kunne videreutvikle videoen sin. Erfaringene med dette arbeidet er svært positive, og studentene har gitt oss tilbakemelding på at de satte stor pris på, og lærte mye av, videotilbakemeldingene våre.

Sesjon 3D

Mandag 4. mai, 16:00 – 16:45

Effektmåling av undervisningsintervensjoner

Format: Rundebord

Mikkel Kornberg Skjeflo

Denne rundbordsdiskusjonen inviterer alle som er opptatt av måling og evaluering til å diskutere hvordan vi kan få til bedre måling av digital-pedagogiske intervensjoner.

Hvordan vet vi at de teknologiske og pedagogiske intervensjonene vi implementerer, gir en merverdi for læring? Hvordan skal vi jobbe med evaluering og måling av effekter, for å gi et mer transparent bilde av hva som fungerer på tvers av læringskontekster og institusjoner?

Sesjon 3E

Mandag 4. mai, 16:00 – 16:45

Er MOOC død, lenge leve MOOC! Hvilken vei går nettundervisningen?

Format: Rundebord

Halvdan Haugsbakken

Denne rundebordsdiskusjonen er en fortsettelse av fjorårets sesjon om MOOC og nettunder-visningen i Norge. Det er et økende behov for å utvikle en nettundervisningspedagogikk til-passet sosial samhandling og som gir aktiv læring, en nettundervisningspedagogikk som skal imøtekomme behov og endringer i skolen, høyere utdanning og i arbeidslivet. Man trenger konkretisering av designprinsipper for å lage ulike nettkurstyper, tilnærminger for å tilretteleg-ge for samarbeid, vurderingsformer, pedagogiske strategier for å drifte nettkurs, etc. Runde-bordsdiskusjonen inviterer deltakere til å oppsummere hva som er nåværende status for nett-undervisning og man ønsker å peke på hvilke utfordringer som er viktig å jobbe med fremover.

Sesjon 3F

Mandag 4. mai, 16:00 – 16:45

Diku-sesjon 2:
Læringsstøttesentrenes mentorrolle for fagmiljøenes søknadsutvikling

Diku

Å utvikle søknader om midler for kvalitetsutvikling i emner og studieprogrammer er en krevende øvelse. Ideutvikling, planlegging, koordinering med andre søkermiljøer for å unngå for like prosjekter, forankring i lærestedets planverk og prioriteringer, sikring av nødvendige fellesressurser, osv. krever innsats og oversikt. Sesjonen vil belyse hvordan noen læringsstøttesentre bistår og coacher fagmiljøene i arbeidet med å utvikle søknader til Dikus kvalitetsprogrammer (og til andre kilder).

Parallellsesjon 4 - 2020

Parallellsesjon 4

Tirsdag 5. mai, 10:30 – 11:15

Sesjon 4A

Tirsdag 5. mai, 10:30 – 11:15

Medstudentvurdering som hjelpemiddel for faglærers summative vurdering av prosjektarbeid

Trond Aalberg

Prosjektarbeid er en engasjerende studentaktiv læringsform, men kan være utfordrende å implementere for store studentgrupper med tanke på tilbakemeldinger og delvurderinger underveis. Bruk av medstudentvurderinger kan være egnet tiltak, men for å lykkes krever det en implementasjon som sikrer systematiske og relevante tilbakemeldinger, en løsning som ivaretar kravet om at endelig karaktergivende vurderinger utføres av fagansatt, samt tiltro til hvordan vurderingene benyttes i prosessen.

I dette bidraget presenterer vi et opplegg for bruk av medstudentvurderinger i emnet Web-utvikling ved NTNU. Gjennom forskning på egen undervisning med bruk av spørreundersøkelser, analyser av medstudentvurderingene og erfaringsbaserte refleksjoner har vi identifisert utfordringer, prøvd ut og evaluert løsninger.

 

Studentenes tilbakemeldingsferdighet – hva kommer først? Evne til å ta imot eller gi tilbakemelding?

Omid Mirmotahari, Yngvar Berg

Et av de mest sentrale spørsmålene vi vil prøve å besvare er hvordan kan vi lære opp studentene til å kunne ta i bruk tilbakemeldingen vi gir dem – altså hvordan sikre at de forstår verdien og nytten av tilbakemeldingen vi som faglærere gir dem.

Sesjon 4B

Tirsdag 5. mai, 10:30 – 11:15

The integration of a student response system in an electrical engineering course

Anna Mavroudi, Dimosthenis Peftitsis

Student Response Systems can have several benefits for teaching and learning. From the student viewpoint, they can promote active learning whereas from the teacher viewpoint, they can provide useful insights regarding students’ progress and understanding.

 

Anonymous interaction with the lecturer in very large classrooms: Experiences with Mentimeter

Özlem Özgöbek, Rune Sætre

In very large classrooms with hundreds of students, it is usually difficult to have an interactive lecture. Based on our experiences, the students tend to avoid asking questions out loud in such environments. At the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), within the C++ programming language course we have experimented with anonymous interaction by using Mentimeter (www.mentimeter.com). In this presentation we present our initial findings and share our experiences with Mentimeter in a very large classroom setting. Preliminary results show that the usage of Mentimeter increased the interactivity level in the classroom and students were happy to use such a system.

Sesjon 4C

Tirsdag 5. mai, 10:30 – 11:15

Å introdusere klima og bærekraft i IT-utdanning – et eksempel

Birgit R. Krogstie, John Krogstie

Når det gjelder klimakrisen, er informasjonsteknologi (IT) både en del av problemet og del av løsningen. Bærekraft må derfor integreres i IT-utdanningen. Vi presenterer et eksempel fra et kurs i brukersentrert utvikling ved NTNU der vi har integrert klimarelaterte problemstillinger på en måte som øker fagets relevans uten å gå på bekostning av de eksisterende læringsutbyttene.

 

Citizen engineer – Engineering students motivation towards interacting with society

Ronny Kjelsberg

What are the motivations of Norwegian engineering students, and what areas of science, technology and society interaction do they find most important? A survey of all first year NTNU bachelor engineering students with 567 respondents give some answers.

The survey was conducted during the first weeks of the course "Introduction to the engineering profession" in 2019, in Trondheim, Gjøvik and Ålesund, employing the student respons system iLike, drawing on both open text answers, and multiple choice.

Sesjon 4D

Tirsdag 5. mai, 10:30 – 11:15

Arbeidslivsportalen – et verktøy for å øke kvalitet i praksis – et nasjonalt samarbeidsprosjekt

Nadine Kaiser

Presentasjonen vil gi innsikt i hvordan Arbeidslivsportalen fungerer og hvordan Arbeidslivsportalen vil gjennomføringen av praksis et løft – for alle som er involvert i praksis.

 

Tverrfaglig praksis for alle – kan det gjøres bærekraftig?

Bjørn Rosén, Aslak Steinsbekk

I studieår 2019/2020 deltok om lag 800 sisteårsstudenter i prosjektet Tverrfaglig samhandling i praksis - TverrPraks. Studentene fra 12 helse og sosialprofesjonene gjennomførte en tverrfaglig kartlegging av en pasient/bruker ved St. Olavs hospital eller Trondheim kommune. Hensikten har vært å få til en fullskala bærekraftig løsning. Foreløpige resultat viser at nesten alle studentene gjennomførte uten behov for ekstra administrering. Svært få studenter trengte oppfølging til å finne et passende tidspunkt for gjennomføring, få studenter møtte ikke opp til avtalt tid og tilbakemeldinger fra ansatte ved praksisstedene og NTNU indikerer at opplegget er av liten belastning. Flere resultater for hele perioden blir presentert.

Sesjon 4E

Tirsdag 5. mai, 10:30 – 11:15

Genomsekvensering: Ny teknologi. Nye tider. Nye kunnskapsbehov. Nye læringsstrategier. SAMGen!! Hva har vi lært?

Format: Workshop

Kristin Steinsbekk, Eli Kjøbli, Wenche Prestvik, Kine H. Kristiansen

SAMGen – Studentaktivt undervisningsopplegg innen medisinsk bruk av genomsekvensering. SAMGEN baserer seg på variert undervisning inkludert omfattende bruk av studentaktive læringsformer. Dette inkluderer problembasert læring (PBL) med utgangspunkt i et «case», oppsummerende team-basert læring (TBL), oppgaver og «in silico» lab i innovative læringsarealer, ressursforelesninger, og lekne kunnskaps- og ferdighetstester. Muligheter innovative læringsarealer gir for læring og opparbeidelse av teknologiforståelse når utviklingen fører til avanserte analyseinstrumenter hvor selve analyse-trinnet kan oppleves som en lukket, sort boks presenteres. I tillegg trekkes de viktigste funnene fra evalueringene av SAMGen frem. Til slutt kommenteres veien videre og hvilke utviklingspotensialer som ligger i SAMGen inkludert overføringsverdi til andre emner og muligheter for etter- og videreutdanning.

Sesjon 4F

Tirsdag 5. mai, 10:30 – 11:15

Diku-sesjon 3:
Livslang læring sett fra høyere utdanning: er der noen lavthengende frukt?

Det er stilt store forventninger fra utdanningsmyndigheter og samfunn om at høyere utdanning skal bidra betydelig til kompetanseutvikling og -fornyelse etter grunnutdanningen. Her må sektorens rolle være å legge til rette for forskningsbasert livslang læring. Sesjonen vil reise spørsmål om i hvilken grad lærestedene kan støtte arbeidstakere gjennom (gjen)bruk av eksisterende studieportefølje.

Parallellsesjon 5 - 2020

Parallellsesjon 5

Tirsdag 5. mai, 11:30 – 12:15

Sesjon 5A

Tirsdag 5. mai, 11:30 – 12:15

Organisering av e-læringsressurser i undervisningsapp

Charles McLean Press, Peter Aleström

We have developed a teaching app, which collects and organizes e-learning modules consisting of text, pictures, sound, video clips and quizzes. The goal has been to create an e-learning tool that fosters student active learning and at the same time cope with increased student coals and unchanged teacher density. The specific application “e-ZFapp” uses zebrafish as a model organism in research and teaching. The app has been tested on NMBU's veterinary students since 2016 and given good results. By organizing teaching in an app, it has been possible to practice flipped lab course teaching. Students use the app for preparation, as a tool during the course and for repetition.

 

Åpne kunnskapskilder i sammenheng for læring på programnivå

Helge Hoivik, Emma Kristine Sjøenden Vestli

Med grunnlag i praktisk arbeid med å utvikle operative nettverk av kompetanseklynger tar dette foredraget opp hvordan bibliotek- publisering og kuratering av kunnskap kan styrkes nasjonalt. Eksemplene er akademiske tidsskrifter på plattformen Open Journal System (OJS), nasjonal rettede redaksjoner for digitale læreverk (Open edX og Norwegian User and Development Group for Edx -NUDGE) samt institusjonelle arkiver på DSpace.

Vi populariserer om felles kompetansekrav rundt XML og avledninger som HTML 5 og ePub og på samspillsmulighetene mellom dokumenttyper og plattformer. Hvordan kan digitale læreverk og forskningstidsskrifter berike hverandre i praksis?

Sesjon 5B

Tirsdag 5. mai, 11:30 – 12:15

Utforsking av geometriske figurer med programmering som verktøy

Tonje Berg, Reiar Kravik

I de nye læreplanene som trer i kraft fra høsten 2020 blir programmering og algoritmisk tenkning en fastsatt del av matematikkfaget. I denne forbindelse utviklet vi et undervisningsopplegg der målet var å kombinere programmering og algoritmisk tenkning med utforsking av geometriske figurer. Undervisningsopplegget har blitt gjennomført i ulike ungdomskoleklasser av lærere og av ansatte ved USN, samt på grunnskolelærerutdanningen på Notodden. Vi deler erfaringer fra gjennomføringen av undervisningsopplegget, samt elevenes, lærernes og studentenes tilbakemeldinger.

 

Felles planlegging for god matematikkundervisning

Kirsti Rø, Anita Valenta, Marit Buset Langfeldt, Reidun Persdatter Ødegaard

Vi ønsker å presentere vår studie om felles faglig planlegging i en syklus av utprøving og utforskning. De siste årene har syklusen blitt gjennomført med alle lærerstudentene på 1-7 i løpet av deres første semester med matematikkdidaktikk, og er en arbeidsmåte som kan åpne for å øve på sentrale praksiser for matematikkundervisning, I tillegg kan arbeidsmetoden minske gapet mellom studier på campus og praksisfeltet. I studien vår har vi fokus på planleggingsfasen av syklusen, og vi presenterer resultater fra tre planleggingsøkter, der vi undersøker hvilke muligheter for arbeid med praksiser for god matematikkundervisning (NCTM, 2014) som oppstår.

Sesjon 5C

Tirsdag 5. mai, 11:30 – 12:15

Virtuell virkelighet – fremtidens virkelighet ved alle utdanningene?

Nora Maclaren

“VR can give you experiences that are too rare, too expensive, too dangerous, or too remote.” - Elizabeth Evans, Duke University. Hva betyr dette for høyere utdanning? Når er VR et aktuelt læringsmiddel? UiT Norges arktiske universitet presenterer erfaringer fra flere fagmiljøer som har begynt eller har planer om å ta i bruk virtuell virkelighet (VR) i utdanningene sine; blant annet helsefagene, lærerutdanningen og naturfagene. Vi tar med konkrete forslag til programmer, tekniske detaljer og refleksjoner om pedagogisk bruk.

 

Virtuelle refleksjonsgrupper – systematisk utvikling av læringsdesign for webinarbaserte refleksjonsgrupper i praksisstudier

Marianne Trygg Solberg, Ørjan Landfald

Systematisk utvikling av læringsdesign for webinarbaserte refleksjonsgrupper i praksisstudier. Hensikten med prosjektet var å utforske hvordan teknologi kan skape nye muligheter for samarbeidslæring i praksis. Webinarteknologien muliggjorde strukturert og faglig fokusert refleksjon mellom studenter, lærer og praksisveileder i samtid.

Sesjon 5D

Tirsdag 5. mai, 11:30 – 12:15

Ferdighetsfokusert eksamen. Om å bruke film som læringsverktøy i eksamenssituasjonen

Camilla Lauritzen

Vi vil presentere vår erfaring med å bruke film som verktøy i en ferdighetsfokusert eksamen. Vår erfaring er at denne eksamensformen i større grad bidrar til læring enn tradisjonell eksamen. En ytterligere erfaring er at vi som sensorer får bedre innsyn i hvilke ferdigheter studentene har tilegnet seg. Det hadde vært interessant å drøfte alternative eksamensvarianter med andre fagmiljøer.

 

Impact of fast feedback on student learning

Hanna K. Knuutila, Karen Karoline Høisæter, Ricardo R. Wanderley

Giving students fast and timely feedback has been reported to improve student learning and in this work we present our experiences in organizing compulsory exercises electronically. These exercises include problems requiring calculations and multiple-choice questions to test understanding of the fundamentals of heat transfer. For all questions, the students have a possibility to check if their answers are correct and try again. The motivation has been to give each student real time feedback regardless of whether they solve the problems during supervised exercise hours or at home. In the presentation we will evaluate student learning through this approach as well as discuss its main advantages and challenges.

Sesjon 5E

Tirsdag 5. mai, 11:30 – 12:15

Alternativ og innovativ eller gammel og god? Kvalitetsretorikken som styringsindikator i høyere utdanning

Format: Rundebord

Vidar Gynnild

En arbeidsgruppe ved NTNU har innhentet informasjon fra fakultetene der det vises til en «… ganske utbredt opplevelse av at kvalitetsarbeidet handler mer om administrative krav og rutiner enn om faglig og pedagogisk utviklingsarbeid». Tilfredshetsstudier av undervisningen har vært benyttet i en årrekke som en indikator på kvalitet, men hva er «undervisning» og hva er «kvalitet»? Og hva er relasjonen mellom undervisning og læring? I denne sesjonen utforsker vi bruken av, og tolkningsrommet for, begreper og modeller med relevans for kvalitetsarbeid i høyere utdanning.

Sesjon 5F

Tirsdag 5. mai, 11:30 – 12:15

Hvordan få til delingskultur gjennom nasjonalt samarbeid om læringsressurser og vurderingsformer?

Format: Rundebord

Pia Cecilie Bing-Jonsson, Aud Mette Myklebust, Rita Li, Karoline Lie, Hilde arsen Damsgaard, Vibeke Sundling, Marianne Wighus, Sabine Gehring, Vegard Snartland, Maarten van der Vloed

sosialfaglige utdanninger i landet går sammen om å utvikle lærings- og vurderingsmoduler for de 12 felles læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Dette vil inkludere digitalt læringsmateriell, studentaktive læringsmetoder, og læringsfremmende vurderingsformer. Disse gjøres tilgjengelig i Canvas og andre læringsplattformer. Gjennom å invitere til et slikt nasjonalt samarbeid håper vi å kunne tilby et godt og kvalitetssikret utdanningstilbud innenfor de 12 felles læringsutbyttene, og at det nasjonale samarbeidet gir synergieffekter for studenter.

Les mer på prosjektets webside

Parallellsesjon 6 - 2020

Parallellsesjon 6

Tirsdag 5. mai, 13:15 – 14:00

Sesjon 6A

Tirsdag 5. mai, 13:15 – 14:00

Langsgående vurdering som integrert læringsmetode – rapport fra prosjekt: PBL2 – studentaktiv læring i problembaserte undervisningsopplegg

Elin Børrud

PBL2 er en humoristisk henvisning til den opphøyde betydning av at vi anvender problembasert læring til å undervise i planlegging etter plan- og bygningsloven. Prosjektet ble gjennomført som følgeforskning av to tverrfaglige emner ved NMBU. Innlegget bygger på resultatene fra dette arbeidet og mer enn ti års erfaring med utvikling av problembaserte undervisningsopplegg. Erfaringen med undervisningen er svært positiv, men er lite oppsummert og formidlet til andre. Følgeforskningen systematiserer studentenes læringsutbytte, spesielt med fokus på betydningen av faglige tilbakemeldinger underveis i semesteret. Resultatene dokumenterer læringseffekten av ulike metoder, samt avdekker noen faglige og ressursmessige utfordringer som denne type undervisning gir.

 

Eksamen deles ut allerede i første time

Philip Tolloczko, Trond Kyrre Simensen, Michelle Lisa Storakeren, Wendy Vissmark

Eksamensoppgaven i emnet “Forebyggende politiarbeid B1” ble delt ut i første time. Eksamensoppgaven var basert på en egenprodusert dokumentar om kriminalitetsutfordringer i den fiktive byen «Vallevik». I dette emnet ble det innført studentaktive læringsaktiviteter med digitale virkemidler og aktiv bruk av underveisvurdering. Det pedagogiske læringsdesignet legger opp til at studenten skal engasjeres i meningsfulle læringsaktiviteter som både utfordrer studentene faglig, men som også bidrar til metarefleksjon om egen læringsprosess (Prince, 2004)

Se Instagram-video

Sesjon 6B

Tirsdag 5. mai, 13:15 – 14:00

Hverandrevurdering og bruk av PeerGrade i bachelorundervisning på Universitetet i Oslo

Maria Utheim, Jan Arild Dolonen

I et pilotprosjekt på Universitetet i Oslo, bestående av tre ulike institutter og LINK – Senter for læring og utdanning, er verktøyet PeerGrade.io brukt på innføringsnivå (bachelor) for å undersøke hvordan man kan utvikle et systematisk undervisningsopplegg med hverandrevurdering som en av de bærende læringsmetodene. I presentasjonen vil to av de involverte miljøene, Institutt for pedagogikk (Det utdanningsvitenskapelige fakultet) og Institutt for medier og kommunikasjon (Det humanistiske fakultet), presentere sine erfaringer med å ta i bruk hverandrevurering og verktøyet PeerGrade i bachelorundervisning.

 

Medstudentrespons med Feedback Fruits for førsteårsstudenter i norsk ved grunnskolelærerutdanning

Lisbeth Elvebakk, Pål Lundberg, Omid Mirmotahari

I denne presentasjonen legger vi fram funn fra et systematisk arbeid med medstudentrespons på en fagartikkel for norsklærerstudenter ved grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet studieåret 2019-20.

Sesjon 6C

Tirsdag 5. mai, 13:15 – 14:00

«Hvorfor skal jeg bry meg?» En dialog om betydningen av relasjoner i høyere utdanning

Maud Sønderaal, Kristi Larsen Mariussen, Håkon Mogstad, Patric Wallin

Bygget på mange timer med dialog mellom forfatterne, en førsteamanuensis i universitetspedagogikk, en student i psykologi, en student i fysikk og matematikk, og en student i sosiologi, vil vi i dette prosjektet fokusere på en relasjonell tilnærming til høyere utdanning fra et partnerskapsperspektiv. Partnerskap mellom ansatte og studenter utfordrer de tradisjonelle rollene, der målet er å åpne et rom for samarbeid. Fra dialogene ser vi at et fokus rettet mot engasjement og interaksjon mellom student-student så vel som student-ansatt står sentralt i en relasjonell tilnærming til høyere utdanning. Vi utforsker hvordan disse sosiale arenaene kan etableres og er avhengige av hverandre, samt hvordan de oppleves av studenter og undervisere.

 

Når det sosiale åpner for læring

Trond Morten Thorseth

I min presentasjon, ønsker jeg å legge frem resultater fra arbeidet med formativ vurdering i en vurderingspraksis der utvikling av egen måte å lære på har vært satt i fokus.

Sesjon 6D

Tirsdag 5. mai, 13:15 – 14:00

Hvordan kan nye vurderingsformer av praksis ruste studentene til å bli bærekraftige deltakere i samfunnet?

Jorun I. Rui

En presentasjon av et pilotprosjekt som gjennomføres ved Det juridiske fakultet i Tromsø. Dette er det eneste masterstudiet i rettsvitenskap som har en obligatorisk praksisperiode på studiet. Målet med pilotprosjektet har vært å øke læringsutbytte med særlig fokus på sentrale ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid, å legge mer vekt på opplevelsene og erfaringene studentene gjør seg i praksisperioden, og på refleksjonene deres før, under og etter praksis. Piloten innebærer også et større fokus på etiske, metodiske og rettspolitiske og rettssosiologiske problemstillinger som studentene kan møte i praksis, med siktemål om å fremme kritisk tenkning og ansvaret for å være en etisk borger.

 

Læring gjennom praksis i teoretisk utdanning

Andreas Thon, Thea Renate Berg

Praksis som læringsaktivitet i høyere utdanning står på arbeidslivets, myndigheters og institusjonenes agenda. Ved høyskolen Kristiania har vi gjennom fire år med praksis erfart hva som sikrer kvalitet i praksisutdanning i tradisjonelt teoretiske utdanningsprogram, hvor praksis ikke er en del av obligatorisk aktivitet som for profesjonsutdanninger. Studentene møter en praksisarena som ikke har tradisjon for å ta i mot studenter. I vår presentasjon og paper beskriver vi våre erfaringer med hvordan kvalitet i læring gjennom praksis krever forståelse for komplekse sammenhenger i et sosialkognitivt læringsperspektiv hvor foreleser og student tar aktive roller. Praksis som læringsprosess gir studenten en forsmak på arbeidslivet som læringsarena i et livslangt perspektiv.

Sesjon 6E

Tirsdag 5. mai, 13:15 – 14:00

Læringslab – hub eller hype?

Format: Rundebord

Sigrun Norhagen

Læringslaber har dukket opp på mange høyere utdanningsinstitusjoner de siste årene. Men er slike rom bare en gimmick eller er det navet i den profesjonsfaglige digitale kompetansen?

Denne rundebordsdiskusjonen tar for seg erfaringer som er gjort ved etablering av læringslaben ved NLA høgskolen i Bergen. Hvordan har vi gått fram for å skape et studentaktivt rom for læring? I rundebordsdiskusjonen presenteres først noen av valgene vi har tatt for at rommet skal bli tatt i bruk. I den påfølgende diskusjonen håper vi å utforske måter å utnytte potensialet som ligger i læringslaber og lignende læringsareal.

Sesjon 6F

Tirsdag 5. mai, 13:15 – 14:00

Diku-sesjon 4:
Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) i grunnskolelærerutdanningen og videre

PfDK-rammeverket er foreløpig det eneste rammeverket for digital kompetanse i norsk høyere utdanning. Dette er riktignok rettet inn mot lærerutdanningen, men vil med tilpasninger være relevant for høyere utdanning generelt, for både andre profesjonsutdanninger og disiplinfag. Sesjonen vil belyse hvordan prosjektmiljøene i PfDK-satsningen arbeider med PfDK blant egne undervisere. Videre hva som er overføringsverdien til resten av fagmiljøene ved lærestedene.

dato

Læringsfestivalen arrangeres 4.-5. Mai 2020

sted

kartikon
Realfagbygget på
Gløshaugen campus, NTNU
Høgskoleringen 5

Se kart
 

Social buttons

Abonner på vårt nyhetsbrev
og følg oss i sosiale media

nyhetsbrev ikon twitter ikon facebook ikon