Sesjonar

Sesjonar, Læringsfestivalen 2022

Måndag: Sesjon 1 | Sesjon 2 | Sesjon 3 | Sesjon 4
Tysdag: Sesjon 5 | Sesjon 6 | Sesjon 7 

Sesjonsskildringar 2022

Parallellsesjon 1

Måndag 9. mai, 11.15–12.00

Sesjon 1A

Q&A with Gilly Salmon

Gilly Salmon
Education Alchemists Ltd.

Oppfølging av plenum: «Crossing the Chasm»

 

Sesjon 1B

Lärarutbildares professional agency i att främja digital kompetens i lärarutbildningen

Ilka Nagel, Høgskolen i Østfold

Behovet för lärarutbildning för att anpassa sig till den pågående digitaliseringen av samhälle och skolor och integrera digital kompetens i studieprogram har lyfts av flera aktörer, inklusive politiker, forskare, skolledare och lärare runt om i världen. En stratgi för att förbereda lärarstudenter för att undervisa i ett digitalt samhälle är integrerandet av teknik och digitala färdigheter i alla ämnen. Nagel (2021) granskade kurs- och programbeskrivningar inom norsk lärarutbildning och fann att lärarutbildare förväntades fokusera på (pedagogisk) användning av digitala verktyg. Dessutom skall de lära lärarstudenter hur elevernas digitala färdigheter och digitala bildning främjas, samtidigt som de tar itu med digitaliseringens påverkan på samhälle och kultur, ämnenas innehåll och pedagogiska praxiser. Men som Goodlad et al. (1979) konstaterade, kan det finnas en obalans mellan den formella läroplanen, intentioner och vad lärare faktiskt gör. Därför syftar denna studie till att undersöka om, hur och varför lärarutbildare adresserar lärarstudenters profesionella digitala kompetens (PfDK).

Vi kommer att utforska empiriskt:
1. På vilka sätt arbetar lärarutbildare med lärarstudenternas utveckling av PfDK?
2. Hur reflekterar lärarutbildare över sitt arbete med att utveckla lärarstudenters PfDK?

Och diskutera:
3. Hur kan dessa reflektioner förstås i relation till lärarutbildarnas professional agency?

Denna kvalitativa studie bygger på intervjudata från lärarutbildare från sex norska lärarutbildningsinstitutioner. Preliminära resultat visar att lärarutbildare främjar studenternas PfDK i varierande utsträckning, men fokuserar på att introducera och utforska digitala verktyg för undervisning och undervisningsmetoder. Dessutom är lärarutbildare upptagna av stärka kritiska reflektioner kring implementeringen av digitala verktyg och metoder i skolan. Lärarutbildares reflektioner visar att deras agency när det gäller att adressera studenternas PfdK är starkt sammanflätad med deras professionella identitet och uppstår i relationen och samspelet mellan just den professionella identiten och samhälle och skola, kursbeskrivningar, kollegor, egen PfDK, attityder och teknologi.

Perspectives of faculty members on the use of learning technologies

Anna Mavroudi, Universitetet i Oslo
Leif Martin Hokstad, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Tutors are the primary change agents of an educational system (Mavroudi, 2015). As such, they also play a crucial role in the integration of learning technologies in higher education. The interest of both the research and the educational community alike on this aspect has increased recently due to the Covid-19 situation which resulted in the sudden shift to teaching online from teaching f2f. This presentation involves data on the topic of learning technologies integration coming from faculty members of NTNU that took part in a faculty pedagogical development module which was focusing on that particular topic. Two questions are covered: a) how do they evaluate the extent to which the use of technology could enhance or transform learning and b) what kind of technology-enhanced learning endeavours do they plan to pursue in the near future?

To answer the first question, the faculty members mapped their answers to one or more levels of the SAMR model, where the abbreviation SAMR stands for Substitution, Augmentation, Modification and Redefinition. The SAMR model encourages reflection on behalf of the university tutors as to whether the learning technology(ies) that they used contributed to a learning activity similar to the traditional activity with or without functional improvement (“enhancement”), or to a learning activity that was significantly different or impossible without the learning technology (“transformation”) (Puentedura, 2006). The results revealed a higher proportion of answers for each of the first two levels, a moderate proportion for the third level and low proportion for the fourth level.

Regarding the second question, many of the participants answered that (in decreasing order of answers) they plan to embark to a flipped classroom endeavour, or to the use of Student Response Systems, or to the creation and use of educational videos, or to combinations of them. 

Sesjon 1C

Vurdering til læring ved bruk av praksismappe og praksisseminar som nye vurderingsformer

Kristine Helen Korsnes, UiT – Norges arktiske universitet

Vurdering har stor innvirkning på læring. En god vurderingspraksis ikke bare måler kunnskap og ferdigheter, men motiverer og har også læring som mål. På masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved UiT brukes en stor variasjon av vurderingsformer. Dette er i samsvar med Mld.st. 16 (2016–2017) og det er også anbefalt i NOKUTs Kvalitetsområder for studieprogram for å stimulere til dybdelæring og at studentene oppnår forventet læringsutbytte. For å opprettholde samsvar mellom øving og prøving er likevel vurderingsformer noe som må evalueres og utvikles. I sesjonen vil jeg se nærmere på utviklingen av en ny vurderingsform knyttet til masterutdanningen i rettvitenskap ved UiT og hvorfor denne har blitt svært godt mottatt av både studenter, kontaktlærere og praksisveiledere.

Det juridiske fakultet ved UiT er det eneste som har obligatorisk praksis som del av masterstudiet i rettsvitenskap. Over mange år bestod vurderingen av praksisordningen av at hver av student skrev en 15 siders rapport om en sak de jobbet med i praksis som kontaktlærerne ved fakultetet ga formative tilbakemeldinger på før endelig innlevering og sensur cirka en måned senere. Vurderingsformen ga utvilsomt bidrag til studentenes læring i juridiske ferdigheter, men gjenspeilte i liten grad intensjonen med og potenialet for læring som ligger i praksisordningen. Hvordan kunne vi gjennom endring av vurderingsform oppnå økt fokus på studentenes refleksjoner og erfaringer fra praksisperioden, koble praksisperioden og juridisk metode, yrkesetikk, rettssosiologi og rettspolitikk tettere sammen, få studentene til å spille en mer aktiv rolle i egen vurdering og gjennom vurderingsformen også gi øvelse i yrkesrelevante ferdigheter som kritisk tenkning, presentasjon, diskusjon og formidling? Aller helst ønsket vi også å redusere vurderingsperioden for å unngå etterslep påfølgende semester, og gjerne alt dette uten å overskride eksisterende rammer. I sesjonen drøftes prosessen og vurderingene som ledet oss frem til praksismappe og praksisseminar, samt resultatene av denne vurderingsformen. 

Akademiske skriveferdigheter og formativ vurdering

Pål Anders Opdal, Uit – Norges arktiske universitet
Ingrid Cathrin Nordli, Uit – Norges arktiske universitet

I dette arbeidet diskuterer vi studentrespons på formativ vurdering under et bachelorkurs i akademisk skriving. Formativ vurdering er underveisvurdering og -veiledning, den former læring og bringer den lærende fremover (Bennett, 2011, 2018; Wiliam, 2018). Vår formål med studien er å utforske hvilke typer formativ vurdering studenter opplever som nyttige for utvikling av ferdigheter i akademisk skriving. Underveisvurdering krever tre sentrale prosesser: at underviseren er klar over hvor den lærende er, hvor den lærende er på vei og hva som kreves for å komme dit (jf. Black & Wiliam, 2009). Følgelig, hva studenter allerede kan og hva underviseren forstår og gjør, er avgjørende for studentenes læring. Med to faglærere og samarbeidslæring som kursramme, undersøkte vi studentenes respons på følgende typer underveisvurderinger:

  • løpende muntlig vurdering i undervisning og gruppearbeid
  • skriftlig vurdering av tekst (egen og andres)
  • muntlig vurdering av tekst 
  • muntlig vurdering av muntlige framlegg
  • muntlig vurdering under oppsummeringer og diskusjoner
  • hverandrevurdering

Studentresponsene ble innhentet ved kursets slutt, og resultatene viser at studentene opplevde at alle typer formativ vurdering bidro til egen læring. De trakk spesielt fram hvordan to faglærere og samarbeidslæring med medstudenter ga stort utbytte (læring gjennom muntlig veiledning). Studentenes muntlige aktivitet økte igjennom kurset, og de ble stadig mer aktive i sin egen læringsprosess.

Spørsmål vårt arbeid ikke hadde rom for å utforske men som er viktige å diskutere:

  • Hvordan bør skriftlige tilbakemeldinger utformes for å bidra til å bringe studenten fremover?
  • Hvilket utbytte opplever studentene etter å ha vurdert andre studenters arbeid?
  • Hvordan opplever studenter å få sitt arbeid vurdert av medstudenter?

Nøkkelord: formativ vurdering, akademiske skriveferdigheter, to faglærere, samarbeidslæring

Sesjon 1D, rundeborddiskusjon

Er MOOC død, lenge leve MOOC! Er vi tilrettelagt for å møte fleksibel undervisning?

(MOOC står for Massive Open Online Courses, altså åpne nettkurs.)

Halvdan Haugsbakken, Høgskolen i Østfold

To år ut i pandemien har det etablert seg et skille mellom campus- og nettundervisning. Forskningen beskriver nye nettundervisningsmetoder som «emergency pedagogy». «Zoom-pedagogikk», hybrid, synkron og asynkron nettundervisning har etablert seg som begreper. Mikrokvalifikasjoner har gjort entré i utdanningspolitikken. Det bevilges mer og mer penger til å utvikle fleksible undervisningstilbud. Likevel skorter det på flere områder. For eksempel, det finnes ingen nasjonal infrastruktur for åpne fleksible undervisningstilbud som gjør det enkelt for studenter å finne fram til rett kompetanse. Likevel finnes teknologien. Open edX kunne enkelt løst denne utfordringen, og har vært utprøvd ved norske utdanningsinstitusjoner med gode resultater. Open edX kunne dermed vært en nasjonal plattform for åpne fleksible nettkurs. Når det er sagt, det finnes heller ingen felles nasjonal portal for lagring og gjenbruk av digitale læringsressurser. Undervisere bruker fremdeles YouTube. Universell utforming er også blitt et krav. Med andre ord, MOOC har fått mange nye ansikter og er i stadig utvikling. Denne rundebordsdiskusjonen er en fortsettelse av tidligere sesjoner om MOOC og nettundervisning i Norge. Igjen, det er et økende behov for å definere og utvikle en egen nettundervisningspedagogikk som skal imøtekomme behov og endringer i skolen, høyere utdanning og i arbeidslivet. Rundebordsdiskusjonen er felles arena for dem som jobber med digitale teknologier og nettundervisning i skolen, høyere utdanning og arbeidslivet.

Parallellsesjon 2

Måndag 9. mai, 13.15–14.00

Sesjon 2A

Collaborative Online International Learning (COIL) som metode for bærekraftig mobilitet i høyere utdanning

Unni Jenssen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ida Voss Hestvold, Lovisenberg diakonale høgskole
Hilde Sundfær, Lovisenberg diakonale høgskole
Medforfattarar som ikkje er til stades:
Jeanie Bochenek, Ohio State University
Dianne Morrison-Beedy, Ohio State University
Tare Spalla King, Ohio State University
Kelly Wheatley, Ohio State University
Sara Edwards, Ohio State University

COIL er en form for virtuell mobilitet og en metodikk som ved hjelp av teknologi kobler sammen akkrediterte moduler eller emner fra to eller flere internasjonale institusjoner i høyere utdanning. Samarbeid mellom studenter og lærere er sentralt i pedagogikken i COIL. Fagansatte fra institusjonene samarbeider om å designe og undervise en modul eller et emne, hvorpå studentene i små grupper samarbeider digitalt over en periode i et prosjektbasert læringsmiljø.

Våren 2021 gjennomførte Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) i samarbeid med Ohio State University (OSU) et prosjekt støttet av American Council on Education (ACE) og Diku rundt virtuell mobilitet. Samarbeidsprosjektet tok utgangspunkt i COIL-metodikk. Gjennom en prosess guidet av mentorer i ACE fikk fagansatte et «intensivkurs» i hva metodikken innebærer og støtte til å bygge opp egne kurs.

Teamet besto av faglærere, pedagoger og internasjonale koordinatorer fra begge land. I tillegg ble studentmedvirkning vektlagt i både planlegging og gjennomføring. Ansatte ved LDH og OSU jobbet sammen for å utvikle kurset og finne fellesnevnere i emnene samt planlegge gode læringsaktiviteter. Studentene oppnådde læringsutbytter i henhold til egen fagplan. I tillegg fikk de kulturell og global læring og forståelse. I gjennomføringen av prosjektet deltok åtte norske bachelorstudenter og åtte amerikanske masterstudenter.

I denne presentasjonen ønsker vi å dele erfaringer fra planlegging og gjennomføring av COIL i emnene «Storbyhelse» og «Community health». Tematikken i emnene er nært knyttet til FNs bærekraftsmål og globale utfordringer med marginaliserte grupper i storbyen.

Vi ønsker å få fram studentstemmen og presenterer innspill fra studenter vi intervjuet på video. Det legges vekt på å dele det vi ser på som suksessfaktorer og også reflektere rundt utvikling og videre samarbeid. Gjennom presentasjonen benyttes Mentimeter som verktøy for å skape interaksjon med deltakerne på Læringsfestivalen. 

SPOC (lite, lokalt nettstudie) som læringsmetode

Marianne Hagelia, Høyskolen i Østfold

Lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold har et lite, obligatorisk emne i profesjonsfaglig digital kompetanse. Lærerstudenter har mye digital fritidskompetanse, men mangler profesjonskompetanse og studieteknikk.  En SPOC ble løsningen, en liten lokal MOOC eller et lite asynkront nettkurs.

Som et prøveprosjekt ble emnet lagt ut som SPOC høsten 2019. Denne ble fylt med filmer, instruksjoner, tester, diskusjoner og oppgaver. Den hadde åtte moduler: digital studieteknikk, kontorprogramvare og samskriving, bilderedigering, presentasjon, omvendt undervisning (flipped classroom), video og animasjon, digital vurdering og interaktive tavler og skjermer. Studentene har tilgang til Office 365, G Suite, muligheten til å låne iPader og i klasserommene er det interaktive tavler og skjermer å øve på. Total arbeidstid var 30 timer, inklusiv tre campusøkter. 

Studentene måtte svare på en undersøkelse i etterkant. Halvparten mente at oppgavene var så enkle at de lett kunne bli kjedelige. En tredjedel av studentene opplevde at det var mye å gjøre og en mindre gruppe brukte derimot mye tid, og ba om mer veiledning. Omtrent alle likte SPOC-formatets frihet til å jobbe asynkront. De fleste mente at de nå var bedre i stand til å bruke teknologi i klasserom og studier. 

Høsten 2020 kom en revidert SPOC. Dette hadde bedre muligheter for differensiering, og ekstra støtte. Konklusjonen var at SPOC-formatet var en god måte å undervise på, selv uten støtte i campusundervisning (på grunn av covid). 

Høsten 2021 ble det lagt ut en helt ny SPOC, planlagt helt uten støtte i campusundervisning, med tett oppfølging på nett. Den tar utgangspunkt i rammeverket for profesjonsfaglig digital kompetanse og forumene er tatt i bruk gjennom diskusjon og innleveringer. Siste utgave har større fokus på metoder, teori og noen ferdighetsøvelser. Forsøkene viser at SPOC er en god metodikk for å få studenter til å jobbe bedre med fagstoff og for å skape refleksjon og diskusjoner.

Sesjon 2B

Formative epistemic intervention strategies in MOOC discussion forums

Ammar Bahadur Singh, Høgskolen i Østfold

(MOOC: Massive Open Online Courses.)
This study examined epistemic intervention strategies (EISs) that instructors used to support students’ learning in Facebook and Canvas discussion forums of an institutional MOOC that aims to develop pre-service and in-service teachers’ professional digital competence. This study found five EISs (e.g., textual, video, joint, peer, and proximal) that instructors developed while assisting students in understanding questions and comments raised. I would like to discuss the following two questions:
a. How can instructors support students’ learning needs in online courses, especially in MOOC discussion forums?
b. How can we use discussion forums as spaces/tools for connection, communication, and collaboration, leading to developing and advancing conceptual understanding of learning tasks or problems?

Finnes det en «riktig» karakter? En studie av sensurveiledning i bachelorstudiet

Vidar Gynnild, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Universitetsloven av 1995 § 50 satte krav om to sensorer, hvorav minst én ekstern, men ordningen kom under press, blant annet fordi kun et fåtall andre nasjoner benyttet en tilsvarende ordning. Kravet om to sensorer ble derfor opphevet etter relativt kort tid ved lov av 28. juni 2002 nr. 62 (NOU Norges offentlige utredninger 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler). Endringen åpnet muligheten for å benytte kun én sensor, som kunne være faglæreren selv. Dette representerte en kraftig omlegging og privatisering av sensurarbeidet, og kandidatenes rettssikkerhet ble svekket fordi enesensur økte faren for ulike typer feil. Regjerning ønsket derfor tiltak for å ivareta studentenes rettssikkerhet, og innførte etter dette krav om obligatorisk sensurveiledning ved alle eksamener.

Sesjonen bygger på en forskningsstudie av sensurveiledning i et stort emne der det ble benyttet enesensur med sju sensorer. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av semistrukturerte intervju av alle sensorene og analyse av eksamensrelevante dokumenter for emnet. Problemstillingene var rettet mot sensorenes bruk av sensurveiledningen, spesielt i hvilken grad den ble opplevd som tilstrekkelig. De fleste sensorene savnet mest av alt mer kollegialt samarbeid. Flere la også stor vekt på erfaring og «taus» kunnskap som viktige forutsetninger, og at veiledningen i noen tilfeller bidro til uklarheter.

I sesjonen vil jeg eksemplifisere de ulike sensorenes bruk av sensurveiledningen, og kort problematisere sensurveiledning som kvalitetstiltak. Internasjonale forskere argumenterer for at bruken av sensurveiledning bygger på et positivistisk kunnskapssyn, som i tolkningsbaserte emner er utilstrekkelig. Vurdering i tolkningsbaserte emner skjer best i kollegiale fellesskap der det ikke gis noen «riktig» karakter. Karakterfastsettingen er basert på argumentasjon og forhandlinger mellom sensorene. Sesjonen eksemplifiserer utfordringer ved bruk av sensurveiledning, og vi vil diskutere muligheter og begrensninger med utgangspunkt i det underliggende kunnskapssynet.

Nøkkelord: Sensurveiledning, enesensur, kunnskapssyn, kvalitetstiltak.

Sesjon 2C

Læring for voksne – en bro mellom tidligere erfaringer og ny kunnskap

Kjersti Grosvold Maudal, VID vitenskapelige høgskole
Aleksandra Sæheim, VID vitenskapelige høgskole

Etter flere år som undervisere på deltidsutdanning i sosialt arbeid, er vi opptatt av hvordan voksne studenter lærer. Vi har blitt særlig opptatt av hvordan studiet kan bygge bro mellom det studenter kan fra før og det de lærer gjennom utdanningen, altså koblingen mellom teori og praksis.

Voksne studenter har med seg en kombinasjon av arbeidserfaringer, livserfaringer og skolegang, og siden bachelor i sosialt arbeid er en profesjonsutdanning, er denne koblingen mellom teori og praksis/erfaringer spesielt viktig. Dette gjøres aktivt gjennom at studentene må benytte seg av egne erfaringer inn i undervisning, gruppearbeid, arbeidskrav og eksamener.

Vi har gjennomført en studie der vi ser på hvordan studenter lærer gjennom å koble teori og praksis/erfaringer i studiet. Datamaterialet analyseres nå og vil være ferdig innen Læringsfestivalen i mai. I våre funn ser vi på betydningen av lærere, undervisningsopplegg, medstudenter og arbeidssted/praksis for studentenes læringsprosesser.

På bakgrunn av erfaring med deltidsutdanning og det aktuelle forskningsstudiet ønsker vi å belyse hvordan man kan legge til rette for god læring for voksne studenter gjennom å koble teori og egne erfaringer/praksis. I innlegget ønsker vi å belyse forskningsresultater med våre egne erfaringer.

Studentaktiv samarbeidslæring på tvers av ulike profesjonsutdanninger – til barn og unges beste

Ragnhild Evensen, Universitetet i Sørøst-Norge
Eva Lill Fossli Vassend, Universitetet i Sørøst-Norge
Cecilie Torvik, Politihøgskolen

Barn og unge som er, eller har vært, utsatt for vold og overgrep mottar ofte tjenester fra ulike etater og profesjoner. Samhandlingsproblemer mellom ulike tjenester vektlegges som mulig årsak til at barn som har vært og er utsatt for vold og overgrep ikke får tilstrekkelig hjelp (Backe-Hansen, Smette, & Vislie, 2017). Som del av regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep (Det kongelige barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2016) har Kunnskapsdepartementet bedt Universitets- og høgskolesektoren om å tilrettelegge for samarbeid mellom de ulike profesjonsutdanningene.

Universitetet i Sørøst-Norge, i samarbeid med Politihøgskolen, opprettet i den forbindelse et prosjekt. Prosjektet har fått tittelen: «Samhandling mot vold og overgrep mot barn og unge» (SAMOT). Mandatet var å utvikle tverrprofesjonelle undervisningsopplegg der studenter fra ulike profesjonsutdanninger skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse om temaet vold og seksuelle overgrep, slik det er fastsatt i forskrift til rammeplan i de ulike profesjonsutdanningene. Prosjektgruppen har de tre siste årene arrangert tverrprofesjonell fagdag for studenter på tvers av de ulike profesjonsutdanningene. Evalueringene viser at studentene opplever at de har faglig utbytte av dagen og at innholdet er relevant.

I tillegg har prosjektgruppen utviklet SAMOT nettside «Samhandling mot vold og overgrep mot barn og unge» som er en nettressurs for faglærere og studenter på profesjonsutdanningene https://samot.nettressurs.org/

Nettsiden skal bidra til at studentene skal få bedre innsikt i egen profesjon og hverandres ansvarsområder, roller, kompetanse og oppgaver i tverrfaglige og tverretatlige samhandlingssituasjoner. Tilbakemeldinger på nettressursene så langt, viser at faglærere og studenter opplever innholdet som forskningsbasert og faglig relevant. Nettsiden er oversiktlig, og kunnskapen er lett tilgjengelig.

Diskusjon:

  • Hvordan skape tverrprofesjonelt samarbeidslæring gjennom praktiske øvelser?
  • På hvilken måte kan vi legge til rette for studenters samarbeidslæring?
  • Hvordan legge til rette for at studentene skal bli trygge på sin handlingskompetanse?

Nøkkelord: Vold og seksuelle overgrep, tverrprofesjonelt samarbeid, handlingskompetanse, digitale læringsressurser, læring

Sesjon 2D

Merittering

Reidar Lyng, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Informasjon kjem.

Sesjonen held fram i rom R90 etter denne økta.

Sesjon 2E, rundeborddiskusjon

Redesign av undervisning – hva, hvorfor, hvordan?

Ingeborg Amundrud, Høgskolen i Innlandet
Bente Knippa Vestad, Høgskolen i Innlandet

I lys av covid-19 og lange perioder med heldigital undervisning etterlyser mange fagansatte en ny type kompetanse; Hvordan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i digitale omgivelser?

Vi opplever at det å sette strøm på eksisterende praksis fungerer dårlig. Vi opplever frustrasjon med svarte skjermer og at det er vanskelig å få til studentaktive læringsformer. Vi innser behovet for å redesigne undervisningen vår, tilpasset ulike typer læringsarenaer. Men hvordan gjør vi det, og hva skal vi velge? Som en innledning til felles rundebordsdiskusjon vil vi presentere en digital kursressurs utviklet i samarbeid med Syddansk Universitet (SDU). I kursressursen får du hjelp til å re-designe hele eller deler av et emne gjennom en åttetrinns designmodell, hvor hensikten er mer studentaktive og varierte læringsformer. Som et utgangspunkt for redesign av undervisningen ligger en grunnleggende introduksjon til blended learning og metoden omvendt undervisning.

Vi opplever imidlertid at det er stor forvirring omkring bruk av ulike begreper knyttet til redesign av undervisning. Hva er egentlig forskjellen på hybrid undervisning, fleksibel undervisning og blended learning? Er flipped og blended learning egentlig det samme? Og hvordan oversetter vi blended learning til et godt norsk begrep?

I rundebordsdiskusjonen ønsker vi å invitere deltakerne til felles utforsking og tydeliggjøring av de ulike begrepene, og samtidig invitere til deling av konkrete eksempler på hvordan variert og omvendt undervisning kan se ut i praksis. Kursressursen som er utviklet i samarbeid med SDU er et resultat av utviklingsprosjektet 'INN bygger kapasitet', som skal utforske nyskapende varianter av omvendt undervisning. 

 

Parallellsesjon 3

Måndag 9. mai, 14.15–15.00

Sesjon 3A

Hva gjør at (medisin)studenter opplever at de lærer fra veiledning i møte med pasienter?

Cathinka Thyness, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Hilde Grimstad, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Aslak Steinsbekk, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Kvalitative studier har vist at medisinstudenter opplever at veileders adferd, studentenes adferd, gruppetrygghet (psychological safety) og det å få delta i samtale med og undersøkelse av pasient påvirker om de lærer av veiledning i møte med pasienter (klinisk veiledning). Det finnes imidlertid ingen internasjonale, kvantitative studier som viser hva studenter selv opplever kan hjelpe dem med å lære fra klinisk veiledning. Vi ønsket derfor å utforske hvilke faktorer som innvirker på om europeiske medisinstudenter opplever læringsutbyttet av klinisk veiledning som utmerket.

Vi sendte ut en engelskspråklig, nettbasert spørreundersøkelse til europeiske medisinstudenter gjennom den internasjonale medisinstudentorganisasjonen IFMSA. Vi spurte om veileders adferd, gruppetryggheten, deltagelse i samtale med og/eller klinisk undersøkelse av pasient og opplevelse av læringsutbytte sist gang de ble veiledet i møte med pasient. I tillegg spurte vi om hvordan de generelt forbereder seg til og oppfører seg under klinisk veiledning. Vi har sett på hvilke av disse faktorene som hang sterkest sammen med opplevelse av læringsutbytte som utmerket ved bruk av logistisk regresjonsanalyse.

God og tilstrekkelig rollemodellering fra veileder sto frem som særlig viktig.

I presentasjonen vil vi redegjøre for forskningsstudien, dele flere resultater og diskutere implikasjonene for veiledning i praksis på tvers av fagfelt.

Nøkkelord: Veiledning, praksis, gruppetrygghet, studentaktiv læring, forskning.

Studenters erfaringer med gruppeavtale: «Vi fulgte avtalen, men vi brukte den ikke»

Marte Sørtveit Mørkve, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Iselin Grav Aakre, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Gruppearbeid utgjør en stor del av undervisningen i førsteårsemnet «Ingeniørfaglig innføringsemne». Studentene ved Institutt for materialteknologi har blant annet et fagnært prosjekt med tema knyttet til det studieprogrammet studentene går på. Det er tre formål med det fagnære prosjektet; studentene skal få en introduksjon til det fagområdet de studerer, bli kjent med andre medstudenter og lære å jobbe sammen i en gruppe.

Gruppearbeid har noen potensielle utfordringer, som for eksempel uenigheter om arbeidsfordeling, dominerende personligheter, sprik i ambisjonsnivå eller personer som bidrar lite eller ingenting.

Det første obligatoriske arbeidskravet i det fagnære prosjektet er å lage en gruppeavtale med retningslinjer for gruppesamarbeidet. Studentene får utdelt en veiledning for hvordan de kan utforme en slik avtale. Dette skal bidra til at studentene får en felles forståelse for hvilke forventninger de har til hverandre.

Det har blitt gjennomført spørreundersøkelse om studentenes opplevelse av det fagnære prosjektet de siste årene. I tillegg ble det høsten 2020 gjennomført studentintervjuer. På direkte spørsmål svarer studentene at de ikke har brukt gruppeavtalen. Dette kan være fordi studentene ser ut til å sette likhetstegn mellom bruk av gruppeavtalen og konflikthåndtering. De samme studentene forteller at gruppen har fulgt avtalen, men uten å nødvendigvis være bevisst på hva den inneholder. Hva er egentlig forskjellen på å bruke og følge en gruppeavtale?

Sesjon 3B

Improving student’s skills on sustainability through workshops

Vanja Buvik, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Hanna Knuutila, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Maxime Francois, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Skills and knowledge related to sustainability within chemical engineering education are much-discussed topics. Even though different aspects of sustainability are part of many chemical engineering courses, there is a risk that the students connect the sustainability challenges and solutions only to the specific topics covered in the course. However, sustainability evaluations are part of all chemical engineering process development and engineering work in working life.

Therefore, we have introduced extra-curriculum sustainability workshops for master students at the Department of Chemical Engineering. The modules will serve several courses, and students from different years, courses and study programs participate in the workshops. The modules are connected to different courses with large project works.

The workshops are supposed to help students in different courses, study programs, and study years, introducing several challenges. For example, students from the national five-year master program have very different knowledge about sustainability compared to international master students coming from various universities. Students come from different courses with different specific needs. Thus, providing activities relevant for all students and specific enough to motivate students to join.

In the presentation, we will present our experience on the organization of the workshop. We will also discuss results from student surveys. Finally, we share our main conclusions and improvement proposals.

Kobling mellom matematikk og ingeniørfag: basis for mestring

Lars Lundheim, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Morten Nome, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Ida-Marie Høyvik, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Torstein Bolstad, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Frode Rønning, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Ved NTNU har det gjennom flere år pågått prosjekter med formål å forbedre organisering og innhold i matematikk- og statistikkemnene for sivilingeniørprogrammene. Høsten 2020 startet prosjektet MARTA: Matematikk som redskap for tanken. Dette prosjektet innebærer et endret opplegg i matematikk for studieprogrammet Elektronisk systemdesign og innovasjon (MTELSYS). Fra høsten 2022 inngår også Kybernetikk og robotikk (MTTK) og Industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ) i MARTA. MARTA er et pilotprosjekt innenfor Fremtidens teknologistudier (FTS), og ett av prosjektene under NTNU Toppundervisning.

I piloten er rekkefølgen og vektleggingen av de matematikkfaglige temaene som tas opp, tilpasset ingeniørfagene. Studentene møter i større grad matematikkfaglige tema når de har bruk for dem, uten at den naturlige progresjonen ofres. Dette er i tråd med prinsippene om kontekstuell læring og programdrevet undervisning, som er sentrale prinsipper både i FTS og i det internasjonalt kjente CDIO-initativet (Conceive, Design, Implement, Operate). Et mål med vårt prosjekt er at studentene skal oppleve en sterkere kobling mellom matematikkfaget og ingeniørfaget, og dermed oppleve større relevans og mestring av matematikkfaget. Internasjonalt ser man ofte løsninger på matematikk i ingeniørutdanning som enten innebærer samme matematikk for alle, eller til dels svært spesialiserte matematikkfag for de enkelte studieprogram. Vår modell er en mellomting. En slik modell krever et gjensidig engasjement fra både matematikklærere og lærere i ingeniørfag. En viktig oppgave for lærerne i ingeniørfag vil være å synliggjøre matematikkfagets relevans innenfor akkurat deres fag.

I presentasjonen vil vi komme nærmere inn på bakgrunnen for prosjektet og beskrive den reviderte strukturen, med eksempler på koblinger mellom matematikk og ingeniørfag. Vi vil også rapportere foreløpige resultater fra intervju og spørreundersøkelser. Videre vil vi diskutere prosjektet i lys av sluttrapporten fra FTS med tanke på hvordan ideene i MARTA kan skaleres opp til å omfatte flere studieprogram uten at dette vil bli for ressurskrevende. 

Sesjon 3C

Medstudentvurdering av laboratorierapporter som læringsfremmende tiltak

Lene Østby, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Organisk kjemi og biomolekyler 2 (IMAK2003) er et obligatorisk emne for kjemiingeniørstudenter samt for studenter ved Årsstudiet i Medisinsk og biologisk kjemi ved NTNU. Emnet inneholder et obligatorisk laboratoriekurs hvor studentene jobber gruppevis med praktiske problemstillinger og resultatene fra forsøkene rapporteres i form av fullstendige laboratorierapporter. Ved de aktuelle utdanningene vurderes laboratorierapportene normalt av laboratorieingeniører, der studentene får skriftlig tilbakemelding om kvaliteten på arbeidet og råd om hvordan rapportene kan forbedres. En utfordring er imidlertid at tilbakemeldingene, om de blir lest, sjelden bearbeides aktivt fra studentens side. Dette gjelder spesielt hvis rapporten inngår som et arbeidskrav som markerer avslutning på et bestemt tema.

Som et læringsfremmende tiltak ble deler av laboratoriekurset i IMAK2003 våren 2021 inkorporert i et studentprosjekt som teller 20 prosent av karakteren i emnet. En essensiell del av prosjektet er underveisvurdering, inkludert medstudentvurdering, av laboratorierapporter ved hjelp av ferdig definerte vurderingskriterier. Laboratorieansvarlig vurderer og gir tilbakemelding på første rapport. Selve medstudentvurderingen utføres på rapport nummer to, hver student vurderer og gir tilbakemelding på to andre rapporter. Medstudentvurderingen utføres digitalt i læringsplattformen Blackboard. Den siste rapporten vurderes av laboratorieansvarlig og emneansvarlig med bokstavkarakter. Målet er at studentene skal bruke erfaringene fra å vurdere medstudenters rapporter samt tilbakemeldingene på egne arbeider mer aktivt for å forbedre sin evne til å skrive gode laboratorierapporter.

Studentprosjektet ble evaluert med spørreskjema til studentene, samtaler med referansegruppen og tilbakemeldinger fra undervisere involvert i emnet. I denne presentasjonen vil jeg presentere prosjektets overordnede struktur samt erfaringer og resultater fra evalueringene. Planen er at studentprosjektet skal videreutvikles, og jeg ønsker derfor innspill som vi kan ta med oss videre.

Digital versus fysisk studentaktiv samlæring; bidrar før- og etter-tester til læring? Endringer når læringsaktiviteter blir digitale?

Kristin Solum Steinsbekk, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Eli Kjøbli, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Et obligatorisk, intensivt, studentaktivt undervisningsopplegg innen medisinsk bruk av høykapasitets genanalyser (SAMGen) er utviklet i samarbeid med eksperter fra St. Olavs hospital og gjennomført for fire ulike kull. Over 220 bioingeniørstudenter har deltatt i løpet av årene 2018 til 2021. To gjennomføringer har vært med fysisk oppmøte, mens de to andre har vært helt digitale.

Det er benyttet mange ulike pedagogiske grep som PBL (problembasert læring), TBL (teambasert læring), oppgaver i grupper, studentpresentasjoner og ressursforelesninger. I hver gjennomføring har vi samlet inn ulike typer av data; Studentene har svart på kunnskapstester rett før og rett etter gjennomføringen, vi har benyttet TBL som en oppsummerings- og tilbakemeldingsmetode på slutten av hver gjennomføring, og vi har gjennomført evalueringer hvor alle studentene har gitt både kvantitative og kvalitative tilbakemeldinger på spørsmål om blant annet hva de har likt best, hva de har lært mest av og vurdering av egen oppnåelse av læringsutbytte.

Et av våre hovedspørsmål er om kunnskapstester (før-/etter-test) og TBL som benyttet i SAMGen fungerer som formativ vurdering. Et annet er hvilke endringer vi registrerer når læringsaktivitetene har vært gjennomført digitalt sammenlignet med de med fysisk oppmøte, og hvordan dette kan påvirke studentenes læring.

Vi har et rikt datamateriale fra de fire gjennomføringene. I denne presentasjonen ønsker vi å kort vise våre strategier, presentere og diskutere resultater fra før- og etter-tester, sammenligne resultater mellom fysiske og digitale gjennomføringer og trekke frem studentenes vurderinger av testene og TBL, samt deres vurderinger av egne læringsutbytter. Til slutt ønsker vi å diskutere hvordan strategier vi har benyttet kan fungere som formativ vurdering, vurdering for læring, og ikke minst høre andre erfaringer og refleksjoner rundt dette. (SAMGen: Diku (Norgesuniversitetet)-støttet utviklingsprosjekt ved Institutt for bioingeniørfag NTNU, Trondheim i samarbeid med Avdeling for medisinsk genetikk ved St. Olavs hospital).

Sesjon 3D

Masterstudenter i naturfagdidaktikk – erfaringer fra samarbeid med arbeidslivet om temaet bærekraftig utvikling i havet

Hilde Ervik, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Bernt Rønning, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Kari Beate Remmen, Universitetet i Oslo

Lærerstudenter som får egen erfaring i samarbeid med eksterne fagpersoner, vil lettere gjennomføre det samme med elever i egen praksis som lærere. I temaer som bærekraftig utvikling i havet, hvor fokuset var på marin plastforurensing, er det spesielt viktig at lærerstudenter drar på ekskursjoner til områder hvor det er utfordringer med marin plastforurensning. I denne studien har seks masterstudenter i naturfagdidaktikk skrevet hver sin refleksjonsskriving og deltatt i et gruppeintervju, etter at de fullførte undervisning med elever fra 8. og 10. trinn fra en ungdomsskole som ligger i nærheten av ekskursjonsområdet. Dataene ble analysert ved hjelp av en kvalitativ metode. Studien viste at etter å ha besøkt fagpersonene og også vært med på ekskursjoner og feltarbeid, og gjennomført undervisning med elever i samme område, har masterstudentene blitt mer bevisste på mulighetene det kan gi for undervisning dersom man velger å bruke slike samarbeid. De er mer åpne for et slikt samarbeid nå enn før, nettopp fordi de har vært med på det selv, og har fått egen erfaring. De opplevde imidlertid at flere deler av undervisningen med elevene hadde forbedringspotensial. Det er derfor viktig å ha en god dialog med både de eksterne fagpersonene og elevenes faste lærere før man gjennomfører ekskursjoner og feltarbeid med egne elever.

Utdanning av fremtidens endringsagenter

Anita Nordeng Jakobsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universit
Eirin Marie Skjøndal Bar, Noregs teknisk-naturvitskaplege universit

Utdanningssektoren har en svært viktig rolle i å bygge kunnskap og utdanne kandidater som skal bygge en bærekraftig framtid, og de enkle fagmiljøene må gi bærekraftbegrepet et faglig innhold. For å kunne å oppnå FNs bærekraftsmål er det gitt at alle studenter etter endt studium må bidra til å skape løsninger for en bærekraftig fremtid.

Ved NTNU har bachelor- og masterprogrammet innen matvitenskap, teknologi og bærekraft systematisk identifisert og implementert bærekraft på program- og emnenivå. Både læringsutbyttebeskrivelser, faglig innhold, samt lærings- og vurderingsformer har blitt revidert for å økte kandidatenes bærekraftskompetanse.

Et sentralt grep i bachelorutdanningen var å etablere et innføringsemne (mat, foredlingsteknologi og bærekraft) første semester for å sette bærekraft på dagsorden tidlig i studieløpet. Dette gir studentene et referansegrunnlag for å forstå hvordan andre typer programspesifikk kunnskap passer inn i et overordnet bærekraftperspektiv. På masternivå må kandidatene ha mer omfattende kunnskap, og eksempelvis kunne evaluere grad av miljømessig bærekraft og kunne forstå konsekvensen av foreslåtte endringer i et system. På dette nivået har det derfor blitt innført et eget emne for å ruste studentene med en «verktøykasse» for å vurdere bærekraft i et systemperspektiv og å forstå sammenhenger i verdikjeden, for å sikre reelle bærekraftige løsninger.

For å stimulere UNESCOs definerte nøkkelkompetanse for bærekraftig utvikling har fagmiljøet etablert studentaktive læringsformer med tilpassede vurderingsformer i flere emner for å sikre studentenes kompetanse innen problemløsing, kreativ tenking, samarbeid og kommunikasjon. Tett samarbeid og dialog med arbeidslivet på alle nivå i utdanningene gjennom praksisstudier, bruk av gjesteforelesere, world cafe, og bachelor- og masteroppgaver, gir studentene erfaring og innsikt i bransjens bærekraftsutfordringer. På konferansen vil erfaringer fra integrering av bærekrafts kompetanse i studieplanarbeidet bli presentert sammen med konkrete eksempler på emnenivå.

Sesjon 3E, rundeborddiskusjon

Læringsanalyse for målrettet innsats på emnenivå

Vidar Gynnild, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Kvalitetsarbeid i høyere utdanning benytter ofte tilfredshetsstudier av undervisningen. Til tross for gode intensjoner viser erfaring at det ikke er lett å dokumentere bedre læring av denne aktiviteten. I denne sesjonen inviterer jeg deltakerne til å dele erfaringer på dette feltet, og introduserer etter dette et begrepsmessig skille mellom mål og midler, altså forholdet mellom læring og undervisning.

Å «undervise» blir her tolket i en inkluderende, bred betydning der en rekke ulike variabler inngår. Deltakerne får innsikt i hvordan analyse av læringsresultater kan gjøres i praksis, og hvordan dette kan bidra til å synliggjøre trender i datagrunnlaget, som grunnlag for målrettete tiltak. Den metodiske tilnærmingen støtter seg på forskning om bruken av læringsutbyttebeskrivelser. Analysen har som ambisjon å forstå vesentlige sammenhenger i undervisnings-/læringssystemet på emnenivå.

Dette er en praktisk sesjon som eksemplifiserer bruken av vurderingsdata for utviklingsarbeid. Den metodiske tilnærmingen blir begrunnet med utgangspunkt i en firefeltstabell, og deltakerne lærer om gangen fra datainnsamling, via analyse og teoriarbeid til forbedringstiltak. Det handler altså om en nær kopling mellom teori og praksis. Fordi analysen tar utgangspunkt i vurderingsdata fra eget emne, har alle som er involvert i vurdering et godt utgangspunkt for å prøve ut arbeidsformen.

Sesjonen introduserer en konseptuell og metodisk nyorientering i forhold til etablert praksis i kvalitetsarbeidet. Poenget er å kartlegge vesentlige læringsutfordringer, slik at forbedringstiltak blir målrettet og konkret på samme tid. Deltakerne får god mulighet til spørsmål og diskusjon om hvordan de selv kan prøve ut metoden, og hvordan de kan løse utfordringer som måtte oppstå underveis.

 

Parallellsesjon 4

Måndag 9. mai, 16.15–17.00

Sesjon 4A

Hvordan kan universitetsstudenter lære sammen i digital undervisning?

Martha Kjølseth, Universitetet i Sørøst-Norge

Denne studien undersøkte kvaliteten på dialog mellom universitetsstudenter i gruppediskusjoner i et online-kurs i internasjonal ledelse. Formålet var å undersøke i hvilken grad og på hvilke måter studenter tok i bruk grunnreglene for Exploratory talk (Dawes, 2008) etter å ha blitt introdusert for disse. Exploratory Talk-grunnregler fremmer sosiale normer for dialog som oppfordrer deltakerne til å dele ideer og informasjon, og tenke høyt for å skape nye ideer og meninger sammen (Barnes, 2008).

Forskning tyder på at Exploratory Talk-grunnreglene bidrar til bedre dialog mellom yngre elever i tradisjonelle klasserom med fysisk undervisning (Howe & Abedin, 2013), men det er lite forskning på hvordan disse grunnreglene påvirker dialogen til universitetsstudenter i digital undervisning. Denne studien bruker data fra 16 studenter i et fire ukers nettkurs i ledelse der studentene jobber i grupper for å finne løsninger på ulike case. Studentene ble orientert om Exploratory Talk og lagde skriftlige selvrapporter om hvordan grunnreglene påvirket deres dialog mens de samarbeidet på nettet. Dataene ble kodet og analysert ved å følge en kvalitativ tilnærming basert på tematisk coding (Miles et al., 2014). Funn tyder på at omtrent halvparten av studentene rapporterte at de anvendte grunnreglene i deres samarbeid. Kanskje det viktigste funnet er at studenter som engasjerte seg i Exploratory Talk delte lederroller i samarbeidsprosessen.

Referanser
Barnes, D. (2008). Exploratory Talk for Learning. In S. Hodgkinson & N. Mercer (Eds.), Exploring Talk in School, Inspired by the work of Douglas Barnes (pp. 10
Dawes, L. (2008). Thinking Together Talk Tally. University of Cambridge. Retrieved April 30 from
Howe, C., & Abedin, M. (2013). Classroom dialogue: a systematic review across four decades of research. Cambridge journal of education, 43(3), 325-356. https://doi.org/10.1080/0305764X.2013.786024
Miles, M. B., Huberman, A. M., & Saldaña, J. (2014). Qualitative data analysis: a methods sourcebook (3 ed.). Sage Publications Ltd.

Når digital undervisning fungerer bedre enn i klasserommet – en refleksjon

Aleksandra Sæheim, VID vitenskapelige høgskole

Mitt utgangspunkt som underviser for fremtidige sosionomer, er at det digitale undervisningsrommet aldri kan erstatte det å møtes fysisk. Hvordan vi kommuniserer og forholder oss til hverandre endrer seg i det digitale rommet. Vi kan komme langt i å bygge relasjoner, men det å møte hverandre fysisk gir en helt annen dimensjon.

Våren 2021 forberedte jeg min undervisning om «mot og tåleevne i møte med menneskers lidelsesfortellinger», og hadde ikke mye tid til å endre undervisningsopplegget. Undervisningen hadde jeg gjennomført mange år på rad, og opplegget fungerte godt i klasserommet. Noe av det viktigste som skjedde i klasserommet, var de samtalene som oppstod. Temaet i seg selv kan oppleves som tungt og alvorlig, og jeg var derfor spent på om det var mulig å ivareta denne undervisningen på en god måte digitalt. Jeg valgte å bruke Mentimeter slik at jeg kunne ta utgangspunkt i PowerPoint-presentasjonen jeg allerede hadde. Jeg tilpasset noen spørsmål slik at de ble interaktive, og jeg la inn mulighet for å stille spørsmål til hver side.

Jeg gjennomførte denne undervisningen digitalt to ganger, for et heltidskull og et deltidskull. Det var høy studentaktivitet og mange som delte (anonymt) sine tanker og svar på de spørsmålene jeg stilte underveis i undervisningen. Jeg ble overveldet av den positive tilbakemeldingen jeg fikk fra studenter underveis og i etterkant av undervisningen.

I etterkant har jeg derfor lurt på; «Hva skjedde her?» og ""Hva var det som gjorde at denne undervisningen, som jeg har gjennomført mange ganger tidligere år, fungerte enda bedre digitalt enn i klasserommet?».

I dette innlegget ønsker jeg legge frem mine refleksjoner rundt hva jeg tenker kan forklare at digital undervisning av og til kan fungere bedre enn undervisning i klasserommet.

Sesjon 4B

Bruk av spill for å inspirere og engasjere studenter til å lære kritisk tenkning

Marianne Molin, Oslomet, Oslo nye høyskole
Ida-Kristin Ørjaseter Elvsaas, Oslomet
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Laurence Marie Anna Habib, Oslomet, Oslo nye høyskole
Maria Uldahl, Oslomet
Sandra Mauer, Oslomet
Atle Fretheim, Oslomet, Folkehelseinstituttet
Gro Røkholt, Oslomet
Hilde Tinderholt Myrhaug, Oslomet

Daglig møter vi en strøm av helsepåstander i mediene, som også kan være motstridene om samme helsetema. Det er likevel vist i studier at mange har manglende kompetanse til å vurdere troverdigheten til disse. Å øve studenter i kritisk tenkning er en av kjerneoppgavene i akademia. Denne oppgaven er ikke ny, men informasjonslandskapet har endret seg med internett, sosiale medier og smarttelefoner.

Å bruke kunnskapsspill som del av opplæring har vist å engasjere og motivere studenter til å lære mer om et tema. Ved OsloMet har vi utviklet kunnskapsspillet «Bak overskriftene» for å skape et ønske om å lære mer, og i tillegg introdusere ferske studenter til sentrale begreper innen forskningsmetode og kildekritikk. Studenter får mulighet til å lære ikke bare hva som er sant eller usant, men også hvordan en kan skille pålitelige påstander fra upålitelige

Studentinvolvering har vært sentralt i de ulike stadiene av spillutviklingen, og vi valgte å samle spørsmålene rundt ett og samme tema – kosttilskudd. Dette ble valgt fordi det er en tematikk som både engasjerer og er relevant på tvers av kjønn, alder og studieretning. Spillet ble lansert for studentene i november 2021 som en konkurranse med premier. Vi har gjennomført en evaluering av studentenes erfaringer ved hjelp av et spørreskjema med åpne svaralternativer. På konferansen ønsker vi å presentere hovedfunn fra analysen av denne undersøkelsen.

Vi tror at potensialet er stort for videreutvikling av spillet blant annet for å fremme kritisk tenkning med bruk av påstander og myter fra andre fagområder enn helse; eksempelvis 1) klimaendringer, miljø og bærekraft, 2) økonomisk og sosial ulikhet, 3) demokrati, medborgerskap og ytringsfrihet 4) kunstig intelligens og algoritmer. Videre tror vi spillet kan brukes som et springbrett for videre opplæring i kritisk tenkning, kildekritikk og forskningsmetode, og vi ser også for oss muligheten for spredning utover OsloMet.

Hvorfor og hvordan kan man bruke spill som studentaktiv undervisning?

Iselin Grav Aakre, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Kjersti Kleveland, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

I denne sesjonen skal vi snakke om hvorfor og hvordan man på en enkel måte kan bruke brettspill eller kortspill som studentaktiv undervisning for økt motivasjon, engasjement og læring. Blant temaene vi skal ta opp, er: Hvordan kan jeg finne eller utvikle et spill som er tilpasset akkurat mitt emne?

Vi presenterer ulike spillkonsepter som kan tilpasses de fleste fagfelt, og diskuterer både når i undervisningen spillene kan brukes og hvilket læringsutbytte de kan gi. Vi deler erfaringer både fra vårt perspektiv som faglærere, og fra studentenes perspektiv.

Sesjon 4C

Video som studentaktiv og læringsintegrerende arbeidsmetode i lærerutdanningen

Tonje Stenseth, Universitetet i Sørøst-Norge

Presentasjonen skal ta utgangspunkt i undervisningserfaringer som har resultert i forskningsresultater, og igjen et eget prosjekt.

I prosjektet ViP (Videobaserte læringsformer i profesjonsutdanningen, finansiert av HK-dir) er formålet å utvikle innovative, studentaktive og forskningsforankrede metoder for undervisning, læring og vurdering i høyere utdanning. Metodene som utvikles vil være relevante for flere utdanninger, men vil i det følgende fokusere på den nye femårige grunnskolelærerutdanningen.

En spesifikk utfordring i lærerutdanningen og som prosjektet blant annet ønsker å adressere, er at studentene leser lite som en del av studiene. Dette innebærer at studentene antakelig vektlegger kunnskapstilegnelse gjennom andre arenaer, og går potensielt glipp av den dybdelæringen og -forståelsen som faglitteraturen muliggjør. Gjennom konstruktivistiske og sosiokulturelle tilnærminger til læring introduseres videorefleksjoner som arbeidsmetode med utgangspunkt i en utprøving fra to studier i lærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (Hontvedt et al., 2020; Stenseth, 2021). I videorefleksjonenene muntliggjør og reflekterer studentene over egen forståelse av leste fagtekster ved å spille inn en kort video av seg selv på cirka fem minutter. Studentene oppøver faglig argumentasjon, de integrerer forståelse på tvers av og i samhandling med tekstene, samt oppnår økt kognitiv innsikt i egen læringsprosess. I tillegg bidro videorefleksjoner blant annet til økt engasjement i individuelle leseaktiviteter.

Prosjektet vil videre undersøke hvordan deling av videoer med aktuelle faglærere og medstudenter kan skape et unikt kollektivt utgangspunkt for studentaktivitet, samarbeidslæring og dialektiske tilnærminger til læring.

I denne presentasjonen vil integreringen av video, studentaktivitet, lesing og muntlighet i et læringsarbeid diskuteres med tilhørerne. Hvilke potensielle muligheter finnes for bruk av video i tilknytning til lesing, læring og samarbeid, og hvilke utfordringer finnes med tanke på for eksempel deling og studentenes synliggjøring av egen kunnskapsoppfatning?

Nøkkelord: videorefleksjoner, lesing, studentaktive læringsformer, faglig argumentasjon.

Videolekser som ressurs for styrking av veiledning og tilbakemeldingskultur, nett- og samlingsbaserte studier i grunnskolelærerutdanningene

Morten Oddvik, Universitetet i Sørøst-Norge
Rakel Rohde Næss, Universitetet i Sørøst-Norge

Målet er å presentere forskningsresultater fra et pågående prosjekt der vi har utforsket hvordan videobaserte verktøy kan styrke studentoppfølgingen og tilbakemeldingskulturen i lærerutdanningen (Hontvedt, Oddvik & Næss, 2020).

I vårt prosjekt delte studentene videoklipp før forelesninger og seminarer, der de reflekterte over lesingen og sine ønsker for den kommende forelesningen. Underviserne ga både individuelle tilbakemeldinger og anvendte innspillene for å forberede undervisningen. Videolekser ble på denne måten introdusert som et digitalt verktøy for å stimulere lærerstudenter til å lese faglitteratur. Det var et sentralt mål for prosjektet å fremme metakognitive dialoger i klasserommet. Verktøyet viste seg å være verdifullt som en plattform for å styrke det relasjonelle samspillet mellom foreleserne og studentene. Vi ønsker i denne sesjonen å presentere dette pågående forsknings- og utviklingsarbeidet, og diskutere rådgivnings- og tilbakemeldingskulturen på og utenfor campus. Dette er særlig relevant i en tid med mye individuell digital undervisning der motivasjon og ensomhet kan utgjøre en trussel mot akademisk fremgang og trivsel.

Prosjektet har inntatt et sosiokulturelt perspektiv på læring (Vygotsky, 1978; Wertsch, 1996). Selv om videorefleksjonene viser monologer, analyserer vi dem som dialoger som skjer i samspill med andre stemmer og aktiviteter i dette spesifikke praksisfellesskapet. Forskningen benytter videoanalyse og dybdeintervjuer. Filmene ble lastet ned og utsatt for videoanalyse.

Vår forskning gir innspill til hvordan man kan arbeide med videolekser for å utfordre studentene så vel som oss undervisere til å utvikle gode læringsomgivelser. For grunnskolelærerstudentene gir dette også en anledning til å reflektere over bruken av digitale ressurser for tilbakemelding, og hvordan de kan anvende dette i egen praksis. I den utvidede diskusjonen ønsker vi innspill og erfaringsutveksling gjennom å drøfte bruken av video som et pedagogisk verktøy.

Sesjon 4D, rundeborddiskusjon

Fellesemner og multicampusemner, noe mer enn felles avsluttende eksamen?

Guri Sivertsen Korpås, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Magnus Strøm Kahrs, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Ved NTNU tilbys det emner hvor flere faglærere er involvert i undervisningen, enten i form av tett samarbeid eller i form av en fordeling av undervisningen basert på faglige tema. Etter fusjonen har det dukket opp en ny variant av slike samarbeidsemner, som spenner over campus så vel som studieprogram: såkalte multicampusemner innen de treårige profesjonsprogrammene i teknologi og helsefag.

Multicampusemnene styres etter identisk pensum, øvingsopplegg og vurderingsform, med små lokale variasjoner. Argumentet for denne organiseringen var behovet for å etablere en kvalitetssikring av undervisning og utdanning på tvers av campus som følge av fusjonen. I litteraturen sidestilles begrepet multicampusemner ofte med fjernundervisning, men i NTNUs tilfelle tilbys som regel undervisningen i det enkelte multicampusemne av lokale faglærere. Multicampusemnene koordineres fra et vertsinstitutt, og hvordan denne koordineringen organiseres varierer mellom ulike institutt og emner. Felles for disse emnene er at dea krever samarbeid og koordinering mellom faglærere.

Vi har innledet et prosjekt hvor vi ser nærmere på hvordan det er for undervisere å ta del i multicampusemner og hvilke fordeler og eventuelle utfordringer de har erfart.

Målet i første omgang er at prosjektet skal bidra til en informert utvikling av multicampusemner ved NTNU, men vi ser også for oss at prosjektet vil være av relevans med hensyn til utviklingen av tverrinstitusjonelle utdanningsløp, som for eksempel Circle U, hvor blant annet UiO er med (https://www.circle-u.eu/).

I denne rundebordsdiskusjonen ønsker vi å se på utfordringene og mulighetene knyttet til samarbeid, organisering og struktur som gjelder for fellesemner og multicampusemner når utvikling og undervisningskvalitet er målet.

 

Parallellsesjon 5

Tysdag 10. mai, 10.00–10.45

Sesjon 5A

Kulturelt etterslep i digital samhandling – et kåseri om Herdis sin første undervisningsdag

Anne Hirrich, KBT fagskole

Vi vil presentere vår egen erfarte innsikt om digitalisert undervisning fra et 1,5 års perspektiv. Vi tar utgangspunkt i menneskets sosiale behov som får en annen karakter i den digitale verden sammenlignet med den fysiske. Dette er i grunn taus kunnskap som vi innehar fra tidligere, men de siste to årene har dette temaet blitt satt tydelig på dagsorden og aktiverer mange undervisere til en målrettet utvikling innenfor digital samhandling. Det har blitt ytret frustrasjon rundt temaet læring i det digitale klasserommet («svarte skjermer», «tekniske forstyrrelser»), samt frykt for å miste koblingen til mennesket og fellesskapsfornemmelsen («samhold i klassen», «medstudenter»). Imidlertid er digital undervisning trolig kommet for å bli i en eller annen form. Om det så primært er nettbasert undervisning eller som hybridundervisning. I vårt bidrag forsøker vi å løfte frem et optimistisk fremtidsperspektiv for digital samhandling i undervisningssammenheng, hvor vi retter søkelyset mot fysisk sosial samhandling i klasserommet og på møteplasser slik som kantinen. Med dette vil vi undersøke hvordan vi kan tilpasse det digitale undervisningsrommet til menneskets fysiske sosiale behov.

Gjennom et kåseri ønsker vi å kaste lys på det kulturelle etterslepet som vi befinner oss i, og med dette tydeliggjøre fysiske sosiale verdier som vi trenger å omsette i den digitale verden. Dette innebærer blant annet å gi rom for irrasjonell samhandling som eksempelvis tilfeldige møter, utenomsnakk, tolkning av kroppsspråk og andre uforutsigbare sosiale hendelser. Kåseriet visualiseres i en bildepresentasjon. Deltakerne skal aktiveres gjennom digital samhandling under sesjonen, i den grad videoplattformen tillater dette. Vi håper å få i gang en fruktbar diskusjon med konkrete forslag og innspill som kan oppfylle det fysisk-sosiale i det digitale og bidra til en god læringsopplevelse. Bidraget er ment å peke fingeren på hverdagslige forbigående samhandlinger i undervisningssammenheng, og slik oppdage viktigheten av disse for læring, relasjonsbygging og fellesskapsfølelse.

 

Hvordan kan coaching bidra til faglig og personlig utvikling hos nye studenter?

Carina Johansson Nyvoll, Høyskolen, Kristiania

Prosjekt: Hvordan kan coaching bidra til faglig og personlig utvikling hos nye studenter?

Hypotese: Små individuelle samtaler med studenter styrker læring og utvikling.

Høsten 2021 fikk ti studenter tilbud om å få individuell coaching av meg som foreleser i løpet av semesteret. Grunnet kapasitet kunne det ikke tilbys alle.

De ti første som melde seg hadde jeg så, annenhver uke, en femten minutters individuell coachingsamtale med. I coachingens natur skal samtalen ta utgangspunkt i den som blir coachet. I dette tilfellet tok jeg utgangspunkt i det de sendte inn i arbeidskrav 1, og jeg fikk dem til å uttrykke hva de ønsket å jobbe med. Dette varierte veldig fra student til student.

Spontant uttrykte mange av dem at det var veldig givende med samtalene. Jeg som foreleser kunne med glede konstatere fremskritt hos mange av dem på områdene de ønsket å jobbe med. Resultatet var også at jeg ble bedre kjent med disse og kunne møte dem på en bedre måte i undervisningen.

For å få et mer nyansert bilde og for å kunne evaluere det hele, gjennomføres nå i januar og februar en samtale med de ti. For å unnga inhabilitet, vil intervjuene gjennomføres av forskningsassistenter som ikke kjenner studentene. I tillegg er planen å intervjue ti andre randomiserte fra klassen, som ikke deltok i coachingen, for å få et mer nyansert bilde. Hvorfor meldte de seg ikke? Ville de gjort det nå hvis det var mulig?

Vil det være verdifullt å innføre coaching for alle studenter? Vil slike samtaler øke læringsmotivasjonen og bidra sterkere til faglig og personlig utvikling? 

Sesjon 5B

Aktiv profesjonsutvikling i en virtuell verden

Hege Merete Somby, Høgskolen i Innlandet
Bård Gunnerud, Høgskolen i Innlandet
Medforfattar som ikkje er med og presenterer:
Ingeborg Amundrud, Høgskolen i Innlandet

Med utgangspunkt i prosjektet 'INN bygger kapasitet – aktiv profesjonsutvikling i en virtuell verden' ønsker vi å presentere vår nyutviklede virtuelle dialogsimulator i utdanning. Dette er resultatet av et spennende tverrfaglig samarbeid med følgende parter involvert: 

  • Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk
  • Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi
  • Senter for samarbeidslæring og bærekraftig utvikling
  • Fynd Reality AS
  • to lærerutdanningsskoler; Ajer og Vardal ungdomsskole
  • studentrepresentanter ved GLU 1–7/ 5–10 og Spillskolens bachelorutdanninger

Den virtuelle dialogsimulatoren er en sentral del av et helhetlig, teknologistøttet læringsdesign hvor studenter på tvers av studieprogram og fakultet kan trene på ulike arbeidsrelaterte scenarier knyttet til kommunikasjon, sosial kompetanse, evne til ta initiativ, problemløsning og følelsesmessig bevissthet. Gjennom scenariotrening på arbeidslivsnære case håper vi å kunne styrke studentenes generiske ferdigheter, endringskapasitet og resiliens, slik at de er bedre rustet og har kapasitet til å møte fremtidens arbeidsliv.

Et scenario våre lærerstudenter sjelden eller aldri får trent på, er skole-hjem-samarbeidet og utviklingssamtalen. I den virtuelle utviklingssamtalen møter lærerstudenten (spilleren) ungdomsskoleeleven Emilie og hennes far i et virtuelt klasserom, og får en virkelighetsnær opplevelse av å skulle gjennomføre deler av en utviklingssamtale. Dialogsimulatoren er bygget opp av et samtalebibliotek, bestående av hovedtemaene som utviklingssamtalen skal inneholde; muntlig aktivitet i timen, prøver, lekser-orden-atferd, trivsel og klassemiljø) Hvert tema har tre ulike vanskelighetsgrader.

Den virtuelle utviklingssamtalen er lagt inn i PEL-faget for MGLU 5–10 på andre og fjerde år. I fjor høst tok 150 fjerdeårs lærerstudenter i bruk dialogsimulatoren som del av et nytt helhetlig læringsdesign, og med stor suksess. Data er samlet inn gjennom intervjuer. En artikkel er allerede publisert. 

Studentene som fasilitatorer i kommunikasjonstrening på utviklingssamtalen i VR

Åshild Vassend Holm, Høgskolen i Innlandet
Eloisa F. A. Michaelsen, Høgskolen i Innlandet

I prosjektet 'INN bygger kapasiteter', som er et eksternfinansiert prosjekt, har vi stort fokus på studentsamarbeid og samarbeid på tvers av fagmiljø og fakultet. Samarbeidspartene er Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Fakultet for audiovisuell medier og kreativ teknologi samt Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling. Prosjektet er inne i sitt tredje og siste år og har gjennom prosjektperioden utviklet nyskapende varianter av omvendt undervisning der studentene har en aktiv rolle. En modell som peker seg ut er der vi benytter studentene som fasilitatorer av kommunikasjonstrening i VR-simulator av utviklingssamtalen. Utviklingssamtalen er en del av opplæringen innen hjem-skole samarbeidet for studentene på andre og fjerde året i grunnskolelærerutdanningens trinn 1–7 og trinn 5–10 ved HINN. Studentene på fjerdeåret har fått opplæring i kommunikasjon, hjem-skole samarbeid og bruk av VR-simulatorene og fasiliterer VR-simuleringen for studenter på andreåret i grunnskolelærerutdanningen. Høsten 2021 gjennomførte 150 studenter kommunikasjonstrening i VR-simulator, ledet av tolv fasilitatorer, vi planlegger med det samme antallet studenter i løpet av våren og med nye fasilitatorer. Det gir oss et godt grunnlag for å reflektere rundt vår pedagogiske og didaktiske grunntanke, dele våre erfaringer og presentere data fra følgeforskningen til prosjektet.

I prosjektet velger vi en bred forståelse av bærekraftbegrepet og kobler det til å bygge kapasitet for fremtidens arbeidsliv. Det betyr at studentene trenger generiske ferdigheter, en forutsetning for personlig utvikling, å kunne delta bærekraftig i arbeidslivet eller være aktiv borger i et demokratisk samfunn. Ved å bruke studentene som fasilitatorer for kommunikasjonstreningen legger vi til rette for større bevissthet om studentenes egen dannelsesprosess, bygge resiliens og endringskapasitet for arbeidslivet.

Nøkkelord: Studentaktiv læring, bruke studenter som fasilitator, kommunikasjonstrening, virtuell dialogsimulering, resiliens.

Sesjon 5C

Webinar som vurderingsform

Ida Serneberg, Lexolve / Jönköping University

Vi trenger en kvantitetsreform! En reform hvor vi prøver ut mange metodikker (Raaheim, 2019). Som en konsekvens av pandemien innførte vi lærere på programmet digital markedsføring på Noroff et webinar som vurderingsform i 2020. Studentene var ansvarlig for å gjennomføre et webinar som ble kringkastet til aktører i næringslivet og flere enn 300 personer deltok i webinaret. Studentene lærte å håndtere streaming-teknologi, gjennomføre et prosjekt fra idé til produkt og lage innhold for synkrone og asynkrone kanaler. På den ene siden var webinaret en yrkesnær aktivitet som gav studentene praktisk erfaring med livet som digital markedsfører. På den andre siden oppdaget vi at forskjellige studenter lærte forskjellige ting, og læringsutbyttet var ujevnt.

I 2021 repliserte vi webinaret som vurderingsform og innførte en rekke tiltak og virkemidler for å sikre økt læringsutbytte hos alle studenter. Blant annet brukte vi en scrum-inspirert metode, strukturerte informasjonsdelingsmøter og individuelle memo-notater for å vurdere den enkelte student.

Ida Serneberg var faglærer og fagansvarlig på programmet.

Samstemt undervisning i praksis ved bruk av Teams

Johan Kristian Andreasen, Universitetet i Agder
Ingvild Bergan, Universitetet i Agder
Petter Mathisen, Universitetet i Agder

Hvilke muligheter gir Microsoft Teams når vi skal legge til rette for faglig og sosialt felleskap mellom studenter? Hvordan kan vi jobbe med studentaktivitet, autentiske oppgaver, veiledning og vurdering når studentene er erfarne profesjonsutøvere i full jobb?

I denne sesjonen vil vi vise praktiske eksempler på hvordan Teams åpner nye muligheter for samhandling og læring. Dette er i tråd med universitetspedagogisk teori som vektlegger en «samstemt undervisning» (Constructive alignment) og forgår på følgende måte:

Studentene møtes som læringspartnere i lukkede digitale grupper i Teams. Veiledning på semesteroppgave foregår gjennom samskriving og digitale veiledningsmøter mellom studenter og faglærere. Semesteroppgaven leveres til veiledning i to omganger. Vi benytter samskrivingsfunksjonen i Word, og Teams som veiledningsplattform. Klare og eksplisitte vurderingskriterier utviklet gjennom en rubrikk for ulik måloppnåelse brukes aktivt av faglærere og studenter i veilednings- og vurderingsarbeidet. Omfattende vurderingsforskning dokumenterer at slike tilbakemeldinger underveis i en læringsprosess er blant de viktigste bidragene til studentenes læring.

De digitale mulighetene åpner slik sett for tettere koblinger mellom læringsmål, studentaktive læringsaktiviteter og vurderingsformer. Studentene oppnår bedre resultater på eksamen og gir tilbakemelding om at undervisningsopplegget er krevende men svært lærerikt. For studentene er den tette oppfølgingen gjennom underveisvurdering, digital veiledning og samhandling de viktigste faktorene for styrking av kvaliteten i studiet. Studentene gir også tilbakemelding om at autentisk og praksisrelevante vurderingsformer skaper økt motivasjon for arbeidet.

I denne sesjonen vil vi på en praktisk måte vise hvordan vi organiserer og gjennomfører undervisningsopplegget, og hvordan enkle og tilgjengelige digitale verktøy bidrar til å skape samstemt undervisning og dermed høyere kvalitet i utdanningene. Vi vil også presentere det forskningsmessige grunnlaget for det praktiske undervisningsdesignet, og dokumenterer studenters erfaringer med korte intervjuer. Vi vil involvere deltakerne i sesjonen ved å tilgjengeliggjøre de viktigste ressursene og åpne for dialog i en Padlet, både underveis og etter presentasjonen.

Sesjon 5D, rundeborddiskusjon

Hvordan kan studenter og ansatte samarbeide om emneutvikling? Erfaringer fra et Students as Partners-prosjekt

Trine Højberg Andersen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Guri Sivertsen Korpås, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Roger Abel, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Lina Mathea Gunvaldsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Cathrina Hansen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Johan Olav Nordahl, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Kristin Åsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

En måte å gjennomføre emneutvikling, er gjennom en Students as Partners-tilnærming, et rammeverk som utfordrer de tradisjonelle rollene til studenter og lærere (Matthews, 2017). På denne rundebordsdiskusjonen ønsker vi å diskutere hvordan studenter og ansatte kan samarbeide om utvikling av undervisnings- og læringsaktiviteter. 

Høsten 2021 gjennomførte vi et prosjekt hvor studenter og ansatte samarbeidet om forbedring og videreutvikling av et flercampusemne som inngår i alle bacheloringeniørstudieprogrammene ved NTNU. Vi brukte Students as Partners som rammeverk og utgangspunkt for dette arbeidet. Formålet med denne framgangsmåten er at alle deltakere, studenter så vel som ansatte, deltar likeverdig ut fra sine forutsetninger i alle deler av prosjektet (Cook-Sather et al., 2014). Vi analyserte alle studentundersøkelsene fra de to første gjennomføringene av emnet, og diskuterte dette i lys av våre erfaringer og sentrale dokument, slik som kvalitetsmeldingen Kultur for kvalitet (Meld. St. 16 (2016-2017)). Ut fra dette jobbet vi fram anbefalinger som ble presentert for alle de ti faglærerne involvert i emnet, samt at vi utarbeidet en felles rapport.

I denne rundebordsdiskusjonen ønsker vi å dele av våre erfaringer og diskutere hvordan studenter og ansatte sammen kan utvikle emner. I selve diskusjonen vil både undervisere og studenter som deltok i prosjektet delta.

Aktuelle diskusjonsspørsmål:

Hvordan kan studenter delta inn i utvikling av emner og studieprogram utover det kvalitetssystemet legger opp til i dag?
Hvordan kan studenter og ansatte samarbeide for økt kvalitet i utdanning?


Referanser
Cook-Sather, A., Bovill, C., & Felten, P. (2014). Engaging students as partners in learning and teaching: A guide for faculty. Jossey-Bass.
Matthews, K. E. (2017). Five propositions for genuine students as partner practice. International Journal for Students as Partners, 1(2), 1-9.
Meld. St. 16 (2016-207). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/ 

Sesjon 5E, workshop

Jakten på avvikene: Studentaktiv undervisning innen kvalitetssikring. Hvordan utnytte potensialet i innovative læringsarealer?

Ina Møller, Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet
Kristin Solum Steinsbekk, Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet

Bli med på en interaktiv sesjon! Problemstillingen vil være allment kjent og ingen forkunnskaper er nødvendig!

Kompetanse innen kvalitetsarbeid er helt essensielt for å opprettholde og videreutvikle en trygg og god helsetjeneste. Omtrent 60–70 % av de medisinske beslutningene legene tar, baserer seg på resultater fra analyser utført ved de medisinske laboratoriene. Analyse av biologisk materiale er som regel en omfattende prosess i mange trinn. Kvalitetssikring av disse prosessene inngår i bioingeniørers kjernekompetanse. Våre studenter må derfor få kunnskap og ferdigheter om hvordan man «jakter på avvik». Men … teoretisk undervisning innen temaet kvalitetsarbeid og kvalitetssikring er utfordrende; Kvalitetsstandardene er skrevet på en måte som er lite tilgjengelig for studentene. Praktisk erfaring fra arbeid i medisinske laboratorier er essensielt for forståelsen av ulike krav og prosesser involvert, men kvalitetsrevisjoner er sjelden noe de opplever i praksis

Derfor har vi ved institutt for bioingeinørfag initiert SAK-prosjektet, støttet av NTNU Toppundervisning (2021–2023). Her samarbeider vi med Laboratoriemedisinsk klinikk ved St. Olavs hospital og Norsk akkreditering, for å utvikle et innovativt studentaktivt undervisningsopplegg innen kvalitetsrevisjoner. I dette opplegget skal studentene selv, ved hjelp av filmer av prosesser i ulike medisinske laboratorier, prosedyrer og et mangfold av datamateriale, gjennomføre en revisjonsprosess for å identifisere avvik, rapportere og foreslå tiltak. Studentgrupper vil jobbe parallelt med datamateriale fra forskjellige laboratorier. Hver gruppe leverer en omfattende rapport fra deres revisjonsarbeid. I tillegg presenteres og diskuteres avvikene de har funnet, inkludert mulige tiltak, med medstudenter og veiledere i plenum. Opplegget gjennomføres og evalueres for første gang våren 2022.

I denne workshopen inviteres du til å være med på en smakebit av det studentaktive undervisningsopplegget vi har utviklet i dette prosjektet.

NB: Ta med laptop!

Parallellsesjon 6

Tysdag 10. mai, 11.15–12.00

Sesjon 6A

Studenter som partnere fra studenters perspektiv

Lars Martin Myhre, bioCEED
Jørund Johansen, bioCEED
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Ruben Schelbred Thormodsæter, bioCEED
Emily Christiansen, bioCEED
Tonje Totland, NTNU

“Students as partners” is a hot topic in higher education teaching and learning initiatives. Creating meaningful partnerships between staff and students can help increase engagement and motivation, generate new ideas, and strengthen outreach and feedback between students and faculty. However, there is a risk that “students as partners” end up being cheap labor and/or symbolic bystanders.

The projects we've been working on show that, when done right, a true partnership can benefit both sides. For students the relationship has increased engagement and motivation, as well as expanded and developed our skill sets. The faculty has gained a stronger learning environment and innovative ideas, while narrowing the gap between faculty and students. In addition, we have been able to resuscitate dormant projects that by necessity needed to involve students.

We, the student partners at bioCEED, will share some experiences that highlight the successes and failures our Centre for Excellence (bioCEED) has encountered when trying to involve students as partners.

These projects include, but are not limited to: i) biORAKEL, a social learning platform for undergraduates where graduate students give feedback and help with ongoing assignments and courses, ii) Bikuben, a peer-reviewed, scientific journal where students can develop their writing skills and publish their best work, which will then be available for potential future employers iii) An educational escape room, an engaging and fun way to break the ice in team-based learning by solving course-related puzzles.

We will conclude with some thoughts on what is important to have a functional student-faculty partnership.

Virtuelle refleksjonsgrupper med studenter ved master i avansert klinisk sykepleie, spesialisering allmennsykepleie

Jofrid Høybakk, Lovisenberg diakonale høyskole

Virtuelle refleksjonsgrupper (VR) ble i 2021 gjennomført for alle studenter ved masterstudiet i avansert sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH). Et læringsdesign med en mal for VR ble utviklet ved LDH, og prøvd ut i 2019–20 med en gruppe av studenter ved masterstudiet.

VR gjennomføres digitalt via Zoom som gir fleksibilitet for deltakelse for studenter på ulike praksisplasser og inkluderer veileder fra praksis som kan delta sammen med høgskolelektor. Studenter følger en utarbeidet mal for gjennomføring av VR hvor studenter innehar på omgang ulike roller og veksler på å ha ansvar for å lede diskusjonen, være respondent og deltaker i diskusjonen sammen med praksisveileder og høgskolelektor. Masterstudenter får erfaringer med samarbeidslæring ved refleksjon i grupper over funksjon som avansert klinisk sykepleier som kan øke deres situasjonsforståelse i komplekse pasientsituasjoner (Strømsø et al., 2016).

Avansert klinisk sykepleie (AKS) er en ny sykepleierolle under utvikling internasjonalt og i Norge (Fagerström, 2019). I rapport om «Behovet for sykepleiere med klinisk breddekompetanse i sykehus» ved Helsedirektoratet (2021) løftes klinisk breddekompetanse til et avansert nivå gjennom AKS. Det økte kompetansebehovet i sykehus begrunnes med endrede oppgaver og ansvar som tilfaller sykepleiere, særlig knyttet til økning av pasienter med sammensatte behov, pasienter med uavklarte og/eller akutte kliniske problemstillinger.

Hensikt: å utforske hvordan studenter ved masterstudiet i avansert klinisk sykepleie har erfart å lede faglige diskusjoner og reflektere over AKS-rollen sammen med medstudenter, praksisveileder og høgskolelektor i VR. Følgende forskningsspørsmål ble utarbeidet:

• Hvilke erfaringer har masterstudentene fra gjennomføring av virtuelle refleksjonsgrupper (VR)?

• Hvordan opplever masterstudentene at VR påvirker utvikling av identitet som avansert klinisk sykepleier (AKS) i allmennsykepleie?

Kvalitativ metode er valgt for å undersøke studentenes læringsutbytter. Det er høsten 2021 gjennomført fokusgruppeintervju og innholdsanalyse av resultat pågår (Graneheim & Lundman, 2004).

Nøkkelord: Virtuelle refleksjonsgrupper, Avansert klinisk sykepleie."

Sesjon 6B

MOOC-modellen fra Høgskolen i Østfold – et rammeverk for å skape god nettbasert undervisning

Magnus Nohr, Høyskolen i Østfold

Etter to år med pandemi har mye av undervisningen på universiteter og høgskoler måttet flytte over på nett, men kvaliteten på hva som har blitt levert er variabel. Mange studenter har også vært misfornøyde med hvordan de har opplevd sin digitale undervisningshverdag. Samtidig ser vi at digital undervisning bare vil øke i årene som kommer – i takt med behovet for digitalisert fleksibel utdanning, både med tanke på livslang læring og bærekraft.

Spørsmålet som derfor dukker opp i diskusjonen er: Hva er god kvalitet på nettbasert undervisning, og hvordan lager man et nettstudium av høy kvalitet som studentene vil ha og gjennomføre?

Gjennom mange år med erfaringer fra nettbaserte studier har seksjon for IKT og læring ved Høgskolen i Østfold svaret på dette spørsmålet i form av sitt rammeverk: HIØ-MOOC-modellen. Og svaret ble konkretisert og tilgjengeliggjort gjennom produksjon og drift av studiet Nettpedagogikk og fleksibel opplæring (30 studiepoeng).

HIØ-MOOC-modellen er et rammeverk som er basert på forskning og praksis. Høgskolen i Østfold har fått erfaringer gjennom utvikling og drift av ti moocstudier i perioden 2014–2022, og disse har også blitt anvendt i utviklingen av dette rammeverket. Modellen omfatter det administrative, produksjon/utvikling og drift – og viser også læringsdesign og suksesskriterier. Det som er spesielt for denne modellen er at den også inkluderer driftsfasen, en fase som det finnes lite publiseringer på i forskningen når det gjelder nettbasert undervisning. Her har HiØ sett viktigheten av å sette opp gode støttestrukturer for å sikre gjennomføring og veiledning når man arbeider nettbasert og formativt. Dette har ført til svært høy gjennomstrømming, og høy grad av studenttilfredshet.

HIØ-MOOC-modellen

MOOC om MOOC – et prosjekt om nettundervisning og lage fleksible nettbaserte undervisningsopplegg

Halvdan Haugsbakken, Høgskolen i Østfold

Nettpedagogikk og fleksibel undervisning er et nettstudium ved Høgskolen i Østfold. Målet med studiet er at studenter skal lære seg kunnskaper og praktiske ferdigheter i å undervise på nett, samtidig som de lager et nettkurs eller et nettbasert undervisningopplegg de kan bruke i egen undervisning. På denne måten lærer studentene teori og praksis om nettundervisning og å lage nettkurs. Studiet består av to emner og er praksisnært. I det første emnet får studentene en introduksjon i nettpedagogikk og nettundervisning, mens i det andre emnet skal de laget et eget nettkurs.

Studiet hadde sin første gjennomføring av det første emnet høsten 2021. Det ble gjort en rekke ulike utprøvinger. For eksempel, det ble prøvd ut en eksamensmappe med ulike former for relevante arbeidsoppgaver. Eksamensmappen var vurderingsgrunnlaget for å få bestått emnet. Studentene fikk tett oppfølging med kontinuerlige, formative tilbakemeldinger fra veiledere. Studentene fikk tildelt en egen sandkasse (et Canvas-rom) der de kunne starte og bygge sitt eget nettkurs.

Etter gjennomføringen ble det hentet inn data ved bruk av ulike forskningsmetoder. Spørreskjema og kvalitative forskningsintervju ble anvendt. Det ble samlet inn data om forventninger til emnet og gjort en sluttundersøkelse. I tillegg ble det gjort cirka 15 kvalitative forskningsintervjuer med både studenter og undervisere.

I denne økten ønsker vi å presentere funn og erfaringer fra den første gjennomføringen.

Sesjon 6C

Profesjonell utvikling hos veiledere med 360°-video og virtual reality

Ingvild Bergan, Universitetet i Agder
Johan Kristian Andreasen, Universitetet i Agder
Petter Mathisen, Universitetet i Agder
Stein Erik Skaar, Universitetet i Agder

Hvilke muligheter for læring og utvikling gir bruk av 360°-video og virtual reality (VR) i forbindelse med observasjon av egen praksis og øvelsessituasjoner i høyere utdanning? Hvilke begrensninger og utfordringer har teknologien?

I denne sesjonen skal vi presentere funn fra et pågående forsknings- og utviklingsprosjekt hvor vi undersøker VR-teknologiens potensial som observasjonsverktøy for å utvikle veilederes kompetanse. I prosjektet gjøres videopptak av veiledningssamtaler med et 360°-kamera med påfølgende observasjon av samtalene ved bruk av VR-briller. Ved å bruke VR-briller til å se en 360°-video er det mulig å observere hele området som er filmet rundt aksen av 360°-kameraets plassering. Dette gir en rekke nye muligheter for pedagogisk bruk, særlig i tilknytning til observasjon og analyse av interaksjonsprosesser med ulike perspektiv. FoU-prosjektet bygger videre på utprøvinger og erfaringer fra et tidligere FoU-prosjekt ved Pedagogisk utviklingssenter ved UiA (2020).

Med utgangspunkt i intervjuer utforsker vi veiledernes opplevelser og vurderinger av mulighetene teknologien gir for å observere seg selv og veisøker(e) fra ulike perspektiver; samt deres tanker om teknologiens brukspotensiale i utvikling av veilederkompetanse. Veilederne er under utdanning i veiledningspedagogikk for lærere og har erfaring med å bruke videoopptak som utgangspunkt for observasjoner av egen praksis. Disse erfaringene gir derfor deltagerne et godt grunnlag for å vurdere muligheter og begrensninger ved bruk av 360°-video og VR.

I denne sesjonen vil vi vise praktiske eksempler på hvordan vi kan ta i bruk «cutting edge»-teknologi for å observere og lære av praktiske øvelsessituasjoner på nye og innovative måter.

Underveis og etter presentasjonen vil vi involvere deltagerne ved å åpne for spørsmål og dialog. Vi vil også ta med 360°-kamera og VR-briller slik at deltakerne på sesjonen kan prøve ut teknologien.

«Digital treningsveiledning og refleksjon» – om videosnutter og -dagbok i høyere utdanning

Lars Erik Braaum, Høyskolen Kristiania
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Sigmund Aapold Aasen, Høyskolen Kristiania
Gisle Espolin Sletmo, Høyskolen Kristiania

For å kunne veilede andre mennesker er det i tillegg til fagkunnskap viktig med veilednings- og kommunikasjonsferdigheter.

For oss som underviser innen folkehelsearbeid er det viktig å tilrettelegge for læringsarenaer der studentene selvstendig kan oppnå og dokumentere læring. I et emne der målet er å dyktiggjøre studentene som instruktører i fysisk aktivitet, har vi tatt i bruk en digital manual med videosnutter. Ut fra denne trener studentene på å instruere hverandre. Arbeidet dokumenteres gjennom en videodagbok

Gitt usikkerheten pandemien har gitt i studieåret 2020/2021 opplevde vi en stor fordel med arbeidsmåter som kunne gjennomføres digitalt og som kunne bidra til at arbeidet ikke bare aktiviserte, men også ivaretok reell studentsentrering og selvorganisert læring. Virkemidlene digital treningsmanual med tilhørende videosnutter og videodagbok bidro positivt til dette.

Treningsmanualen med videosnutter og videodagboken hadde som formål å
• være et digitalt oppslagsverk som studentene kunne legge til grunn for praktisk trening
• øke mengden selvstudier uavhengig av tidspunkter for undervisning/veiledning
• skape refleksjon over egen og medstudenters utøvelse samt refleksjon over utfordringer med å følge et treningsprogram med lengre varighet
• bidra til å synliggjøre autentisitet og praktisk utøvelse av ferdighetsmål og gi rom for medstudentrespons og selvevaluering

I sum mener vi at læringsdesignet utviklet med bruk av teknologi samlet sett vil bidra til å sikre større grad av aktiv læring, spesielt aktiv læring i studentenes tid (selvstudier).

Gjennom bidraget til Læringsfestivalen ønsker vi å gi eksempler på hvordan vi har benyttet treningsmanualer med videosnutter og videodagbok aktivt i arbeid med læring og vurdering. Vi ønsker å formidle erfaringer og tanker om videre utvikling. Og vi håper å oppnå en god dialog med deltagerne om hvordan denne type metodikk, med vekt på å skape læringssituasjoner der studentene opplever engasjement og eierskap til situasjon, kan tas i bruk i ulike emner/fag innen høyere utdanning.

Sesjon 6D

Hvordan vurdere multimodale arbeidskrav?

Maria Skotte Wasmuth, Universitetet i Agder

I sesjonen ønsker jeg å presentere foreløpige funn og erfaringer fra egen forskning på multimodale arbeidskrav, og skape diskusjon rundt hva som kjennetegner gode vurderingskriterier i arbeidskrav hvor kreativitet og teknologi spiller en sentral rolle. I diskusjonen vil jeg legge opp til aktivitet i form av gruppediskusjon og digital interaktivitet. Læringsarealet R2 vil i den forbindelse komme godt til nytte, når vi gjennom korte samtaler i grupper og plenum kan dele erfaringer, utfordringer og tanker rundt vurderingsformen multimodale arbeidskrav.

Dette året har jeg fått tildelt interne FoU-midler fra Lærerutdanningen ved Universitetet i Agder. Midlene skal brukes til å forske på bruk av multimodale arbeidskrav til formativ vurdering i lærerutdanningen. Multimodale arbeidskrav innebærer eksempelvis bruk av podkast til fagsamtaler, talkshow og refleksjonsvideoer. Ofte brukes digitale ressurser i denne typen arbeidskrav. Mitt forskningsprosjekt har som mål å styrke lærerstudenters og lærerutdannedes kunnskap, erfaring og praksis ved bruk av digital teknologi til formativ vurdering.

Vurdering er en viktig del av lærerprofesjonen, og lærerutdanningen skal «speile» det som skjer i klasserommet – men foreløpig er mitt inntrykk at de færreste lærerutdannerne har utforsket bruk av teknologi i vurderingsarbeidet. Bruk av multimodale arbeidskrav i lærerutdanningen vil gi studentene svært relevant erfaring og kunnskap som de kan ta med seg i egen yrkesutøvelse. Dette er også i tråd med rammeverket for læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse, herunder hvordan den digitale utviklingen utvider og forandrer fagets vurderingsformer og arbeidsmetoder.

Fem nøkkelord: multimodale arbeidskrav, formativ vurdering, digital teknologi, praksisrelevant lærerutdanning, læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse.

Parallellsesjon 7

Tysdag 10. mai, 13.15–14.00

Sesjon 7A

Eksemplets makt og utprøving – hvordan skape et rom for å endre undervisningsmetodikk?

Oddlaug Marie Lindgaard, Nord universitet
Bjørg Riibe Ramskjell, Nord universitet
Kaspar Bredahl Rasmussen, Nord universitet

«Dette kurset burde vært obligatorisk for alle» - deltaker på DigiPed-kurset.

Å skape endring i undervisningen i UH-sektoren er ikke enkelt. Underviserne er presset på tid, så selv om man ønsker å endre egen undervisningspraksis, er det vanskelig å finne rom til å faktisk prøve ut nye metoder. Man tar gjerne «den man kan» og gjør det slik man alltid har gjort det, og kanskje har erfart selv som student, nemlig en eller annen form for lærerstyrt forelesning. Hva skal til for å faktisk endre egen undervisning og prøve ut nye, mer aktive metoder som kan skape bedre læring for studentene? Kan man få det til gjennom et 50-times kurs?

I denne sesjonen vil vi presentere våre erfaringer med DigiPed, som er et praktisk kurs i nettpedagogikk og -didaktikk for undervisere ved Nord universitet. Dette er et nettbasert 50-timers kurs med sju synkrone samlinger i Zoom og asynkrone ressurser og oppgaver i læringsplattformen Canvas. Kjernen i kurset er at deltakerne gjennomfører et digitalpedagogisk undervisningsprosjekt som de planlegger, gjennomfører og evaluerer. Gjennom frihet til å definere prosjektet selv, bli «utsatt» for ulike læringsmetoder [som å reflektere i ulike format (individuelt/gruppe, skriftlig, video), bruke hverandre som kollegaveileder, se videoer og lytte til podkaster osv] + input på sentrale (digital)pedagogiske tema ønsker vi at deltakerne skal få et grunnlag for å endre egen undervisningspraksis og skape mer studentaktiv og samstemt undervisning for sine studenter.

Vi ønsker at denne sesjonen kan inspirere og skape refleksjon hos andre som ønsker å utvikle liknende praktiske kurs i digitalpedagogikk og -didaktikk, men også gi tips til hvordan lage gode nettbaserte og fleksible læringsarenaer.

Kurset er utviklet og blir gjennomført av KOLT (Kompetansesenter for læring og teknologi) ved Nord universitet.

Nøkkelord: Universitetspedagogikk, nettbasert undervisning, kompetanseutvikling, undervisningsdesign, erfaringsbasert læring.

Studentaktiv læring og vurdering i «store» grunnlagsemner; Hvordan få med oss alle?

Anita Nordeng Jakobsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Kristin Solum Steinsbekk, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Lisbeth Mehli, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Lene Østby, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Eirik Sundby, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Eli Kjøbli, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

For å øke kvaliteten i høyere utdanning oppfordres det til økt bruk av studentaktiv læring og vurdering. Vi er et nettverk av undervisere innen ulike bachelorutdanninger ved Fakultet for naturvitenskap ved NTNU. Vi har arbeidet systematisk med utdanningskvalitet gjennom utprøving og implementering av ulike studentaktive lærings- og vurderingsformer i programspesifikke emner, emner som ofte undervises i siste del av studiet.

Vi ønsker økt bruk av studentaktive læringsformer med aktive studenter, også tidlig i studieforløpet. Målet er at studentaktive lærings- og vurderingsformer, i grunnlagsemner med et høyt antall studenter, vil øke studentenes faglige interesse, engasjement og læringsutbytte. Dette forutsetter imidlertid at studentene møter forberedt, forstår hvordan slike aktiviteter bidrar til egen og andres læring og ikke minst hvordan de skal være aktive og bidra i konstruktive læringsprosesser.

En hovedutfordring ved implementering av studentaktive lærings- og vurderingsformer er at noen studenter ikke ser potensialet, og heller ikke er bevisst sin rolle. Dette kan bidra til at det reelle læringsutbyttet blir betraktelig lavere enn ønsket, både for egen og andre studenters del.

Våre ambisjoner er høye, vi ønsker å få med oss alle studentene, hvordan skal vi klare det? Vi må blant annet være klar over vår egen rolle i både det å formidle våre forventninger til studentene og forklare hensikten med den valgte lærings- og eller vurderingsaktiviteten de presenteres for. I tillegg må vi forstå og kunne møte både våre egne og studentenes barrierer.

I denne presentasjonen vil vi kort introdusere prosjektet «Etablering av studentaktive lærings- og vurderingsformer i store grunnlagsemner», støttet av NTNU Toppundervisning (2021–2023). Strategier vi har valgt for å utforske studenters erfaringer, samt holdninger til og barrierer for ulike studentaktive lærings- og vurderingsformer presenteres kort. Til slutt ønsker vi å høre andres erfaringer og aktivt diskutere hvordan vi kan legge til rette for å «få med oss alle». 

Velkommen!

Sesjon 7B

Hvordan kan vurdering fremme læring hos studenter i høyere yrkesfaglig utdanning?

Siri Rutlin Harildstad, Noroff fagskole

Hvordan kan vurdering fremme læring hos studenter i høyere yrkesfaglig utdanning?

Fagskolen fikk status som høyere yrkesfaglig utdanning i 2018, og det skal være en god sammenheng mellom undervisnings, -lærings, og vurderingsformer i fagskolens utdanningsprogram (Fagskoletilsynsforskriften, 2020; NOKUT, 2018). Vurderingsformene som tas i bruk skal fremme fagskolestudenters læring i faget og bidra til å skape bevissthet rundt egen læringsprosess. Vurdering kan både fremme og hemme læring (Wille, 2013). Da blir et interessant spørsmål hvordan fagskolestudenter opplever vurderingsformer fagmiljøet antar er læringsfremmende.

I dette innlegget vil jeg presentere resultater fra en undersøkelse jeg gjorde blant filmstudenter i et toårig fagskoleløp på egen arbeidsplass. Filmstudiet er et praktisk rettet studieløp basert på gruppearbeid hvor studentene lager film i ulike sjangre. Vurderingen som undersøkes er basert på studentenes individuelle refleksjonsnotat halvveis i første studieår, og mitt bidrag er basert på en kvalitativ studie hvor jeg har dybdeintervjuet tre filmstudenter. Studien viser at muntlig, formativ tilbakemelding i større grad fremmer læring enn karakterer, at studentenes relasjon til den som gir tilbakemeldingen har stor betydning og at tilbakemeldingene må være konkrete. Videre viser funnene at hva studentene legger i vurderingsbegrepet er høyst uklart. Å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger krever en pedagogisk kompetanse som fagskolelæreren ikke nødvendigvis har, og som heller ikke er et krav i fagskolene. Det foreligger lite forskning på fagskolefeltet, og et flertall av fagskolelærere i privat sektor har ikke pedagogisk utdanning. Det er dermed god grunn til å sette søkelys på hva slags vurderingsformer som kan fremme læring, og hvilke faktorer som må ligge til grunn for at dette skjer. Studien argumenterer for at pedagogisk utdanning av fagskolelærere bør styrkes. 

Vurdering for læring – fra labrapport til sertifisering av mikroskopiferdigheter

Pernille Bronken Eidesen, Universitetet i Oslo
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Anne Bjune, Universitetet i Bergen
Simone Lang, Universitetssenteret på Svalbard

«Jeg synes dette var mye mer motiverende for læring, fordi ofte i labber får vi oppgavesett som vi heller tenker på å få unnagjort…»

Mikroskopiferdigheter inngår i alle biologiprogrammer, men vurderes vanligvis indirekte gjennom godkjente labrapporter av typen «tegn og beskriv» et preparat. I et forsøk på å vurdere labferdigheter direkte, har vi utviklet og testet sertifiseringsprotokoller for mikroskopiferdigheter. Grunnprinsippet er at etter en generell innføring, skal studentene gjennom en labøkt på cirka to timer lagt opp som en ferdighetsstige. Hvert trinn består av 1) øve på praktisk ferdighet, 2) når trygg på egne evner, be om å få demonstrere sine ferdigheter for en som er sertifisert på dette ferdighetsnivået. 3) Ved å vise tilstrekkelige ferdigheter, blir de sertifisert og 4) kan delta i å sertifisere andre.

Sertifiseringsprosessen er en kjedereaksjon, som startes ved at en underviser sertifiserer de første studentene. Labøvelsen godkjennes/studenten sertifiseres ved å passere x antall trinn. Metoden er så langt testet ved tre ulike institusjoner i litt ulike varianter (fra førsteårsstudenter til undervisere, og i emner av varierende størrelse), og tilbakemeldinger innhentet fra 72 studenter ved to institusjoner.

Uavhengig av institusjon og erfaringsbakgrunn, mente respondentene at sertifiseringsprosessen gjorde dem mer engasjert i øvelsen. Spesielt mindre erfarne studenter syntes øvelsen var motiverende og lærerik. Vissheten om at de ville bli vurdert gjorde at flere forberedte seg til øvelsen, men noen rapporterte også ubehag ved å bli sertifisert, inkludert det å måtte vurdere andre. Flertallet mente at sertifisering som metode burde brukes for å vurdere andre praktiske ferdigheter også. Vår erfaring er at å flette vurdering direkte inn i øvelsen økte engasjement, motivasjon og læringsutbytte, men at det er utfordringer knyttet til hvor stort vurderingsansvar man kan legge på studenter. Vi ønsker å diskutere alternative løsninger for hvordan man kan bruke sertifisering som både læringsmetode og robust vurderingsform.

Sesjon 7C

Learning the Lachman test – a pilot study comparing traditional teaching and video-based instruction

Håvard Søiland, Stavanger Universitetssjukehus, Universitetet i Bergen
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Knut Harboe, Stavanger Universitetssjukehus, Universitetet i Bergen
Tone Hoel Lende, Stavanger Universitetssjukehus
Svein Skeie, Stavanger Universitetssjukehus
Kirseten Lode, Stavanger Universitetssjukehus, Universitetet i Stavanger

Objective: To compare the effectiveness of video-based instruction versus classical hands-on clinical instruction.

Methods: We trained undergraduate students in the Lachman test of the anterior cruciate ligament, a straightforward test in daily use in the orthopedic-surgical clinic, through video only (group A), classical clinical training (group B), or the two combined (group C). The clinical instruction was done on two volunteers as models. We used a combination of quantitative (VAS scoring) and qualitative (focus group interviews with subsequent thematic analysis) methods to assess the different teaching modes. Thirty student volunteers were block-randomized, 10 to each group; 13 withdrew for various reasons, leaving 17 in the pilot study. The students scored their own test performance, and the models scored the students' performance, by use of a visual analogue scale.

Results: Both the students' and the models' scores were significantly higher in group B (hands-on instruction only) compared with group A (video only). There was no difference between groups B and C. The focus group interviews underscored the findings in the quantitative analyses. Group A felt that video-based teaching alone led to uncertainty as to whether they understood the test. Group B enjoyed the classical teaching, while group C clearly preferred classical teaching but also felt that video could help them prepare for classical teaching or practical examinations.

Conclusions: This pilot study suggests that video-assisted learning is inferior to hands-on training in teaching orthopedic-surgical examination methods. Video added little to the clinical teaching, but short instructional videos were considered to help students become better prepared for clinical teaching and examination.

Keywords: Classical medical education, video-assisted learning , anterior cruciate ligament, Lachman test. 

Hvordan fremme aktiv deltakelse i programmeringsforelesninger (digitale og fysiske) med opptil 500 studenter?

Fanny Skirbekk, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Programmeringsferdigheter er viktige innen alle ingeniørfag (og veldig mange andre fagfelt). Grunnlaget for å bruke programmering som et verktøy senere i studieløpet og i jobb legges i de grunnleggende programmeringsemnene. Disse emnene er gjerne store, med godt over 1000 oppmeldte studenter og forelesningsparalleller på 500 studenter. For å sikre et godt utbytte av forelesningene bør studentene være aktive deltakere i forelesningen, framfor passive tilskuere.

I emnet TDT4102 Prosedyre- og objektorientert programmering har vi hatt stor suksess med å gi små oppgaver underveis i støtteforelesningene som studentene har fått tenke på og diskutere i mindre grupper i 1–3 minutter før oppgavene besvares og diskuteres i plenum. Dette har ført til at samtlige studenter som er tilstede i disse forelesningene deltar aktivt, noe som øker læringen for studentene og gjør det mer givende å forelese.

Hovedformålet her er å gi konkrete eksempler på hvordan aktiv læring har blitt fremmet i støtteforelesningene i programmeringsemnet TDT4102 Prosedyre- og objektorientert programmering, både for fysiske og digitale forelesninger, med opptil 500 studenter. Hva slags oppgaver har vært gitt underveis i forelesningen? Hvor lang tid har studentene fått til å tenke og diskutere? Hvorfor har det blitt gjort på denne måten?

Det er ønskelig med erfaringsutveksling og diskusjon rundt hvordan aktiv læring kan oppnås i forelesninger med flere hundre studenter. En fysisk konferanse vil gjøre det lettere å diskutere disse tingene, slik at det ikke blir en enveis monolog/presentasjon, men i stedet en givende erfaringsutveksling.

Sesjon 7D

En hurtigtast til gode vurderinger? Erfaringer med bruk av programvare for hurtigsvar i digital vurderingspraksis

Sonja Nygaard-Joki, Høgskolen i Østfold

IKTMOOC: Innføring i IKT er et av Norges største nettstudium der flere hundre studenter skal vise kompetanse i bruk av digitale verktøy. Lærings- og vurderingstrykket er høyt, med ukentlige innleveringer som totalt utgjør 54 oppgaver per student! Rask og god fortløpende veiledning og vurdering er avgjørende for studentene våre. I studentevalueringen (november 2021) svarer hele 90,7 prosent at raske tilbakemeldinger har «i svært stor grad» bidratt til deres motivasjon for å gjennomføre studiet.

Hvordan sikre kvalitet i en skalerbar vurdering- og veiledningspraksis med så mange studenter? Finnes det en systematisk og tidseffektiv måte å håndtere et høyt veilednings- og vurderingstrykk på, som samtidig sikrer en tilpasset og læringsfremmende vurderingspraksis for studentene? Altså – er det mulig å få både i pose og sekk?

I lærerteamet vårt bruker vi en programvare for hurtigsvar der vi bygger en felles kommentarbank. Hver gang vi får et spørsmål som potensielt kan bli en gjentagende utfordring for flere studenter, blir et godt gjennomarbeidet svar lagt inn i kommentarbanken, med en tilhørende hurtigtast. Også vurderingskommentarer som beskriver lav, middels og høy måloppnåelse av gitte kriterier, settes inn på et øyeblikk. I tilbakemeldingene kan deretter disse standardformuleringene utvides og tilpasses den enkelte studenten. Ved å redusere tidsbruken som vanligvis går til å besvare mange av de samme standardspørsmålene og til å gjenta mange av de samme formuleringene, får vi frigjort viktig tid til andre veilednings- og vurderingssituasjoner som behøver mer tid, diskusjon og samarbeid.

Kan tidseffektivitet og skalerbarhet harmonere med krav om kvalitet og individuell tilpasning i vurderingsarbeidet? Erfaringene våre viser at det ene ikke nødvendigvis må gå på bekostning av det andre og vil kunne være relevante for alle som driver med vurdering i store grupper.

Overgangen til blandet læring og porteføljevurdering: erfaringer fra et programmeringskurs på tvers av flere campus

Majid Rouhani, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Medforfattarar som ikkje er med og presenterer:
Atle Olsø, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Arne Styve, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Kiran Raja, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

The transition from traditional to digital teaching has led to several challenges for students and educators under the Covid-19 pandemic.

Most universities are experiencing remote online delivery and assessment for the first time, which creates several issues, particularly for delivering courses efficiently and evaluating the outcomes without students compromising academic integrity.

In this study, we take a closer look at a cross-campus case in delivering a programming course that switched to digital teaching due to Covid-19. We focus on the transition in assessment forms and the gradual adaptation to portfolio evaluation over two years.

This form of assessment may reduce the risk of cheating, and at the same time, it can contribute to increased learning outcomes as the students receive feedback along the way. Furthermore, we introduced a task where students had to reflect on the answers and solutions. This reflection note may be a tool for teachers to indicate whether the student could solve the assignment or cheat.

Observations from our data provide promising direction that it can increase learning benefits and reduce possibilities or the need for cheating and contributes to increased learning outcomes. However, this form of assessment requires a significant effort from teachers and is both time and resource consuming.

 

Sesjon 7E

OLA: Historien om studenters samskapingsprosess mot et felles læringsmiljø

Hanne Viken, Universitetet i Sørøst-Norge
Stine Olsson, Universitetet i Sørøst-Norge

OLA (Onboarding Learning Alliance) er et gjennomstrømningstiltak rettet mot krevende førsteårsemner. OLA er basert på SI PASS-metodikk, som er tidligere presentert på Læringsfestivalen. Det er likevel mye som skiller OLA fra SI PASS.

Det unike ved OLA-ordningen, som skiller seg ut fra SI PASS-metodikk, er den raske skaleringen, digitalisering av ordningen under pandemien og den studentdevne organiseringen. Vi ønsker å presentere erfaringen med samskapingsprosessen av OLA, om hvordan det kunne vokse fra ett emne og med tre læringsfasilitatorer i 2019, til omkring 120 emner og rundt 200 læringsfasilitatorer i 2021. Vi vil også vise frem studentevalueringer og dokumentasjonsarbeid som pågår, samt gi et overblikk over de viktigste funnene vi har oppdaget. Vi ønsker også å lære av deltakernes tanker og ideer i en utvidet diskusjon senere.

Stikkord
1. Studielivskvalitet gjennom studiegrupper
2. Studentaktive læringsformer gjennom digitale verktøy
3. Læringsfasilitering og digital relasjonsbygging – arbeidslivsrelevant kompetanse
4. Inkrementell innovasjon og samskaping/studentmedvirkning
5. OLA organiseringsmodell

Utvidet diskusjon: Bli med på et OLA-møte!
Tema: Hvordan skape aktive, studentdrevne studiegrupper?

Vi inviterer deltakerne til å oppleve OLA-møter i praksis, hvor tema for møtet er studentaktivitet utenfor ordinær undervisning.

På denne måten blir temaet diskutert, samtidig som ordningen oppleves.

Dato for Læringsfestivalen 2022 er 9.–10. mai

Neste Læringsfestival:

Social buttons

Abonner på vårt nyhetsbrev
og følg oss i sosiale medier

nyhetsbrev ikon twitter ikon facebook ikon
 

Arrangører

Arrangør:

NTNU - Kunnskap for en bedre verden